Bunnløs sorg etter avliving

[AnonymBruker]

Vi avlivde hunden vår for noen dager siden og jeg føler at jeg har drept min beste venn…

Han var gammel og syk, så jeg vet innerst inne at det var det rette å gjøre, men jeg sitter allikevel igjen med en følelse av at jeg har gjort noe galt.

Han var så glad på sin siste tur og på veien til veterinæren. Han lyste liksom mer opp enn jeg har sett han på lenge. Han virket som en glad og tilfreds hund og plutselig var han borte.

Jeg bare griner. Klarer ikke å dra på jobb, spise, sove eller trene. Alle tankene mine går til å tenke på at jeg aldri får se min beste venn igjen.

Hvordan kommer man seg over det her? Jeg orker ikke å ha det sånn, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Det er så vondt og tomt uten han 💔

Anonymkode: 0027a...6ee

[AnonymBruker]

Det å miste en hund kan være like hardt som å miste et menneske man er glad i. Det ER jo et familiemedlem. Å avlive hunden min var ekstremt vanskelig for meg. Jeg brukte flere år på å komme meg gjennom sorgen og før jeg kjøpte en ny hund. Vet om en som fikk hjerteforstyrrelser pga. stress etter å ha mistet sin hund. Kan ikke hjelpe deg, men vil bare si at jeg vet hvor hardt det er og man må bare bruke den tiden man trenger for å sørge ♥️

 

Anonymkode: c0c8a...311

[AnonymBruker]

Avlivet selv den syke hunden min for 9 måneder siden, så føler inderlig med deg💔 Selv om jeg fortsatt savner han og fortsatt må ta meg i å sjekke at han ikke ligger ved beina mine når jeg reiser meg, eller om han sitter klar for å rydde unna smulene etter ungene, er ikke savnet vondt på samme måte. Min hund var også skikkelig ivrig og kvikk på sin siste reis, noe jeg har tenkt mye på i ettertid. Men jeg har rett og slett bestemt meg for at det var min siste gave til han - han slapp å bli så dårlig at han måtte bæres inn til sine siste øyeblikk. Han sovnet inn med halen til topps, og det var helt riktig av meg å sette egne følelser til side og gi han en verdig avgang der det siste han opplevde var hvordan det var å være hund på sine beste dager. 
 

Stor klem til deg, håper sorgen din etter hvert får mindre skarpe kanter❤️

Anonymkode: faa54...3ec

[AnonymBruker]

Sender deg en god klem, jeg vet det er helt jævlig ❤

Anonymkode: 5f3d7...612

[Smeltemann]

Anbefaler deg å skaffe en ny hund. Da får du noe annet å tenke på.

[Firtina]

håper det går bedre med det,  har selv en hund som jeg er livredd for å miste, han har hatt kreft 3 ganger, men har kommet seg hver gang. men vi vet at vi har begrenset tid sammen .

Du må ikke tenke at du har drept bestevennen din, jeg er helt sikker på at du ikke hadde gjort dette dersom du trodde hunden din hadde det godt. 

Du tok et ansvarlig valg og gjorde det du mente var best for hunden- dette kan du gjøre fordi ingen kjenner hunden bedre enn deg. 

Jeg er veldig lei meg for at du måtte gå igjennom dette. Håper det blir bedre snart ❤️

[AnonymBruker]

Avliving når hundene er gamle og syke er den største og mest uselviske gaven du kan gi dem. Du ønsket jo ikke å avlive, men du gjorde det for han. Du hjalp han når han trengte det og det vi skylder dem etter et langt og godt liv. Stor forskjell ❤️

Og at han var glad på sin siste reise... Det håper jeg hunden min også er når den tid kommer. Selv om han hadde en god dag, så var han fortsatt gammel og syk, og det ville ikke blitt noe bedre, tvert om. Forhåpentligvis når den verste sorgen har gitt seg og du kan se tilbake på alt det gode dere har opplevd og at du gjorde det helt nødvendige og riktige på riktig tidspunkt ❤️ Jeg vet hvor grusomt det er å miste sin beste venn gjennom så mange år, men med den kjærligheten så vet man at hunden hadde sitt beste liv, og det er det som teller.

Jeg har dessverre ikke noen andre råd enn å ta tiden til hjelp og forsøke å være sosial og finne på ting med andre.

Anonymkode: 4891d...06d

[Mellion]

Og avlive min hund var det vanskeligste jeg mine gang har gjort, han var syk og ung. Skulle leve lenge til men sånn ble det ikke. Det var som om å få en sterk kjærlighetssorg, bunnløs sorg som jeg aldri hadde kjent på før. I en lang periode måtte jeg undertrykke mine tanker om hunden, ellers ville jeg brast ut i gråt på jobb og skole.. har et bilde av han og var i lang tid jeg ikke greide se på det engang. Nå kan jeg se på det og tenke på hvor fin han var men også hvor dypt jeg savner han. 

[Gjest Vintermorgen]

Ryddet for brudd på reglene i "Vi som sørger".

Vintermorgen, mod

[Ulrikke]

Avliving av hund er noe av det jævligste jeg har vært med på. Nettopp fordi man velger for dyret. Hun var sånn at hun KUNNE holdt lenger, men det hadde ikke vært det beste for henne.

Jeg har lovet meg selv å heller avlive en måned for tidlig enn en dag for seint neste gang. Vi har to hunder nå, som vi fikk etter henne. Det blir en utrolig vanskelig avgjørelse, og jeg kommer til å savne dem noe helt vanvittig, men jeg trøster meg med det veterinæren sa til meg i prosessen fram til avlivingen.... "En død hund lider ikke".... Synes det er viktig å ta med seg....

Jeg føler med deg, TS.... Nettopp fordi man på en måte "bestemmer" når de skal dø gjør at man sitter med skyldfølelse uansett hvor lite rasjonelt man vet et er. Men hunden din har det ikke vondt. Det er det bare du som har! Du gjorde det riktige for ham, FØR han ble så dårlig at du ikke hadde noe valg fordi han allerede var "halvdød" og led. At han var glad og lykkelig rett før ville jeg tatt med meg som et fint minne. Det var vår også, og det var vanskelig, og man føler at man "lurer" hunden på et vis.... Men det er jo ikke sånn.....

Hunden kan være glad for at den hadde akkurat deg som eier, som tok ansvar og lot hunden slippe før den led og ikke hadde noen glede av livet. Vær takknemlig for at du klarte å ta det valget for hunden din!

[AnonymBruker]

Den beste medisin er å skaffe en hund av samme rase.

Da vår hund døde for lenge siden dro vi på en kennel bare noen uker senere, og kjøpte en ny hun av samme rase

Han fikk samme navn som den første, og vi innbilte oss faktisk at vi hadde samme hund i 28 år😃

Anonymkode: fff7f...03a

[Palmetreet]

Vet hvor vanskelig det er. Jeg hadde vondt i øynene og gråt hele dagen da min forrige hund døde. Jeg savner han enda og tenner lys på graven hans. Har bilder av han her og der. Savnet ble så stort at jeg måtte låne andre hunder for å kunne gi litt omsorg til noen.

Det hele endte med at jeg fant en stakkars søt hund på Finn som var HELT lik min forrige hund. Og han trengte sårt et hjem da han overhodet ikke hadde det bra der han var. Vi dro å hentet han på dagen og jeg elsker han så uendelig mye. Det eneste som fikk meg til å komme over sorgen var å få en ny hund. Selv om jeg i starten kalte han feil navn flere ganger, haha. Men det hjalp virkelig å gi all den omsorgen og kjærligheten til en hund som trengte det. Og nå er han så blid, kosete og lykkelig. Savner fortsatt den forrige hunden, men den nye betyr minst like mye.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! 

Det går litt bedre nå. Vi fikk hjem asken hans i dag og det var faktisk litt fint å få han hjem igjen ❤️

Vi har planlagt å plante et tre for han i hagen. Det tror jeg han hadde elsket!
Det er fremdeles for vondt å tenke på han, men en dag skal jeg nok klare å tenke tilbake på de gode minnene uten å gråte! 

Anonymkode: 0027a...6ee

[AnonymBruker]

Det er så fryktelig tungt å miste sin beste venn, men føl ikke at du valgte feil for han. Jeg tror helt sikkert det var riktig❤️
 

Avlivet min bestevenn for 1,5 år siden, og savnet er enda enormt. Men nå kan jeg se tilbake på alle årene våre sammen og smile og le av alt det rare hun gjorde. Jeg kjøpte ny valp for ett år siden, det er langt fra det samme, men jeg håper jeg blir like knyttet til henne, som jeg var til gammelhunden. 
 

Jeg avlivet min for sent, den turen til veterinæren med en døende hund i armene unner jeg ingen, og samvittigheten har vært grusom i ettertid. Jeg burde latt henne gå før😢 

Anonymkode: 1f566...f4e

[AnonymBruker]

Jeg sender det mange varme tanker.

Måtte selv ta den vanskelige avgjørelsen i august. Han ene katten min ble akutt syk, og prognosene var ekstemt dårlig. Isteden for å prøve å få han frisk, tvinge han gjennom lang og skremmende og smertefulle behandlinger, så fikk han slippe. Egoistisk hadde jeg kanskje hatt det bedre om vi hadde prøvd at, men vet det hadde vært helt grusomt for han. 

Jeg sitter akkurat nå å gråter som det holder. Tok akkurat frem juletreet, og 💔 juletreteppet var fult av håret hans 💔 katten jeg enda har, gikk rundt å snuste på det 💔 Han pleide å ligge under juletreet. 

Det er grusomt å miste noen. Særlig noen som har vært der, dag ut og dag inn i mange år. 

Jeg kan si at sogen blir litt lettere, men at den som nå kan komme like sterkt tilbake som når det først skjedde.

Man må sørge, hva enn det betyr for en selv. Det vil ta tid. For noen kan det ta årevis. Det blir bedre, men det tar tid.

Anonymkode: 3d9c1...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2021 den 12.00):

Vi avlivde hunden vår for noen dager siden og jeg føler at jeg har drept min beste venn…

Han var gammel og syk, så jeg vet innerst inne at det var det rette å gjøre, men jeg sitter allikevel igjen med en følelse av at jeg har gjort noe galt.

Han var så glad på sin siste tur og på veien til veterinæren. Han lyste liksom mer opp enn jeg har sett han på lenge. Han virket som en glad og tilfreds hund og plutselig var han borte.

Jeg bare griner. Klarer ikke å dra på jobb, spise, sove eller trene. Alle tankene mine går til å tenke på at jeg aldri får se min beste venn igjen.

Hvordan kommer man seg over det her? Jeg orker ikke å ha det sånn, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Det er så vondt og tomt uten han 💔

Anonymkode: 0027a...6ee

Vil berre sende deg gode tankar. Hunden din har vore heldig som har hatt deg som eigar, tenk på det. Ta fram alle minna om han,legg deg på sofaen og tenk på alle dei gode stundene dokke har hatt. Veit at det er grusom og ein føler at ein aldri kjem over det. Livet blir annleis, men du vil bli glad igjen. Klem frå ein dyrekjær

Anonymkode: 1959f...eb1

[AnonymBruker]

Et mareritt, sender gode gode tanker og hilsener.❤️🌸🌸

Anonymkode: d88ea...5e0

[TLR]

AnonymBruker skrev (På 7.10.2021 den 12.00):

Vi avlivde hunden vår for noen dager siden og jeg føler at jeg har drept min beste venn…

Han var gammel og syk, så jeg vet innerst inne at det var det rette å gjøre, men jeg sitter allikevel igjen med en følelse av at jeg har gjort noe galt.

Han var så glad på sin siste tur og på veien til veterinæren. Han lyste liksom mer opp enn jeg har sett han på lenge. Han virket som en glad og tilfreds hund og plutselig var han borte.

Jeg bare griner. Klarer ikke å dra på jobb, spise, sove eller trene. Alle tankene mine går til å tenke på at jeg aldri får se min beste venn igjen.

Hvordan kommer man seg over det her? Jeg orker ikke å ha det sånn, men jeg klarer ikke å slutte å tenke på han. Det er så vondt og tomt uten han 💔

Anonymkode: 0027a...6ee

Ja dyrene er et familie medlem. Om man har hund fisk eller katt man blir jo glad i dem. God bedring og lykketil 😍

[AnonymBruker]

Stor klem og all medfølelse til deg ts ❤️ Og til dere andre som har gått gjennom det samme.

Anonymkode: b3e24...e99

[Natta1980]

Kan forestille meg hvor uendelig vondt det gjorde å avlive hunden din.

Det som trøster meg når jeg tenker på tidligere katter og hunder jeg har hatt, er at jeg tror jeg vil møte dem igjen en gang, der oppe. Ja, vet det kan høres naivt ut. Men har hørt dyretolkere og dyremedium si at dette skjer, og har hørt flere fortelle om det i nær døden opplevelser. For de som ønsker å tro på det, er det en enorm lettelse å ha det håpet, i forhold til å tro at man aldri mer vil se hverandre igjen.