Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Han sier at han ser på meg som en av gutta og at kompisfølelsene blokkerer for kjærestefølelsene. Han sier at når han først har begynt å føle på disse, så kan det være vanskelig å få de til å forsvinne. Han har kjent på det med andre damer han har datet før. 
 

Vi har datet i 8 mnd og i de siste mnd har vi levd som kjærester. Vært på ferie og planlagt ting. Plutselig ut av deg blå da jeg spurte om vi skulle være kjærester kom han opp med at han så på meg som en av gutta. 
 

ingenting av det han sier gir mening. Han klarer ikke forklare hva han mener med kompisfølelser. Vi har levd som at vi er kjærester. Hatt hverdagen sammen. Vi har vært sammen på begges premisser. 
 

Jeg har ikke fått noen signaler på at han har følt meg som en kompis. Alt har vært som det pleier. han har ikke distansert seg eller tatt avstand fra meg. Tvert imot. 
 

jeg føler han bruker kompisfølelsene som en unnskyldning fordi han er redd for å kjenne på det han egentlig føler. 
 

Vi hadde en dyp samtale etter ting ble avsluttet og jeg skjønte at dette er en mann som sliter med å uttrykke følelser og komme i kontakt med de. Han har aldri snakket om de med noen eller kjent noe særlig på følelser. Han har det rett og slett dritt. samtalen var fin og dyp. Det ble vist følelser og nærhet. 
 

hvordan skal man håndtere dette?  Jeg er villig til å kjempe for det jeg mener er verdt å kjempe for. Han er ingen drittsekk eller har lurt meg underveis. Han har åpnet seg mer og mer opp og sluppet opp bremsen. Han har vært ærlig om det når jeg har spurt. 
 

Nå er situasjonen sånn at vi har avsluttet det vi hadde. Jeg har fortsatt et håp at vi skal finne tilbake til hverandre fordi jeg mener at den kompisgreia han kom med var en dårlig unnskyldning. Jeg er villig til å kjempe fordi jeg føler at dette er ekte kjærlighet og er en person jeg vil dele livet mitt med. Det er det jeg føler for han. Han ble pusha på ting som noen aldri har pusha han på før. Jeg gir ikke opp en jeg er glad i som har det vanskelig. Det tok litt tid for meg å se tegnene på at noe med han ikke var som det skulle. En mann som tilsynelatende fremstod som hadde det bra, men da jeg pirket under overflaten fant jeg ut at han har det dritt. 
 

Hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 1f4de...ef2

[AnonymBruker]

Nå har jeg ikke lest så veldig grundig, men hvordan er det med intimitet mellom dere? Har dere mye sex/kysser/tar på hverandre? Hvis dere ikke gjør det ofte så kan det fort bli mer vennskap enn kjærlighet. Ikke gi han opp, men gi han kanskje litt «rom» slik at han får kjenne på hva han faktisk ønsker.

Anonymkode: 3011e...3d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå har jeg ikke lest så veldig grundig, men hvordan er det med intimitet mellom dere? Har dere mye sex/kysser/tar på hverandre? Hvis dere ikke gjør det ofte så kan det fort bli mer vennskap enn kjærlighet. Ikke gi han opp, men gi han kanskje litt «rom» slik at han får kjenne på hva han faktisk ønsker.

Anonymkode: 3011e...3d0

Intimiteten er veldig tilstedeværende. Det er også noe jeg har spurt han om hvorfor han føler meg som en kompis når han gir meg så mye nærhet. 

Anonymkode: 1f4de...ef2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Han sier at han ser på meg som en av gutta og at kompisfølelsene blokkerer for kjærestefølelsene. Han sier at når han først har begynt å føle på disse, så kan det være vanskelig å få de til å forsvinne. Han har kjent på det med andre damer han har datet før. 
 

Vi har datet i 8 mnd og i de siste mnd har vi levd som kjærester. Vært på ferie og planlagt ting. Plutselig ut av deg blå da jeg spurte om vi skulle være kjærester kom han opp med at han så på meg som en av gutta. 
 

ingenting av det han sier gir mening. Han klarer ikke forklare hva han mener med kompisfølelser. Vi har levd som at vi er kjærester. Hatt hverdagen sammen. Vi har vært sammen på begges premisser. 
 

Jeg har ikke fått noen signaler på at han har følt meg som en kompis. Alt har vært som det pleier. han har ikke distansert seg eller tatt avstand fra meg. Tvert imot. 
 

jeg føler han bruker kompisfølelsene som en unnskyldning fordi han er redd for å kjenne på det han egentlig føler. 
 

Vi hadde en dyp samtale etter ting ble avsluttet og jeg skjønte at dette er en mann som sliter med å uttrykke følelser og komme i kontakt med de. Han har aldri snakket om de med noen eller kjent noe særlig på følelser. Han har det rett og slett dritt. samtalen var fin og dyp. Det ble vist følelser og nærhet. 
 

hvordan skal man håndtere dette?  Jeg er villig til å kjempe for det jeg mener er verdt å kjempe for. Han er ingen drittsekk eller har lurt meg underveis. Han har åpnet seg mer og mer opp og sluppet opp bremsen. Han har vært ærlig om det når jeg har spurt. 
 

Nå er situasjonen sånn at vi har avsluttet det vi hadde. Jeg har fortsatt et håp at vi skal finne tilbake til hverandre fordi jeg mener at den kompisgreia han kom med var en dårlig unnskyldning. Jeg er villig til å kjempe fordi jeg føler at dette er ekte kjærlighet og er en person jeg vil dele livet mitt med. Det er det jeg føler for han. Han ble pusha på ting som noen aldri har pusha han på før. Jeg gir ikke opp en jeg er glad i som har det vanskelig. Det tok litt tid for meg å se tegnene på at noe med han ikke var som det skulle. En mann som tilsynelatende fremstod som hadde det bra, men da jeg pirket under overflaten fant jeg ut at han har det dritt. 
 

Hva gjør jeg nå? 

Anonymkode: 1f4de...ef2

8 mnd med dating før dere har definert dere som noe? 

Har han møtt familie osv.? 

Det er et ganske rødt flagg mtp. forpliktelse og ikke kunne definere dere som dette en gang etter så langt tid. Hva når prospektene om dere skulle flytte sammen, få barn osv. Hvordan hadde han tatt dette tror du? 

Anonymkode: 44906...795

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: 271f4...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

8 mnd med dating før dere har definert dere som noe? 

Har han møtt familie osv.? 

Det er et ganske rødt flagg mtp. forpliktelse og ikke kunne definere dere som dette en gang etter så langt tid. Hva når prospektene om dere skulle flytte sammen, få barn osv. Hvordan hadde han tatt dette tror du? 

Anonymkode: 44906...795

Vi har snakket om å være eksklusive ganske tidlig etc. Men ikke snakket om å bære kjærester før nå. Det var nå det føltes naturlig å ta den praten. Vi ville begge bli godt kjent med hverandre. 
 

vi har møtt hverandres familie og venner når vi har følt at det var riktig. Møtte ikke foreldrene hans før det hadde gått 5 mnd. 
 

vi har snakket om barn og sånne ting. Og er enig om at det er noe som skjer når man har vært sammen og man er etablert. 

Anonymkode: 1f4de...ef2

[AnonymBruker]

Sånn helt ærlig tror jeg ikke du får så mye igjen hvis du prøver å "pushe" han tilbake i et forhold. For all del, hold gjerne kontakten hvis dere begge ønsker, men jeg ville tont det ned. Han har sagt hva han føler, og selv om det sannsynligvis skyldes at han har det "dritt" rent personlig, så er det jo på engang slik at han har disse kompisfølelsene, noe som kan skje. At han har det "dritt" er noe han selv må jobbe med, og hvis du pusher så risikerer man gjerne å dytte den andre lengre unna. Hvis du vil kan du jo være han der på et vennskapelig plan, men jeg ville som sagt tonet det ned og sørget for å beskytte deg selv litt også. 

Anonymkode: dd70d...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har snakket om å være eksklusive ganske tidlig etc. Men ikke snakket om å bære kjærester før nå. Det var nå det føltes naturlig å ta den praten. Vi ville begge bli godt kjent med hverandre. 
 

vi har møtt hverandres familie og venner når vi har følt at det var riktig. Møtte ikke foreldrene hans før det hadde gått 5 mnd. 
 

vi har snakket om barn og sånne ting. Og er enig om at det er noe som skjer når man har vært sammen og man er etablert. 

Anonymkode: 1f4de...ef2

Så det er først og fremst den kjærestetittelen som er skummel. 

Jeg ville som innlegget over her foreslår holdt tilbake. Han har kompisfølelser. Du kan avfeie det med at han ikke er i kontakt med følelsene sine og ikke har det bra med seg selv. Samtidig må vi være ærlige og kalle en spade for en spade. Dette er ikke noe godt tegn. Det bør være kjemi, spenning og lidenskap, ihvertfall til en viss grad i en "innledende" fase hos begge. 

Han sidestiller deg med de andre damene han har datet som havnet i samme kategatori. 

Anonymkode: 44906...795