Han er ikke sinna lengre og vil jeg skal legge det bak meg

[AnonymBruker]

Vi har hatt en helt vanvittig krevende småbarnsperiode som vi er på vei ut av. Mannen har vært så sinna/deprimert og  vi andre har vært på hans nåde (ikke mye vold, men tendenser).

så sier jeg at nå gidder jeg ikke mer (har sagt det før men denne ganger mener jeg det). Han skjerper seg og blir «snill». Nå mener han at fortid for være fortid nå må vi se fremover. Er jeg kjip som vil snakke om det som har skjedd (kanskje også med barna som er generelt ganske usikre av seg) eller skal jeg bare let it go..?

Anonymkode: 1a12e...49d

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er jeg kjip som vil snakke om det som har skjedd (kanskje også med barna som er generelt ganske usikre av seg) eller skal jeg bare let it go..?

Du er kjip hvis du lar det gå. Kjip mot deg selv og barna. Og til syvende sist han også ettersom han neppe tar det innover seg hvis du later som ingenting, du har selvfølgelig ikke ansvar for hans raseri, men jeg tror at det er større sannsynlighet for at han må gå i seg selv hvis du står på ditt.

[AnonymBruker]

Ikke mye vold, men tendenser? Hva i helvete våkne opp og stikk kjerring, du skader deg selv og ungene ved å bli. Da er det bare å vente på neste periode med depresjon/sinne og nye runder med angst og helvete. Drit i ham. 

Anonymkode: 29809...38d

[AnonymBruker]

Nei det er ikke feil å kreve svar. Selvom småbarnsperioden er slitsom (er der selv) så er det aldri greit å bli på kanten til voldelig fysisk og psykisk.. 

Hva skjer neste gang livet byr på utfordringer, eller annen tøff periode??

Jeg har aldri noensinne vært i nærheten av å være der, til tross for massivt underskudd på søvn og unger som har til tider vært krevende. Samme gjelder samboer ovenfor meg og barna.

Helt normalt at man kanskje er mer sliten og litt mer irritabel innimellom, men dette har man selv valgt.. 

Anonymkode: 6500f...993

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig mest behagelig for han å se fremover å slippe å ta innover seg situasjonen som den var og hva han muligens har påført sine barn.

Du kan antakelig leve greit med oppførselen hans siden du har kognitiv kapasitet til å forstå sammenhenger, men små barn gjør ikke det og den frykten og usikkerheten som kan sette seg i barnesinn kan forbli der om tilliten ikke restaureres gjennom hardt arbeid fra hans side.

De kan tro at dette er deres feil; at pappa er så sint, men i deres verden er de prisgitt både han og deg for å overleve og de tilpasser seg ubevisst nesten hva som helst av oppførsel.

Hvorfor er du redd for å virke kjip? Din viktigste oppave er så sørge for dine barns trygghet, oppvekstvilkår og guide dem på veien mot det å bli voksen.

Synes dere bør ha en samtale om hvordan dere to kan hjelpe barna etter fars "sykdomsperiode" og hva som skal skje dersom det kommer igjen. Er han lite villig til å ta disse samtalene og ikke skjønner at måten han opptrer på påvirker ungene så hadde jeg vurdert exit.

Anonymkode: e07f9...2c0

[AnonymBruker]

https://dinutvei.no/psykisk-vold/

Ta en titt på siden jeg linket til og vurder om du virkelig burde la sinnet hans gå. Det kan godt hende at han nettopp burde ta ansvar og ta tak i sinnet sitt.

Anonymkode: a7dca...9e2

[AnonymBruker]

Ta ham med deg i terapi, vil han ikke har du svaret ditt...da forstår han ikke hvilke helvete han lager og jatter bare med for å få deg til å bli.

Anonymkode: 3b68e...c88

[AnonymBruker]

Du er ikke kjip! Du er en fornuftig kone og en fornuftig mor. Dette må selvsagt snakkes om. Barna også må få snakke om hva som har skjedd. Og dette må dere gjøre sammen med profesjonelle! At han har "blitt snill", og at du må godta dette og legge det bak deg, er bare bullshit og forsøk på manipulasjon. Heldigvis lot du deg ikke lure! Mulig både du og barna fortsatt går på nåler, og det er ikke bra!

Anonymkode: de84b...b0f

[Daria]

Du bagatelliserer voldsbruk i den grad at du henviser det til en parentes - det tyder på at du burde gått for lenge siden. Tenk på at det du finner deg i å bli utsatt for, velger du å utsette barna for også.