Hvor går grensen?

[AnonymBruker]

Er klar over at dette er veldig ulikt fra familie til familie, men siden jeg (foreløpig) ikke har egne barn så vil jeg gjerne ha innspill fra foreldre.

Mannen har to barn fra før, jeg har ingen. I den anledning snakker vi jo litt om oppdragelse. Jeg er tante til ganske mange små, så har litt erfaring derfra - utover det er det mest min egen barndom jeg har å se tilbake på. Og ting kan jo ha endret seg siden jeg var liten på 90-tallet. Det er alltid vanskelig å diskutere slikt når man selv er uten barn, for man får ofte slengt tilbake "du vet ikke hvordan det er", så det stopper på en måte diskusjonen. 

Mannen og jeg synes å ha litt ulik oppfatning av hva som er akseptabelt at barn svarer tilbake, og hva slags temperament de har. Hans eldste nærmer seg nå tenår, og han sier selv han er forberedt på "et helvete". Hun er allerede kommet dit at hun kan kaste ting, rope til ham, slamre i dører o.l. Hans yngste på 8 er oss kommet dit at han begynner å svare tilbake. Han kan si "hold kjeft" og være ordentlig frekk.

Jeg lar ham ta seg av oppdragelsen, og vegrer meg litt for å blande meg. Men i min egen oppvekst var det aldri slik at jeg svarte mine foreldre frekt. Som tenåring kunne jeg være sur, stikke på rommet, unngå dem og himle med øynene. Men det var nulltoleranse for å kalle foreldrene mine stygge ting eller be dem holde kjeft. Fikk jeg en streng beskjed, var det heller ikke rom for forhandling. Idag virker det som om alle beskjeder barna får, åpner en diskusjon. 

Mannen min mener at min oppvekst er et unntak - at mine foreldre var veldig strenge, og at jeg var annerledes. 

Hver gang vi har en slik diskusjon, så blir svaret at mine foreldre var veldig strenge, og jeg ekstremt pliktoppfyllende og at ingen ting ved min oppvekst kan overføres på andre barn, i hvert fall ikke gutter, fordi jenter "alltid" er greiere å ha med å gjøre.

Er det noen andre her som også har nulltoleranse for at barna snakker stygt til dem? Eller er dette noe fra fordums tid?

Anonymkode: 23391...bb5

[Queen of the North]

Minn meg på å presentere min tante for din mann. Hun kan garantere att hennes 2 døtre har gitt henne flere grå hår enn resten av livet hennes 🤣🤣🤣  sønnene derimot har vært relativt lett å ha med å gjøre 🤣🤣 ( g-j-g-j med 19 års aldersspenn) 

Fra hetsing av søskenbarna mine til alvor- jeg hadde heller ikke godtatt slik oppførsel, kasting og kalling. Men jeg tror du gjør klokt i å ikke legge deg ut på en misjon mot fars bestemmelse. Jeg tror at det er litt sent å endre på den oppførselen til tenåringen nå og hvis dere skal gjøre dette må dere stå samlet og det må være likt hos mor.  Hvis ikke har du virkelig åpnet helvete porter. 

[AnonymBruker]

Queen of the North skrev (På 7.10.2021 den 20.16):

Minn meg på å presentere min tante for din mann. Hun kan garantere att hennes 2 døtre har gitt henne flere grå hår enn resten av livet hennes 🤣🤣🤣  sønnene derimot har vært relativt lett å ha med å gjøre 🤣🤣 ( g-j-g-j med 19 års aldersspenn) 

Fra hetsing av søskenbarna mine til alvor- jeg hadde heller ikke godtatt slik oppførsel, kasting og kalling. Men jeg tror du gjør klokt i å ikke legge deg ut på en misjon mot fars bestemmelse. Jeg tror at det er litt sent å endre på den oppførselen til tenåringen nå og hvis dere skal gjøre dette må dere stå samlet og det må være likt hos mor.  Hvis ikke har du virkelig åpnet helvete porter. 

Jeg er enig i det, og det er derfor jeg ikke blander meg borti der. Men vi skal kanskje ha et felles barn, og da må i det minste vi ha en felles front om oppdragelsen. Jeg tenker at noe av barnas lynne kommer fra mor (som har veldig mye temperament), men det er jo umulig å si hvor hennes oppdragelse stopper og hans begynner.

Forøvrig fint å høre at ikke alle stemmer i at gutter kategorisk er forferdelige. Det virker jo nesten som om mannen min mener det er "gitt".

TS

Anonymkode: 23391...bb5

[AnonymBruker]

Heldigvis har verden gått videre og barn kan få lov å diskutere avgjørelser 

Anonymkode: 90719...e57

[Gjest Elder Millennial]

Ooooff jeg vet ikke om jeg hadde klart å skulle ha felles barn med noen som har så annerledes syn på oppdragelse som meg🤷‍♀️ 

Ingen av mine barn svarer tilbake sånn som du beskriver, ikke blir ting kastet rundt heller😳

Ja vi kaster sokker på hverandre for tull av og til og tenåringen himler med øynene så det synger etter, men det er det nærmeste jeg kommer.  For meg er denne oppførselen helt uakseptabel.

Dere bør bli enige om oppdragelse før dere får barn sammen i det minste.

[Hannah80]

Jeg har nulltoleranse på å bli snakket slik til av min 8-åring. Han har heller aldri forsøkt seg. Jeg kranglet mye med foreldrene mine i oppveksten. Men tanken på å be mamma om å holde kjeft, var fullstendig absurd🤭

[AnonymBruker]

32 år og oppvokst på 90-tallet selv. Og jeg kommer fra en lik familie som din og har en eldre bror. Det var ALDRI noen av oss som snakket sånn til våre foreldre og vi hadde ikke overhodet ikke stenge foreldre, men en god og trygg familie hvor vi snakket om ting. Ja, det var lov å være sint, irritert eller som du sier slamre litt med døren, men ville aldri falt meg inn å si holdt kjeft til moren min. Dette var heller ikke vanlig blant mine venninner. 
 

Jeg hadde som deg, reagert veldig på det. At en 8-åring sier hold kjeft hadde jeg virkelig ikke aksepter, tillates den oppførselen nå, så kan man jo bare tenke seg med gru hvordan han blir fremover. Hvordan responderer far når han sier sånt? Det hadde vært en deal-breaker for meg med så ulikt syn på oppdragelse.

Anonymkode: 5200d...e1d

[Queen of the North]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er enig i det, og det er derfor jeg ikke blander meg borti der. Men vi skal kanskje ha et felles barn, og da må i det minste vi ha en felles front om oppdragelsen. Jeg tenker at noe av barnas lynne kommer fra mor (som har veldig mye temperament), men det er jo umulig å si hvor hennes oppdragelse stopper og hans begynner.

Forøvrig fint å høre at ikke alle stemmer i at gutter kategorisk er forferdelige. Det virker jo nesten som om mannen min mener det er "gitt".

TS

Anonymkode: 23391...bb5

På andre siden - mine foreldre hadde ikke egentlig opplevd en "skikkelig" tenåring før min yngre bror ble tenåring. Og den neste broren levde etter livsmottoet at så lenge han ikke var verre enn den eldre broren var alt opp til det lov. 

Jeg tror oppdragelsen av ett felles barn vil løse seg litt lettere enn du frykter. Hvis dere starter med grunnleggende regler helt fra 2-3 års alder så vil det bli hverdagen. Før barnet har blitt så gammel at det vil legge merke til evt forskjellsbehandling så vil tenåringen være voksen, og den neste har kanskje ett litt annet lynne og kanskje observert og tatt lærdom av det dere lærer minsten.