Statsviter

[Gjest Gjest]

Er tittelen statsviter noe man får etter en bachelor? Mastergrad? Eller er det doktorgrad?

Hva jobber en statsviter med? Og hva bør en som skal utdannse seg til statsviter være intressert i?

Hvordan er jobbmulighetene?

På forhånd mange takk.

[Belit]

Statsviter blir du etter gjennomført Mastergrad i statsvitenskap, dvs 5-6 år på universitetet.

Du bør jo helst være interessert i politikk og samfunnsspørsmål ettersom faget handler om dét. Det er mange retninger å velge mellom. Hovedretningene er internasjonal politikk, komparativ politikk, offentlig politikk og administrasjon, og politisk teori. Du må også ta noe forskningsmetode og statistikk. (Ja, det innebærer litt matte.) Innenfor der har du alle mulige spesifikasjoner som utvikling, forhandlinger, filosofi, krig/fred, demokratisering, nyere historie osv osv.

Jobbmulighetene er varierte. Mange ønsker seg inn i staten, bistandsrelaterte virksomheter eller forskning, men også i store private selskaper begynner det å bli flere og flere statsvitere. Alt kommer an på hvilken spesialisering du går inn for og hvilke støttefag du tar. Akkurat hva du gjør i jobben er selvsagt avhengig av stillingstypen og arbeidsplassen, men det blir som regel mye lesing, analysering og skriving.

Imidlertid er det betydelig konkurranse om de mest interessante og relevante jobbene, så du bør etterstrebe virkelig gode karakterer og bygge faglige nettverk i arbeidslivet mens du studerer for å stille sterkere når du skal søke.

Hvis jeg skulle komme med noe råd ville det være å lære deg minst ett annet fremmedspråk i tillegg til engelsk, helst flytende og skriftlig, og kanskje noe mattetungt økonomifag som støttefag. Veldig mange statsvitere har "bare" koselige støttefag som kultur, antropologi, religion o.l. Det er viktige og seriøse fag, for all del, men jeg har en følelse av at mer puggekrevende fag har høyere stjerne hos arbeidsgivere.

Jeg syntes det var et veldig interessant studium og fikk etter ca 18 mnd med vikariater en veldig morsom , utfordrende, relevant og godt betalt jobb.

[Gjest Gjest]

Min bror er statsviter, han studerte i 6 år ved universitetet for å bli det. Han har hovedfag i statsvitenskap og graden heter Cand.polit. Han har metode, statistikk, økonomi fra BI, juss 1. og 2. avdeling og ellers noen år med statsvitenskap (spesialisert innen internasjonal politikk). Han måtte skrive mye, lese forferdelig mye, drøfte mye, analysere mye og løse case metodisk og strukturert sett fra flere sider. Npr man har hovedfag i noe tar man ulike grunnfag, men et krav er at det du vil ha hovedfag i (og følgelig blir utdannet innen) må du også ha mellomfag i, dvs. et halvt år utover grunnfag (som er på et år).

Har du to mellomfag (to ulike fag) kan du altså velge om du vil ta hovedfag i et av dem, forutsatt at karakterene er gode nok til å komme inn på hovedfagsstudiumet. Har man det (6 år) kan man kalle seg, i dette tilfelle, statsviter.

Med den nye studieordningsmodellen studerer både statsvitere og jurister i 5 år ( framfor 6 som det var før).

Statsvitere har som regel svært interessante og krevende jobber, de er idèskapere, utviklere, planleggere, strateger, analytikere, observatører, iverksettere og agendasettere.

Avhengig av hvor de jobber har de også god lønn: alt fra 400.000,- til over millionen. En venn fra studiet til broren min jobber som statsviter i Statoil i utlandet, han tjener over millionen. Min bror jobber i en kommune og tjener 420.000,- Han sa at en annen bekjent av ham fra studietiden jobber i et privat konsulentselskap og tjener 1,5 millioner.

Selv har jeg ikke studert statsvitenskap hovedfag, men det ser jo spennende ut, ut fra hva jeg ser og hører fra de som jobber med slikt.

Min bror sa at det var en overvekt av menn på hovedfaget, men selvsagt, det vet jeg lite om.

[Gjest Gjest]

Jeg glemte å føye til: etter hva jeg ser fra miljøet til min bror som er statsviter, bør en vel ha egenskaper som skoleflink, nøyaktig, analytisk, god observasjonsevne, strategisk, sans for "spill" i mening maktspill, samfunnsinteressert med vekt på samfunnsinstitusjoner og deres betydning, nasjonal og internasjonal politikk, og ellers være oppdatert på trender, nyheter, samfunn, politikk, økonomi, kultur og næringsliv generelt.

[Gjest Gjest]

Er tittelen statsviter noe man får etter en bachelor? Mastergrad? Eller er det doktorgrad?

Hva jobber en statsviter med? Og hva bør en som skal utdannse seg til statsviter være intressert i?

Hvordan er jobbmulighetene?

På forhånd mange takk. 

←

Man får ikke tittelen "statsviter" etter en bachelor-grad. Man må minst ha en Master. Før het det hovedfag, men nå heter det Master.

[Arkana]

Statsvitere har som regel svært interessante og krevende jobber, de er idèskapere, utviklere, planleggere, strateger, analytikere, observatører, iverksettere og agendasettere.

Avhengig av hvor de jobber har de også god lønn: alt fra 400.000,- til over millionen.

Her er jeg veldig uenig med deg. Jeg kjenner flere statsvitere. De fleste har ikke interessante jobber og de er sjelden spesielt krevende, stort sett dreier det seg om saksbehandling. Det er 13 på dusinet av statsvitere og de har problemer med å finne relevante jobber. Alle jeg kjenner har måttet jobbe flere år med ting de egentlig ikke utdannet seg til, bare for å opparbeide seg erfaring. Og jeg kjenner ikke en eneste statsviter som tjener 400 000, de aller fleste tjener rundt 300 000 (og begynte på ca 250 000 rett etter utdannelsen).

[Gjest Gjest]

Her er jeg veldig uenig med deg. Jeg kjenner flere statsvitere. De fleste har ikke interessante jobber og de er sjelden spesielt krevende, stort sett dreier det seg om saksbehandling. Det er 13 på dusinet av statsvitere og de har problemer med å finne relevante jobber. Alle jeg kjenner har måttet jobbe flere år med ting de egentlig ikke utdannet seg til, bare for å opparbeide seg erfaring. Og jeg kjenner ikke en eneste statsviter som tjener 400 000, de aller fleste tjener rundt 300 000 (og begynte på ca 250 000 rett etter utdannelsen).

←

Jøss, det hørtes helt elendig ut.

Det står i sterk kontrast til de statsviterne jeg kjenner i både kommune, stat og næringsliv, de tjener faktisk fra 360 000,- og langt oppover. Kanskje det er stor forskjell på hva slags jobber de er i stand til å få seg etter endt utdanning?

Men Norge behøver nok ikke flere statsvitere, vi er et lite land med svært få mennesker, da er det grenser for hvor mange vi behøver av dem. Universitetene og politikerne burde absolutt begrense inntaket, slik at det produseres færre, ellers overgår tilbudet etterspørselen.

[Gjest Gjest]

Statsviter blir du etter gjennomført Mastergrad i statsvitenskap, dvs 5-6 år på universitetet.

Du bør jo helst være interessert i politikk og samfunnsspørsmål ettersom faget handler om dét. Det er mange retninger å velge mellom. Hovedretningene er internasjonal politikk, komparativ politikk, offentlig politikk og administrasjon, og politisk teori. Du må også ta noe forskningsmetode og statistikk. (Ja, det innebærer litt matte.) Innenfor der har du alle mulige spesifikasjoner som utvikling, forhandlinger, filosofi, krig/fred, demokratisering, nyere historie osv osv.

Jobbmulighetene er varierte. Mange ønsker seg inn i staten, bistandsrelaterte virksomheter eller forskning, men også i store private selskaper begynner det å bli flere og flere statsvitere. Alt kommer an på hvilken spesialisering du går inn for og hvilke støttefag du tar. Akkurat hva du gjør i jobben er selvsagt avhengig av stillingstypen og arbeidsplassen, men det blir som regel mye lesing, analysering og skriving.

Imidlertid er det betydelig konkurranse om de mest interessante og relevante jobbene, så du bør etterstrebe virkelig gode karakterer og bygge faglige nettverk i arbeidslivet mens du studerer for å stille sterkere når du skal søke.

Hvis jeg skulle komme med noe råd ville det være å lære deg minst ett annet fremmedspråk i tillegg til engelsk, helst flytende og skriftlig, og kanskje noe mattetungt økonomifag som støttefag. Veldig mange statsvitere har "bare" koselige støttefag som kultur, antropologi, religion o.l. Det er viktige og seriøse fag, for all del, men jeg har en følelse av at mer puggekrevende fag har høyere stjerne hos arbeidsgivere.

Jeg syntes det var et veldig interessant studium og fikk etter ca 18 mnd med vikariater en veldig morsom , utfordrende, relevant og godt betalt jobb.

←

Dette er en god beskrivelse av hva en statsviters kompetanse, men jeg er uenig på ett punkt: faget "kultur" er ikke et hygge-fag, det er et fag på linje med økonomi, juss, statsvitenskap og andre.

Kultur som fag og profesjon er ikke en spøk og er ikke for hvem som helst og hvermannsen. De som virkelig forstår og kan kultur er ofte innsiktsfulle mennesker som trekker i riktige tråder og får til ting. Jeg oppfatter det som nedverdigende å skrive at kulturfag er hyggefag. Men det er en kjennsgjerning at folk som arbeider med kultur har det hyggelig på jobb, og det å ha det hyggelig selv om man driver med seriøse og viktige ting er absolutt en kunst som ikke er forbeholdt enhver.

Jeg tror at jo mindre man vet om en ting, desto mer fordommer har man.

[Belit]

Siste taler:

Hvis du hadde lest setningen etter at det svartnet for deg hadde du sett at den var fulgt av "Dette (altså kultur osv) er viktige og seriøse fag". Hvorfor så defensiv??

[Shoegal]

Ser det er mange med meninger om statsvitenskap her.

Jeg kan bare snakke for meg selv. Om en drøy måned kan jeg kalle meg statsviter, noe som er ganske stas om jeg skal si det selv

Gleder meg til å komme ut i arbeidslivet, men tror likevel jeg kommer til å savne mye av det faglige man får gjennom studiene.

Det er et tøft studium, og det kreves ganske gode resultater for å komme inn på masteren, og masteren er ikke akkurat noen barnehage. Men det er et utrolig spennende fag, som kan anbefales på det varmeste

[Gjest sexysadie]

Av samfunnsviterne så er faktisk statsviterne av de som går arbeidsledig lengst. Sosiologene går sjeldent arbeidsledige over lengre tid.

[Shoegal]

Av samfunnsviterne så er faktisk statsviterne av de som går arbeidsledig lengst. Sosiologene går sjeldent arbeidsledige over lengre tid.

←

Jeg har inntrykk av det stikk motsatte, altså at statsviterne kommer best ut på arbeidsledighetsstatistikkene. Men dette kan selvsagt variere over tid, og ikke minst avhenge av de journalistene som ofte tolker statistikkene....

I den statistikken jeg refererer til var for øvrig også sos.ant'ene inkludert, og toppet listen over den gruppen samfunnsvitere som går ledig lengst.

[Kelsey]

Jeg har inntrykk av det stikk motsatte, altså at statsviterne kommer best ut på arbeidsledighetsstatistikkene. Men dette kan selvsagt variere over tid, og ikke minst avhenge av de journalistene som ofte tolker statistikkene....

I den statistikken jeg refererer til var for øvrig også sos.ant'ene inkludert, og toppet listen over den gruppen samfunnsvitere som går ledig lengst. 

←

Ligger disse statistikkene på nett noe sted?

[Gjest sexysadie]

Men Norge behøver nok ikke flere statsvitere, vi er et lite land med svært få mennesker, da er det grenser for hvor mange vi behøver av dem. Universitetene og politikerne burde absolutt begrense inntaket, slik at det produseres færre, ellers overgår tilbudet etterspørselen.

←

Det her er feil, vi trenger mennesker som forstår det politiske spillet i samfunnet. Egentlig burde alle mennesker ha enten statsvitenskap eller sosiologi grunnfag. For å lære å sette ens dagligliv i en samfunnskontekst.

[Gjest Gjest]

Jeg har inntrykk av det stikk motsatte, altså at statsviterne kommer best ut på arbeidsledighetsstatistikkene. Men dette kan selvsagt variere over tid, og ikke minst avhenge av de journalistene som ofte tolker statistikkene....

I den statistikken jeg refererer til var for øvrig også sos.ant'ene inkludert, og toppet listen over den gruppen samfunnsvitere som går ledig lengst. 

←

Shoegal: Kan du fortelle litt hvordan man blir statsviter, og hvilke fag du har i graden din?

Høres ut som et spennende fagfelt. Spesielt internasjonal politikk.. Går det an å spesialisere seg i det?

Skriver man om et tema som man får utdelt, eller valgte du selv? Kan du gi eksempel på hva du / dine medstudenter skriver om?

[Gjest Gjest]

Siste taler:

Hvis du hadde lest setningen etter at det svartnet for deg hadde du sett at den var fulgt av "Dette (altså kultur osv) er viktige og seriøse fag". Hvorfor så defensiv??

←

Jeg så naturligvis den setningen. Jeg reagerer på at du først sier a, for så å dekke over a ved å si noe annet. Akkurat som "jeg er ikke rasisit altså, men jeg ønsker ikke innvandrere til Norge. Ikke for det, de er sikkert greie altså".

Jeg ser ikke svart eller er defensiv fordi jeg mener kultur er et viktig fag på linje med andre fag.

[Gjest Gjest]

Det her er feil, vi trenger mennesker som forstår det politiske spillet i samfunnet. Egentlig burde alle mennesker ha enten statsvitenskap eller sosiologi grunnfag. For å lære å sette ens dagligliv i en samfunnskontekst.

←

Enig med deg i at statsvitenskap grunnfag er et viktig og fint fag å ha i en grad med f.eks. økonomi, kultur, juss eller andre fag, men jeg synes ikke Norge behøver flere statsvitere med Master / hovedfag. Hvis det blir for mange produsert av dem vil det ødelegee for de som er statsviotere i dag og det vil forstyrre markedsbalansen med tilbud/etterspørsel.

Vi ønsker ikke flere enn behovet tilsier.

Jeg håper universitetene tenker utenfor boksen og glemmer statsoverføringene med tilskudd og heller stenger samfunssvitenskap-studiene - NÅ.

Noen bør gjøre et eller annet før det blir alt for sent (går på overtid allerede).

Samfunnet/næringslivet har absolutt bruk for statsvitere og de er kjempeviktige (!) men for å redde yrkesgruppen fra fallende status bør de ansvarlige regulere studieopptaket til Master/hovedfag med ekstra strenge inntaksgrenser og krav a' la medisin studiet. Ellers får vi for mange.

[Shoegal]

Shoegal: Kan du fortelle litt hvordan man blir statsviter, og hvilke fag du har i graden din?

Jeg begynte i utgangspunktet på jussen, og gikk først to år der(privatrett og offentlig rett, som sammen er to grunnfag). Jeg var usikker på om jeg ville gå videre på jussen, og begynte derfor på statsvitenskap, som var et av de andre fagene jeg lenge hadde tenkt kunne være interessant. Jeg tok grunnfag og mellomfag, og på mellomfag fordypet jeg meg i offfentlig politikk og administrasjon. Denne retningen har jeg gått videre på i mastergraden, men man velger fag selv.....

Høres ut som et spennende fagfelt. Spesielt internasjonal politikk.. Går det an å spesialisere seg i det?

......så man kan gjerne kombinere fag innenfor offentlig politikk og administrasjon og internasjonal politikk. Internasjonal politikk er kjempespennende, ja - og det er også komparativ politikk og politisk teori    Men selv har jeg valgt fag som står "i forhold til" de andre grunnfagene mine, samt at jeg er mest interessert i offentlig politikk og administrasjon.

Skriver man om et tema som man får utdelt, eller valgte du selv? Kan du gi eksempel på hva du / dine medstudenter skriver om?

Masteroppgaven er helt opp til en selv. Det vil si at man skriver oppgaven alene, og velger tema og problemstilling selv, selvsagt ut fra relevante statsvitenskapelige emner og teorier. Akkurat nå vet jeg om folk som skriver om ivaretaking av miljøhensyn i Barentshavet, sykehusreformen, amerikansk sikkerhetspolitikk, demokratiske prosesser i EU, korrupsjon i Argentina, EUs fiskeripolitikk, konkurranseutsetting av helsevesenet -  listen er lang! Men du kan lese mer hva folk har skrevet om om ved å se på nettsidene til statsvitenskap; www.sv.uio.no - gå inn på statsvitenskap - studier - master(for deg som studerer) - tidligere hovedfagsoppgaver.]

←

[Gjest sexysadie]

Samfunnet/næringslivet har absolutt bruk for statsvitere og de er kjempeviktige (!) men for å redde yrkesgruppen fra fallende status bør de ansvarlige regulere studieopptaket til Master/hovedfag med ekstra strenge inntaksgrenser og krav a' la medisin studiet. Ellers får vi for mange.

←

Så mennesker som er interessert i å utdanne seg innen statsvitenskap skal ikke få lov til det fordi de som kom før dem er redde for sin status?

Hallo, den blir for dum.

Dessuten, hvem vet hva fremtiden bringer, kanskje det vil komme nye sektorer som vil trenge samfunnsvitere som statsvitere, og en statsviter kan vel være så mangt pr i dag også.

[Gjest Gjest]

Her er jeg veldig uenig med deg. Jeg kjenner flere statsvitere. De fleste har ikke interessante jobber og de er sjelden spesielt krevende, stort sett dreier det seg om saksbehandling. Det er 13 på dusinet av statsvitere og de har problemer med å finne relevante jobber. Alle jeg kjenner har måttet jobbe flere år med ting de egentlig ikke utdannet seg til, bare for å opparbeide seg erfaring. Og jeg kjenner ikke en eneste statsviter som tjener 400 000, de aller fleste tjener rundt 300 000 (og begynte på ca 250 000 rett etter utdannelsen).

←

Er statsviter selv, og har en veldig spennende og greit betalt jobb (nesten 400 000, bikker vel over det om et par år). Å ha utdanning som statsviter åpner opp for en rekke jobber som i mine øyne kan karrakteriseres som drømmejobben. Noen av de jeg studerte sammen med har f.eks. fått seg jobb som: Aspirant i UD, altså med en diplomatkarriere i sikte, trainee i store selskaper som Schibsted, Storebrand, Gjensidige, konsulent i store selskaper som McKinsey, jobb innenfor bistandsarbeid, juniorekspert i FN, doktorgradsstipendiat.

Med slike muligheter er det ikke så rart at konkurransen er tøff, og noen ender da også opp med kjipere jobber, slik som Arkanas bekjente. Som andre her sier så er nettverket du opparbeider deg i løpet av studietida veldig viktig, i tillegg til karakterer. Noen sliter en stund før de finner seg noe interessant, ja, men det er ikke mange årene siden det var veldig greit å få seg relevant jobb, så det svinger litt. Tror ikke vi statsvitere som er vel etablerte med en god jobb er særlig redde for at det skal utdannes for mange statsvitere i fremtiden, vi vil uansett stille foran dem i køen pga erfaring og kompetanse.