Vet ikke hva jeg skal gjøre.. er så ambivalent!

[AnonymBruker]

Jeg er så i villrede..

Jeg er gravid, og ble «sviktet» av mannen min gjennom 8 år i sommer. Han gikk gjennom en slags personlig krise, og ville flytte fra meg for å «finne seg selv», til tross for at han visste om barnet i magen min. 
 

Etter en tøff sommer og høst med mange samtaler, fvk og psykolog for hans del, er han nå «seg selv» igjen. Han er den gode, kjærlige og oppmerksomme mannen jeg giftet meg med, men jeg sliter nå med tilliten til ham, og har stadig tanker om å forlate ham, kanskje for å beskytte meg selv og barnet jeg bærer.

Vet ikke hvor rasjonelle disse tankene og følelsene er, men de er nå der, jeg er veldig ambivalent kjenner jeg. 
 

I tillegg har alt dette påvirket mitt forhold, eller mine følelser for stebarna mine negativt. Fra å glede meg til samværshelger med dem, har jeg nå begynt å grue meg.. Jeg føler de både roter og bråker mer enn før, og at de krever utrolig mye mer av mannen enn tidligere. Jeg synes også han forandrer seg når de er her, til en person jeg irriterer meg over. 
 

Jeg vet ikke om de og han alltid har vært slik, eller om det er jeg som nå ser dem med nye øyne etter alt som har skjedd.. Men jeg få bare lyst til å pakke kofferten å dra hver gang de er her 🙈 kan dette være et resultat av «traumet» jeg gikk gjennom i sommer, med en litt ustabil mann som faktisk forlot meg (men kom tilbake) som gravid?

Anonymkode: f6ae4...32e

[Mux]

Bra at han har fått hjelp, men har du fått den hjelpen du trenger? Ikke bare han som trenger profesjonelle å snakke med i denne saken tenker jeg. 

[Hulderen]

Stebarna kan ha merket at faren deres har forandret seg etter «traumet». Hvis han i løpet av sommeren fant ut at han ville være en familiemann, så er han antagelig mer ettergivende overfor sine barn. Noe de merker, og benytter seg av. Så det kan være helt reelt at de nå både roter og bråker mer. At du sliter med tilliten din til en som forlot deg, skjønner jeg godt.

Kanskje det nå er din tur til å ta en pause. Bo litt for deg selv og få samlet krefter. Det er krevende å være gravid. At du ikke har overskudd til stebarn nå er forståelig. Om du nå tar en pause, så vil forhåpentligvis mannen din skjønne at han ikke kan ta deg for gitt. 

[AnonymBruker]

Du er gravid, og hormoner all over the place. Vent med å ta noen viktige avgjørelser til minst 6-12 måneder etter fødsel.

Helt normalt å begynne å tvile når mannen sviktet slik på et så viktigt tidspunkt. Men ro ting ned litt i en periode og fokuser mer på deg selv og babyen.

Hva må til for at du skal ha det bra akkurat nå ? Har du foreldre i nærheten du kan ta en pause hos enkelte av disse samværshelgene ? Bli mer egoist framover nå.

Mye kan endre seg etter fødsel. Kan godt være at du finner ut  at du vil ut av forholdet da men da tar du avgjørelsen uten hormon bombe effekten. 

Anonymkode: 3c000...345

[AnonymBruker]

Jeg har endelig fått time hos kommunepsykologen her hvor vi bor, skal dit i november. Tror jeg har mye jeg må bearbeide og nøste opp i.

Tror dere har rett i at jeg gjør lurt i å vente med å ta noen store avgjørelser til etter barnet er født, selv om jeg føler meg i balanse, er jeg jo full av hormoner nå😅 

Jeg har ikke så mange muligheter til å «rømme huset» de helgene barna hans er her, jeg har også barn fra tidligere som er her samtidig. Men vi har begynt å dele oss litt disse helgene da, gjøre ulike ting med hver våre barn. Det er ikke alltid like enkelt, da ungene helst vil være sammen ☺️ 
 

Jeg er såret og skuffet over mannen, samtidig som han nå gjør «alt riktig», så føler ikke lenger jeg har «rett» til å føle det slik jeg gjør.. 

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du er gravid, og hormoner all over the place. Vent med å ta noen viktige avgjørelser til minst 6-12 måneder etter fødsel.

Helt normalt å begynne å tvile når mannen sviktet slik på et så viktigt tidspunkt. Men ro ting ned litt i en periode og fokuser mer på deg selv og babyen.

Hva må til for at du skal ha det bra akkurat nå ? Har du foreldre i nærheten du kan ta en pause hos enkelte av disse samværshelgene ? Bli mer egoist framover nå.

Mye kan endre seg etter fødsel. Kan godt være at du finner ut  at du vil ut av forholdet da men da tar du avgjørelsen uten hormon bombe effekten. 

Anonymkode: 3c000...345

Støtter denne 100% alle følser kan bli sjukt mye større når man er gravid. 

 

Anonymkode: 5ecee...a95

[AnonymBruker]

La dette ligge ett år eller så. Og til etter du har født. Da vet du bedre hva du skal gjøre. 

Anonymkode: 6edd1...4e2

[AnonymBruker]

Problemet er at vi etter planen skal ta over hans barndomshjem om ikke alt for lenge. Jeg er usikker på om jeg skal tørre å selge her vi bor, eller om jeg skal la ham flytte til barndomshjemmet i forveien, og at jeg og barnet evt kommer etter når jeg har fått sortert tankene mine. 

Det er jo en del økonomiske utfordringer i akkurat det, om vi skal bo hver for oss i en periode, med to husholdninger osv🧐

Det føles så utrygt å skulle selge denne boligen, og så flytte inn i «hans» hjem.

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Problemet er at vi etter planen skal ta over hans barndomshjem om ikke alt for lenge. Jeg er usikker på om jeg skal tørre å selge her vi bor, eller om jeg skal la ham flytte til barndomshjemmet i forveien, og at jeg og barnet evt kommer etter når jeg har fått sortert tankene mine. 

Det er jo en del økonomiske utfordringer i akkurat det, om vi skal bo hver for oss i en periode, med to husholdninger osv🧐

Det føles så utrygt å skulle selge denne boligen, og så flytte inn i «hans» hjem.

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

Ikke selg! Ikke gjør noen tiltak som gjør det mye vanskeligere for deg å backe ut. Hvis ikke vil det praktiske og økonomiske fort veie for tungt i vurderingen om du skal bli eller gå om ting forverrer seg igjen. 

Anonymkode: 0a9ea...95f

[AnonymBruker]

 

Kan ikke det barndomshjemmet få stå tomt en stund da evt lei det ut til noen som bare trenger det midlertidig.

Bruk mannen din til praktisk avlastning og snakk godt med den du har fått i kommunen. Det høres ut som mannen din har vert psykisk syk (?) og det er tøft å stå I men man må av og til også huske at sykdom ikke er noe man velger og man kan bli syk selv også. Man må finne en måte å tåle hverandres sykdom på når det rammer, før var det din mann og nå er det også litt deg som er syk. Hva vil du ha når du kommer deg gjennom dette? 

Anonymkode: 048e3...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

Kan ikke det barndomshjemmet få stå tomt en stund da evt lei det ut til noen som bare trenger det midlertidig.

Bruk mannen din til praktisk avlastning og snakk godt med den du har fått i kommunen. Det høres ut som mannen din har vert psykisk syk (?) og det er tøft å stå I men man må av og til også huske at sykdom ikke er noe man velger og man kan bli syk selv også. Man må finne en måte å tåle hverandres sykdom på når det rammer, før var det din mann og nå er det også litt deg som er syk. Hva vil du ha når du kommer deg gjennom dette? 

Anonymkode: 048e3...30c

Vel, det er et gårdsbruk hvor hans far bor i et kårhus på eiendommen. Han har leid ut hovedhuset frem til nå, men sagt opp sin leietager da planen var/er at vi skal ta over. Så etter november vil det ikke lenger bo noen der, og svigerfar er visstnok avhengig av leieinntekt eller at vi/min mann tar over.. Det meste av avtaler og slik er ordnet, og søsken har sagt fra seg odel osv, så det er forventet at vi/min mann flytter så snart huset blir ledig. 
 

I og med at det er odel i bildet, er jeg også usikker på mine rettigheter dersom det skulle bli slutt mellom oss. Sitter jeg da igjen med ingenting? Bare tanken på å komme seg inn på boligmarkedet igjen dersom vi selger her, og bruker overskudd på oppussing av nytt hjem osv. 

Som sagt har tilliten til mannen og troen på oss som par fått seg en kraftig knekk. Jeg er ikke like trygg på oss som jeg har vært før. 
 

Jeg skjønner at han har vært syk på et vis, men likevel.. orker jeg å stå i det dersom det samme skulle skje igjen?
 

Orker jeg i tillegg to barn som jeg nå føler krever mer enn noen gang, i tillegg til styr fra hans eks/barnas mor? Det har jeg kunnet stå i da jeg følte vi spilte på samme lag, da jeg var trygg på oss som par.. nå vet jeg ikke. Det er vel slike ting jeg må finne ut av, før jeg tar noen drastiske valg. 

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

[AnonymBruker]

Er det din eller deres felles felles bolig som skal selges?

Om det er din bolig så må du tenke på at gevinsten fra den ikke skal forsvinne i oppussing av hans bolig som du og dine barn ikke har arverett til. Den går videre til hans eldste barn på odel og dine og deres felles barn sitter ikke igjen med mye.

Sett i såkalt gevinsten av boligsalg på konto og ha til forholdet eventuelt går til grunne om du finner ut at du ikke kan leve i utrygghet som han har skapt for deg.

Anonymkode: a6a68...9ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vel, det er et gårdsbruk hvor hans far bor i et kårhus på eiendommen. Han har leid ut hovedhuset frem til nå, men sagt opp sin leietager da planen var/er at vi skal ta over. Så etter november vil det ikke lenger bo noen der, og svigerfar er visstnok avhengig av leieinntekt eller at vi/min mann tar over.. Det meste av avtaler og slik er ordnet, og søsken har sagt fra seg odel osv, så det er forventet at vi/min mann flytter så snart huset blir ledig. 
 

I og med at det er odel i bildet, er jeg også usikker på mine rettigheter dersom det skulle bli slutt mellom oss. Sitter jeg da igjen med ingenting? Bare tanken på å komme seg inn på boligmarkedet igjen dersom vi selger her, og bruker overskudd på oppussing av nytt hjem osv. 

Som sagt har tilliten til mannen og troen på oss som par fått seg en kraftig knekk. Jeg er ikke like trygg på oss som jeg har vært før. 
 

Jeg skjønner at han har vært syk på et vis, men likevel.. orker jeg å stå i det dersom det samme skulle skje igjen?
 

Orker jeg i tillegg to barn som jeg nå føler krever mer enn noen gang, i tillegg til styr fra hans eks/barnas mor? Det har jeg kunnet stå i da jeg følte vi spilte på samme lag, da jeg var trygg på oss som par.. nå vet jeg ikke. Det er vel slike ting jeg må finne ut av, før jeg tar noen drastiske valg. 

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

Det høres utrygt ut, synes jeg. Du risikerer å bli taperen. Å gå inn i et sånt stort prosjekt som å ta over gårdsdrift sammen krever at man er bunnsolide, tenker jeg. Har du luftet bekymringene dine med mannen din? Hva sier han? Har han forståelse for at du kanskje trenger tid og at du er bekymret for interessene dine? Hvis han ikke har det så hadde jeg blitt betenkt.

Jeg forstår veldig godt at du er utrygg. 

Anonymkode: 0a9ea...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det din eller deres felles felles bolig som skal selges?

Om det er din bolig så må du tenke på at gevinsten fra den ikke skal forsvinne i oppussing av hans bolig som du og dine barn ikke har arverett til. Den går videre til hans eldste barn på odel og dine og deres felles barn sitter ikke igjen med mye.

Sett i såkalt gevinsten av boligsalg på konto og ha til forholdet eventuelt går til grunne om du finner ut at du ikke kan leve i utrygghet som han har skapt for deg.

Anonymkode: a6a68...9ba

Det er vår felles bolig, vi eier 50/50 hver. 
 

Jeg er klar over at jeg og mine barn (også vårt fellesbarn) kommer sist i arverekken. Lurer på om det går an å «kreve» at vi står som 50% eiere hver på gården da evt, det vil gjøre det litt tryggere for meg?🧐

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

[AnonymBruker]

Det kan være at stebarna ikke har det så lett med at fars kone er gravid heller. Kanskje de er litt ekstra mye om dagen fordi de trenger litt ekstra oppmerksomhet og bli trygget på at de fortsatt vil være viktige for dere.

Anonymkode: de33f...17f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det høres utrygt ut, synes jeg. Du risikerer å bli taperen. Å gå inn i et sånt stort prosjekt som å ta over gårdsdrift sammen krever at man er bunnsolide, tenker jeg. Har du luftet bekymringene dine med mannen din? Hva sier han? Har han forståelse for at du kanskje trenger tid og at du er bekymret for interessene dine? Hvis han ikke har det så hadde jeg blitt betenkt.

Jeg forstår veldig godt at du er utrygg. 

Anonymkode: 0a9ea...95f

Ja, jeg er ærlig på mine tanker og bekymringer, og heldigvis så skjønner han meg. Sier han i alle fall😅 så han sier jeg gjerne må bruke tid, men at han vil ta over som planlagt, så får jeg og barnet evt komme etter. Han sier at han ønsker det veldig gjerne, og gjør som sagt «alt rett» nå. Han inkluderer meg i planlegging og i fremtidsplaner, så det er jo et godt tegn. Men jeg er fortsatt veldig usikker på hva som er lurest og best for meg.

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

[Ava+,]

Ikke selg TS!!

 

Hilsen en som gikk i samme felle som du muligens er i ferd med å gjøre. Ikke gjør noe forhastet og ta tiden til hjelp:)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan være at stebarna ikke har det så lett med at fars kone er gravid heller. Kanskje de er litt ekstra mye om dagen fordi de trenger litt ekstra oppmerksomhet og bli trygget på at de fortsatt vil være viktige for dere.

Anonymkode: de33f...17f

Det kan godt være! Samtidig er de forholdsvis store unger, som har ønsket seg småsøsken så lenge jeg kan huske ☺️ Jeg har kjent dem fra de var veldig små, og har alltid hatt et nært og godt forhold til dem. 
 

Men selvsagt kan det være rart for dem at det nå faktisk kommer et barn til inn i familien, det er nok ikke usannsynlig. Jeg prøver å inkludere dem så godt jeg kan, med navnevalg, kjenne på magen, at de er med på planlegging og innkjøp osv. Det virker ikke som de er særlig påvirket av det, men kan jo aldri vite 🤷🏼‍♀️ 
 

Tror kanskje min nye «motvilje» (i mangel på bedre ord) mot dem, handler mest om faren deres, om hva vi har vært gjennom, og om hvordan mitt syn på ham har endret seg. Tror egentlig ikke barna har forandret seg nevneverdig 😅

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

[AnonymBruker]

Ava+, skrev (2 minutter siden):

Ikke selg TS!!

 

Hilsen en som gikk i samme felle som du muligens er i ferd med å gjøre. Ikke gjør noe forhastet og ta tiden til hjelp:)

Å, vil du fortelle? Hvordan går det med deg nå? ☺️
 

TS

Anonymkode: f6ae4...32e

[Ava+,]

Vil ikke utdype for mye.

 

Solgte min leilighet og flyttet til hans familiegård. Det holdt i 3 år, før jeg flyttet tilbake til min hjemplass. Dette var snakk om et bunnsolid (trodde jeg) forhold.

Vi er kanskje ikke i helt samme situasjon mtp at jeg ikke har barn, men likevel. Er man i tvil, så bør man avvente. Spesielt når barn er inne i bildet.