Aner ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt

[AnonymBruker]

J19, har begynt på psykologi bachelor i Trondheim rett fra vgs. Har ikke fått noen ordentlig gode venner, bare noen jeg kan snakke med i forelesning og sånt. Føler meg skikkelig ensom og vil bare tilbake til vgs da jeg bodde hjemme (Oslo) og hadde min trygge vennegjeng og bodde med foreldrene mine. Har tenkt på å fortsette på bacheloren i Oslo neste år (men ikke bo hjemme) hvis det er mulig å få første året godkjent, siden jeg ikke liker å være her i Trondheim alene hvor jeg nesten ikke kjenner noen- Men i Oslo har jeg jo bare én venn nå siden resten har flyttet til forskjellige byer for å studere, og hvis jeg ikke begynner på et nytt studie og har fadderuke og sånt kommer jeg jo ikke til å få noen flere venner… I tillegg aner jeg ikke hva jeg vil studere/hva jeg vil bli. Synes faktisk det er litt ukomfortabelt å lese og høre om angst og depresjon osv HELE TIDEN, føler jeg kommer til å bli psykisk syk selv før eller siden om jeg fortsetter å høre om det konstant… Føler meg bare skikkelig lost, aner ikke hva jeg vil gjøre, gråter hver kveld:/ Jeg føler alle jeg møter er eldre enn meg, og de som også er rett fra vgs er fortsatt eldre mentalt enn meg, mer selvsikre, motiverte til å jobbe med skole osv, mens jeg føler meg som er lite barn som er skikkelig usikker på meg selv og sliter med å få venner… Hva gjør jeg?😩

Anonymkode: 5c86a...5ce

[Entern]

Sånn var mitt første semester på UiO også...det går nok over  Nå som corona er over blir det vel en del studentliv?  

Det er helt normalt å føle sånn når du er 19 og ny student i ny by  Du får deg nye venner, og mestrer faget etterhvert

[AnonymBruker]

Du kan jo jobbe ett år eller 2 også. Er veldig mange som ikke begynner å studere rett etter videregående. Man vet jo ofte ikke hva man vil bli da og man er kanskje litt skolelei etter videregående. Høsten i Trondheim kan jo ofte være litt tung også.

Anonymkode: 58ef5...306

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 5c86a...5ce

[Serafin]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2021 den 14.57):

J19, har begynt på psykologi bachelor i Trondheim rett fra vgs. Har ikke fått noen ordentlig gode venner, bare noen jeg kan snakke med i forelesning og sånt. Føler meg skikkelig ensom og vil bare tilbake til vgs da jeg bodde hjemme (Oslo) og hadde min trygge vennegjeng og bodde med foreldrene mine. Har tenkt på å fortsette på bacheloren i Oslo neste år (men ikke bo hjemme) hvis det er mulig å få første året godkjent, siden jeg ikke liker å være her i Trondheim alene hvor jeg nesten ikke kjenner noen- Men i Oslo har jeg jo bare én venn nå siden resten har flyttet til forskjellige byer for å studere, og hvis jeg ikke begynner på et nytt studie og har fadderuke og sånt kommer jeg jo ikke til å få noen flere venner… I tillegg aner jeg ikke hva jeg vil studere/hva jeg vil bli. Synes faktisk det er litt ukomfortabelt å lese og høre om angst og depresjon osv HELE TIDEN, føler jeg kommer til å bli psykisk syk selv før eller siden om jeg fortsetter å høre om det konstant… Føler meg bare skikkelig lost, aner ikke hva jeg vil gjøre, gråter hver kveld:/ Jeg føler alle jeg møter er eldre enn meg, og de som også er rett fra vgs er fortsatt eldre mentalt enn meg, mer selvsikre, motiverte til å jobbe med skole osv, mens jeg føler meg som er lite barn som er skikkelig usikker på meg selv og sliter med å få venner… Hva gjør jeg?😩

Anonymkode: 5c86a...5ce

Du tar kontakt med studierådgiver på studentsamskipnaden og ber om en samtale.

[AnonymBruker]

Hørest ut som du trenger å snakke med noen. Kansje en god venn? Stå på. Dette greier du.

Anonymkode: 0cf63...304

[AnonymBruker]

Har du vært på Samfundet? Kanskje noe studentgreier du kan melde deg inn i der? Eller andre studentaktiviteter? Pleide å gå på Samfundet selv da jeg studerte, og fra å ikke kjenne noen ble jeg på kort tid kjent med mange. Det er virkelig verdt å oppsøke noe sånt!

Å flytte til ny by og starte å studere noe man ikke er helt sikker på pleier å være kjipt - men det går over!

Hold ut! Klem. 

Anonymkode: 7370b...16a