Kontrollerende samboer

[AnonymBruker]

Mavrick skrev (10 timer siden):

Er redd for at det skal skje. Jeg er veldig bestemt nå men føler at jeg kan vippes veldig enkelt. Hun har skrevet mye på sms. Virker som om hun innser at hun må endre seg. Da vil hun at jeg skal flytte inn igjen. Fordi hun godtar ikke avstandsforhold. Men da tenker jeg bare på alle de gangene jeg er blitt kastet ut, for så flytte inn igjen. Så hvorfor flytte inn igjen.

Ikke sløs livet mer på henne, du finner ei bra dame etter hvert. Hun der du har vært med er jo toxic som bare det. Livet er for kort til at man skal sløse all tiden på dårlige mennesker. Ja, mange blir så desperate at de sier de skal endre seg, det varer en kort stund før de begynner igjen. Nei, du har bedre av å bo for deg selv uansett hva hun vil. 

Anonymkode: 31b7f...4a8

[Perfume]

Okay.. ikke at slik oppførsel er ok, men jeg må jo spørre .. 

Hva er grunnen hun oppgir for at tilliten deres er borte når dere krangler? Sier du noe stygt i kampens hete...? 

Disse vennene hun ikke liker. Motsatt kjønn? Eller har de gjort henne noe på noe vis? 

Og har du noengang vært utro, eller hun har fått inntrykk av det? Er du støttende eller gjør du alt du godtar mens du klager over det osv? Her fins det kanskje mer.. hva er hennes versjon? 

For hvis det er utroskap inni der så forstår jeg henne. Hvis du aldri har gjort noe som helst negativt, så lurer jeg på hvorfor hun mener det? Hva mener hun er galt? Så enten blir du manipulert eller så er det en god grunn til alt dette. Føler det fins mer til denne historien? 

[Perleblomst]

Kom deg vekk. Dette er psykisk vold. Hvis du har en søster som var deg i denne situasjonen med en mannlig kjæreste, hadde du likt at hun var sammen med han?

Det er like ille uavhengig av kjønn.

Hun er kontrollerende. Du har ikke frihet. Hun skylder på deg. Til slutt tror du på hennes vikler deg inn i et spindelvev det blir vanskelig å komme ut av.

[AnonymBruker]

Du er utsatt for psykisk mishandling. 

Det er ikke normal oppførsel det der, og det kommer ikke til å bli noe bedre. Så nei ikke noe å samle på, gifte seg med eller få barn med. 

 

Å nekte den andres venner kan man ikke gjøre. Har vel nekta inngang på en påhengsvenn, men han hadde noen år putta noe i drinken min og prøvd å voldta et bar andre damer i bygda. Så da er det god grunn syntes jeg. Samt nekta kontakt med ei, som hadde prøvd å plage meg i 6 år, med drama rykter osv. Så hadde jo blokkert henne for lenge siden. Så begynte hun å fritt gubben for informasjon. Da fikk han grei beskjed om å velge vårt forhold eller kontakt med henne. Så hadde en god grunn der også. 

 

Man går jo ikke godt overens med alle vennene til hverandre, men kan jo ikke nekte kontakten heller. 

Anonymkode: 64a6b...01d

[got2go]

Mavrick skrev (9 timer siden):

Tusen takk. Det høres fornuftig ut og det er akkurat det jeg trenger. Jeg trenger en pause, men hun vil ikke gå med på det. Enten er vi sammen eller ikke, og da bor man sammen sier hun. Hun begrunner seg med at man ikke kan bygge tillit når man ikke bor sammen. 

Det hun egentlig mener her er at hun ikke får til å overvåke deg så mye som hun vil når dere ikke bor sammen. 

[AnonymBruker]

LØP. Det vil aldri bli bedre. Du kommer til å miste deg selv, om du allerede ikke har gjort det.

Jeg kom nylig ut av et lignende samboerforhold. Heldigvis hadde det ikke vart lenger enn nesten 1 år. Hans intensjon var å isolere meg, fordi han ville ha meg for seg selv. Eiesyk. Han bestemte hvordan jeg skulle gå, og at jeg måtte skjule mine kroppsdeler - slik at andre menn ikke tok bilder av meg eller så på meg. Jeg fikk ikke lov å ha venner av motsatt kjønn. Han skulle vite alt om fortiden min. Han skulle vite alt jeg gjorde, og hvem jeg snakka med. Om jeg ikke visste han det, så skjulte jeg noe for han eller baksnakka han. Han satt regler i forholdet, og hvis jeg ikke fulgte disse så straffa han meg. Hadde jeg ikke tatt på bh eller dobbeltsjekket klærne mine, før jeg gikk ut av døra - så straffet han meg emosjonelt. Jeg fikk ikke se på filmer eller serier som innebar intimitet. Han mente at vi skulle henge sammen 24/7. Hadde jeg fulgt en annen framgangsmåte enn hans, fikk jeg høre det. Alt skulle være på hans måte. Regla er laaaaang.

Jeg måtte søke hjelp av familie for å komme meg ut, fordi jeg hadde aldri klart å kommet meg ut på egenhånd. Han er manipulerende og farlig. De gangene jeg prøvde å gå ut av forholdet på egenhånd, spilte han på mine følelser, grein og trua med å ta selvmord. Jeg er så glad for at jeg er kvitt han nå. 

Han får bare sitte der alene, og fremheve seg selv. Han har overdreven tro på egne evner. Selv så ser han på seg selv som en konge, og han sa til meg at han skulle ha hele kongerrike. Fikk han det han ville i et forhold, så skulle han gi meg alt. Jeg mistet nesten meg selv, men ble reddet i siste liten.

Anonymkode: 0816a...568

[Mavrick]

Perfume skrev (2 timer siden):

Okay.. ikke at slik oppførsel er ok, men jeg må jo spørre .. 

Hva er grunnen hun oppgir for at tilliten deres er borte når dere krangler? Sier du noe stygt i kampens hete...? 

Disse vennene hun ikke liker. Motsatt kjønn? Eller har de gjort henne noe på noe vis? 

Og har du noengang vært utro, eller hun har fått inntrykk av det? Er du støttende eller gjør du alt du godtar mens du klager over det osv? Her fins det kanskje mer.. hva er hennes versjon? 

For hvis det er utroskap inni der så forstår jeg henne. Hvis du aldri har gjort noe som helst negativt, så lurer jeg på hvorfor hun mener det? Hva mener hun er galt? Så enten blir du manipulert eller så er det en god grunn til alt dette. Føler det fins mer til denne historien? 

Når vi krangler så hender det at temperaturen stiger og da kan vi finne på å si stygge ting. Siste krangelen handlet om at jeg kom hjem ca 20 minutter etter jobb. Hun ble sur fordi jeg ikke hadde gitt beskjed. Jeg fortalte henne at jeg møtte på en som jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Vi pratet litt og jeg fulgte ikke med på klokka. Jeg hadde skjønt hennes reaksjon om vi hadde planer, men det hadde vi ikke. Når jeg spør hvorfor hun reagerer så kraftig, så sier hun at hun vil ha beskjed. 

Disse vennene er av motsatt kjønn. Det er venner jeg har hatt lenge før vi ble sammen. Begge disse vennene er i et forhold. Dette er ikke felles venner av oss og dem er ikke i samme vennekrets. Når jeg spør om fremtidige venner så sier hun at hun ikke vet hvem hun ikke kommer til å like. Mine venner blir litt på hennes premisser. Disse vennene mine har ikke gjort noe galt mot henne, dem kjenner såvidt hverandre.

Jeg har ikke vært utro og det har jeg heller ikke tenkt til å være. Vi bruker mye tid sammen og gjør for det mest alt sammen. Jeg har nesten aldri alenetid. Det har også vært en diskusjon, om hvorfor jeg trenger alenetid. Hun tolker mitt som negativt, at jeg ikke vil tilbringe tid med henne men heller prioritere meg og mine venner. Om jeg ikke får alenetid så føler jeg meg kvalt. 

Hun mener at jeg burde ta hensyn til hennes ønsker og behov. Jeg får lov til å dra ut, men ikke drikke alkohol. Jeg burde støtte henne og ikke mine venner. Hun føler svik når jeg ønsker å beholde mine venner fremfor å støtte henne. Hun sier all tillit er borte pga at vi har kranglet så mye. Hun stoler ikke på meg. Da burde jeg heller bruke tid på å bygge det opp fremfor å dra ut med venner. Jeg er ikke en type som drar ut ofte. Jeg er på fest kanskje 4-5 ganger i året. 

[Perfume]

Mavrick skrev (5 timer siden):

Når vi krangler så hender det at temperaturen stiger og da kan vi finne på å si stygge ting. Siste krangelen handlet om at jeg kom hjem ca 20 minutter etter jobb. Hun ble sur fordi jeg ikke hadde gitt beskjed. Jeg fortalte henne at jeg møtte på en som jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Vi pratet litt og jeg fulgte ikke med på klokka. Jeg hadde skjønt hennes reaksjon om vi hadde planer, men det hadde vi ikke. Når jeg spør hvorfor hun reagerer så kraftig, så sier hun at hun vil ha beskjed. 

Disse vennene er av motsatt kjønn. Det er venner jeg har hatt lenge før vi ble sammen. Begge disse vennene er i et forhold. Dette er ikke felles venner av oss og dem er ikke i samme vennekrets. Når jeg spør om fremtidige venner så sier hun at hun ikke vet hvem hun ikke kommer til å like. Mine venner blir litt på hennes premisser. Disse vennene mine har ikke gjort noe galt mot henne, dem kjenner såvidt hverandre.

Jeg har ikke vært utro og det har jeg heller ikke tenkt til å være. Vi bruker mye tid sammen og gjør for det mest alt sammen. Jeg har nesten aldri alenetid. Det har også vært en diskusjon, om hvorfor jeg trenger alenetid. Hun tolker mitt som negativt, at jeg ikke vil tilbringe tid med henne men heller prioritere meg og mine venner. Om jeg ikke får alenetid så føler jeg meg kvalt. 

Hun mener at jeg burde ta hensyn til hennes ønsker og behov. Jeg får lov til å dra ut, men ikke drikke alkohol. Jeg burde støtte henne og ikke mine venner. Hun føler svik når jeg ønsker å beholde mine venner fremfor å støtte henne. Hun sier all tillit er borte pga at vi har kranglet så mye. Hun stoler ikke på meg. Da burde jeg heller bruke tid på å bygge det opp fremfor å dra ut med venner. Jeg er ikke en type som drar ut ofte. Jeg er på fest kanskje 4-5 ganger i året. 

Har hun opplevd svik i forhold før.. ? Med andre? Som i traumer? For dette er jo helt klart langt over hva man skal finne seg i, i et forhold.

Dersom du aldri har sveket, løyet eller vært utro så lurer jeg på hva hun mister tilliten av? Alle par krangler, og det er aldeles ikke bare din oppgave å endre deg eller bygge tilliten opp igjen. Det må hun også, på samme måte.

Å ha slike regler er virkelig ikke bra, man eier ikke et menneske selv om man er sammen. Du har da helt klart rett på egentid, ha de vennene du ønsker ( ville forstått om de var en ekte trussel, osv, men ikke ellers) eller komme for sent noen få ganger. Du er jo ikke et barn som må komme hjem til innetid. 

Hun trenger nok helt klart terapi. Slik sjalusi og eietrang er virkelig som syre i et forhold, det etser og ødelegger. Det er nok helt klart ikke godt for henne heller, men hun trenger tydeligvis enormt med bekreftelse og trygghet.

Krav og regler er ikke det som bygger tillit og trygghet. Åpenhet, ja. Ikke strenge krav. Dette MÅ dere prate skikkelig ut om. Hun må forstå at dette ikke er normalt, det er sykelig. 

Vis henne noe forståelse på sjalusi men ikke finn deg i så mye. Du må bare sette ned foten. Bestemt men ikke negativt. Si at kompromiss går begge veier, at noe må hun bare finne seg i. Jeg har vel egentlig ingen annen råd enn at hun trenger terapi. Rettledning. Kanskje dere sammen? En objektiv tredjepart vil kanskje se ting med andre øyne? 

En sak har alltid tre sider. Hennes, hans og sannheten. Det gjelder å kunne se alle sider. Kommunikasjon er alfa og omega. Uten krangler, bare prating. Dere må åpne dere. Du om hvor mye dette ødelegger for deg ( og at du ikke vil miste henne) og hun om hva som egentlig plager henne. Hva hun ikke stoler på og hvorfor. Ønsker deg lykke til! ❤️

[Mavrick]

Perfume skrev (2 timer siden):

Har hun opplevd svik i forhold før.. ? Med andre? Som i traumer? For dette er jo helt klart langt over hva man skal finne seg i, i et forhold.

Dersom du aldri har sveket, løyet eller vært utro så lurer jeg på hva hun mister tilliten av? Alle par krangler, og det er aldeles ikke bare din oppgave å endre deg eller bygge tilliten opp igjen. Det må hun også, på samme måte.

Å ha slike regler er virkelig ikke bra, man eier ikke et menneske selv om man er sammen. Du har da helt klart rett på egentid, ha de vennene du ønsker ( ville forstått om de var en ekte trussel, osv, men ikke ellers) eller komme for sent noen få ganger. Du er jo ikke et barn som må komme hjem til innetid. 

Hun trenger nok helt klart terapi. Slik sjalusi og eietrang er virkelig som syre i et forhold, det etser og ødelegger. Det er nok helt klart ikke godt for henne heller, men hun trenger tydeligvis enormt med bekreftelse og trygghet.

Krav og regler er ikke det som bygger tillit og trygghet. Åpenhet, ja. Ikke strenge krav. Dette MÅ dere prate skikkelig ut om. Hun må forstå at dette ikke er normalt, det er sykelig. 

Vis henne noe forståelse på sjalusi men ikke finn deg i så mye. Du må bare sette ned foten. Bestemt men ikke negativt. Si at kompromiss går begge veier, at noe må hun bare finne seg i. Jeg har vel egentlig ingen annen råd enn at hun trenger terapi. Rettledning. Kanskje dere sammen? En objektiv tredjepart vil kanskje se ting med andre øyne? 

En sak har alltid tre sider. Hennes, hans og sannheten. Det gjelder å kunne se alle sider. Kommunikasjon er alfa og omega. Uten krangler, bare prating. Dere må åpne dere. Du om hvor mye dette ødelegger for deg ( og at du ikke vil miste henne) og hun om hva som egentlig plager henne. Hva hun ikke stoler på og hvorfor. Ønsker deg lykke til! ❤️

Kjenner ikke til alle hennes tidligere forhold. Men i det forrige var hun utro som hevn mot daværende partner. Hun trodde han hadde vært utro, selv om han ikke var det. Hun har opplevde traumatiske ting i barndommen og ungdomsårene, blant annet skilte foreldre. Jeg har nevt dette til henne i forbindelse med hennes utrygghet. Det er kanskje vanskelig for henne å innrømme slikt, jeg vet ikke. Jeg har også foreslått at hun burde søke hjelp til å bearbeide sine tanker. Det må være tungt å ha det sånn. Både for henne og meg. Hvis ikke hun er villig til å ta tak i usikkerheten så ser jeg ikke hva annet jeg kan gjøre. 

[AnonymBruker]

Mavrick skrev (På 5.10.2021 den 20.59):

Er sammen med en kjempe fin person som jeg kunne tenkt meg å dele livet med. Vi har vært sammen i 3 år. Forholdet har hatt mange oppturer og nedturer. I det siste har hun begynt å lage såkalte regler for hvordan det skal være. Feks, vi skal alltid lunsje sammen, gå sammen i seng. Er koselig med slikt, men jeg føler det blir for mye innimellom. Når jeg tar det opp, så tolker hun det negativt og føler seg såret. Hun kan finne på å si at jeg ikke bryr meg om hennes behov. Sånt kan vi krangle om. 

Hun ønsker også å innføre restriksjoner slik som, at jeg ikke får lov til å dra ut å drikke fordi hun ikke stoler på meg. Selv om jeg sier at jeg skal bare ta 2-3 pils. Da sier hun at 2-3 pils blirt fort til en stor fest. Det har jeg godtatt, men det plager meg at jeg ikke kan være sosial på den måten. Hun sier all tilitt forsvinner hvergang vi krangler. Så da må jeg bygge det opp igjen.

En annen restriksjon er hvem mine venner er. Jeg har 2 venner hun ikke liker, derfor mener hun at jeg burde kutte dem ut av livet mitt. Har også gått med på dette tidligere, men det plager meg. Når jeg spør om fremtidig venner, så sier hun at hun vet ikke hvem hun ikke kommer til å like. Jeg får ikke lov til å omgås disse personene på noen som helst måte. Hennes argument for at jeg burde godta det, er at jeg skal støtte henne uansett. Om jeg beholder disse vennene mine så er jeg imot henne. Nå har hun gitt meg et ultimatum, mine venner eller henne. Er jeg urimelig som ikke godtar disse tingene?

 

Du skal ikke se bort i fra at hun har laget en tråd på KG om deres forhold hvor hun påpeker at hun har mistet all tillitt til deg fordi x, y og z. Hennes medsøstre har støttet henne at det eneste riktige er at hun setter foten ned og gir deg klare rammer på hvordan du skal oppføre deg. Siden hun har fått støtten hun søkte på KG så har hun god samvittighet for å behandle deg som den tøffelen du har blitt. 

Mann deg opp

Anonymkode: f5691...b1a

[Perfume]

Mavrick skrev (26 minutter siden):

Kjenner ikke til alle hennes tidligere forhold. Men i det forrige var hun utro som hevn mot daværende partner. Hun trodde han hadde vært utro, selv om han ikke var det. Hun har opplevde traumatiske ting i barndommen og ungdomsårene, blant annet skilte foreldre. Jeg har nevt dette til henne i forbindelse med hennes utrygghet. Det er kanskje vanskelig for henne å innrømme slikt, jeg vet ikke. Jeg har også foreslått at hun burde søke hjelp til å bearbeide sine tanker. Det må være tungt å ha det sånn. Både for henne og meg. Hvis ikke hun er villig til å ta tak i usikkerheten så ser jeg ikke hva annet jeg kan gjøre. 

Du er nok inne på noe der, tror jeg! 

Hun må ha det vondt inni seg og lar det gå ut over deg. Det er jo trist for dere begge! 

Hvis hun ikke tar tak... Så må du selv vurdere om du kan bli i forholdet, for det vil nok aldri bli bedre helt av seg selv. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg bare igjen jeg.. det var visst meningen at jeg skulle utslette meg selv helt for å følge andres urimelige regler og begrensninger. Livet mitt var det ikke så viktig med, så lenge den andre fikk det som h*n ville. 

Anonymkode: 44f57...318

[Mavrick]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Du skal ikke se bort i fra at hun har laget en tråd på KG om deres forhold hvor hun påpeker at hun har mistet all tillitt til deg fordi x, y og z. Hennes medsøstre har støttet henne at det eneste riktige er at hun setter foten ned og gir deg klare rammer på hvordan du skal oppføre deg. Siden hun har fått støtten hun søkte på KG så har hun god samvittighet for å behandle deg som den tøffelen du har blitt. 

Mann deg opp

Anonymkode: f5691...b1a

Jeg skjønner ikke hvordan hun kan få støtte fra alle sine, når jeg også får støtte. Jeg vet ikke hva slags bilde hun har malt av meg til andre.

[Mavrick]

AnonymBruker skrev (På 6.10.2021 den 23.36):

Hva sier dine venner og din familie når du forteller dem om hennes krav og forventninger da?

Anonymkode: 2af67...b35

De mener det er krav man ikke kan stille i et forhold. Man kan kun bestemmer over seg selv og ikke andre. De mener at et forhold basert på sånt ikke kommet til å vare. Mange har kommet med råd om at jeg bare burde avslutte forholdet så fort som mulig. 

[Mavrick]

Fikk høre at hun har fortalt til sine at jeg er forelsket i en av disse vennene mine og har valgt å avslutte forholdet pga det. Hun har rett og slett svartmalt meg med ren spikka løgn. Da skjønner jeg jo hvorfor hun får støtte. Når jeg konfronterer henne med det så sier hun at, hun har bare fortalt hvordan hun har opplevd forholdet. Hun nekter å innrømme at hun har spredt usannheter og vil ikke beklage for det. Da er det jo egentlig et veldig enkelt valg for meg. Basert på oppførselen hennes så kommer hun aldri til å endre seg. Sayonara! 

[AnonymBruker]

Mavrick skrev (58 minutter siden):

Fikk høre at hun har fortalt til sine at jeg er forelsket i en av disse vennene mine og har valgt å avslutte forholdet pga det. Hun har rett og slett svartmalt meg med ren spikka løgn. Da skjønner jeg jo hvorfor hun får støtte. Når jeg konfronterer henne med det så sier hun at, hun har bare fortalt hvordan hun har opplevd forholdet. Hun nekter å innrømme at hun har spredt usannheter og vil ikke beklage for det. Da er det jo egentlig et veldig enkelt valg for meg. Basert på oppførselen hennes så kommer hun aldri til å endre seg. Sayonara! 

👏👏 Jeg vet at det er helt rett avgjørelse.

Anonymkode: 1de80...063

[ClausSaus]

Mavrick skrev (På 5.10.2021 den 20.59):

Er sammen med en kjempe fin person som jeg kunne tenkt meg å dele livet med. Vi har vært sammen i 3 år. Forholdet har hatt mange oppturer og nedturer. I det siste har hun begynt å lage såkalte regler for hvordan det skal være. Feks, vi skal alltid lunsje sammen, gå sammen i seng. Er koselig med slikt, men jeg føler det blir for mye innimellom. Når jeg tar det opp, så tolker hun det negativt og føler seg såret. Hun kan finne på å si at jeg ikke bryr meg om hennes behov. Sånt kan vi krangle om. 

Hun ønsker også å innføre restriksjoner slik som, at jeg ikke får lov til å dra ut å drikke fordi hun ikke stoler på meg. Selv om jeg sier at jeg skal bare ta 2-3 pils. Da sier hun at 2-3 pils blirt fort til en stor fest. Det har jeg godtatt, men det plager meg at jeg ikke kan være sosial på den måten. Hun sier all tilitt forsvinner hvergang vi krangler. Så da må jeg bygge det opp igjen.

En annen restriksjon er hvem mine venner er. Jeg har 2 venner hun ikke liker, derfor mener hun at jeg burde kutte dem ut av livet mitt. Har også gått med på dette tidligere, men det plager meg. Når jeg spør om fremtidig venner, så sier hun at hun vet ikke hvem hun ikke kommer til å like. Jeg får ikke lov til å omgås disse personene på noen som helst måte. Hennes argument for at jeg burde godta det, er at jeg skal støtte henne uansett. Om jeg beholder disse vennene mine så er jeg imot henne. Nå har hun gitt meg et ultimatum, mine venner eller henne. Er jeg urimelig som ikke godtar disse tingene?

Hvor ble det av grensene dine og håndhevingen din av dem?

Høres ut som om du allerede har underlagt deg hennes regime, og egentlig bare klager på at du ikke liker reglene hun vedtar for deg. At det du egentlig lurer på er hvordan du skal få lov til mer.

Du skal ikke "få lov" til noe som helst. Hun bestemmer ikke over deg. Det er ikke slik et forhold fungerer.

Men her høres det ut til at maktbalansen i forholdet er tippet fullstendig over i hennes favør. Og det kan bli veldig vanskelig å rydde opp i.

Så er det også slik at de aller fleste kvinner vil ha ryggrad i en mann. Og det kan også høres ut som hun driver og leter etter den – prøver å finne ut om du på noe tidspunkt står opp for deg selv. Og det må du gjøre!

Jeg mener… hun har i realiteten opprettet leggetid for deg?

Seriøst?

[got2go]

Mavrick skrev (3 timer siden):

Fikk høre at hun har fortalt til sine at jeg er forelsket i en av disse vennene mine og har valgt å avslutte forholdet pga det. Hun har rett og slett svartmalt meg med ren spikka løgn. Da skjønner jeg jo hvorfor hun får støtte. Når jeg konfronterer henne med det så sier hun at, hun har bare fortalt hvordan hun har opplevd forholdet. Hun nekter å innrømme at hun har spredt usannheter og vil ikke beklage for det. Da er det jo egentlig et veldig enkelt valg for meg. Basert på oppførselen hennes så kommer hun aldri til å endre seg. Sayonara! 

Drittkjerring. Bare vær glad det er slutt du, så kan du fortelle din versjon en vakker dag når det kommer opp som samtaleemne. 

[AnonymBruker]

Æsj, dump henne! 

Anonymkode: c1321...732

[AnonymBruker]

Ironien er, dette lever så mange menn med daglig men de gjør ingenting ut av det. 

Anonymkode: f5691...b1a