Hva tenker du om skilte mennesker?

[Paranorama]

Til dere som har vært skilt eller gått fra hverandre i samboerskap.

Skammet du deg over skilsmissen? Ble familien din sint?

Var du redd for å møte gamle bekjente som kunne spurt hvordan det stod til?

[Akkar]

Min egen sorg over at vi ikke fikk til samlivet og at barna var triste var det verste. Tenker at det ikke er noen skam at samlivet ikke ble bra. Ingen ble sinte. Fortalte det til bekjente etter et år eller to, da var det ikke så vanskelig å snakke om det lenger. 

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg kanskje litt, men mest over at jeg lot det pågå så lenge, kanskje at jeg ikke fant meg en snill og ordentlig mann isteden. Jeg føler meg mislykket, men tenker også at det handler om perspektiv og at jeg faktisk gjorde mitt beste. 

Både jeg og barna er traumatiserte. Sinte menn ødelegger samfunnet.

Anonymkode: 85db5...19c

[AnonymBruker]

Overhodet ikke. 

Anonymkode: 1a9d4...e98

[AnonymBruker]

Jeg skammet meg ikke, nei. Det var ikke jeg som bestemte at jeg skulle bli utsatt for psykisk vold, det var eksen som endret seg helt etter bryllupet. Det var ingen varsler på forhånd, ellers hadde jeg ikke giftet meg.

Familien ble sint på han når de forstod hvordan jeg hadde hatt det, samme med venner. Ingen ble sure på meg, hvorfor skulle de det? Det er mitt liv, ikke deres. Jeg fikk bare god støtte.

Når jeg traff bekjente sa jeg bare at jeg var singel om noen spurte direkte om eksen, var ikke noe jeg gadd å prate om eller utdype for andre enn de nærmeste. 

Anonymkode: 55f62...da9

[AnonymBruker]

Jeg svarer på trådtittelen, siden jeg selv ikke er skilt.

Jeg tenker ikke noe spesielt om skilte, jeg tenker bare at jeg selv har vært veldig heldig. Min mann og jeg er i femtiårene, og vi har etter hvert lang erfaring i at vennepar skilles. Av våre venner så var det bare ett av parene som hadde vært gift like lenge som oss. Men de gikk også fra hverande i år. Så vi begynner å innse at vi er en sjelden rase … Av de som skiller seg, så har vi i noen av tilfellene klart å beholde vennskapet med begge parter, men som oftest ikke. Det skyldes ikke at vi har tatt parti, men at det virker som om mange som skiller seg etterpå deler vennene mellom seg. 

Så når noen går fra hverandre, så tenker jeg at det er litt trist at forholdet er over. Men jeg endrer ikke syn på personene. De er som de er, det er bare forholdet som ikke er mer.

Anonymkode: fcdb8...511

[AnonymBruker]

Hæ?
Hæ?
Hæ?

Anonymkode: dd2a3...6aa

[AnonymBruker]

Mine bekjente og familie var glad det ble skillsmisse. Tydeligvis så var alle klar over at kona ikke klarte å holde bena lukket når jeg var på arbeidsreise.

Stakkars damen er nå på sin 3 skilsmisse og ser ikke ut til å ha lært.

Skillsmissen er det beste som noensinne har hendt meg.

Anonymkode: f649e...11c

[CorvusCorax]

 

Nei, så klart jeg ikke skammer meg. Men jeg er ikke religiøs - kanskje det har noe å si. Om du er religiøs TS, så føler du vel at du synder? Og familie og gamle bekjente deler samme livssyn som deg? Kjipt å begrense livet sitt på den måten da. Skamme seg over alt mulig rart må være kjipt. 

[AnonymBruker]

Jeg er skilt for andre gang. Det synes jeg er flaut. Første gangen dro mannen helt ut av det blå, uten at jeg vet hvorfor. Tror han hadde mistet følelser for meg og ikke turte å si noe.

Andre gangen var jeg hormonell (fødte noen måneder før) og hadde alvorlig fødselsdepresjon, så jeg hadde null gangsyn. Skulle aldri giftet meg med ham, han begynte å drikke og ble aggressiv etter bryllupet. 

Anonymkode: 55d78...132

[Million]

Jeg har ikke engang tenkt tanken på å skulle "skamme meg" over å ha blitt skilt. Jeg ble overrasket over spørsmålet. Trodde virkelig ikke at i vårt moderne samfunn skulle det være noen som fant grunn til å mene at andre burde skamme seg over samlivsbrudd! Helt åndssvak tanke.

Nei, faktisk var jeg skikkelig glad og lykkelig etter skilsmissen og flytting til eget hjem! Jeg gikk rundt og smilte for meg selv, var så fornøyd med å endelig ha kommet ut av det.

Om familien var sint? Hæ? Hvorfor skulle de det? Dersom noen i familien hadde innbilt seg at de hadde hatt noen som helst grunn til å mene noe om hvorvidt jeg var gift eller ikke, så hadde jeg bedt dem holde kjeft og gi faen i å blande seg i andres saker. Det er det ingen i familien som har noe med. Men nei, ingen ble sinte.

Alle venninnene mine visste på forhånd at jeg gikk med planer om å be om skilsmisse, og det var ingen bombe da jeg endelig gjorde det og ballen begynte å rulle.

[AnonymBruker]

Jeg er skilt selv. Mine synes det var trist at jeg ikke betrodde meg om hvordan jeg egentlig hadde hatt det. Men var glad for at jeg nå skulle få det bedre. Jeg har fått mye støtte både fra hans og min familie. Jeg går ikke på besøk til hans familie, men møter moren hans av og til på senteret, og da får jeg en gooood klem, og så setter vi oss gjerne på kafé og tar oss en prat og catcher up 😊

Jeg støtter andre som skiller seg, at de selv nok tar det rette valget.

Anonymkode: 80a77...bb4

[CamillaCollett]

Jeg kjente på skam i sluttfasen av forholdet, hvor jeg opplevde at jeg gjorde det jeg kunne, men likevel ikke fikk det til.

Som skilt er jeg stolt.

Jeg klarte å ta et tøft valg og å gå for store endringer i livet. Jeg tok meg selv på alvor. Jeg ga meg selv et helt nytt liv, noe som også gagner barna mine.

Så skam? Nei, herregud. Det ville jeg hatt om jeg fortsatt hadde vært i forholdet.

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (1 time siden):

 

Nei, så klart jeg ikke skammer meg. Men jeg er ikke religiøs - kanskje det har noe å si. Om du er religiøs TS, så føler du vel at du synder? Og familie og gamle bekjente deler samme livssyn som deg? Kjipt å begrense livet sitt på den måten da. Skamme seg over alt mulig rart må være kjipt. 

Hva i alle dager har det med saken å gjøre???? Nei, vi føler ikke vi synder hvis ting ikke ble som det ble 🤣 Vi brenner ikke i helvete eller blir utestengt. Vi blir skilt, og gifter oss kanskje på nytt. 

Slutt å påstå ting om religioner bare fordi du selv har et annet verdenssyn. 

Anonymkode: 845dc...9ce

[AnonymBruker]

Paranorama skrev (14 timer siden):

Til dere som har vært skilt eller gått fra hverandre i samboerskap.

Skammet du deg over skilsmissen? Ble familien din sint?

Var du redd for å møte gamle bekjente som kunne spurt hvordan det stod til?

Det føles helt klart som et nederlag når vi skulle skyldes ja.

Familien min var støttende.

Ja, jeg holdt meg langt unna gammel vennskapskrets og fikk nye venner.

Men mest av alt tenkte jeg hvilken idiot jeg er/var som giftet meg. Jeg hadde ikke noe behov for å være gift, men lot meg overtale, dessverre.

Anonymkode: cba26...581

[AnonymBruker]

Jeg var kun stolt over å bli kvitt samboeren min, og far til mine barn. Jeg snakket om det til alle jeg kjente. Er overstolt av meg selv i dag! 

Anonymkode: 2085d...26f

[AnonymBruker]

Er ikke akkurat stolt over å bli dumpa av ektefelle, nei.

Den første gangen var det nok også delvis min skyld, og vi var begge unge og lite modne, jeg kom over det, prøvde å lære av det, gå videre.

Den andre gangen, mange år seinere, var det vondt og forvirrende. Jeg visste at jeg var blitt en bedre kjæreste, det var et solid forhold med vennskap i bunnen og de problemer vi hadde var i mine øyne ytre ting. Det var skamfullt og vanskelig å forsone seg med bruddet. Han gikk midt i barneutprøving, før vi rakk å få barn, så bruddet dessverre rippes det opp i hver gang en fremmed spør om jeg har barn. Gleder meg til jeg får barn og kan legge dette bak meg. 

Anonymkode: 03111...b07

[AnonymBruker]

Tenker at de er de mest uattraktive på markedet.

Inngrodd med bleiebøtter og barneutstyr og så skal de tilbake på markedet igjen som ingenting. Nei takk !

Hilsen jente på 25 som har opplevd å treffe på sånne på tinder. Jeg vil ikke møte deg og datteren din på 11, liksom.

Anonymkode: e203a...185

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at de er de mest uattraktive på markedet.

Inngrodd med bleiebøtter og barneutstyr og så skal de tilbake på markedet igjen som ingenting. Nei takk !

Hilsen jente på 25 som har opplevd å treffe på sånne på tinder. Jeg vil ikke møte deg og datteren din på 11, liksom.

Anonymkode: e203a...185

Liksom, er du 11 år eller?

Anonymkode: cba26...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tenker at de er de mest uattraktive på markedet.

Inngrodd med bleiebøtter og barneutstyr og så skal de tilbake på markedet igjen som ingenting. Nei takk !

Hilsen jente på 25 som har opplevd å treffe på sånne på tinder. Jeg vil ikke møte deg og datteren din på 11, liksom.

Anonymkode: e203a...185

Hvis barnet på 11 bruker bleier er det nok litt spesielle forhold ute og går.

Anonymkode: 03111...b07