Når 10.klassing ikke vet hva hun skal bli.

[AnonymBruker]

Har en datter som nå går i 10.klasse. De skal dette året dra til åpen dag på videregående skoler, for å se hva de tilbyr. Hun vet ikke en gang hvilke linjer hun vil sjekke ut. 

Ja, jeg vet. Det er for tidlig for at en 10.klassing skal vite hva hun skal bli for resten av livet. Men hun har null interesse for å sjekke ut en gang. 

Grunnskole er obligatorisk så det er jo noe som hun er nødt til, å klarer seg bra der.  Hun vet at lekser må gjøres og det må leses til prøver. Det er hun flink til og drar med seg 5ere og 6ere på prøver. Så det er ikke der problemer ligger. 

Hun vet bare ikke, og orker ikke å tenke på det. Lese fag er de fagene hun jobber mest med, da de er de minst interessante, og pugge en masse til prøver, og alt ramler ut i det prøva er ferdig. Realfag er hennes styrke, og matte og naturfag er stort sett bare 5ere og 6ere. 

Hun er en typisk tenåring og alt er ork. Det vanligste svar jeg får ut av henne, uansett hva det gjelder er "jeg vet ikke" og skulder trekk. 🤷‍♀️🤷‍♀️

Jeg har lyst til å veilede henne. Det er ingen yrkesfag hun interesserer seg for. Så jeg veileder henne til å ta vanlig studiespesialisering, slik at hun har flere år på å finne ut. Med studiespesialisering så kan hun komme inn på flere ulike retninger. 

Hva gjør dere med barn og ungdommer når det kommer skole retning, når de ikke har noen tanker selv om det. Hvordan veileder dere ungdommene deres. 

Eller gjør dere ingenting og lar ungdommen finne ut på egenhånd 

Anonymkode: 36469...85b

[AnonymBruker]

Studiespesialisering er selvsagt det hun skal ta i denne situasjonen.  

Anonymkode: 7a16f...e8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Studiespesialisering er selvsagt det hun skal ta i denne situasjonen.  

Anonymkode: 7a16f...e8f

Enig i dette. Og den bør hun ta ferdig nå mens hun er ungdom, med alle de rettighetene det utløser. 

Hilsen "dum voksen" som absolutt skulle jobbe etter første år på vgs, og gjorde det de neste 15 årene før jeg satte meg på skolebenken igjen. 

Anonymkode: 5ce97...0bb

[AnonymBruker]

Vi har i og for seg en 9. klassing, men vi vil gi råd om studiespes om han ikke viser mer interesse for noe. Yrkesskole er helt utelukket, ikke noe praktisk interesserer han, alt med hendene er hat, tok evigheter for han å bare lære seg å knyte skolisser. Finmotorikken er rett og slett veldig dårlig og er litt uvøren.  Det bor også to akademikere (phd + master) her i huset som ikke frivillig jobber på huset så har ikke fått noe håndverk inn med morsmelken akkurat..

 

Anonymkode: 0430b...65c

[Silva Pluvialis]

Studiespesialisering er smart hvis man ikke interesserer seg for noe yrkesfaglig, og man er flink på skolen, samtidig som man ikke vet hva man vil bli. Da har man alle muligheter åpne.

[AnonymBruker]

Jeg er 26, ferdig utdannet og i jobb og vet enda ikke hva jeg vil bli 🤷‍♀️De fleste yrkesfaglige linjene gir studiekompetanse, så føler ikke man skal presse noen til å ta studiespess bare fordi «det er lurt». Jeg ante ikke hva jeg ville bli og gikk media og kommunikasjon, og flesteparten av de jeg gikk i klasse med har studert «vanlige» ting som medisin, økonomi, sykepleie, arkitekt osv. Vet ikke hvordan ting er nå, men da jeg var ungdom så var holdningen på de yrkesfaglige linjene litt mer «chill» i forhold til faglige prestasjoner og det sosiale. Men på skolen med studiespess var det et enormt press om hva slags karakterer man fikk, mote og hvem du omgikk deg med. Har venninner fra studiespess som gråt fordi de fikk en femmer i stedet for sekser, og som hadde mange krangler og enormt med sosialt drama.  Jeg vet at jeg hadde knekt under det presset fordi jeg hadde problemer hjemme som var tunge nok fra før, så er veldig glad jeg gikk på media hvor jeg kunne slippe skuldrene litt når jeg kom på skolen. Jeg hadde latt ungdommen bestemme selv.

Anonymkode: 3eefd...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Studiespesialisering er selvsagt det hun skal ta i denne situasjonen.  

Anonymkode: 7a16f...e8f

Ikke noe selvsagt. 

Anonymkode: 4a726...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en datter som nå går i 10.klasse. De skal dette året dra til åpen dag på videregående skoler, for å se hva de tilbyr. Hun vet ikke en gang hvilke linjer hun vil sjekke ut. 

Ja, jeg vet. Det er for tidlig for at en 10.klassing skal vite hva hun skal bli for resten av livet. Men hun har null interesse for å sjekke ut en gang. 

Grunnskole er obligatorisk så det er jo noe som hun er nødt til, å klarer seg bra der.  Hun vet at lekser må gjøres og det må leses til prøver. Det er hun flink til og drar med seg 5ere og 6ere på prøver. Så det er ikke der problemer ligger. 

Hun vet bare ikke, og orker ikke å tenke på det. Lese fag er de fagene hun jobber mest med, da de er de minst interessante, og pugge en masse til prøver, og alt ramler ut i det prøva er ferdig. Realfag er hennes styrke, og matte og naturfag er stort sett bare 5ere og 6ere. 

Hun er en typisk tenåring og alt er ork. Det vanligste svar jeg får ut av henne, uansett hva det gjelder er "jeg vet ikke" og skulder trekk. 🤷‍♀️🤷‍♀️

Jeg har lyst til å veilede henne. Det er ingen yrkesfag hun interesserer seg for. Så jeg veileder henne til å ta vanlig studiespesialisering, slik at hun har flere år på å finne ut. Med studiespesialisering så kan hun komme inn på flere ulike retninger. 

Hva gjør dere med barn og ungdommer når det kommer skole retning, når de ikke har noen tanker selv om det. Hvordan veileder dere ungdommene deres. 

Eller gjør dere ingenting og lar ungdommen finne ut på egenhånd 

Anonymkode: 36469...85b

Be om å få en time med rådgiver på u-skolen. 

Anonymkode: 4a726...35a

[AnonymBruker]

Jeg må gå mot strømmen å si at jeg ville prøvd å finne en yrkesrettet linje hun finner interessant. Det blir ikke bare skole, det er også utplassering i bedrift en eller to ganger hvert skoleår, hun kan altså få prøvd seg innen litt av hvert for å se hva hun liker. Deretter kan hun ta påbygging om hun vil ha muligheten for høgskole. Eneste grunnen til å ta studiespesialiserende er hvis man vil bli lege, i bunn og grunn... 

Og så ville jeg ikke mast eller presset for mye på hva du syns hun skal gjøre. Om du syns hun skal gå studiespes, eller yrkesfag, er i grunn ikke vesentlig, hun må ville det selv for å gjennomføre. 

Anonymkode: e2c35...205

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er 26, ferdig utdannet og i jobb og vet enda ikke hva jeg vil bli 🤷‍♀️De fleste yrkesfaglige linjene gir studiekompetanse, så føler ikke man skal presse noen til å ta studiespess bare fordi «det er lurt». Jeg ante ikke hva jeg ville bli og gikk media og kommunikasjon, og flesteparten av de jeg gikk i klasse med har studert «vanlige» ting som medisin, økonomi, sykepleie, arkitekt osv. Vet ikke hvordan ting er nå, men da jeg var ungdom så var holdningen på de yrkesfaglige linjene litt mer «chill» i forhold til faglige prestasjoner og det sosiale. Men på skolen med studiespess var det et enormt press om hva slags karakterer man fikk, mote og hvem du omgikk deg med. Har venninner fra studiespess som gråt fordi de fikk en femmer i stedet for sekser, og som hadde mange krangler og enormt med sosialt drama.  Jeg vet at jeg hadde knekt under det presset fordi jeg hadde problemer hjemme som var tunge nok fra før, så er veldig glad jeg gikk på media hvor jeg kunne slippe skuldrene litt når jeg kom på skolen. Jeg hadde latt ungdommen bestemme selv.

Anonymkode: 3eefd...686

Hæ?

Anonymkode: 4a726...35a

[AnonymBruker]

Å klemme en ungdom inn i et studie som de ikke er motivert for, kommer ikke til å bli så vellykket. 

Studie spesialisering er ikke nødvendigvis beste løsningen hvis det er skole leihet det dreier seg om. Da må de ta videre utdannelse etterpå. 

Tenk litt igjennom på hvilket yrkesfag som ungen har egenskaper til, og gi noen forslag rundt det. De kan ta både yrjes fag og studie spes samtidig. Orker ungen ikke mer skole etter vgs, så sitter eleven med fiks ferdig utdannelse og kan gå rett ut i jobb. Dessuten så er yrkesfag litt mer motiverende for skole leie barn. Da man ikke sitter rett opp og ned på en stol hele dagen. 

Feks en av de yrkesfagene som gir flest muligheter også iht å bygge på med korte kurs er kunst og håndverk. Da lærer de uansett noe de får brukt for i dagliglivet, og lista over linjer de kan gå videre på er sjukt lang. Så anbefaler evnt det, på første året, så får ungen et år på skolen som ikke er bortkastet til å finne veien videre. 

Jeg vet ikke hvorfor det er så mye stigma rundt feks den linjen. Og har gått der selv med studiespesialisering. Og kan søke meg på høyskoler om jeg ønsker det. Har også bygget på med litt nki studier og ble interiørkonsulent. 

Anonymkode: fa0f7...683

[AnonymBruker]

Jeg er 34 år, har mastergrad og en veldig spennende jobb i staten, som jeg elsker. Vet likevel ikke hva jeg «skal bli». Man endrer seg underveis i livet. Ville valgt studiespesialisering. 

Anonymkode: 27fcc...7f6

[Noldus]

Det er litt dumt at yrkesfag har så «lav status» mange steder. Jeg tror de som er usikre har godt av en forandring. Yrkesfag gir en mye større endring en studiespesialisering. Jeg er også villig til å påstå at selv om du ombestemmer deg etter vg1, så har du fått med deg mye bra til fremtidig yrkesliv uansett hvilken linje du har tatt.

Så tror jeg vi kan være flinkere til å fortelle ungdommen at det ikke er sånn at du binder deg til å jobbe som elektriker hele livet selv om du går elektro linja. Mange bytter jobb iløpet av livet, og velger gjerne helt andre retninger enn de først hadde tenkt på. 

[AnonymBruker]

Ingen jeg kjenner, inkludert meg, hadde de store tankene rundt hva vi ville i den alderen. Men jobbet slik du beskriver jevnt, og fikk gode karakterer. Vi "fortsatte" grunnutdannelsen" ved å velge allmennfag, det enkleste er jo å gjøre det samme som før, og med greie karakterer er det det beste utgangspunktet videre. 

Noen begynte å få noen tanker rundt hva de ønsket da de var ferdig på videregående. Meg inkludert - da var det tydelig at interessen var økonomi. Andre var fast bestemt på medisin. Noen ville jobbe noen år, og gjør det fortsatt. Noen tok et år på høyskole. Noen begynte på et studium som var feil, men traff senere rett.

Slik er livet, det faller på plass etterhvert, så ikke press henne for mye. Men jeg støtter de som sier allmennfag, da det gir alle muligheter, da hun har karakterer som tilsier at det går bra, og da hun er flink til å jobbe jevnt. 

Anonymkode: c794f...6ae

[AnonymBruker]

Var helt lik da jeg skulle videregående i 10.klasse. Var skolelei, sliten, visste ikke hva jeg ville gjøre og følte meg egentlig bare ferdig. Jeg valgte en yrkesfagrettet linje, og avsluttet med et år påbygging. En slik studieretning gir studiekompetanse, tar man kun yrkesfag uten påbygg får man ikke studiekompetanse, så påbygg er viktig hvis hun ønsker videre studier. 

Jeg hadde allikevel valgt studiespesialiserende hvis jeg hadde fått velge på nytt. Jeg føler det er enklere, men det er nok fordi det er lett å velge feil også når man velger yrkesfag. 

Anonymkode: 2073f...3d0

[AnonymBruker]

Jeg har en sønn som gikk studie for ca ti år siden som angret mye i ettertid. Venner ble ferdige elektrikere, datateknikere, maskinister og andre yrkesretninger som ga dem jobb og inntekt etter førstegangstjenesten. Han hadde ingenting, og kun middelmådige karakterer. 
Han bygger datamaskiner og andre «dubbeditter» på fritida mens han kjeder seg i en HR-stilling etter å ha tatt HRM, men angrer på veivalget. Vi burde veiledet ham til en mer praktisk karriere. 
 

Ellers vil jeg råde mange til å velge forsvaret, mange muligheter der. 

Anonymkode: 46421...c7f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hæ?

Anonymkode: 4a726...35a

Man kan ta påbygging.

Anonymkode: eb030...b86

[Flintis]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har en datter som nå går i 10.klasse. De skal dette året dra til åpen dag på videregående skoler, for å se hva de tilbyr. Hun vet ikke en gang hvilke linjer hun vil sjekke ut. 

Ja, jeg vet. Det er for tidlig for at en 10.klassing skal vite hva hun skal bli for resten av livet. Men hun har null interesse for å sjekke ut en gang. 

Grunnskole er obligatorisk så det er jo noe som hun er nødt til, å klarer seg bra der.  Hun vet at lekser må gjøres og det må leses til prøver. Det er hun flink til og drar med seg 5ere og 6ere på prøver. Så det er ikke der problemer ligger. 

Hun vet bare ikke, og orker ikke å tenke på det. Lese fag er de fagene hun jobber mest med, da de er de minst interessante, og pugge en masse til prøver, og alt ramler ut i det prøva er ferdig. Realfag er hennes styrke, og matte og naturfag er stort sett bare 5ere og 6ere. 

Hun er en typisk tenåring og alt er ork. Det vanligste svar jeg får ut av henne, uansett hva det gjelder er "jeg vet ikke" og skulder trekk. 🤷‍♀️🤷‍♀️

Jeg har lyst til å veilede henne. Det er ingen yrkesfag hun interesserer seg for. Så jeg veileder henne til å ta vanlig studiespesialisering, slik at hun har flere år på å finne ut. Med studiespesialisering så kan hun komme inn på flere ulike retninger. 

Hva gjør dere med barn og ungdommer når det kommer skole retning, når de ikke har noen tanker selv om det. Hvordan veileder dere ungdommene deres. 

Eller gjør dere ingenting og lar ungdommen finne ut på egenhånd 

Anonymkode: 36469...85b

Det er ungdommen som må velge.

Veiledningen bør slik jeg ser det ta utgangspunkt i det livet et valg vil gi og hvilke muligheter utdannelsen gir.

Og hvilke fallgruber det er.

Det sosiale er også viktig kanskje en folkehøyskole er noe.

Ungdommen må velge og skulle helst ha vært 40 og etterpåklok.

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om hun har noen interesser jeg? Hva med en linje som speiler interessene? Gaming, tegning, musikk eller hva som helst. Hvis det i utgangspunktet ikke gir studiekompetanse, er det snakk om et lite år med påbygg, så er det på plass. Evnt et år på folkehøyskole? Det er en god del folkehøyskoler som tar imot barn fra 16 år.

Anonymkode: 67701...694

[AnonymBruker]

Dere som mener hun bør ta yrkesfag, fikk dere med dere at jenta liker realfag? Hvilke yrkesfag vil bygge opp under den interessen?

Anonymkode: 42d36...dc6