Folk hater på meg for å gjøre det menn alltid har gjort.

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid med en jeg ikke var sammen med. Vi har en god relasjon og har kjent hverandre i årevis.  Jeg sa fra at jeg ikke ønsket meg barn og hadde tenkt til å ta abort. Han hadde veldig lyst på barn og ble helt fra seg da jeg snakket om abort. Han overbeviste meg om at han skulle være forelderen og jeg ikke trengte å gjøre noe. Dette skulle væte hans barn og ikke mitt jeg skulle slippe å ha noe med det å gjøre etter fødsel. Ok, jeg var ganske langt på vei da jeg fant ut, og noen måneder til skulle jeg greie. 
 

nå som barnet er her, så merker jeg at forventningen likevel er der, både fra barnefar og andre. Jeg ønsker ikke å være mamma, og dette var aldri mitt prosjekt. Han lovet meg at han skulle være 100% alenepappa, men både barnefar og min familie presser på om at jeg må jo ville se hen!? Sender meg bilder etc. føler at de dømmer meg. Greier ikke å fri meg fra tanken om at dette ville vært helt akseptabelt om jeg var faren. En mann som ikke ønsker kontakt med sitt barn (født utenfor et fast forhold) er liksom ok, men når jeg gjør det er det helt krise. Jeg var veldig klar på at jeg ikke ønsket å være mamma, hvorfor tror likevel alle at jeg  ønsker det nå?

Anonymkode: 5186a...b9a

[Krakilsk]

Det er nok lenge siden det var ansett som ok at barnefar ikke vil ha noe å gjøre med barnet (om det noensinne har vært helt greit i vestlig kultur), så jeg forstår egentlig ikke helt hvor du hadde den ideen fra.

uansett handler det nok mye om at folk rett og slett ikke kan fatte at du faktisk mener og føler det slik, det vil nok ta deg noen år å overbevise dem…sånn om du noengang klarer det 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Fordi du har båret fram og født barnet, selvfølgelig. 

Anonymkode: 6277d...392

[AnonymBruker]

Antagelig fordi de mener du har en slags fødselsdepresjon/psykose og kommer til å angre LIVET UT hvis du ikke har et forhold til barnet ditt. Jeg er tilbøyelig til å være enig med dem.. Tror du vil angre en dag.

Anonymkode: 85a4f...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi du har båret fram og født barnet, selvfølgelig. 

Anonymkode: 6277d...392

Men vi hadde en avtale. Jeg hadde aldri båret frem eller født dette barnet hvis ikke han hadde sagt at han var 100% innstilt på å være alenepappa. Dette var kriteriet da han overbeviste meg om å ikke ta abort. 
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Antagelig fordi de mener du har en slags fødselsdepresjon/psykose og kommer til å angre LIVET UT hvis du ikke har et forhold til barnet ditt. Jeg er tilbøyelig til å være enig med dem.. Tror du vil angre en dag.

Anonymkode: 85a4f...0ae

Hvorfor? Har alle menn som ikke vil være far en psykose/depresjon? Ingen anklager dem for det. 
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor? Har alle menn som ikke vil være far en psykose/depresjon? Ingen anklager dem for det. 
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

Nei, men de har ikke båret frem barnet og gått gjennom de enorme hormonelle endringene en fødekvinne har heller. En slik depresjon utløses gjerne av hormonforstyrrelser (i en krevende hverdag). 

Anonymkode: 85a4f...0ae

[AnonymBruker]

Du er biologisk mor til barnet enten du vil det eller ikke. Vil du ikke at barnet skal ha en relasjon til deg noen sinne? 

Er det lenge siden barnet ble født? 

Anonymkode: 5b8f0...65e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men vi hadde en avtale. Jeg hadde aldri båret frem eller født dette barnet hvis ikke han hadde sagt at han var 100% innstilt på å være alenepappa. Dette var kriteriet da han overbeviste meg om å ikke ta abort. 
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

I HI skriver du at du var langt på vei da du fant ut at du var gravid, så abort var vel ikke et alternativ uansett da. 

Anonymkode: dfccc...5a7

[AnonymBruker]

Du får bare stå på ditt da. 

Anonymkode: ced25...893

[AnonymBruker]

Jeg tror absolutt på deg ang at du ikke ønsket et forhold til barnet, og jeg synes det var flott gjort av deg å bære frem barnet for faren (og barnet) sin skyld. Jeg synes ikke det er noe ålreit av barnefar å pushe deg, det tyder på at han ikke tror deg.

Samtidig vil det jo være vondt for et barn å vokse opp med en mor som ikke vil ha noe kontakt med barnet (dette gjelder begge kjønn, men barnet kan høre fra andre at det er enda verre at en mor gjør noe sånt, selv om det ikke burde ha noe å si) . Lagde han/dere en plan for hvordan dere skulle løse det?

Anonymkode: 0cba8...0d4

[AnonymBruker]

Jeg er faktisk enig med ts. Selv om jeg aldri kunne gjort det selv så syns jeg at folk på akseptere valget som ble avtalt. Man kan tenke sitt som sikkert alle gjør. Men nå var det dette som var avtalen. 
 

Hvis det er dette du ønsker ts så står du på ditt. Men tenk deg om.. for det er ditt barn selv om du ikke ønsket det. Men nå er det her. Er det dette du vil?

Anonymkode: 4f118...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Nei, men de har ikke båret frem barnet og gått gjennom de enorme hormonelle endringene en fødekvinne har heller. En slik depresjon utløses gjerne av hormonforstyrrelser (i en krevende hverdag). 

Anonymkode: 85a4f...0ae

Med den resonneringen er alle som tar abort deprimerte da?  Jeg hadde 0 graviditetssymptomer, og i det jeg fant det ut visse jeg 100% at jeg ikke ønsket å være mamma. Det er noe jeg aldri har ønsket meg. Den absolutt eneste grunnen til at jeg gjennomførte var at han var innstilt på å gjøre dette alene. 
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du er biologisk mor til barnet enten du vil det eller ikke. Vil du ikke at barnet skal ha en relasjon til deg noen sinne? 

Er det lenge siden barnet ble født? 

Anonymkode: 5b8f0...65e

Nei, jeg er kun en donor. Han sa han ville være 100% alenepappa. Jeg var klinkende klar på at jeg aldri ville ha noe med barnet å gjøre.
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

I HI skriver du at du var langt på vei da du fant ut at du var gravid, så abort var vel ikke et alternativ uansett da. 

Anonymkode: dfccc...5a7

Jo, det var et alternativ, men ikke i Norge. 
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

[Flintis]

Jeg synes du har vært eksemplarisk flink i et moderne samfunn.

Han ville ha barn og det fikk han. Alternativet for han er surrogatmor, nå har han avlet barnet i lidenskap med deg og det må være bedre.

Et annet spørsmål er om samfunnet skulle ta på seg barnebidrag for den forelderen som ikke vil ha barn, jeg regner med at du slipper dette?

Det er jo forsåvidt et pluss at han ikke avskjærer deg, men det bør ikke være noe press fra han heller.

Om du er åpen for å prate med barnet når det har krav på å vite sitt biologiske opphav burde det holde i lange baner.

Fra meg får du takk i hvertfall.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg tror absolutt på deg ang at du ikke ønsket et forhold til barnet, og jeg synes det var flott gjort av deg å bære frem barnet for faren (og barnet) sin skyld. Jeg synes ikke det er noe ålreit av barnefar å pushe deg, det tyder på at han ikke tror deg.

Samtidig vil det jo være vondt for et barn å vokse opp med en mor som ikke vil ha noe kontakt med barnet (dette gjelder begge kjønn, men barnet kan høre fra andre at det er enda verre at en mor gjør noe sånt, selv om det ikke burde ha noe å si) . Lagde han/dere en plan for hvordan dere skulle løse det?

Anonymkode: 0cba8...0d4

Hvorfor? Jeg er jo kun en genetisk donor. Mitt arvemateriale er i barnet, men barnet var 100% kun farens ønske. Det er han som er årsaken til at hen finnes. Jeg hat aldri i verden ønsket å være mamma.

Anonymkode: 5186a...b9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Hvorfor? Har alle menn som ikke vil være far en psykose/depresjon? Ingen anklager dem for det. 
 

ts

Anonymkode: 5186a...b9a

Fordi det er normalt at det skjer hormonelle prosesder i kroppen din i svangerskapet, under og etter fødsel som knytter deg til barnet. Om du ikke føler noe slikt tyder det på rn slags disconnect mellom hode, kropp, hjerte..

Anonymkode: 35b0a...477

[AnonymBruker]

Du tar feil, menn som ikke ønsker kontakt med barna sine blir dømt og sett ned på så det holder. Det er absolutt ikke akseptert blant massene å ikke ønske kontakt med eget barn. Når det er sagt, er det nok likevel mer vanlig, og kjent, med en far som ikke vil bli kjent med sitt barn, enn en mor som ikke ønsker det. Det er rett og slett mye mer uvanlig, og du vet hvordan folk reagerer på uvante ting... Også er det jo denne morskjærligheten som mange kvinner bare har. Der blir uforståelig for mange. 

Anonymkode: ae0d2...cc7

[AnonymBruker]

Hvorfor dømmer så mange valget til TS? Hva med surrogatmødre, de bærer jo også frem et barn og opplever alle hormonendringene osv, ingen forventer at de skal føle tilknytning til barnet etterpå? 
 

De fleste vil få følelser for sitt eget barn ja, men slett ikke alle. Og når TS har vært tydelig på hva hun ønsker fra starten av, er det dårlig gjort av barnefar og familie og forvente noe som helst av henne. 
 

Veldig trist for barnet at hen kanskje ikke får bli kjent med sin mor, men alternativet var vel abort?🤷🏼‍♀️ Mange barn som ikke kjenner sin mor eller far. 
 

Og jeg undrer meg sammen med TS på hvorfor det er mer akseptert at en far er «helgepappa» eller har null kontakt med sitt barn.. om en mor velger å være deltidsmamma eller å kutte kontakt, blir de dømt nord og ned. Hvor er likestillingen her? Er ikke en far en likeverdig forelder da, så det er mer synd på et barn som vokser opp med kun far, enn med kun mor?

Hilsen heltidsmamma til tre barn.

Anonymkode: cd863...a20