Har dere utenlandsadopterte opplevd rasisme?

[Pipaluk]

Hvor vanlig er det å oppleve det som Fredrik Solvang opplevde i Bardufoss i oppveksten? forekommer rasisme hyppigere i små bygdesamfunn?

Jeg møtte en fyr som var adoptert fra Sør-Amerika til Stavanger. Han hadde ikke opplevd noen problemer med rasisme i det hele tatt. Kanskje det har å gjøre med at de er mer åpne for andre kulturer og hudfarger  i hans hjemby enn i bygda i nord?

 

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert fra Kina, kom da jeg var 20 mnd gammel. Bodde første årene i Oslo, deretter flyttet vi til Sørlandet og har bodd her siden. 
Personlig har jeg opplevd mye rasisme og mobbing.. startet vel i 1 klasse og varte godt inn i 5.klasse. Etter det dabbet den grove, systematiske mobbingen av, men jeg har opplevd en del hverdagsrasisme og slengbemerkninger i senere tid. Særlig som en med asiatisk utseende i helsesektoren (er sykepleier) får jeg mye kommentarer som «så godt norsk du snakker da! Hvor lenge har du vært her?» o.l. Dette er jo ikke rasisme men snarere ubetenksom nysgjerrighet. Av mer uhyggelige kommentarer  har jeg opplevd å bli omtalt som «Thai-kjerring»,  «Jævla jappse», og «jævla negerfitte.» Jeg har og fått høre at bunaden min ikke er passende for en «utlending» å gå med. Dette er det godt voksne mennesker som har sagt. 
Min historie med mobbing har ført til et ekstremt selvhat mot eget utseende og etnisitet, og jeg tar aktivt avstand fra alt som har med Kina å gjøre. Jeg føler ikke jeg  kan kalle meg norsk selv om det er det jeg identifiserer meg som, og jeg føler meg som en fremmed i eget land. Dette er trist og jeg skulle ønske jeg kunne være stolt, av mitt opphav, men per dags dato er jeg ikke der enda. Jeg håper jeg en dag kan komme dit. 
 

Jeg må bare understreke at jeg ikke misliker/avskyr/hater andre av kinesisk opphav, dette selvhatet er utelukkende kun rettet mot meg selv. 

Anonymkode: 840ab...610

[Klossmajor]

Hvis du sikter til Fredrik Solvangs opptreden hos Lindmo, så fortalte han at han aldri ble utsatt for noe systematisk rasisme under oppveksten på Setermoen. Måten han ordla seg på formidlet ikke noe klart budskap om annerledesheten han følte på var fordi han følte seg annerledes fordi han så seg selv som annerledes eller om andre rundt ham bidro til følelsen av annerledeshet med utspill som la vekt på at han skilte seg ut utseendemessig. Han sa egentlig ikke noe om at han hadde blitt utsatt for rasisme.

Det var en annen gjest under programmet, Tinashe Williamson, som derimot fortalte at hun ble utsatt for rasistisk behandling under hennes oppvekst på Wormsund.

https://tv.nrk.no/serie/lindmo/2021/MUHU09005321/avspiller

Endret 7. oktober 2021 av Klossmajor

[Pipaluk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er adoptert fra Kina, kom da jeg var 20 mnd gammel. Bodde første årene i Oslo, deretter flyttet vi til Sørlandet og har bodd her siden. 
Personlig har jeg opplevd mye rasisme og mobbing.. startet vel i 1 klasse og varte godt inn i 5.klasse. Etter det dabbet den grove, systematiske mobbingen av, men jeg har opplevd en del hverdagsrasisme og slengbemerkninger i senere tid. Særlig som en med asiatisk utseende i helsesektoren (er sykepleier) får jeg mye kommentarer som «så godt norsk du snakker da! Hvor lenge har du vært her?» o.l. Dette er jo ikke rasisme men snarere ubetenksom nysgjerrighet. Av mer uhyggelige kommentarer  har jeg opplevd å bli omtalt som «Thai-kjerring»,  «Jævla jappse», og «jævla negerfitte.» Jeg har og fått høre at bunaden min ikke er passende for en «utlending» å gå med. Dette er det godt voksne mennesker som har sagt. 
Min historie med mobbing har ført til et ekstremt selvhat mot eget utseende og etnisitet, og jeg tar aktivt avstand fra alt som har med Kina å gjøre. Jeg føler ikke jeg  kan kalle meg norsk selv om det er det jeg identifiserer meg som, og jeg føler meg som en fremmed i eget land. Dette er trist og jeg skulle ønske jeg kunne være stolt, av mitt opphav, men per dags dato er jeg ikke der enda. Jeg håper jeg en dag kan komme dit. 
 

Jeg må bare understreke at jeg ikke misliker/avskyr/hater andre av kinesisk opphav, dette selvhatet er utelukkende kun rettet mot meg selv. 

Anonymkode: 840ab...610

Hvor vanlig var det med adopsjon fra Asia på den tiden du vokste opp på Sørlandet? Kan det ha vært så lite variasjon i etnisitet at du skilte deg spesielt ut? 

 

[Pipaluk]

Klossmajor skrev (8 minutter siden):

Hvis du sikter til Fredrik Solvangs opptreden hos Lindmo, så fortalte han at han aldri ble utsatt for noe systematisk rasisme under oppveksten på Setermoen. Måten han ordla seg på formidlet ikke noe klart budskap om annerledesheten han følte på var fordi han følte seg annerledes fordi han så seg selv som annerledes eller om andre rundt ham bidro til følelsen av annerledeshet med utspill som la vekt på at han skilte seg ut utseendemessig. Han sa egentlig ikke noe om at han hadde blitt utsatt for rasisme.

Det var en annen gjest under programmet, Tinashe Williamson, som derimot fortalte at hun ble utsatt for rasistisk behandling under hennes oppvekst på Wormsund.

https://tv.nrk.no/serie/lindmo/2021/MUHU09005321/avspiller

Ok. jeg så aldri på programmet, men leste om det. Jeg oppfattet det som  at annerledesheten han følte bunnet i at han hadde fått noen negative kommentarer i årenes løp. Men hvis dette bare handlet om følelser, så stiller det seg jo litt annerledes.

 

Fredrik Solvang på «Lindmo»: – Som brunt barn vet man alltid at man er det – VG

Endret 7. oktober 2021 av Pipaluk

[AnonymBruker]

Ja, jeg opplevde rasisme da jeg vokste opp i en liten bygd på 90-tallet. Klassekamerater sa rett ut at de mislikte å være i samme klasse som en guling, ble fortalt at jeg aldri kom til å bli norsk, osv. Mye snakk om at min ekte familie var i fødelandet mitt og ikke her. 

Anonymkode: 8a0f4...f26

[AnonymBruker]

Jeg har gått på adopsjonskurs, og der ble det dessverre snakket mye om dette med at adopterte opplever rasisme. Ikke nødvendigvis direkte rasisme, men mye indirekte.

Anonymkode: c9764...64c

[Kågebruker]

Trist å lese dette. Jeg vil bare si til dere alle at dere like norske som alle andre. 

[AnonymBruker]

De gjør nok det. Men nå er det på tide å avlære de små håpefulle at det er rasisme å spørre hvor msn kommer fra, eller skryte sv norsken dems. Når velmenende, hyggelige spørsmål blir tatt for rasisme, og folk faktisk lider under det, da er det noe helt galt.

Anonymkode: 0d720...498

[AnonymBruker]

Jeg er adoptert fra Korea og har aldri opplevd rasisme eller noe form for ubehag da jeg vokste opp. Vi reiste en del rundt små og store steder og hørte aldri noe. 

Og nå er jeg godt voksen dame og først de siste årene har jeg hørt at noen kan slenge noe sånt ut som ching chong eller noen kan spørre om jeg er vant til bushen osv, noe jeg synes er ubehagelig. Så av min opplevelse føler jeg det er verre nå enn da jeg vokste opp. 

Anonymkode: 60d46...80e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Kågebruker said:

Trist å lese dette. Jeg vil bare si til dere alle at dere like norske som alle andre. 

Takk! 🙂

Anonymkode: 8a0f4...f26

[AnonymBruker]

Hater rasisme, men å spørre hvor noen kommer fra er vel sosialt akseptabelt og vanlig norsk nysgjerrighet? Det ville jo være mer rasistisk om noen aldri fikk det spørsmålet bare pga utseende. Noen er greit å spørre, andre ikke liksom? Nye kollegaer blir ofte spurt om det uansett.

Anonymkode: 1ee80...f42

[Kågebruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hater rasisme, men å spørre hvor noen kommer fra er vel sosialt akseptabelt og vanlig norsk nysgjerrighet? Det ville jo være mer rasistisk om noen aldri fikk det spørsmålet bare pga utseende. Noen er greit å spørre, andre ikke liksom? Nye kollegaer blir ofte spurt om det uansett.

Anonymkode: 1ee80...f42

Hvis du leser første innlegg så er det jo litt mer eksplisitt enn det.

Sitat fra innlegg nummer 2

"Av mer uhyggelige kommentarer  har jeg opplevd å bli omtalt som «Thai-kjerring»,  «Jævla jappse», og «jævla negerfitte.» Jeg har og fått høre at bunaden min ikke er passende for en «utlending» å gå med. Dette er det godt voksne mennesker som har sagt. 
Min historie med mobbing har ført til et ekstremt selvhat mot eget utseende og etnisitet, og jeg tar aktivt avstand fra alt som har med Kina å gjøre. Jeg føler ikke jeg  kan kalle meg norsk selv om det er det jeg identifiserer meg som, og jeg føler meg som en fremmed i eget land. Dette er trist og jeg skulle ønske jeg kunne være stolt, av mitt opphav, men per dags dato er jeg ikke der enda. Jeg håper jeg en dag kan komme dit. "
 

[AnonymBruker]

Jeg og mine to søsken er adoptert fra et sør-amerikansk land, på slutten av 80 tallet.

Vi har diskutert temaet mye. Jeg og ett av mine søsken har aldri opplevd noe vi  selv anser som rasistisk. I det hele tatt. Eller, min bror synes det er irriterende at noen «utenlandske» han møter i jobb kan finne på å kalle ham for «bror» og oppføre seg som om de er bestevenner første gang de møtes. Det gjør de ikke til hans hvite kollegaer. Han synes at det er slitsomt, men innser likevel at det er godt ment.

Det siste søskenet vårt derimot har opplevd det som at det var mye rasisme både i oppvekst og nå i voksenlivet. Hen har følt på blikk, utenforskap, små spydige kommentarer og opplever at avslag på jobbsøknader bunner i rasisme.

Alle vi søsknene er oppvokst på samme sted og miljø. Historiene det siste søskenet forteller om som sårende, mener vi andre at ikke nødvendigvis er rasisme og at vi selv ikke hadde reagert på dette. Så dette dreier seg vel like mye om hvor sårbar man er for temaet, og hvordan man selv subjektivt tolker det som skjer/blir sagt. Men selvsagt - følelsene er like reelle uansett.

Anonymkode: f2805...9df

[AnonymBruker]

Hun tjukke, han med masse vorter og de to med rødt hår og fregner var de som fikk kjenne på det hos oss på skolen. Hun fra Kina gikk klar.

Anonymkode: 000e1...a49