Damer - Har dere angret på at dere forlot et forhold noen gang?

[AnonymBruker]

Noen ganger er det en nødvendighet. Nå snakker jeg om vold, rus, psykiatri, utroskap. Nå tenker jeg mer på et forhold der hverdagsproblemene tok overhånd, eller at dere hadde en krangel, eller bare ikke kommuniserte. At dere i etterkant følte at dere kanskje gikk for fort. Kanskje dere hadde en tøff periode. 

"I to av tre samlivsbrudd, er det kvinnen som går. Mannen opplever ofte bruddet som overraskende, men kvinner forteller ofte om den samme årsaken til at de valgte å forlate mannen." 

https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-forlater-kvinner-mannen-sin/s/12-95-3423906638

Har dere tenkt på hva hvis dersom enkelte ting hadde endret seg? Har dere vært i et nytt forhold og sammenlignet det med det gamle? Hindrer stoltheten deres i å ta opp tråden med eks i frykt for avvisning? 

Det virker som konsensus er at kvinner strever mest før de forlater forholdet, mens menn strever i tiden etterpå. Men er dette sant? 

Nå ble det mange spørsmål her, men jeg er oppriktig nysgjerrig. Det hadde også vært gøy å hørt om noen solskinnshistorier om de som tok kontakt med hverandre etter en tid å  klarte og jobbe seg gjennom ulikhetene. 

La oss få høre. 

Anonymkode: a52cc...49c

[Gjest Elder Millennial]

Jeg angrer ikke. 

Han var snill, omtenksom og på alle måter en flott fyr, men jeg mistet de gode følelsene og følte vel egentlig at vi ikke passet sammen på så mange måter. Kjemien stemte bare ikke. 

Tror han følte det var som lyn fra klar himmel og jeg vet han hadde det vondt en stund etter bruddet, men jeg vet ikke hvor lenge da jeg ikke holdt noen kontakt. 

Tror så absolutt han er glad for at det ble slutt nå da, han har kone og barn, ser ut som han er lykkelig også, jeg er veldig glad på hans vegner at han kunne få det jeg ikke kunne gi han. 

[AnonymBruker]

Nei. Det tror jeg sjeldent damer gjør.

 

Menn derimot 😅 (min erfaring)

Anonymkode: 7b751...761

[AnonymBruker]

Ominous skrev (6 minutter siden):

Jeg angrer ikke. 

Han var snill, omtenksom og på alle måter en flott fyr, men jeg mistet de gode følelsene og følte vel egentlig at vi ikke passet sammen på så mange måter. Kjemien stemte bare ikke. 

Tror han følte det var som lyn fra klar himmel og jeg vet han hadde det vondt en stund etter bruddet, men jeg vet ikke hvor lenge da jeg ikke holdt noen kontakt. 

Tror så absolutt han er glad for at det ble slutt nå da, han har kone og barn, ser ut som han er lykkelig også, jeg er veldig glad på hans vegner at han kunne få det jeg ikke kunne gi han. 

Det er en ærlig sak. 

Dere vokste fra hverandre da? Jeg regner med at kjemien var der i utgangspunktet, ellers hadde dere vel ikke vært sammen. Hvot lenge var dere et par? 

Det er godt å høre at du klarer å være glad på hans vegne da. Da har du kommet langt. Modent. 

Anonymkode: a52cc...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei. Det tror jeg sjeldent damer gjør.

 

Menn derimot 😅 (min erfaring)

Anonymkode: 7b751...761

Spent på om det kommer noen ærlige svar. Jeg tror at dette kan slå begge veier🤔

Anonymkode: a52cc...49c

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg aldri angret på. Jeg har avsluttet alle forholdene jeg har vært i. Har blitt avvist før det har blitt noe seriøst, men når det har blitt forhold så har jeg vært den som avsluttet det. 

Har lært av alle forholdene jeg har vært i. Nå vet jeg hva jeg vil ha og hva jeg ikke vil ha. Så forhåpentligvis er neste forhold det som varer livet ut.

Anonymkode: 48868...425

[AnonymBruker]

Nei  aldri angret. 

Var gjennomtenkt og et av de beste valgene jeg har tatt. 

At han ikke skjønte hva som skjedde eller hvorfor er vel ganske vanlig. 

Anonymkode: f5c43...88f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, det har jeg aldri angret på. Jeg har avsluttet alle forholdene jeg har vært i. Har blitt avvist før det har blitt noe seriøst, men når det har blitt forhold så har jeg vært den som avsluttet det. 

Har lært av alle forholdene jeg har vært i. Nå vet jeg hva jeg vil ha og hva jeg ikke vil ha. Så forhåpentligvis er neste forhold det som varer livet ut.

Anonymkode: 48868...425

Visste han/de at du kom til å avslutte det, eller kom det ut av det blå? 

Det er bra du føler du tok riktige avgjørelser da. 

Læringen og erfaringen er viktig. Da vet en hva en kan se etter i neste forhold. 

Anonymkode: a52cc...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei  aldri angret. 

Var gjennomtenkt og et av de beste valgene jeg har tatt. 

At han ikke skjønte hva som skjedde eller hvorfor er vel ganske vanlig. 

Anonymkode: f5c43...88f

I ditt tilfelle. 

Snakket dere sammen i forkant, eller kom det ut av det blå? 

Anonymkode: a52cc...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Visste han/de at du kom til å avslutte det, eller kom det ut av det blå? 

Det er bra du føler du tok riktige avgjørelser da. 

Læringen og erfaringen er viktig. Da vet en hva en kan se etter i neste forhold. 

Anonymkode: a52cc...49c

Kom ut av det blå for de, men de bør ha hatt en anelse.

Tror det er vanlig for kvinner å gjøre seg ferdig med forholdet før de faktisk gjør det slutt.  Da er man helt sikker og det er dessverre ingen vei tilbake. Det er litt urettferdig for mannen får liksom ikke noen sjanse for å endre seg, men samtidig har jeg i hvert fall gitt utallige sjanser og gitt uttrykk for hva jeg mener er feil i forholdet uten at det blir noen bedring.

Anonymkode: 48868...425

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Noen ganger er det en nødvendighet. Nå snakker jeg om vold, rus, psykiatri, utroskap. Nå tenker jeg mer på et forhold der hverdagsproblemene tok overhånd, eller at dere hadde en krangel, eller bare ikke kommuniserte. At dere i etterkant følte at dere kanskje gikk for fort. Kanskje dere hadde en tøff periode. 

"I to av tre samlivsbrudd, er det kvinnen som går. Mannen opplever ofte bruddet som overraskende, men kvinner forteller ofte om den samme årsaken til at de valgte å forlate mannen." 

https://www.nettavisen.no/livsstil/derfor-forlater-kvinner-mannen-sin/s/12-95-3423906638

Har dere tenkt på hva hvis dersom enkelte ting hadde endret seg? Har dere vært i et nytt forhold og sammenlignet det med det gamle? Hindrer stoltheten deres i å ta opp tråden med eks i frykt for avvisning? 

Det virker som konsensus er at kvinner strever mest før de forlater forholdet, mens menn strever i tiden etterpå. Men er dette sant? 

Nå ble det mange spørsmål her, men jeg er oppriktig nysgjerrig. Det hadde også vært gøy å hørt om noen solskinnshistorier om de som tok kontakt med hverandre etter en tid å  klarte og jobbe seg gjennom ulikhetene. 

La oss få høre. 

Anonymkode: a52cc...49c

Ikke angret et sekund.

Hadde ting endret seg hadde forholdet heller ikke tatt slutt. En kvinne sørger/prosesserer bruddet før det skjer. Stemmer på en prikk for min del. Kom overraskende på han fordi jeg hadde bestemt meg. Ting baller på seg og man kommer til et punkt hvor man forstår dette ikke kommer til å fungere. Han fikk knekken og angret flere mnd senere. Too little to late. Har det mye bedre alene nå. Tok tid å finne meg selv igjen, men gud det var verdt det!
 

Menn må bli flinkere å kommunisere om flere forhold skal overleve. Enkelt og greit!

Anonymkode: 1c027...1ab

[AnonymBruker]

Har aldri angret. Det vokste seg frem, skyldtes dårlig kommunikasjon, ung alder, og totalt ulik familiebakgrunn. Vil nesten kalle det kulturforskjeller, selv om vi begge er helnorske. Det har vært best for barnet også. Mange år er gått, han forstår det fremdeles bare delvis, jeg er ennå takknemlig for at jeg våget å gå dengang. 

Anonymkode: ea495...5e8

[Lava Anne]

Jeg gjør det. Jeg savner ham. Men angrer? Hver gang jeg minnes på hvorfor det ble slutt (vi var veldig ulike og jeg var den eneste som var fleksibel) så innser jeg at nei - det går ikke. Jeg blir sorgfull, men ser ingen vei tilbake. Jeg er veldig veldig glad i ham, men jeg ville ha ha måttet ofre for mye og jeg ville ha blitt ulykkelig. Begge hadde masse følelser da det ble slutt, så det er derfor det er vanskelig. Ingen av oss var ferdig med den andre og da er det klart det tar litt tid også etterpå. Har jeg tenkt hvis om atte? Jada, innimellom gjør jeg det, men jeg er veldig klar over at det er en for høy risiko i det å fortsette og håpe at vedkommende endrer seg. Jeg er i tillegg livredd for å bli bitter og jeg hadde ingen tålmodighet igjen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kom ut av det blå for de, men de bør ha hatt en anelse.

Tror det er vanlig for kvinner å gjøre seg ferdig med forholdet før de faktisk gjør det slutt.  Da er man helt sikker og det er dessverre ingen vei tilbake. Det er litt urettferdig for mannen får liksom ikke noen sjanse for å endre seg, men samtidig har jeg i hvert fall gitt utallige sjanser og gitt uttrykk for hva jeg mener er feil i forholdet uten at det blir noen bedring.

Anonymkode: 48868...425

Interessant. 

Ja, det er vel sjelden en årsak alene til at det ikke funker. Det ser ut til at det å gjøre seg ferdig før forholdet faktisk er slutt er vanlig for kvinner. Hadde du noen i reserve som backup? Jeg har hørt at enkelte har det også, så ikke overgangen til singel blir så tøff. Det finnes jo de som hopper rett til nytt forhold også, uten at det nødvendigvis er så sunt heller. 

Samtidig ser jeg tråder her med kvinner som tenker på eksen måneder og år etter bruddet. Det er vel nostalgi igjen hos noen. 

Du tenkte ikke på å ta en samtale med han før du dro? Eller innså du at den samtalen ikke hadde ledet noen vei? 

 

 

Anonymkode: a52cc...49c

[AnonymBruker]

Lava Anne skrev (15 minutter siden):

Jeg gjør det. Jeg savner ham. Men angrer? Hver gang jeg minnes på hvorfor det ble slutt (vi var veldig ulike og jeg var den eneste som var fleksibel) så innser jeg at nei - det går ikke. Jeg blir sorgfull, men ser ingen vei tilbake. Jeg er veldig veldig glad i ham, men jeg ville ha ha måttet ofre for mye og jeg ville ha blitt ulykkelig. Begge hadde masse følelser da det ble slutt, så det er derfor det er vanskelig. Ingen av oss var ferdig med den andre og da er det klart det tar litt tid også etterpå. Har jeg tenkt hvis om atte? Jada, innimellom gjør jeg det, men jeg er veldig klar over at det er en for høy risiko i det å fortsette og håpe at vedkommende endrer seg. Jeg er i tillegg livredd for å bli bitter og jeg hadde ingen tålmodighet igjen.

Det er forståelig. 

Har dere noen form for kontakt idag? Det er vel litt sånn om det var meningen ville dere funnet tilbake til hverandre. Samtidig er det jo årsaker til at det ble slutt. De må en ikke bli blind av. 

Anonymkode: a52cc...49c

[FrkHumle]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Interessant. 

Ja, det er vel sjelden en årsak alene til at det ikke funker. Det ser ut til at det å gjøre seg ferdig før forholdet faktisk er slutt er vanlig for kvinner. Hadde du noen i reserve som backup? Jeg har hørt at enkelte har det også, så ikke overgangen til singel blir så tøff. Det finnes jo de som hopper rett til nytt forhold også, uten at det nødvendigvis er så sunt heller. 

Samtidig ser jeg tråder her med kvinner som tenker på eksen måneder og år etter bruddet. Det er vel nostalgi igjen hos noen. 

Du tenkte ikke på å ta en samtale med han før du dro? Eller innså du at den samtalen ikke hadde ledet noen vei? 

 

 

Anonymkode: a52cc...49c

Jeg har hørt (og erfart) at det er menn som har backup. Eller, det sies vel at hvis kvinnen går er det fra noe (altså for å komme bort fra et dårlig forhold), men hvis mannen går er det til noe (en annen kvinne..). 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Har aldri angret. Det vokste seg frem, skyldtes dårlig kommunikasjon, ung alder, og totalt ulik familiebakgrunn. Vil nesten kalle det kulturforskjeller, selv om vi begge er helnorske. Det har vært best for barnet også. Mange år er gått, han forstår det fremdeles bare delvis, jeg er ennå takknemlig for at jeg våget å gå dengang. 

Anonymkode: ea495...5e8

Dere har felles barn? Hvordan går samarbeidet? Som lærer ser jeg selv veldig forskjell på barna der foreldrene samarbeider bra, og der hvor en strever med dette. 

Hvor lang tid tok det før du skjønte at det ikke funket mellom dere? 

 

Anonymkode: a52cc...49c

[Lava Anne]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er forståelig. 

Har dere noen form for kontakt idag? Det er vel litt sånn om det var meningen ville dere funnet tilbake til hverandre. Samtidig er det jo årsaker til at det ble slutt. De må en ikke bli blind av. 

Anonymkode: a52cc...49c

Ja, vi er gode venner og er innimellom åpne om at vi savner hverandre. Vi møtes nå og da, men ikke intimt. Vi var hverandres beste venner så selv om det kan være vondt å møtes, er det verdt det. Det legger ingen hindringer for livene våre ellers.

[Gjest TheCatLady]

Nei, angrer ikke på noen av dem. Det var jeg som gjorde det slutt i begge de langvarige forholdene jeg har vært i. 

I det første var jeg ung og ting fungerte ikke. Jeg følte at det var rett å gå da og gjorde det slutt. Kan snakke med han hvis jeg treffer han så jeg har ikke noen vonde følelser mot han. 

I den andre skulle jeg gjort det slutt mye tidligere, men tenkte at jeg skulle prøve og lot meg til og med overtale til å prøve litt til. Det ble egentlig ganske destruktivt og vi hadde veldig ulik måte å kommunisere på. Han var også en ekstremt lukket person og det reagerte ikke jeg særlig godt på. Vi kranglet endel og det var flere store problemer der så jeg ser ikke hvordan ting skulle ha endret seg der. Det var rett av meg å gå og jeg ser ikke hvorfor jeg skulle gått tilbake i det hele tatt. Ikke før jeg gjorde det slutt så våknet han, men da var det for sent for min del.

Opplevde nok at det bruddet var tøffere og min reaksjon kom nok senere enn hans. (Det vil si jeg har ikke hatt kontakt med han i ettertid så vet jo ikke hvordan han har hatt det.) Ikke fordi jeg savner han, men fordi det forholdet påvirket meg veldig på en negativ måte. Nesten så det er kun det jeg forbinder med akkurat det forholdet. 

Jeg opplever at det begge gangene var rett av meg å gå og jeg har nesten følt det som en lettelse når det har blitt slutt. Da har jeg aldri ønsket å gå tilbake. Hvis det skulle skjedd så måtte det ha vært store endringer i vilje til å endre seg og jobbe med ting og akkurat det tror jeg ikke er så lett å få til. 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke angret på mine, men har en god venninne som angrer veldig på at hun lot partneren sin gå. Hun åpnet virkelig øynene for hans verdi etter at han ikke lenger var hennes. 

Anonymkode: eca78...069