Når er den vanskeligste perioden?

[AnonymBruker]

Selv om det nok varierer veldig fra barn til barn lurer jeg på hvilken alder du synes har vært vanskeligst? Har en baby på 11 uker som er et klistremerke, hatt kollikk og mildt sagt er krevende og alle sier ting løsner litt ved 3 mnd., men nå når vi nærmer oss synes jeg ting begynner å bli enda vanskeligere fordi hun sover dårligere både dag og natt og er en larve ved amming😅 

Anonymkode: 713c4...5d0

[AnonymBruker]

Som du sier vil nok alle oppleve det forskjellige. De som har rolige babyer som sover mye, syns nok den første tiden er kjempefin og syns det er mer slitsomt når baby krever mer stimulering og sover mindre.

Jeg er som deg, hadde en klistremerkebaby med mye kveldsuro og som sov veldig lite på dagtid og hvis hun sov var det på meg. Slet med å roe seg hos andre. Så jeg syns det ble bedre når ved 3 mnd da søvnen på dagtid løsnet litt og videre mot 6 mnd da det ble mer rutine på dagsoving og kveldssoving, og derfra syns jeg det bare ble bedre og bedre. Ja, de krever mer stimuli og er mer "krevende" sånn sett. Men det å vite at man har god rutiner og at når hun skal sove så sover hun, syns jeg var en veldig deilig og forutsigbart, så det gjorde alt mye bedre for min del. Det var den uforutsigbarheten i starten jeg syns var mest slitsom. 

Nå har jeg en 2-åring og det skjer noe hele tiden, men jeg vet at kl 19 sover hun og sover hele natten, og da overlever jeg både sutring, trass, høylytt leking og masing på mamma  

Anonymkode: 7d085...73f

[AnonymBruker]

For oss løsnet det med gråting på dagtid rundt 3-4 mnd, men nettene var fortsatt forferdelige til babyen var 6 mnd. Først da begynte hen å sove littegrann sammenhengende. Hen er nå 1 år og 3 mnd og våkner nå én gang i løpet av natta  (sover 10-11 timer til sammen). På dagtid har hen vært "enkelt" siden hen var 6 mnd. Når hen ble mer mobil var hen plutselig ikke så opptatt av å være klistremerke lenger, selv om hen fortsatt er veldig glad i kos. 

Min er som nevnt bare 1 år og 3 mnd, men ting har bare blitt lettere og lettere for vår del. Vi har et veldig aktivt (og rampete) barn, men det er ingenting i forhold til de første månedene.  

Det er jo interessant hvor forskjellig vi opplever det da. Jeg har jo venninner og folk på barselgruppa med unger på samme alder, og flere av dem syns det bare har blitt mer og mer slitsomt, men det er fordi de ikke hadde kolikkbabyer og tror at "lite og usammenhengende nattesøvn" innebærer å kun bli vekt hver tredje time pga mating. Jeg kunne jo bare drømme om hele tre timer sammenhengende de første månedene. Det var også mye jobb å trøste babyen for å få den til å sovne igjen. 

Anonymkode: b6c0a...70b

[AnonymBruker]

Hele det første året var et mareritt, jeg har fortrengt hele babytiden. Gutten min sov ikke én time sammenhengende hele det første året, da han ble ett år og jeg fikk en time søvn for første gang på et år fikk jeg det mye bedre. Så begynte han å sove enda flere timer og livet ble helt annerledes.

Det blir bedre til slutt!

Anonymkode: 357c5...2af

[AnonymBruker]

Synes egentlig 4 års alderen som hun er i nå er ganske krevende. Men med babyperioden var nok de første par ukene verst fordi jeg aldri hadde holdt en baby før, aldri skiftet bleie eller noe.. Mannen min og mamma måtte lære meg alt. Da jeg begynte å bli kjent og klarte ting alene, kjente jeg mestringsfølelse og det ble mye lettere 😊 synes også det var vanskelig ved 10 mnd alder, hun nektet å spise fast føde, jernnivået var lavt og spyttet ut jernet, skal innrømme at det var en stressende periode. 

Anonymkode: 39a31...62a

[AnonymBruker]

Her løsnet dette rundt 10 mnd. Jeg mener ikke å ta motet fra deg, men til meg sa alle at det ville skje en magisk endring ved 3-4 mnd. For meg ble det heller motsatt, og jeg gikk helt i kjelleren av skuffelse og frustrasjon. Vil derfor forberede deg på at dette kan ta tid, og ikke nødvendigvis magisk løsner ved 3 mnd.

Anonymkode: cf4f1...a5a

[AnonymBruker]

For å svare på spm ditt; min er 2 år nå. Han er fortsatt utrolig mammadalt og sover ennå dårlig, han er også ubegripelig vilter, «rampete» og aktiv (jeg sitter ikke i ro et sekund når han er hjemme) - men det tyngste perioden i mine øyne er likevel 0-10 mnd. Det var fælt.

Anonymkode: cf4f1...a5a

[AnonymBruker]

Hos meg var det motsatt enn for mange andre. Hadde en "drømmebaby" frem til 6 mnd, så startet søvnproblemer osv. Det er som du sikkert ser på svarene her, ekstreme forskjeller 😄 Og godt er det tenker jeg. 

Anonymkode: ddbf0...118

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Selv om det nok varierer veldig fra barn til barn lurer jeg på hvilken alder du synes har vært vanskeligst? Har en baby på 11 uker som er et klistremerke, hatt kollikk og mildt sagt er krevende og alle sier ting løsner litt ved 3 mnd., men nå når vi nærmer oss synes jeg ting begynner å bli enda vanskeligere fordi hun sover dårligere både dag og natt og er en larve ved amming😅 

Anonymkode: 713c4...5d0

For vår del var den verste tiden 0-8 måneder med begge. Da begynte det å bli ganske overkommelig. De første tre månedene ble så krevende av kolikk og urolige barn som kun aksepterte å bæres i søvn og aldri sov mer enn 30 minutter sammenhengende.
 

Nå er de 2 og 5 år, sover hele natten, og er smarte, aktive og nysgjerrige barn.  
 

Det blir bedre😍❤️❤️

Anonymkode: 81e2a...05e

[AnonymBruker]

For meg så var babytiden en drøm, og så gikk det dessverre bare utfor i 2,5-3 års alder og utover. Barnet har nå fått en autismediagnose.

Anonymkode: 9c08f...763

[AnonymBruker]

Tenårene. Kolikkbaby var ingenting i forhold. 

Anonymkode: 43619...e26

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig det er vanskelig hele veien, bare på helt forskjellige måter!

 
Når de er babyer er det fysisk krevende med lite søvn osv, når de begynner i barnehage er det emosjonelt krevende (det syntes jeg var verre) når de gråter med levering osv og du skal vende dem om til det.

Før så samsov jeg og ammet jo nesten hele natten, da ble jeg utslitt og tenkte at når ammingen er over så får jeg sove godt. Men nå våkner han jo likevel om nettene, bare at han står i en sprinkelseng og jeg kan ikke gi en magisk pupp for å få lagt han 😂

Anonymkode: 5aee5...ba0

[AnonymBruker]

Jenta mi har akkurat blitt et år - så kan bare svare utfra dette første året.

Min erfaring er at det har vært noe slitsomt med hver alder😅

De første månedene var baby en såkalt "klistremerkebaby". Sov kun på meg på dagtid og jeg husker jeg syntes det var så slitsomt å ligge i sofaen hele dagen og omtrent ikke få gjort annet. Hun nektet å sove i vogn, var bare gråting. Nå ser jeg tilbake på den tiden som luksus, lå i sofaen og så på serie hele dagen og fikk mat servert😂 men følte meg veldig låst og kunne ikke gå på do, lage mat, åpne opp dørå etc.. til gjengjeld sov godt i egen seng om natten - så så klistremerke var hun nok ikke. Lå til og med i ro når vi byttet bleier😅

Når hun ble rundt 6-7 mnd kunne hun sove i vognen på dagtid, det var deilig å kunne gjøre annet og få litt egentid. Men på denne tiden begynte hun og sove dårligere om nettene og dagen startet rundt 05 hver morgen.

Nå som hun er 1 år er det deilig med faste rutiner, klokkeslett, hun spiser all slags mat og begynner og lære masse og forstå! MEN det går i ett hele dagen, hun løper og klatrer og skal rive ned alt. Jeg må le litt av meg selv når jeg savner dagene i sofaen med kos og serie. Det er det ikke sjans for nå (kanskje 5 min med kos og minibarna på tv før det er løping igjen). Hun sover greit som regel - men dagen strarter fortsatt kl 05-06. 

Så hver sin tid har sine positive og negative ting. 

Anonymkode: 9a22e...9b8

[AnonymBruker]

Etter fire babyer er min personlige erfaring at med første baby føltes de første månedene tyngst, siden alt var nytt og jeg var mer nervøs og usikker, så selv om baby var rolig nok ble jeg utrolig sliten av alt ansvaret og den døgnkontinuerlige «overvåkningen».

Men selv om både baby nummer 2 og 4 må kunne kalles high need/ klistremerkebabyer, har mye bæring i sjal løst det problemet ganske greit, så babytiden med dem husker jeg som mye kos og rolige dager sånn sett. 

Så for min del må jeg si at tiden fra ca 8- 18 måneder har vært heftigst her, da har det ofte vært mye krøll med nattesøvnen pga tenner/ utvikling, og dagene går i ett med å springe etter babyen som klatrer og løper og roter og putter «alt» i munnen hele tida😅 Rundt 1,5 år har mye løsnet, både med språk, forståelse for farer generelt og en stadig bedre nattesøvn frem mot 2 års alder. 

Ps- jeg har også en ganske krevende tenåring i hus, og jeg mener det blir umulig å sammenlikne de to fasene av livet, da de er slitsomme på to helt ulike måter. 

Anonymkode: 8409b...da6

[AnonymBruker]

Har hatt enkel sovebaby og synes det første året var det desidert letteste. Deretter ble det gradvis mer slitsomt med høyere krav til aktivisering, trassalder, bleieslutt, søvnproblemer osv. I babytiden kunne jeg legge babyen i sengen, si god natt og bare gå ut av rommet. Nå må vi lese bøker i 1-2 timer ved leggetid og det er minst 1 oppvåkning hver natt. 

Anonymkode: a81c4...941