Hva har oppvekst med skilte foreldre å si for stabile relasjoner?

[AnonymBruker]

Har dette en sammenheng?

Jeg tenker i utgangspunktet at om du har flyttet mellom far og mor gjennom hele oppveksten, men ikke har sett det funke mellom foreldrene dine er dette noe du kan ta med deg videre.

At det kan gå i arv? Dysfunksjonelle forhold? Dette er sikkert noe som kan foregå på det mer ubevisste planet, men jeg har ikke noe solid forskning bak meg. 

Om de kan samarbeide sammen, og du som barn ser at det er god stemning mellom dem kanskje det ikke har noe å si. 

Noen som har noe forskning, statistikk eller erfaringer rundt dette temaet? 

Anonymkode: 2f8f5...812

[AnonymBruker]

Jeg husker jeg hadde sykt skyldfølelse og redsel for at barnet vårt skulle bli varig relasjonsskadd etter samlivsbrudd, det var ikke jeg som gjorde det slutt men samvittigheten og skyldfølelsen brant likevel. Mekleren på familievernkontoret betrygget meg med at siden jeg og far har så godt samarbeid og viser hverandre vennlighet og respekt vil ikke barnet ta stor skade av det, og at det som påfører skade er foreldre som enten i samvær eller som skilte lager splittelse, krangler høylytt og hyppig foran barnet, prater stygt om den ene til barnet, vold osv. 

Mine foreldre er ikke skilt og fremdeles gift men holdt på som skrevet over, og jeg var svært relasjonsskadd og full av angst og panikkangst helt til voksen alder.

Anonymkode: 16595...bab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg husker jeg hadde sykt skyldfølelse og redsel for at barnet vårt skulle bli varig relasjonsskadd etter samlivsbrudd, det var ikke jeg som gjorde det slutt men samvittigheten og skyldfølelsen brant likevel. Mekleren på familievernkontoret betrygget meg med at siden jeg og far har så godt samarbeid og viser hverandre vennlighet og respekt vil ikke barnet ta stor skade av det, og at det som påfører skade er foreldre som enten i samvær eller som skilte lager splittelse, krangler høylytt og hyppig foran barnet, prater stygt om den ene til barnet, vold osv. 

Mine foreldre er ikke skilt og fremdeles gift men holdt på som skrevet over, og jeg var svært relasjonsskadd og full av angst og panikkangst helt til voksen alder.

Anonymkode: 16595...bab

Godt poeng. 

Det var leit å høre. Jeg håper det går bedre med deg nå. 

Det er bedre å være skilt enn sammen og krangle høylytt foran barnet. Det er sant. Utrolig hvordan opplevelser og traumer i barndommen gir utslag i voksen alder. Det er som de sier, skadde barn blir skadde voksne. 

Hvordan går samarbeidet mellom deg og eksen nå? Klarer dere å holde det nøytralt og greit mellom dere til barnets beste? 

Anonymkode: 2f8f5...812

[AnonymBruker]

Jeg er mer redd for å gå inn i et forhold i utgangspunktet enn jeg er bekymret for et dysfunksjonelt forhold, nettopp fordi jeg tar det så seriøst etter å ha sett folk som ikke fungerte sammen. Har ikke lyst å gå inn i relasjoner med feil folk. Ser ikke for meg et dysfunksjonelt forhold når jeg først satser på noen. Må bare knekke skallet på nøtten så jeg tørr å åpne opp. 

Anonymkode: 1ba4a...520

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Godt poeng. 

Det var leit å høre. Jeg håper det går bedre med deg nå. 

Det er bedre å være skilt enn sammen og krangle høylytt foran barnet. Det er sant. Utrolig hvordan opplevelser og traumer i barndommen gir utslag i voksen alder. Det er som de sier, skadde barn blir skadde voksne. 

Hvordan går samarbeidet mellom deg og eksen nå? Klarer dere å holde det nøytralt og greit mellom dere til barnets beste? 

Anonymkode: 2f8f5...812

Takk, det går bedre nå, har jobbet mye med meg selv 😊 samarbeidet går bra, vi viser foran barnet at vi er venner og kan tøyse of tulle litt med hverandre foran han, gi hverandre en klem osv. Har fokusert på å legge egne følelser litt vekk og vise respekt og vennskap for hverandre 

Anonymkode: 16595...bab

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste er relasjonene man har til folk. Man kan være godt gift og avsky hverandre, det er jo mye verre enn å være skilt og lykkelig.

Anonymkode: 7e927...6e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg tror det viktigste er relasjonene man har til folk. Man kan være godt gift og avsky hverandre, det er jo mye verre enn å være skilt og lykkelig.

Anonymkode: 7e927...6e9

Det er sant. 

Nå snakker jeg bare om skilte foreldre i oppvekst som har et "nøytralt" forhold. Jeg vet ikke om det er gjort noe forskning på det? 

Anonymkode: 2f8f5...812

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Takk, det går bedre nå, har jobbet mye med meg selv 😊 samarbeidet går bra, vi viser foran barnet at vi er venner og kan tøyse of tulle litt med hverandre foran han, gi hverandre en klem osv. Har fokusert på å legge egne følelser litt vekk og vise respekt og vennskap for hverandre 

Anonymkode: 16595...bab

Tenker flere bør følge deres eksempel, være såpass voksne og modne, og legge følelsene til side til fordel for barnet😊

Anonymkode: 2f8f5...812

[AnonymBruker]

Mine foreldre har hatt en godt samarbeid og et greit forhold til hverandre i alle årene de har vært skilt. Jeg har aldri måtte velge side, dele konfirmasjoner osv. Har alltid kunnet invitere begge foreldrene mine på absolutt alt, og de har i mange år feiret jul sammen på tross av skilsmissen. De kommer aldri til å bli sammen igjen, og jeg skjønner som voksen hvorfor, men de har alltid vært flinke til å snakke positivt om hverandre og samarbeide om aktiviteter, bursdager og briller. Jeg har bare bodd hos pappa annenhver helg, så ikke egentlig flyttet frem og tilbake.

I forhold er jeg kanskje mer obs på at ting må jobbes for, hos begge parter. At man skal snakke sammen, kommunisere og løse problemene. Jeg opplever at jeg ikke tar ting for gitt slik som en del av mine venner uten skilte foreldre gjør. De har også litt lett for å hoppe i "så slå opp da", hvis ting ikke er helt perfekt med en gang.

I tillegg er jeg kanskje mer usikker på hva som er vanlig å gjøre sammen i et forhold, fordi jeg aldri har opplevd det. Likevel er jeg i et stabilt forhold, med egne barn på 8. året, og vi har det bra! 

Anonymkode: e6636...b5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Mine foreldre har hatt en godt samarbeid og et greit forhold til hverandre i alle årene de har vært skilt. Jeg har aldri måtte velge side, dele konfirmasjoner osv. Har alltid kunnet invitere begge foreldrene mine på absolutt alt, og de har i mange år feiret jul sammen på tross av skilsmissen. De kommer aldri til å bli sammen igjen, og jeg skjønner som voksen hvorfor, men de har alltid vært flinke til å snakke positivt om hverandre og samarbeide om aktiviteter, bursdager og briller. Jeg har bare bodd hos pappa annenhver helg, så ikke egentlig flyttet frem og tilbake.

I forhold er jeg kanskje mer obs på at ting må jobbes for, hos begge parter. At man skal snakke sammen, kommunisere og løse problemene. Jeg opplever at jeg ikke tar ting for gitt slik som en del av mine venner uten skilte foreldre gjør. De har også litt lett for å hoppe i "så slå opp da", hvis ting ikke er helt perfekt med en gang.

I tillegg er jeg kanskje mer usikker på hva som er vanlig å gjøre sammen i et forhold, fordi jeg aldri har opplevd det. Likevel er jeg i et stabilt forhold, med egne barn på 8. året, og vi har det bra! 

Anonymkode: e6636...b5b

Høres jo ut som du tok lærdom av det i ditt tilfelle. 

Ja, jeg bare tenkte på at en blir usikker på hvordan en selv skal oppføre seg i forhold dersom en aldri har sett eksempel på at dette funker før. Men ja, samarbeid og prøve å holde en god stemning på tross av evt. følelser er vel nøkkelen

Du er jo eksempel på en suksess. Det er bra! 

Anonymkode: 2f8f5...812

[AnonymBruker]

Dersom man bare holder sammen for barnas skyld mener jeg det er mer skadelig for et barn enn å ha to hjem. Ikke alle bor 50/50 heller fordi det blir for slitsomt og det må respekteres. Men det viktigste er at barnet er i et harmonisk hjem. Jeg er skilt og et av barna bor mest hos meg. Det takler dårlig å flytte frem og tilbake, fars nye partner mm. Jeg velger også å leve alene  av hensyn til barnet mitt. Jeg sier ikke jeg skal være singel i all fremtid men sånn må det bli nå. 

Anonymkode: 34148...b59

[AnonymBruker]

Vet dere om noe litteratur, i bokform eller på nett, om dating og parforhold for de som har skilte foreldre? Jeg skulle gjerne hatt litt tips, ettersom jeg syns det er vanskelig å forplikte meg fordi jeg alltid er så usikker på om jeg velger riktig person. Mistenker at jeg ikke er eneste skilsmissebarn som sliter med det. 

Anonymkode: 56224...697

[herzeleid]

Ut fra hva jeg kan se er i alle fall sannsynligheten for å skilles større blant barn av skilte:

Sitat

 

Hos ektepar der en eller begge parter har skilte foreldre, er sjansen for skilsmisse nå dobbel så stor sammenlignet med par hvor begge har foreldre som ennå er gift.

https://www.nrk.no/livsstil/xl/nrk-har-kartlagt-single-i-norge-gjennom-40-ar-1.15685760

 

 

Så er det uklart for meg om det er andre parametre som kan forklare bedre og som også går i arv. 

[AnonymBruker]

Dette er et spørsmål med et ubehagelig svar for de mange kvinner som går fordi "følelsene er borte".

Så gå da. Og skad barna dine.

 

 

Anonymkode: 7611f...714

[wandagirl]

Ja, det kan ha noe å si, og det kan og ikke ha noe å si. En skilsmisse kan oppleves traumatisk for noen barn, men det er som regel foreldre som er skyld i den opplevelsen. Ikke alle voksne klarer å gjøre dette på en trygg og god måte. 
Dersom foreldrene stadig krangler eller det pågår andre ting som potensielt kan være skadelig for barn er det bedre for barna at foreldrene skilles. 
De foreldrene som fortsetter konflikt etter skilsmisse mener nå jeg er de som skader barna mest mtp hvordan de er i relasjon til andre mennesker og om de knytter seg til noen-.

[AnonymBruker]

Jeg hadde verdens mest harmoniske og stabile foreldre/familie, og jeg er skilt to ganger i en alder av 38. Så det er i hvert fall ikke noen garanti for at barna finner stabile relasjoner 😅

Anonymkode: 81422...a49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde verdens mest harmoniske og stabile foreldre/familie, og jeg er skilt to ganger i en alder av 38. Så det er i hvert fall ikke noen garanti for at barna finner stabile relasjoner 😅

Anonymkode: 81422...a49

Men var eksene dine fra stabile hjem? 

Anonymkode: a9234...346

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men var eksene dine fra stabile hjem? 

Anonymkode: a9234...346

Nei de var vel egentlig ikke det, så jeg valgte tydeligvis feil sånn sett. Får finne meg en med foreldre som har det bra sammen neste gang, selv om jeg ikke skal gifte meg mer. Ellers må jeg skifte navn til Elizabeth Taylor.

Anonymkode: 81422...a49

[AnonymBruker]

Både jeg og broren min har funnet oss kvinner med skilte foreldre. Er tydelig at de har fått stor emosjonell skade av oppveksten (samme med deres søsken). Tror det verste er at foreldrene har dannet nye familier der de har følt seg litt ekskludert og derfor har følt at de selv ikke har noen plass de har hørt helt hjemme. 

Vi er derimot spesialavlet i trygge og stabile omgivelser så vi får se hvilke krefter som vinner frem til slutt, so far so good

Anonymkode: 34380...a05