Hva kan gjøres for at førstekullsbarn blir glad for nytt søsken?

[AnonymBruker]

Mannen har barn fra før. Nytt søsken på vei. Barna vet ikke ennå. 

Vi har: kjøpt bolig i gangavstand til mor med rom til alle, satt opp avtaler for å sikre alle barna likt økonomisk og opplever at alt det formelle skal være på plass. 

Vi tenker også å avtale med besteforeldre og tanter og onkler at de skal gi førstekullsbarna ekstra mye oppmerksomhet, slik at de føler seg ekstra viktige. 

Hva mer kan vi gjøre? 

Blir skremt av en annen tråd her, hvor nytt søsken omtales som uønsket. Det virker som det er ok å ignorere nytt søsken dersom det er født av en stemor? 

I likhet med førstekullsbarna som ikke har valgt meg, har heller ikke dette nye barnet valgt søsken. Ønsker derfor å tilrettelegge for god relasjon, for alle. 

Det er utrolig trist å lese om alle yngre søsken som blir hater bare fordi de finnes 😪

Anonymkode: eb174...1fc

[AnonymBruker]

Mannen må alltid behandle alle sine barn likt uavhengig av hvem sin mor han er i et forhold med per nå!! 

Anonymkode: 23bc8...66c

[AnonymBruker]

Det å få søsken kan være vanskelig selv om de ikke er «født av en stemor», bare så du er klar over det. Ingen grunn til å overdrive tilretteleggingen.

Anonymkode: 8fdfd...438

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen må alltid behandle alle sine barn likt uavhengig av hvem sin mor han er i et forhold med per nå!! 

Anonymkode: 23bc8...66c

Ja, det håper jeg virkelig han vil. 

Jeg har likevel inntrykk fra den andre tråden at enkelte synes det er ok å generelt mislike konseptet nytt søsken, selv om det ikke er forskjellsbehandling. 

Vil gjøre ting riktig for alle. 

Ts. 

Anonymkode: eb174...1fc

[AnonymBruker]

Hvor gamler er barna? Og hvor lenge har du vært i livet deres? Og hvordan er ditt forhold til dem nå?

Har flere råd, men er litt avhengig av svarene på de tre spørsmålene.

Anonymkode: a6420...11d

[AnonymBruker]

Husk at det er veldig mange barn som misliker å få yngre søsken, uansett. Da min søster fikk nummer to var storesøster kjempesint, og de måtte jobbe lenge med det. Men hun ble glad i lillesøster til slutt.

Helsøsken er altså også slik noen ganger, det er ikke bare et halvsøsken-fenomen. Det er bare mye mer fokus på det når det er nytt kull, spesielt når det er fars. Men jeg ville taklet det akkurat slik man gjør med helsøsken - passe på å gi barna litt alenetid med hver forelder, men også sette grenser for hva du tolererer. 

Barn krever jo ulik type oppmerksomhet i ulike aldre også. Det er klart at et spedbarn krever full oppmerksomhet fra alle i starten - det betyr ikke at far har "glemt" sine forrige barn, det er bare slik det er i en fase. Men det virker som dere har gjort en god jobb med å forberede storfamilien og få deres hjelp.

Hvis fars relasjon til barna er solid og trygg i bunn, så tåler de denne overgangsfasen.

Anonymkode: 3dd4f...89f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ja, det håper jeg virkelig han vil. 

Jeg har likevel inntrykk fra den andre tråden at enkelte synes det er ok å generelt mislike konseptet nytt søsken, selv om det ikke er forskjellsbehandling. 

Vil gjøre ting riktig for alle. 

Ts. 

Anonymkode: eb174...1fc

Bare pass på forskjellsbehandling som du nevner, det er lett å falle i den fordi den første også er større så det er lettere å be de slutte i en konflikt foreks. Men ikke gjør det, alltid vær rettferdig. Og ikke «push» den nye babyen på den første hvis de ikke er begeistret for den akkurat da, la de ta initiativ når de er klare. Når de viser initiativ så kan du rose dem. Det skjer nok etterhvert om du klarer å holde hverdagen så normal som mulig i tillegg. Husk egentid for den første. Så går det sikkert fint hvis man gjør dette. 
 

Anonymkode: b3eff...390

[AnonymBruker]

Ta tiden til hjelp. Inkluder alltid men respekter at det er vanskelig og sårbar situasjon for barnet.

Anonymkode: 7a413...63e

[Fjaselina]

Søsken er vel potensielt krevende for alle, men også sannsynligvis ei stor glede. Det meste er avhengig av korleis relasjonene er før ny baby kjem. Så lenge alle har eit godt forhold til kvarandre, er ny baby eit positivt tilskudd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen har barn fra før. Nytt søsken på vei. Barna vet ikke ennå. 

Vi har: kjøpt bolig i gangavstand til mor med rom til alle, satt opp avtaler for å sikre alle barna likt økonomisk og opplever at alt det formelle skal være på plass. 

Vi tenker også å avtale med besteforeldre og tanter og onkler at de skal gi førstekullsbarna ekstra mye oppmerksomhet, slik at de føler seg ekstra viktige. 

Hva mer kan vi gjøre? 

Blir skremt av en annen tråd her, hvor nytt søsken omtales som uønsket. Det virker som det er ok å ignorere nytt søsken dersom det er født av en stemor? 

I likhet med førstekullsbarna som ikke har valgt meg, har heller ikke dette nye barnet valgt søsken. Ønsker derfor å tilrettelegge for god relasjon, for alle. 

Det er utrolig trist å lese om alle yngre søsken som blir hater bare fordi de finnes 😪

Anonymkode: eb174...1fc

Inkluder dem. Jeg hang opp bilder fra ultralyd av både dem og den som var på vei på kjøleskapet feks. Det syns de var veldig kjekt. Fant frem klær, leker og bilder fra når de var baby, og sa at jeg gledet meg til nye babyen skulle ha samme lue som de hadde, samme sengetøy osv. Leste i babybøkene deres, og spurte dem og tips og triks til hvordan å være en god mamma. Det gikk veldig fint! Spol frem noen år.. det vi gjorde feil.. Når de fikk småsøsken hos mor hatet de det. De var vandt med full oppmerksomhet, og ble sjalu på babyen som stjal mor og måtte bli med på alt. Hos oss fikk de pappa helt for seg selv. Nå, noen år senere, er de mye mer knyttet til sine søsken hos mor. Her har de fortsatt å ha pappa for seg selv, og vi er delt i to.. han reiser til og med på ferie med bare de eldste, og jeg føler ikke de har noe nært søskenforhold..

Anonymkode: 8c562...3bd

[AnonymBruker]

Lykke til. Her vil ikke eldre søsken kjøpe bursdagsgave eller julegave. Overser lillesøsteren sin helt nesten. Sitter bare å trykket på telefonen når hun prøver å få kontakt. Ikke så mye som en liten tekstmelding på bursdagen hennes en r.Dette er voksne søsken på 20 og den andre i midten av 20 årene.  Men å bli med oss på ferie og bli påspandert alt. Det vil de.🤪 Får vare innse at hun blir som et enebarn å regne. 

Anonymkode: 40144...db1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lykke til. Her vil ikke eldre søsken kjøpe bursdagsgave eller julegave. Overser lillesøsteren sin helt nesten. Sitter bare å trykket på telefonen når hun prøver å få kontakt. Ikke så mye som en liten tekstmelding på bursdagen hennes en r.Dette er voksne søsken på 20 og den andre i midten av 20 årene.  Men å bli med oss på ferie og bli påspandert alt. Det vil de.🤪 Får vare innse at hun blir som et enebarn å regne. 

Anonymkode: 40144...db1

Hvor gamle var storesøsknene da hun ble født?

Vi snakker også om barn (prøver nå) og far mener de blir som søsken, men jeg er redd de allerede er for store (8 og 12).

Anonymkode: 3dd4f...89f

[AnonymBruker]

Min mann hadde 2 barn fra før, de var 14 og 11 når vi fikk vårt første barn. De har aldri reagert negativt, og er veldig flinke og bryr seg masse om de 2 små søsknene de har fått. De er no 23 og 19, og vil hente på skole og sfo hver uke og finne på ting med de ☺️ veldig takknemlig for at de synes det er kjekt. Vi har og vært veldig nøye på at far gjør ting med de alene, som en ferietur, ut å spise ol. 

Anonymkode: 14e17...c79

[AnonymBruker]

Har dere snakket om å evt få baby med storesøsknene? 

Jeg tror det har mye med hvordan forholdene er i familien fra før av. Storebror her ble overlykkelig da vi fortalte at jeg var gravid, men han og bonuspappa har et godt og nært forhold, de har også mye felles interesser. 

Hos faren han er det anstrengt mellom han og bonusmamma, han har selv sagt at han gruer seg til de får barn, for da vil han bli helt utenfor.

Anonymkode: 2e0cc...664

[AnonymBruker]

Til en viss grad synes jeg også dere bør forsøke å behandle dette som om de bare får et "vanlig" nytt søsken. Ikke alt for mye mas om hvor ekstra vanskelig det blir fordi de blir halvsøsken. Og det er bare å forvente at de behandler søskenet som sitt eget. Stille opp slik man forventer av vanlige søsken, hjelpe til med litt pass i blant(feks 5 min for at mor/far får dusje eller noe annet forutsatt at barnet er ansvarlig nok), at baby faktisk tar ekstra oppmerksomhet, samtidig være veldig interessert i hva som skjer i de andre søskenenes liv, at mindre søsken er svakere og forstår mindre og derfor blir litt forskjellsbehandlet selv om det kanskje var yngste søsken som slo eller sa noe dumt først. Men spesielt å måtte ta ansvar slik som storesøsken skal tror jeg er viktig for at de skal knytte seg til søskenet. 

Anonymkode: 36579...bc5

[AnonymBruker]

Nå kan det være du overdramatiserer litt, før dere i det hele tatt har snakket med mannens barn. 

Du virker reflektert og klok, så jeg er sikker på at dette vil gå seg fint til. Den største jobben har far her. At han trygger barna han har på at dette ikke vil endre hvordan han føler for dem. Du kan også komme dem i forkjøpet med å si noe om at det kanskje er rart og uvant. De må få kjenne på at dette er et søsken for dem, en del av familien deres. 

Hvor gamle er de? 

Anonymkode: b48c8...0d5

[AnonymBruker]

Jeg også ble skremt av den andre tråden. At det var så mange, med direkte usympatiske, selvsentrerte holdninger.

Anonymkode: 536f3...d35

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Inkluder dem. Jeg hang opp bilder fra ultralyd av både dem og den som var på vei på kjøleskapet feks. Det syns de var veldig kjekt. Fant frem klær, leker og bilder fra når de var baby, og sa at jeg gledet meg til nye babyen skulle ha samme lue som de hadde, samme sengetøy osv. Leste i babybøkene deres, og spurte dem og tips og triks til hvordan å være en god mamma. Det gikk veldig fint! Spol frem noen år.. det vi gjorde feil.. Når de fikk småsøsken hos mor hatet de det. De var vandt med full oppmerksomhet, og ble sjalu på babyen som stjal mor og måtte bli med på alt. Hos oss fikk de pappa helt for seg selv. Nå, noen år senere, er de mye mer knyttet til sine søsken hos mor. Her har de fortsatt å ha pappa for seg selv, og vi er delt i to.. han reiser til og med på ferie med bare de eldste, og jeg føler ikke de har noe nært søskenforhold..

Anonymkode: 8c562...3bd

Ja, vi må åpenbart finne en balanse mellom at de opplever seg tilsidesatt, og at vi skaper et skille mellom "kullene". 

Å bruke noen av babytingene fra forrige kull er helt uaktuelt dessverre. Mannens eks tok dette med seg ved brudd fordi hun ønsket nytt barn. Mannen har fått tilbud om å "kjøpe ut" noe av babytøyet, men tror han synes det blir litt dumt. 

Ts

Anonymkode: eb174...1fc

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor gamler er barna? Og hvor lenge har du vært i livet deres? Og hvordan er ditt forhold til dem nå?

Har flere råd, men er litt avhengig av svarene på de tre spørsmålene.

Anonymkode: a6420...11d

13 og 11. Utrolig sårbar tid og vi har snakket om at timingen er lei, men dette kom litt uventet på oss også. 

Vært i livet i tre år. Var slutt mellom foreldrene i to år før jeg kom. 

11 liker meg godt. 13 er litt distansert. Har betrodd mannens søster at hun ikke gidder like meg eller bli kjent siden moren har sagt at jeg sikkert forsvinner fra livet deres. 

 

Anonymkode: eb174...1fc

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Mannen har barn fra før. Nytt søsken på vei. Barna vet ikke ennå. 

Vi har: kjøpt bolig i gangavstand til mor med rom til alle, satt opp avtaler for å sikre alle barna likt økonomisk og opplever at alt det formelle skal være på plass. 

Vi tenker også å avtale med besteforeldre og tanter og onkler at de skal gi førstekullsbarna ekstra mye oppmerksomhet, slik at de føler seg ekstra viktige. 

Hva mer kan vi gjøre? 

Blir skremt av en annen tråd her, hvor nytt søsken omtales som uønsket. Det virker som det er ok å ignorere nytt søsken dersom det er født av en stemor? 

I likhet med førstekullsbarna som ikke har valgt meg, har heller ikke dette nye barnet valgt søsken. Ønsker derfor å tilrettelegge for god relasjon, for alle. 

Det er utrolig trist å lese om alle yngre søsken som blir hater bare fordi de finnes 😪

Anonymkode: eb174...1fc

du må jo bare trygge de på at det nye barnet ikke erstatter dem og at du er akkurat like glad i alle og å selvsagt vise det med handling og. Den tråden du refererer til handler jo mer om frykt for å bli tilsidesatt. Er slik jeg tolker det.