Hun svarer Vet Ikke ?

[Mannen90]

Dette har gått veldig fort i feil retning. Jeg og min samboer med felles barn på 20mnd har havnet i en krise. Vi har vært sammen i 3,5 år ca og jeg har et barn fra før.

Den siste måneden har alt blitt veldig tungt. Dette året har jeg gjort mye på oppfordring fra henne for å forbedre samlivet. For bare liten tid siden sa hun at det var mye bedre nå. Vi har satt av tid til hverandre, vi pratet greit og jeg har gjort mesteparten av husarbeidet. Vi har stått opp sammen og levert i barnehagen som en familie da gutten startet i august.

Men nå til tross for at alt er blitt slik hun ønsket går alt rett vest. Hun har lenge nå svar "vet ikke" på alt.

Ønsker de hjelp? Vil de ligge slik? Ost på brødskiven? Uansett hva er svaret Vet Ikke. Hun har beskyldt meg for å nekte henne å dra ut på byen og andre ting. Mener jeg nekter henne å gjøre det hun vil. Og jeg skjønner ingenting. For dette var jo en av grunnene hun gikk ifra x'en... Jeg blir beskyldt for ting jeg vet jeg aldri har gjort og svarer alltid "hvorfor spør du" når hun ber om tillatelse til ting som om jeg er hennes forelder.

Til slutt spurte jeg rett ut om hun ville være min eller om hun ville være fri. Hun sa hun ville prøve. At hun ville ha det som vi hadde det (for bare litt over en måned siden).

Det vanskelige nå er at det er umulig å planlegge. Umulig å finne på noe. Umulig å jobbe med forholdet fordi hun er helt fjern. Når hun snakker til meg et hun frekk. 

Jeg har spurt om jeg kanskje skulle flytte ut en stund men får ikke noe svar der heller. Har invitert til parterapi nå men det er en mnd venting. Det gjør så vondt det er så vanskelig å holde humøret oppe og være attraktiv under slike omstendigheter.

Eneste måten jeg tror jeg har funnet for å vite hva hun vil et hvis hun svarer: "Gjør som du vil" når jeg spør. Da virker det som om det er det jeg ikke må gjøre.

Nå høres det ut som om jeg spør om mye. Men vi har et barn sammen og jeg har et barn så der er hun bonus forelder.

Men jeg skjønner ikke. Idag virka det som hun begynte å bli litt munter. Men idag svarte hun ikke noe når jeg sa: "Elsker deg kjære, god natt"

Hun er ikke en person som vanligvis ønsker space. Hun er den som prøver å få til ting sammen i en hektisk hverdag.

Nå sier hun at hun blir litt irritert hvis jeg kysser henne. Men fortsatt vet hun ikke noe som helst.

Sist idag spurte jeg: "Vil du ligge alene inatt?" 

Hun svarte: "Vet ikke"

Jeg spurte: "Syns du det for varmt om vi ligger sammen?"

Hun svarte: "Vet ikke"

 

Og i sommer mente hun vi skulle være sammen til vi ble 70 og skulle ha flere barn. Eneste store forskjellen i livet vårt før og etter er at gutten startet i barnehagen... 

Andre forskjellen var at vi diskuterte hva som var galt i forholdet og jeg mente at alt hun skyldte på meg for kom fra inni henne. At hun kunne være deprimert. Sant skal sies startet vet ikke greia etter den bilturen hvor vi snakket om det.

Nå ble dette veldig mye. Men jeg er rådvill. Jeg har selv sagt at jeg ikke gidder mer om hun skal være sint og rope til ungene osv. Men det må være noe skikkelig galt her. Hun er så ulykkelig og det må være noe jeg kan gjøre med det. Jeg ønsker ingenting mer enn å få min Kjæreste og "mamma" tilbake.

Noen tips?

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Oj, det virker som at hun sliter med noe. Barnet er veldig lite, har hun snakket med noen om fødselsdepresjon? Ubehandlet kan dette henge i lenge.

Jeg tenker uansett at hun bør snakke med psykolog.

Anonymkode: c27ba...a3e

[AnonymBruker]

Høres ut som hun er blitt skikkelig drittkjerring! Ikke finn deg i det. Hvis hun har mistet følelser eller i den duren, få henne til å legge kortene på bordet. Det der er bare usunt, og hun oppfører seg jo som en sutrete 12-åring!

Anonymkode: 7d943...06d

[AnonymBruker]

Hun har vært utro. Garantert. 

Anonymkode: 41cd4...d92

[AnonymBruker]

Hvis hun ikke er deprimert og overarbeidet så vil jeg gjette på det klassiske problemet at du tror du hører og forstår det hun sier, men at det er kommunikasjonssvikt. Når du gjør alt du sier du gjør, gjør du det på eget initiativ og ansvar, eller gjør du det hun hele tiden må be deg om og minne deg på? Handler du matvarer, lager middag, vasker klær og tar deg av barna på eget initiativ uten at hun føler hun har ansvaret og må følge med og være "administrator"? Kvinner blir slitne og de føler at de ikke blir hørt og satt pris på. Kun et forslag.   

Anonymkode: 6dcfb...ceb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Høres ut som hun er blitt skikkelig drittkjerring! Ikke finn deg i det. Hvis hun har mistet følelser eller i den duren, få henne til å legge kortene på bordet. Det der er bare usunt, og hun oppfører seg jo som en sutrete 12-åring!

Anonymkode: 7d943...06d

Dette er det du har å si om en kvinne som fødte barn for tyve måneder siden og har ammet og tatt seg av et lite barn 24/7. Jeg håper ingen kvinne noensinne får barn med deg. Kvinner er mennesker, de er ikke avlsdyr. Du kan jo vise posten din til din egen mor.

Anonymkode: 6dcfb...ceb

[AnonymBruker]

Er hun mottakelig for åta en tur til kegen? Sjekke vitaminer etc. Merker hun selv at hun har forandret seg? 

Anonymkode: 7ce90...bbe

[Mannen90]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hun har vært utro. Garantert. 

Anonymkode: 41cd4...d92

Ingenting tilsier det.

X'en var det og x'en før det fikk øye for en annen før hun slo opp. (Men hennes tilfelle var forståelig)

Har tenkt tanken selvfølgelig men nei. Er noe annet nå.

Endret 7. oktober 2021 av Mannen90

[Mannen90]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvis hun ikke er deprimert og overarbeidet så vil jeg gjette på det klassiske problemet at du tror du hører og forstår det hun sier, men at det er kommunikasjonssvikt. Når du gjør alt du sier du gjør, gjør du det på eget initiativ og ansvar, eller gjør du det hun hele tiden må be deg om og minne deg på? Handler du matvarer, lager middag, vasker klær og tar deg av barna på eget initiativ uten at hun føler hun har ansvaret og må følge med og være "administrator"? Kvinner blir slitne og de føler at de ikke blir hørt og satt pris på. Kun et forslag.   

Anonymkode: 6dcfb...ceb

Hun bruker fortsatt mye energi på å kommandere. Men her er det litt slik. Om jeg tar et sett klær til gutten hun ikke hadde planlagt så blir det "feil"

Det er nok noe i det du sier. For hun sa hele tiden at hun var så sliten.

Hun sa stadig jeg ikke hjalp til i hjemmet. Vi har brukt endel energi på det. Hun på å klage over at ingenting er gjort. Og jeg på å dokumentere alt jeg har gjort.

Typisk diskusjon:

Henne: "Jeg står alltid opp med gutten!"

Meg: "Det er fredag. Jeg stod opp med han mandag og onsdag? Vi har hatt 2 dager hver, idag kan vi stå opp sammen?"

 

Jeg tror du har rett i at hun ikke føler seg verdsatt. Men vet ikke hva jeg skal gjøre med det. 

Det var mandag forrige uke hun kom hjem forandret rett etter jobb kl. 21. Hadde dekt på til to, vasket og ryddet hele leiligheten. Hun gikk rett å la seg 🤷‍♂️

Og ja. Var da den vet ikke greia starta.

[Mannen90]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er hun mottakelig for åta en tur til kegen? Sjekke vitaminer etc. Merker hun selv at hun har forandret seg? 

Anonymkode: 7ce90...bbe

Hun sa en gang hun selv også følte hun var sur og irritert hele tiden og ikke ville være det.

Har fått henne i fysisk aktivitet igjen. Har bare vært på en tur og noen dager på trening ilag som før hun hadde barn.

[Gjest Elder Millennial]

Jeg snakker ut fra min egen erfaring og kun det. Jeg har slitt litt med psyken og for meg så er det ofte slik at hvis jeg har tatt meg sammen i lang tid kan jeg krasje litt når ting endelig roer seg ned. 

Å være sur, irritert, usikker og kontrollerende er hvertfall typisk meg når jeg har gått på en smell og blir litt deprimert. All depresjon er ikke grining. Det jeg biter meg særlig merke i er at du sier hun selv føler hun er sur og irritert hele tiden uten å ville være det. 

Jeg synes det er kjempe fint at du har fått henne ut på trening! Det hjalp meg mye, men kanskje det hadde vert en ide og reise til legen og sjekke for vitaminmangler også, hender vi damer får det etter småbarn og lengre perioder med stress. 

Det kan godt henne at hun også hadde hatt godt av å ha noen andre å snakke med, så hun kan få ut all irritasjon og frustrasjon uten at alt går ut over deg. 

Dette er bare mitt syn på saken da, men du er en skikkelig hverdagshelt som stiller opp for kona selv når hun er sur, irritert og urimelig ☺️👍

[Mannen90]

Ominous skrev (1 minutt siden):

Jeg snakker ut fra min egen erfaring og kun det. Jeg har slitt litt med psyken og for meg så er det ofte slik at hvis jeg har tatt meg sammen i lang tid kan jeg krasje litt når ting endelig roer seg ned. 

Å være sur, irritert, usikker og kontrollerende er hvertfall typisk meg når jeg har gått på en smell og blir litt deprimert. All depresjon er ikke grining. Det jeg biter meg særlig merke i er at du sier hun selv føler hun er sur og irritert hele tiden uten å ville være det. 

Jeg synes det er kjempe fint at du har fått henne ut på trening! Det hjalp meg mye, men kanskje det hadde vert en ide og reise til legen og sjekke for vitaminmangler også, hender vi damer får det etter småbarn og lengre perioder med stress. 

Det kan godt henne at hun også hadde hatt godt av å ha noen andre å snakke med, så hun kan få ut all irritasjon og frustrasjon uten at alt går ut over deg. 

Dette er bare mitt syn på saken da, men du er en skikkelig hverdagshelt som stiller opp for kona selv når hun er sur, irritert og urimelig ☺️👍

Det gir mye mening. Er jo på en måte blitt rolig etter barnehagen. Hun har fått mye tid for seg selv når hun har kveldsvakter og gutten drar i barnehagen.

Skulle bare mangle at jeg prøver å stille opp nå etter alt hun har gjort for meg. Er bare vanskelig å ikke slå tilbake med samme mynt.

Sånn hvis hun sier noe som. "Jeg har ikke meldeplikt!" Om jeg spør når hun kommer hjem. Så vil djevelen på skuldra mi at jeg skal begynne å si det samme hver dag når hun spør. Prøver å unngå å si de samme tingene tilbake. 

Veldig vanskelig når hun gjør samme "feil" hun kjeftet på deg for dagen før.

Men får prøve å holde ut også skal jeg si at jeg fikk opp en artikkel om at kvinner burde sjekke vitaminene sine. Kanskje hun blir nysgjerrig og finner på selv å dra til legen.

Føler ikke at "Du må til legen å sjekke vitaminene fordi du er så sur" vil hjelpe mye 😅

[Gjest Elder Millennial]

Mannen90 skrev (5 minutter siden):

Det gir mye mening. Er jo på en måte blitt rolig etter barnehagen. Hun har fått mye tid for seg selv når hun har kveldsvakter og gutten drar i barnehagen.

Skulle bare mangle at jeg prøver å stille opp nå etter alt hun har gjort for meg. Er bare vanskelig å ikke slå tilbake med samme mynt.

Sånn hvis hun sier noe som. "Jeg har ikke meldeplikt!" Om jeg spør når hun kommer hjem. Så vil djevelen på skuldra mi at jeg skal begynne å si det samme hver dag når hun spør. Prøver å unngå å si de samme tingene tilbake. 

Veldig vanskelig når hun gjør samme "feil" hun kjeftet på deg for dagen før.

Men får prøve å holde ut også skal jeg si at jeg fikk opp en artikkel om at kvinner burde sjekke vitaminene sine. Kanskje hun blir nysgjerrig og finner på selv å dra til legen.

Føler ikke at "Du må til legen å sjekke vitaminene fordi du er så sur" vil hjelpe mye 😅

Haha, nei det må du ikke finne på!😅

Vi damer eeeelsker når mannen skal forklare og fikse alt som er galt med oss😬😅🙈

Neida, men neste gang det passer seg slik da, hvis hun sier igjen at hun er så sliten, hun skjønner ikke hvorfor, eller hun er så lei av å gå å være irritert og sur hele tiden så kan du jo si noe ala: Jeg ser jo at du sliter og har det vanskelig for tiden, jeg har så lyst til å hjelpe deg, men jeg vet ikke helt hvordan. Kanskje vi skulle bestilt time til legen? Har hørt man blir sliten av B-vitamin mangel, kunne jo vert lurt å sjekke? 

Klart man blir super frustrert når den ene parten helt klart er urettferdig som fy😅 Eeeeh jeg sier bare at det var gremlinen som kom frem der ett øyeblikk 😅 men kan hende kona di er så langt nede at hun ikke helt ser hva hun gjør selv. 

[AnonymBruker]

Sånn kan dere virkelig ikke ha det. Hun oppfører seg som en tenåring. 

Verken du, og spesielt ikke sønnen deres, kan leve slik. Bestill time til parterapi, eller si at hun må oppsøke hjelp. 

Psykisk terror hun driver med. Og ja, det kan sikkert være depresjon eller liknende bak atferden, men da må hun skaffe hjelp. 

Vil du at sønnen din skal leve i dette hele hans barndom?

Anonymkode: 06e5c...5d3

[Mannen90]

Ominous skrev (40 minutter siden):

Haha, nei det må du ikke finne på!😅

Vi damer eeeelsker når mannen skal forklare og fikse alt som er galt med oss😬😅🙈

Neida, men neste gang det passer seg slik da, hvis hun sier igjen at hun er så sliten, hun skjønner ikke hvorfor, eller hun er så lei av å gå å være irritert og sur hele tiden så kan du jo si noe ala: Jeg ser jo at du sliter og har det vanskelig for tiden, jeg har så lyst til å hjelpe deg, men jeg vet ikke helt hvordan. Kanskje vi skulle bestilt time til legen? Har hørt man blir sliten av B-vitamin mangel, kunne jo vert lurt å sjekke? 

Klart man blir super frustrert når den ene parten helt klart er urettferdig som fy😅 Eeeeh jeg sier bare at det var gremlinen som kom frem der ett øyeblikk 😅 men kan hende kona di er så langt nede at hun ikke helt ser hva hun gjør selv. 

Hvor lang tid varte det for deg?

[AnonymBruker]

Jeg synes hun høres deprimert ut. Jeg slet mye med depresjoner tidligere, og jeg svarte "vet ikke" til alt fordi jeg enten var likegyldig eller alle spørsmål ble overveldende. Om hun er det trenger hun nok mer hjelp enn hva du kan gi henne, men da må hun jo selvsagt ville det selv. Og hun må også klare å kommunisere bedre med deg, hvis ikke går alt fort skeis. 

Det høres ut som at du gjør mye hjemme for å avlaste, men jeg har ett innspill. Har du hørt om "det tredje skiftet"? Det er ofte det som gjør at kvinner blir utmattet. Foreldrerådet har to podcastepisoder om det tredje skiftet, og jeg anbefaler deg å høre på disse! Foreldrerådet har forøvrig flere episoder om parforhold og barseltid som er bra. 

Anonymkode: ccf1f...588

[Gjest Elder Millennial]

Mannen90 skrev (5 minutter siden):

Hvor lang tid varte det for deg?

Første gangen når jeg ikke viste hva som var problemet tror jeg det gikk hvertfall ett år før jeg begynte å bli bedre, men jeg var langt nede da, hadde latt det gå mye lengre enn hva du beskriver her. 

Det er så individuelt hvor lang tid det tar at det har veldig lite å si hvor lang tid det tar for meg egentlig. 

Men, det blir lettere og lettere for hver gang nå som jeg vet hva som skjer, hvorfor det skjer og hva jeg kan gjøre med det. 

[Mannen90]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sånn kan dere virkelig ikke ha det. Hun oppfører seg som en tenåring. 

Verken du, og spesielt ikke sønnen deres, kan leve slik. Bestill time til parterapi, eller si at hun må oppsøke hjelp. 

Psykisk terror hun driver med. Og ja, det kan sikkert være depresjon eller liknende bak atferden, men da må hun skaffe hjelp. 

Vil du at sønnen din skal leve i dette hele hans barndom?

Anonymkode: 06e5c...5d3

Jeg har bestilt time til parterapi. Håper jeg får henne med. Jeg synes det føles som psykisk terror. Men det har bare vært sånn nå nylig. Kommet litt snikende siste 2mnd men startet for alvor sist mandag. Og uken før det når jeg hadde min samværshelg med mitt andre barn.

Når hun den dagen gav frokost til vårt felles barn men ikke min datter på fire ble jeg kanskje litt vel sint. Vi hadde det fint til jeg leverte henne igjen men da fikk hun høre. Hun som har vært der for min datter siden hun var året gammelt var plutselig stemor fra helvete.

Har også mistenkt skjermtid, men det er igjen et symptom på noe underliggende. At hun spiller på telefonen mens barna er våkne og snur når vi går tur fordi hun mistet nettet. (Hun sier det ikke var derfor. Men det er eneste grunn jeg kan tenke meg. Veldig tilfeldig at hun var på telefonen... nettet falt ut.. og hun stoppa og snudde og gikk hjem så jeg måtte fortsette med de små)

Siden midt juli har hun vært fjern hvert annet helgesamvær. Enten på fest isteden eller bare sur. Men andre halvparten har vært kjempeflott.

Nå vet jeg ikke hvordan helga blir. 

"Skal du være ilag med oss i helga?"

"Vet ikke"

[Mannen90]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg synes hun høres deprimert ut. Jeg slet mye med depresjoner tidligere, og jeg svarte "vet ikke" til alt fordi jeg enten var likegyldig eller alle spørsmål ble overveldende. Om hun er det trenger hun nok mer hjelp enn hva du kan gi henne, men da må hun jo selvsagt ville det selv. Og hun må også klare å kommunisere bedre med deg, hvis ikke går alt fort skeis. 

Det høres ut som at du gjør mye hjemme for å avlaste, men jeg har ett innspill. Har du hørt om "det tredje skiftet"? Det er ofte det som gjør at kvinner blir utmattet. Foreldrerådet har to podcastepisoder om det tredje skiftet, og jeg anbefaler deg å høre på disse! Foreldrerådet har forøvrig flere episoder om parforhold og barseltid som er bra. 

Anonymkode: ccf1f...588

Hun var et slikt planleggingsmenneske som singel også. Med lister og kalendere. Nå over siste året har hun mistet husken og har ikke lengre kontroll på ting. Middagsliste har hun fortsatt men ikke like mye kontroll. Som om det har blitt for mye.

Hun elsker å shoppe på sånn Facebook grupper til barna og å selge ting.

Hvordan kan jeg gjøre noe med dette? For når hun først har planlagt noe blir det litt feil for henne når jeg dropper planen og kjøper en middag eller tar på noen andre klær en akkurat de hun la frem. 

Hun ønsket jo å ha ting på "stell" og ble sammen med en som finner på ting der og da og ordner ting samme dag/dagen før.

Endret 7. oktober 2021 av Mannen90

[AnonymBruker]

Mannen90 skrev (10 timer siden):

Hun bruker fortsatt mye energi på å kommandere. Men her er det litt slik. Om jeg tar et sett klær til gutten hun ikke hadde planlagt så blir det "feil"

Det er nok noe i det du sier. For hun sa hele tiden at hun var så sliten.

Hun sa stadig jeg ikke hjalp til i hjemmet. Vi har brukt endel energi på det. Hun på å klage over at ingenting er gjort. Og jeg på å dokumentere alt jeg har gjort.

Typisk diskusjon:

Henne: "Jeg står alltid opp med gutten!"

Meg: "Det er fredag. Jeg stod opp med han mandag og onsdag? Vi har hatt 2 dager hver, idag kan vi stå opp sammen?"

 

Jeg tror du har rett i at hun ikke føler seg verdsatt. Men vet ikke hva jeg skal gjøre med det. 

Det var mandag forrige uke hun kom hjem forandret rett etter jobb kl. 21. Hadde dekt på til to, vasket og ryddet hele leiligheten. Hun gikk rett å la seg 🤷‍♂️

Og ja. Var da den vet ikke greia starta.

Jeg vil foreslå at du tar ansvar og eierskap over det som er dine arbeidsoppgaver og sier at "jeg ønsker å gjøre det, men jeg kan ikke hvis du ikke stoler på meg og lar meg gjøre det. La meg få gjøre det, la meg vise deg at du kan slippe tøylene og ta deg en pause og gjøre noe for deg selv" Dette forutsetter at du faktisk gjør det og at hun ikke må  følge med og huske på ting du glemmer og "er det så farlig, da", at "middager" ikke er brødskiver/pizza eller at det blir satt på vaskemaskin, men klær blir ikke hengt opp og ryddet vekk. (Dette er bare generelle eksempler). Det som gjør kvinner utmattet og får dem til å miste lysten på hele forholdet er at i siste instans så må de ta jobben selv fordi de alltid må følge med/passe på og gå i etterkant og fullføre ting som mannen mener seg ha gjort. Uansett så er vel en tur til psykolog/terapeut en god ting for det er vanskelig å kommunisere når begge føler seg misforstått og ikke satt pris på. Jeg ville bare fortelle deg at mannen tror ofte at han har perspektiv og overblikk, men han overser og utelater ofte alle de tingene som nettopp gjør at kvinner blir helt utslitt. Og så blir samtalen "du hører ikke, du sier du skal gjøre det, men du gjør det ikke", "men jeg har jo gjort det, men det er ikke bra nok", "nei, du har ikke det, du hører ikke det jeg sier", "så forklar meg da", "jeg har forklart deg hundre ganger, gjør som du vil". Jeg vet ikke om dette er beskrivende for din situasjon, men det er en klassiker med små barn og mor som er sliten og far som må få tildelt oppgaver.     

Anonymkode: 6dcfb...ceb