Hva kan være grunner til at man ikke ammer?

[AnonymBruker]

Noen som vet?

Anonymkode: 85c2d...eb8

[MiaHI]

For lav melkeproduksjon, for psykisk krevende å amme, gjentagende brystbetennelser, for dårlig sugetak hos barnet. For å nevne noen…

[Charminia]

Noen produserer rett og slett ikke nok melk. Andre ganger kan det være at babyen ikke får godt nok tak og at mor blir sinnsykt sår over tid, får betennelser osv. For enkelte kan overgrep være en grunn til at de ikke føler seg komfortabel med amming. 

[AnonymBruker]

Som regel handler det om at ammingen ikke fungerer, og de fleste presser seg selv veldig langt med supersåre og ekstremt vonde brystvorter for å prøve videre med ammingen, men hvis det blir for ille og ammingen ikke fungerer, kan det gå ut over samspillet mellom mor og barn at man fortsetter og det kan da være lurt å slutte. Som regel kunne dette vært ungått ved god ammeveiledning fra første stund, men pga underbemanning på barselavdelingene, tidlig utskrivelse fra sykehus, for dårlig og utdatert kompetanse hos personell på barsel samt hos mange helsesykepleiere fører til at mødre får for dårlig ammeveiledning. 

Jeg er selv helsespl og har i praksis vært sjokkert over hvor lite oppdatert en del helsesykepleiere er på dette feltet. Det virker som laid back breastdfeeding er et helt ukjent begrep blant annet. 

Anonymkode: 7dc2f...770

[Silva Pluvialis]

For lite brystmelk? Medisiner? Traumer/overgrep? 

[AnonymBruker]

For lite melk, overgrep, ikke god nok hjelp på barselsavdeling. 

Anonymkode: 904d4...f85

[AnonymBruker]

For lite melk var årsaken her. Og på tross av intensiv hjelp fra de ansatte på sykehuset kom det bare mindre og mindre melk etterhvert som dagene gikk. Mantraet «Alle kan amme» stemmer ikke.

Anonymkode: 940ff...fdc

[tussi84]

For min del så fungerte bare ikke amming, enda jeg prøvde alt av tips og triks som var.

Det startet allerede på sykehuset her. Råmelk fikk jeg bitte litt av, men det måtte håndmelkes ut. Jeg hadde mistet mye blod under fødsel, så derfor kunne selve melkeproduksjon starte noe senere fikk jeg beskjed om. Jeg var på barselavdelingen i 5 dager. I løpet av de 5 dagene ble det øvd på amming, og det ble målt også engang hvor mye melk baby fikk i seg i løpet av et måltid. På 2 t fikk baby I seg 10 ml. Fikk beskjed om å alltid forsøke pupp først, men det endte alltid opp med mme etterpå, fordi babyen fikk nesten ingenting. Stort sett bare kavet han ved brystet også, uten å få tak/han slapp brystet fort.

Problemene fortsatte da jeg kom hjem. Siden baby ikke tok puppen, så var rådet jeg fikk å pumpe meg hver 3 time i en 30 min tid hele døgnet. Jeg forsøkte å følge det, men det var ikke alltid det lot seg gjøre fordi babyen trengte meg på andre måter. Men det mest frustrerte med pumpingen var at det stort sett ikke kom noe melk ut. De få gangene jeg var heldig kom det 20 ml på 1 t, og det var begge bryst til sammen. Frustrert som jeg var over å ikke få det til, så mente helsestasjonen at jeg kunne prøve en nesespray, og at det skulle hjelpe for utdrivingen.

Nesesprayen Ble forsøkt brukt i 2 uker, uten at det hadde noe effekt i det hele tatt. Jeg følte meg til slutt som elendig mor, og det var min ektemann som til slutt sa til meg at jeg hadde så mye fokus på dette at jeg ikke var flink lenger til å ivareta andre behov som gutten våres hadde. Det ble altfor mye på han, da han var hjemme fordi jeg hadde bare fokus på dette med pumping.

Jeg gav meg etter ca 6 uker. Da var det nok for min del. Jeg innså det at jeg faktisk ikke hadde nok melk, og at barnet vårt trengte at jeg var helt tilstede isteden på alle slags mulige måter. 

Amming er forsåvidt bra det, men det er ikke alltid det fungerer for alle. Enn klarer fint å få nærhet til barnet sitt all like vel. Det viktigste er at barnet vokser slik det skal, og blir ivaretatt på alle mulige plan. 

 

[AnonymBruker]

For dårlig støtte og veiledning fra helsepersonell er vel en ganske grunnleggende årsak. Det man da skylder på er gjerne den synlige årsaken, men hadde mødrene fått mer hjelp og helsepersonell hatt mer kompetanse hadde langt flere kommet seg gjennom problemene. Amming er rett og slett ikke prioritert fra helsepersonell sin side, utover at de prøver å oppfordre og oppmuntre. Men kommer du med problemer som er litt mer utfordrende backer de straks ut og sier "sorry, hva med mme?". 

Stramt tungebånd for eksempel - utrolig vanskelig å få oppfølging og hjelp. Utrede årsak til dårlig dietak er nesten komplett umulig i det offentlige. Jeg har hørt så mange dårlige begrunnelser at jeg har lyst til å gråte. "Tungebåndet er fint, men baby har umoden munnmotorikk" - altså hva faen? Eller helsepersonell som ikke en gang SER at dietaket er dårlig. Lav melkeproduksjon? Javel, men HVORFOR er produksjonen lav? Det gidder man ikke finne ut av fordi man kan jo bare gi mme. 

Så det er min påstand. Helsepersonell kan altfor lite om amming. 

Anonymkode: a369e...b97

[AnonymBruker]

Førstemann ammet jeg i ett år. Hadde masse melk, og gutten hang på puppen dag og natt. Kjempet meg gjennom fire (!) brystbetennelser og såre brystvorter for å gi ham det han ville ha. Så jeg anså meg som en kjempegod ammer.

Helt til lillesøsteren kom. Og hun skulle så absolutt ikke ha pupp! Jeg prøvde alle triksene i boka, men hun var ikke interessert. Flasken derimot... Av en eller annen grunn skulle hun ha det via flaske. Så jeg pumpet i et halvt år for å kunne gi det på flaske. Og etter det gikk vi over til mme. 

Nå i ettertid: Nobody cares. Aldri en sjel som har spurt ang amming. Den bobla forlot vi får lenge siden. 

Anonymkode: 834c2...f2f

[AnonymBruker]

Har ei venninne som produserte mer enn nok melk til å fullamme, men det var så godt som null næring i melka og de måtte derfor over på MME.

Anonymkode: f2193...466

[AnonymBruker]

Har ikke lyst.

Anonymkode: 5295f...a0d

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Noen som vet?

Anonymkode: 85c2d...eb8

Hva som helst, og ikke noe vi andre trenger å henge oss opp i. Det er opp til den enkelte dama å bestemme om hun skal amme aller ikke. 

[AnonymBruker]

Man vil ikke, man kan ikke, man klarer ikke. Å uansett grunn er det ingen som har noen rett til å grave i det eller ha en mening om det (hold dem for deg selv i så fall) 

Anonymkode: d14e4...4c4

[Gjest 123 eller noe]

Frisøren min sa hun ikke klarte det fordi hun hadde silikon og så på puppene sine som noe seksuelt, og ville ikke ha ungen hengende der. Synes det var så merkelig argument. Alt til sin tid.  

[AnonymBruker]

Jeg ville rett og slett ikke amme. Så kun ulemper med det så gav beskjed til jordmor allerede på første kontroll at jeg ikke ønsket å amme. Ingen spørsmål stilt, hun respekterte mitt valg og så til at det ble skrevet i helsekortet. Fikk heller ingen spørsmål eller motgorestillinger på sykehuset. Dette var riktignok i 2003, så vet ikke hvordan det er i dag. Men jeg mener at dette bestemmer mor selv, og man skal ikke være nødt til å begrunne sitt selvstendige, frie valg. I ettertid ser jeg kun fordeler ved å ikke amme. Og barnet mitt har vært frisk og sunn i 18 år. Vi har vel vært hos legen en gang, da pga en kuttskade i en finger. Hun er sunn og frisk og driver med idrett på høyt nivå. Ikke har hun astma eller fedmeproblematikk. 

Anonymkode: 6d918...2ce

[AnonymBruker]

Baby gikk ikke tilstrekkelig opp i vekt. Jeg ammer enda men har planer om å runde det av nå. 

Så mine grunner for å slutte : mye smerter i kroppen og det gjør vondt verre å amme, ikke nok melk eller for treg utdrivningseffekt, ungen er for utålmodig, baby går ikke nok opp i vekt, orker ikke forsette å delamme. Hadde et mål om 6 mnd, så skal holde ut til det. 

Anonymkode: 77093...23f

[AnonymBruker]

Ammet første barnet mitt, men måtte jobbe veldig hardt og lenge for å få det til. Mistet mye blod ved fødselen, og det fører gjerne til dårlig/lav melkeproduksjon. Måtte pumpe og amme som en gal for å få nok melk. Følte jeg alltid satt med puppene ute. I starten supplerte vi med erstatning, og så fikk jeg endelig nok melk til å fullamme. Men jeg skjønner godt at folk gir opp altså. Jeg var låst til hjemmet i mange uker fordi jeg enten ammet eller pumpet konstant.

Jeg var forberedt på at det kunne bli slik med andre barnet også. Men der kom melken som bare det fra starten av. Problemet da var at barnet hadde en sykdom som gjorde at hun ikke klarte å ta brystet. Hadde aldri hørt om sykdommen før, og heller ikke de på helsestasjonen (var på et større sykehus for utredning). Sykdommen er visst veldig sjelden, så vil ikke skrive hva den heter heller for da blir jeg veldig lett gjenkjennbar her. Men den var midlertidig, og hun ble frisk da hun har 6 måneder. Da var det selvfølgelig ingen melk igjen, så jeg fikk dessverre ikke ammet det andre barnet mitt. Det var en stor sorg, og jeg følte også på en del skam selv om jeg innerst inne visste at det ikke var min «feil». Men så og si alle spør jo hvordan ammingen går, om jeg fortsatt ammet (kollegaer da jeg kom tilbake på jobb, andre bekjente). Og det var i starten veldig vondt å si at jeg ikke ammet. 
 

Så ja, det finnes vel et hav av forklaringer på hvorfor man ikke ammer.

Anonymkode: c55bb...841

[AnonymBruker]

Jeg mistet melken på grunn av stress. Ingen tiltak fungerte  så da var flaske og mme den beste løsningen både for barnet og meg selv. 

Anonymkode: b389b...dbd

[AnonymBruker]

Faste medisiner som bygger seg opp i melken til en større konsentrasjon enn blodet. Har derfor fått beskjed om at den dagen jeg får barn så er det ikke anbefalt å amme så lenge jeg står på medisinen. Men livet blir ille uten og det gagner ingen så da blir det nok ikke amming da 🤷‍♀️

Anonymkode: 0fea4...eb3