Ledelse og vennskap på arbeidsplassen

[AnonymBruker]

Jeg har hatt samme arbeidsplass i 15 år. Jeg begynte på "gulvet" og har arbeidet meg oppover, samtidig som jeg har tatt videreutdanning.  Jeg har i flere år hatt lederambisjoner,  i år fikk jeg muligheten til å bli leder på egen arbeidsplass.  Vi arbeider innen et yrke med ekstremt høyt arbeidspress, dersom vi gjør feil kan det få store konsekvenser, yrket medfører noe fare for oss selv, og det er generelt høy turnover i yrket vårt og på arbeidsplassen min.  Siden vi er underlagt taushetsplikt medfører det at vi ikke kan fortelle/ ventilere alt hjemme. Vi har sterke opplevelser på jobb som vi deler og forsøker å hjelpe hverandre med.  Dette fører til at vi som jobber sammen ofte opplever å få et spesielt bånd. Det er spesielt tre på min arbeidsplass som jeg ble nær da vi alle hadde samme stilling, vi møttes en del på fritiden og det visste de andre på arbeidsplassen. Det er også andre ansatte med felles interesser som treffes på fritiden, så det var ikke noe spesielt med det. Nå er situasjonen slik at jeg er blitt leder for en som er blitt min venn fra da vi jobbet på samme nivå.

Tidligere da jeg studerte og hadde deltidsjobber observert jeg mye drama på arbeidsplasser hvor en fra gulvet rykket opp, eller hvor ledere var venn med ansatte på privaten og favoriserte de på arbeidsplassen. Jeg har alltid tenkt at dette er uheldig og skaper et dårlig arbeidsmiljø. Jeg kommer ikke til å treffe andre jeg er leder for på fritiden og utvikle vennskap med de jeg leder. Dersom hele avdelingen finner på noe så kan vurdere å delta. 

Min leder ønsker at jeg skal ta avstand fra vennen som jeg er blitt leder for fordi det kan bli komplisert.  Min venn har fått tilbud om å bytte avdeling for å få en annen leder, men har takket nei til dette.  Foreløpig er det ikke mulig at jeg kan bytte avdeling, men det kan bli muligheter for det på sikt. Arbeidsoppgavene er slik at alle i en avdeling kan se hvilke oppgaver som er fordelt til hvem, så dersom jeg hadde favorisert min venn (noe som ikke hadde falt meg inn), så er det dokumentert for alltid, og kan lett fanges opp. Når jeg er på arbeid forsøker jeg å se hver enkelt ansatt, hilse på alle i løpet av dagen, og dersom det trengs spesielle tilrettelegginger forsøker jeg tilrettelegge ut i fra behov. Alle ansatte i avdelingen er dyktige og viktige for bedriften.

Jeg tenkte først på bakgrunn av oppfordringen fra min leder at jeg og min venn må tone ned kontakten på jobb og fritiden. Ingen av oss er aktive på sosiale medier, så dersom vi ikke snakker om at vi noen ganger treffes på fritiden, så kommer ikke andre til å få det med seg. Samtidig vet jo alle på arbeidsplassen at vi har vært sammen på fritiden tidligere.  Jeg heller mot åpenhet og transparens overfor arbeidsplassen, fremfor å forsøke å holde noe skjult. Det man skjuler vil alltid fremstå som ulovlig eller verre enn det er.  

Arbeidsoppgavene våre er slik at jeg delegerer og kontrollerer de ansatte i avdelingen min sine oppgaver, men dette kan igjen bli kontrollert av andre innimellom. Både jeg og min venn er innforstått med at slik er arbeidsoppgavene og fordelingen mellom oss, på lik linje som mellom meg og de andre ansatte i avdelingen. Som leder har jeg måttet endre på noen ting min venn har gjort, og delegere oppgaver til min venn når min venn egentlig hadde nok, dette har gått helt uproblematisk. Dersom det skulle bli et problem så er jeg bevisst på at det er jeg som leder som har ansvaret, og i ytterste konsekvens får jeg bytte arbeidsplass.  Jeg tenker ikke at det er god behandling av gode kollegaer å kutte de ut når man er blitt leder, spesielt ikke når kollegaen har heiet og bidratt til at man i dag har denne lederstillingen. Det er ikke et ønske fra min venn å få min stilling/bli leder, vennen har andre karriereambisjoner som jeg støtter og ønsker å bidra med, på samme måte som med de andre i avdelingen. Ingen i avdelingen har som jeg er kjent med utrykt misnøye eller mistillit på grunn av at vi kjenner hverandre bedre enn enkelte andre i avdelingen.  

Har dere noen synspunkter eller refleksjoner om situasjonen jeg står i? Noe jeg bør gjøre eller passe meg for å gjøre? Er det noen ledere eller ansatte som vil dele sine erfaringer med vennskap på arbeidsplassen når den ene parten er lederen til den andre?

Anonymkode: 4d32c...708