Erfaringer med særbo?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg har begynt å tenke på hva som passer best for meg og min situasjon. 

Jeg har vært samboer tidligere og det har ikke fungert. Det var grunnet andre årsaker, men jeg synes tidvis det er krevende å leve oppå noen 24/7, særlig om jeg har hatt en slitsom dag på jobb osv. 

Jeg husker i fasen med eksen der vi bodde hver for oss hadde vi (ihvertfall jeg) det bedre. Hvert møte føltes ut som en date, og jeg kunne trekke meg tilbake på dager jeg ikke var i form. Det skal nevnes at jeg er en utadvendt introvert. Jeg har en jobb som lærer, og etter endt arbeidsdag er jeg tømt sosialt. Deilig å ha ting hjemme slik en ønsker og ha rom for frihet der. 

Med særbo tenker jeg at en kan bevare spenningen med å treffes, har mer og snakke om når en faktisk møtes, og trenger ikke mase om hverdagsproblemene. Hvem som skal rydde hva når, hvem som tar søpla, hvem som vasker. Alle plikter. 

Ulempen må være at det ikke harmonerer med barn og familieliv. 

Hva tenker dere? Noen som lever særbo og har det fint, eller vurderer det? 

Anonymkode: 3c6fa...167

[AnonymBruker]

Den eneste forholdsformen som fungerer. Alt annet er fullstendig utelukket. Bortsett fra ff.

Anonymkode: 57d7c...2a4

[solmåneogstjerner]

Jeg og kjæresten bor hver for oss. Har vært sammen i nærmere fem år. Vi bor likevel sammen omtrent halve tiden (når barna mine er med sin far, kjærestens barn er voksne). Det fungerer supert for oss, både mtp forholdet men også mtp på barna mine som slipper å flytte eller få stefar. Vi skal ikke ha flere barn. 

Men hvis det er slik at dere ønsker barn sammen så er det jo selvsagt best at dere bor sammen og at dere har testet ut at dere fungerer godt sammen i en god stund før dere får barn. 

Så det kommer jo an på hvor dere er. 

[AnonymBruker]

Lurer på det samme.

Foreløpig har kjæresten flytta til min bydel, nært meg, så vi kan sees lettere og oftere. 

Anonymkode: b582e...f21

[AnonymBruker]

Eneste mulighet synes jeg i dag er i 40-åra. Etter 2 samboerskap så vil jeg aldri bo med en mann igjen.

Man bruker for mye tid sammen, tror dette er grunnen til at mange forhold tar slutt. Men skal dele alt, gjøre alt sammen. Sove sammen, gud veit hva.

Nå med kjæreste blir det SÅ mye mer spennende når man besøker hverandre etpar dager i uken  Sexen er mye bedre også, kan også avtale sextreff....møtes for rett på sak  Spennende!

Så vil virkelig anbefale dette....da kan man ha egentid etter eget ønske. Må ikke møtes hver uke.

Anonymkode: d3dc4...ff0

[Lønnesirup01]

Jeg kjenner ingen som er særbo med felles barn.

Jeg kjenner derimot til flere situasjoner med særbo der en eller begge har barn med en annen partner, og vekselvis samvær.

Da synes som regel den med barn at det er fint å få den tiden med fullt fokus på egne barn deler av tiden, og "kjærestetid" resten av tiden. Og kjæresten synes ofte det er greit å slippe å dele bolig med barn som ikke er ens egne. Mange kvinner har også sett seg lei av å ta en stor del av byrden i hjemmet, og vil kun stelle for seg selv.

Når det er sagt kjenner jeg også til situasjoner der det har tatt slutt. Man kan bli lei av å flytte frem og tilbake, det er kanskje en asymmetri mtp. hvem man er mest hos. 

En ting som er greit å tenke på er at nesten alle som flørter med tanken på særboskap gjør det med akkurat samme utgangspunkt som deg; de har kommet ut av et lengre samliv/ekteskap og er ganske lei, og tenker nostalgisk tilbake til tiden da de bare var sammen, men ikke bodde sammen, og hvor fint det var da. Så kan de lett komme til konklusjonen at det er samlivet som er problemet, først og fremst. Men ingen flytter sammen med en fremmed, og alle er kjærester før de blir samboere. Så forholdet er også nyere, alt er bedre og litt mer romantisk. På toppen av det hele var du også yngre. Så den tiden VAR bedre, uten at man nødvendigvis kan bevare den følelsen for alltid ved å ikke flytte sammen.

Endret 7. oktober 2021 av Lønnesirup01
Fjernet: Jeg kjenner ingen som er særbo som er gift med felles barn.

[AnonymBruker]

Etter et langt ekteskap, og et par kortere samboerforhold, orker jeg ikke tanken på å samboerskap igjen. Har vært i et særboforhold i noen år nå, og det funker perfekt for meg. Vi er i sammen i helger (når jeg føler for det), og ellers reiser vi en del sammen. Det beste fra to verdener.

Anonymkode: e51d9...43e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Etter et langt ekteskap, og et par kortere samboerforhold, orker jeg ikke tanken på å samboerskap igjen. Har vært i et særboforhold i noen år nå, og det funker perfekt for meg. Vi er i sammen i helger (når jeg føler for det), og ellers reiser vi en del sammen. Det beste fra to verdener.

Anonymkode: e51d9...43e

Da regner jeg med det kanskje ikke er noen barn involvert? 

Jeg har alltid tenkt på at en må på død og liv bo sammen for et velfungerende forhold, men jeg ser jo at dette ikke er tilfelle. 

Tenker at det hadde vært midt i blinken for meg om dama hadde gått med på dette. 

Anonymkode: 3c6fa...167

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har særbo, noe annet hadde ikke fungert, og nå får vi tid til å savne hverandre.

Etter flere forhold, samboerskap og ekteskap er deling av et nytt bosted ikke aktuelt for noen av oss.

Anonymkode: b7bd5...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Da regner jeg med det kanskje ikke er noen barn involvert? 

Jeg har alltid tenkt på at en må på død og liv bo sammen for et velfungerende forhold, men jeg ser jo at dette ikke er tilfelle. 

Tenker at det hadde vært midt i blinken for meg om dama hadde gått med på dette. 

Anonymkode: 3c6fa...167

Vi har begge (hver våre) voksne barn , så det er ikke et problem. Den viktigste forskjellen mellom dette særboforholdet og mine tidligere samboforhorhold, er at de grå, enerverende hverdagene ikke kommer i veien. Alt er dermed fritt og lystbetont på en helt annen måte enn i samboforhold. Men det jo ikke like enkelt å få til i alle faser av livet.

Anonymkode: e51d9...43e

[Hulderen]

Lønnesirup01 skrev (5 timer siden):

Jeg kjenner ingen som er særbo som er gift med felles barn.

Jeg kjenner derimot til flere situasjoner med særbo der en eller begge har barn med en annen partner, og vekselvis samvær.

Da synes som regel den med barn at det er fint å få den tiden med fullt fokus på egne barn deler av tiden, og "kjærestetid" resten av tiden. Og kjæresten synes ofte det er greit å slippe å dele bolig med barn som ikke er ens egne. Mange kvinner har også sett seg lei av å ta en stor del av byrden i hjemmet, og vil kun stelle for seg selv.

Når det er sagt kjenner jeg også til situasjoner der det har tatt slutt. Man kan bli lei av å flytte frem og tilbake, det er kanskje en asymmetri mtp. hvem man er mest hos. 

En ting som er greit å tenke på er at nesten alle som flørter med tanken på særboskap gjør det med akkurat samme utgangspunkt som deg; de har kommet ut av et lengre samliv/ekteskap og er ganske lei, og tenker nostalgisk tilbake til tiden da de bare var sammen, men ikke bodde sammen, og hvor fint det var da. Så kan de lett komme til konklusjonen at det er samlivet som er problemet, først og fremst. Men ingen flytter sammen med en fremmed, og alle er kjærester før de blir samboere. Så forholdet er også nyere, alt er bedre og litt mer romantisk. På toppen av det hele var du også yngre. Så den tiden VAR bedre, uten at man nødvendigvis kan bevare den følelsen for alltid ved å ikke flytte sammen.

Er man gift, så kan man ikke være særbo. Norske myndigheter krever at ektefeller er folkeregistrert på samme adresse.

[AnonymBruker]

Jeg og min kjære er også særboere, og vi er sammen på sjuende året. Jeg har prøvd samboertilværelsen to ganger, og ble utslitt av det å ha et annet menneske med meg hele tiden. Aldri nok alenetid. 

Nå har jeg ukedagene for meg selv hvor jeg suller med mitt. Helgene og feriene har vi sammen. Særlig etter ferier kan det umiddelbart føles litt tomt når vi skilles, men det går seg til etter en kveld.

For meg er dette eneste måten jeg kan få et forhold til å fungere på. Og jeg er så glad for at jeg fant en mann som aksepterer det 💗

Anonymkode: 07b6a...a81

[Lønnesirup01]

Hulderen skrev (11 minutter siden):

Er man gift, så kan man ikke være særbo. Norske myndigheter krever at ektefeller er folkeregistrert på samme adresse.

Skjønner. Da kan du stryke gift. Jeg kjenner ingen med felles barn som er særbo heller.

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (12 minutter siden):

Er man gift, så kan man ikke være særbo. Norske myndigheter krever at ektefeller er folkeregistrert på samme adresse.

Man kan likevel i praksis ha to boliger, og flere har det. 

Anonymkode: b582e...f21

[AnonymBruker]

Vi er særboere også. Vært sammen i 6 år. Jeg har ett barn på fulltid og han to barn 50%. 
Han maste på meg om å selge min leilighet å flytte inn å pusse opp huset hans. Men jeg har ikke gjort det og tror han og liner seg best «alene» når han har barn og samarbeid med eks osv. 

Jeg hadde ønsket vi hadde fungert sammen og kunna bodd sammen hele tiden. For det blir litt krangling om prioriteringer og vi stresse med vårt på hver vår kant med dobbelt opp av utgifter og gjøremål og oppussing etc. Men jeg tror ikke det hadde gått å bodd sammen. Vi har det alltid bra når vi møtes og har nok landet på at vi flytter sammen når barna flytter ut. De er i alderen 12-14 så det blir nok noen år til. 
Kjekt å høre vi er flere som lever sånn🤗

Anonymkode: 05c2e...ede

[AnonymBruker]

Skuespiller Agnes Kittelsen er gift med en svensk musiker og de har et barn hver fra før av, og et barn sammen.

Hun bor i Oslo med begge barna og han bor i Stockholm, og så besøker de hverandre.

Anonymkode: c9882...719

[AnonymBruker]

Blir det ikke sjalusi? Hva om de treffer andre også?

Anonymkode: e2ef9...4f9

[solmåneogstjerner]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blir det ikke sjalusi? Hva om de treffer andre også?

Anonymkode: e2ef9...4f9

Tillitt er jo noe som er viktig i et forhold. Jeg har ikke behov for å fysisk kontrollere alt min kjæreste gjør til enhver tid. Jeg stoler på ham. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2021 den 16.08):

Hva tenker dere? Noen som lever særbo og har det fint, eller vurderer det? 

Min erfaring med særbo er at begge må ønske det, og man må ha felles forståelse av det. Det er med det siste problemene ofte ligger- Eksempel: jeg har behov for både egentid, men også å være hundre prosent far de to ukene i månedene jeg er alene med ungene. Det vil si at i løpet av 4 uker så har jeg behov av å bo for meg selv i 3 uker (2uker med ungene + 1 uke med egentid). Det vil si at i løpet av en måned så er det en uke der jeg ønsker at vi bruker mye tid i lag, og stort sett overnatter hos hverandre. 

Med mindre den man er i lag med er helt enig i dette, så blir det med en gang vanskelig. Tenker man ikke likt, så vil jo ene parten, eller begge, ikke ha det bra. Så derfor handler særbo kanskje mest om å finne en balanse om hvor mye man ses, eller er i lag. Det vanskeligste med særbo blir dermed fort at ønskene ikke harmonerer med den andres ønsker. Noen har behov for en og annen dag for seg selv, mens for eksempel jeg vil være størstedelen for meg selv. 

Jeg skal ikke legge skjul på at denne balansen er vanskelig å få til, får jeg ikke den tiden jeg trenger for meg selv, så foretrekker jeg faktisk å si at det beste for meg er å være frivillig singel/alene. Etter nesten 20 år som samboer, så vet jeg nok om meg selv til at jeg ikke passer til å være det 100% av tiden.

AnonymBruker skrev (På 8.10.2021 den 1.06):

Blir det ikke sjalusi? Hva om de treffer andre også?

Anonymkode: e2ef9...4f9

Blir som i alle andre forhold, man har ''kjøreregler'' for hva som er greit og ikke greit. Jeg treffer ikke noen andre, og har ingen kvinnelige venner, så det er ikke noe praktisk problem her i gården

Anonymkode: 571b2...e05

[AnonymBruker]

Hulderen skrev (På 7.10.2021 den 22.28):

Er man gift, så kan man ikke være særbo. Norske myndigheter krever at ektefeller er folkeregistrert på samme adresse.

Alt er relativt.

De må ha samme folkeregistrerte adresse, men det er ingen som nekter dem å bo i hver sin leilighet/hus.

Jeg har hørt om flere gifte, både med og uten felles barn, som ikke bor sammen.

 

Anonymkode: e9746...0aa