Kontrollerende samboer

[Mavrick]

Er sammen med en kjempe fin person som jeg kunne tenkt meg å dele livet med. Vi har vært sammen i 3 år. Forholdet har hatt mange oppturer og nedturer. I det siste har hun begynt å lage såkalte regler for hvordan det skal være. Feks, vi skal alltid lunsje sammen, gå sammen i seng. Er koselig med slikt, men jeg føler det blir for mye innimellom. Når jeg tar det opp, så tolker hun det negativt og føler seg såret. Hun kan finne på å si at jeg ikke bryr meg om hennes behov. Sånt kan vi krangle om. 

Hun ønsker også å innføre restriksjoner slik som, at jeg ikke får lov til å dra ut å drikke fordi hun ikke stoler på meg. Selv om jeg sier at jeg skal bare ta 2-3 pils. Da sier hun at 2-3 pils blirt fort til en stor fest. Det har jeg godtatt, men det plager meg at jeg ikke kan være sosial på den måten. Hun sier all tilitt forsvinner hvergang vi krangler. Så da må jeg bygge det opp igjen.

En annen restriksjon er hvem mine venner er. Jeg har 2 venner hun ikke liker, derfor mener hun at jeg burde kutte dem ut av livet mitt. Har også gått med på dette tidligere, men det plager meg. Når jeg spør om fremtidig venner, så sier hun at hun vet ikke hvem hun ikke kommer til å like. Jeg får ikke lov til å omgås disse personene på noen som helst måte. Hennes argument for at jeg burde godta det, er at jeg skal støtte henne uansett. Om jeg beholder disse vennene mine så er jeg imot henne. Nå har hun gitt meg et ultimatum, mine venner eller henne. Er jeg urimelig som ikke godtar disse tingene?

[got2go]

Og hvorfor i helvette skal hun få bestemme alt dette for? 

[AnonymBruker]

En partner skal ikke bestemme over og kontrollere den andre. 
 

Min ekssamboer oppførte seg også slik, og etter flere år var jeg helt nedbrutt og forholdet måtte avsluttes. Å bli kontrollert ødelegger psyken. 

Anonymkode: 82d80...3f6

[Mavrick]

Hvergang vi krangler så sier hun at all tillit er borte. Da er det min oppgave å bygge den opp. Når jeg har gjort det, da kan hun vurdere om jeg kan dra ut. Vi har krangla om disse tingene lenge. Når krangelen blir veldig stygg så kaster hun meg ut. Hun har kasta meg ut bortimot 10 ganger på 3 år. Når jeg sier det er unødvendig å kaste ut den andre. Da svarer hun med at det er jeg som for henne til å reagere slikt. Hun vil ikke ta ansvar for måten hun reagerer på. 

[AnonymBruker]

Det der er ikke et bra og sunt forhold! 

Du skal ikke gi opp deg selv for å leve med hennes premisser. Jeg som kvinne hadde flyktet fra et sånt forhold. 

Anonymkode: b9af7...ce9

[AnonymBruker]

Mavrick skrev (6 minutter siden):

Hvergang vi krangler så sier hun at all tillit er borte. Da er det min oppgave å bygge den opp. Når jeg har gjort det, da kan hun vurdere om jeg kan dra ut. Vi har krangla om disse tingene lenge. Når krangelen blir veldig stygg så kaster hun meg ut. Hun har kasta meg ut bortimot 10 ganger på 3 år. Når jeg sier det er unødvendig å kaste ut den andre. Da svarer hun med at det er jeg som for henne til å reagere slikt. Hun vil ikke ta ansvar for måten hun reagerer på. 

Dette er ikke bra. 

Jeg hadde en eks som ikke var i stand til å krangle, eller diskutere. Da var det silent treatment og trusler. 

Kom deg vekk du. Det er nok for det beste:) 

Anonymkode: 8c23e...c62

[AnonymBruker]

Vil du leve sånn resten av livet? Tror du at du holder ut? Potensielt få unger inn i dette? Hun høres ut å ha store utfordringer med relasjoner. Om du vurderer å bli bør du i det minste forvente at hun går i behandling. Parterapi er bortkastet her, det er hun som har problemet.

Jeg ville gått nå, før du synker dypere ned i det…

Anonymkode: 0be52...8b2

[Aristoteles]

Her bør du bare komme deg ut av forholdet. Når du ikke kan velge egne venner, ha et sosialt liv uten henne, blir kastet ut, og DU har ansvaret for å ordne opp etter krangler, hva har du som er verdt å beholde?

[Mavrick]

Jeg har prøvd å forklare til henne hvordan jeg har det når hun er sånn. Da kommer hun med lang liste med ting jeg har gjort eller sagt. Hun sier jeg ikke viser respekt, kjærlighet og ydmykhet. Hvis hun skal gå med på at jeg kan ha disse to vennene, dra ut på byen, ikke bestandig lønsje sammen, ikke bestandig legge seg samtidig, da mener hun at alt er på mine premisser. Hun må gi alt, mens jeg ikke gir noe. Føler at man dømmekraft er fraværende. 

 

Hun blir også veldig sint hvis jeg ikke er hjemme rett etter jobb og ikke har gitt beskjed. Sist det skjedde så var jeg ca 20 min lengere på jobb fordi jeg traff på en jeg ikke hadde sett på lenge. Vi prata en stund uten at jeg var oppmerksom på klokka. Derfor ga jeg ikke beskjed. Dette ble en stor krangel.

[Fireflies]

Hun høres ikke kjempefin ut, men heller kjempekontrollerende. Man skal ikke få restriksjoner, måtte kutte ut venner, alltid være ansvarlig for tilliten i ett forhold og bli kastet ut gjentatte ganger.

Er dette virkelig det livet du vil leve?

[AnonymBruker]

Mavrick skrev (29 minutter siden):

Er sammen med en kjempe fin person som jeg kunne tenkt meg å dele livet med. Vi har vært sammen i 3 år. Forholdet har hatt mange oppturer og nedturer. I det siste har hun begynt å lage såkalte regler for hvordan det skal være. Feks, vi skal alltid lunsje sammen, gå sammen i seng. Er koselig med slikt, men jeg føler det blir for mye innimellom. Når jeg tar det opp, så tolker hun det negativt og føler seg såret. Hun kan finne på å si at jeg ikke bryr meg om hennes behov. Sånt kan vi krangle om. 

Hun ønsker også å innføre restriksjoner slik som, at jeg ikke får lov til å dra ut å drikke fordi hun ikke stoler på meg. Selv om jeg sier at jeg skal bare ta 2-3 pils. Da sier hun at 2-3 pils blirt fort til en stor fest. Det har jeg godtatt, men det plager meg at jeg ikke kan være sosial på den måten. Hun sier all tilitt forsvinner hvergang vi krangler. Så da må jeg bygge det opp igjen.

En annen restriksjon er hvem mine venner er. Jeg har 2 venner hun ikke liker, derfor mener hun at jeg burde kutte dem ut av livet mitt. Har også gått med på dette tidligere, men det plager meg. Når jeg spør om fremtidig venner, så sier hun at hun vet ikke hvem hun ikke kommer til å like. Jeg får ikke lov til å omgås disse personene på noen som helst måte. Hennes argument for at jeg burde godta det, er at jeg skal støtte henne uansett. Om jeg beholder disse vennene mine så er jeg imot henne. Nå har hun gitt meg et ultimatum, mine venner eller henne. Er jeg urimelig som ikke godtar disse tingene?

Dette er galskap, ikke et forhold verdt å bli i. 

Anonymkode: b798a...fcb

[Mavrick]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vil du leve sånn resten av livet? Tror du at du holder ut? Potensielt få unger inn i dette? Hun høres ut å ha store utfordringer med relasjoner. Om du vurderer å bli bør du i det minste forvente at hun går i behandling. Parterapi er bortkastet her, det er hun som har problemet.

Jeg ville gått nå, før du synker dypere ned i det…

Anonymkode: 0be52...8b2

Jeg har foreslått til henne at hun burde søke hjelp i forhold til hvordan hun tenker. Da sier hun at jeg er opphavet til hvordan hun tenker, derfor må jeg gjøre det bedre. Jeg må bli flinkere på å vise at hun kan stole på meg. Jeg må bli flinkere til å vise kjærlighet. Men når vi har det bra, så føler jeg meg utrolig lykkelig. Jeg har ikke lyst til å gjøre det slutt, men samtidig kan jeg ikke leve sånn i lengden. Det sliter.

[AnonymBruker]

Mavrick skrev (32 minutter siden):

Er jeg urimelig som ikke godtar disse tingene?

Jeg vet ikke jeg,,hva tror du ?

Anonymkode: 14e57...ff4

[RedPimpernell]

Hvorfor ønsker du å leve under dette regimet? Det er ikke normalt. Ingen som virkelig bryr seg om partneren sin ville innført slike regler. Hun bryr seg neppe om annet enn å bestemme over deg. Du får avslutte dette forholdet på eget initiativ, så kan du gå ifra med litt verdighet. Alternativt så gror du en skikkelig ryggrad og viser at du ikke bryr deg om hennes trusler, og lar henne ta initiativ til å flytte ut. Hun vil sikkert bli overrasket og komme tilbake og ha deg tilbake på hennes premisser, men da sier du nei at det blir din måte eller ingen måte. Ingen kompromisser. 

[Mavrick]

Fireflies skrev (8 minutter siden):

Hun høres ikke kjempefin ut, men heller kjempekontrollerende. Man skal ikke få restriksjoner, måtte kutte ut venner, alltid være ansvarlig for tilliten i ett forhold og bli kastet ut gjentatte ganger.

Er dette virkelig det livet du vil leve?

Jeg har bestandig hatt håp om at ting endre seg. At vi kan ha det fint sammen. Når ting er bra så føler jeg meg utrolig lykkelig  og motsatt når vi krangler. Jeg vil jo ikke leve sånn, men håpet er der. 

[AnonymBruker]

Hvis en kamerat av deg hadde kommet og fortalt deg dette om samboeren sin, hva ville du rådet han til? Sagt det var ok at han droppet deg som venn for å blidgjøre monsteret av en samboer, eller bedt han tenke seg nøye om om dette er noen han virkelig vil leve med?

Min mening: hun høres ikke god ut, og jeg vil anbefale deg å komme deg unna så fort som mulig! INGEN har rett til å kontrollere deg slik! Du fortjener så mye bedre!! Kan du se for deg en fremtid med familie med denne dama? Du får ikke en gang lov til å gå ut å ta en øl med venner?! Hva faen er det fornoe? Får du lov til å ha meninger om hennes venner og hva hun gjør på fritida, eller går det kun andre veien? Nei, kom deg vekk. Du kan finne noe bedre - noen som behandler deg bra!

Anonymkode: 0ce01...697

[AnonymBruker]

Hun høres ikke frisk ut, hun har et ekstremt kontrollbehov og det er ikke sunt å leve i et slikt forhold. Jeg har selv Levd med en slik mann og man blir fullstendig nedbrutt og utslettet. Man ender opp uten egen vilje og uten egne meninger. Det er ikke verdt det i det lange løp. Alt du gjør er feil, så lenge du ikke gjør akkurat som hun mener. 

Anonymkode: 1de80...063

[visp]

Jeg syns du skal gå før det blir barn. Det er ikke sånt som forsvinner.

[Fireflies]

Mavrick skrev (2 minutter siden):

Jeg har bestandig hatt håp om at ting endre seg. At vi kan ha det fint sammen. Når ting er bra så føler jeg meg utrolig lykkelig  og motsatt når vi krangler. Jeg vil jo ikke leve sånn, men håpet er der. 

Når hun alltid legger ting over på deg, så er hun ikke villig til å endre seg. Du er nødt til å ta ansvar for egen lykke, og ut i fra hva du skriver så virker det som det er bedre for deg å gå fra henne.

[Mavrick]

RedPimpernell skrev (1 time siden):

Hvorfor ønsker du å leve under dette regimet? Det er ikke normalt. Ingen som virkelig bryr seg om partneren sin ville innført slike regler. Hun bryr seg neppe om annet enn å bestemme over deg. Du får avslutte dette forholdet på eget initiativ, så kan du gå ifra med litt verdighet. Alternativt så gror du en skikkelig ryggrad og viser at du ikke bryr deg om hennes trusler, og lar henne ta initiativ til å flytte ut. Hun vil sikkert bli overrasket og komme tilbake og ha deg tilbake på hennes premisser, men da sier du nei at det blir din måte eller ingen måte. Ingen kompromisser. 

Ønsker ikke dette lenger. Jeg har det ikke bra med meg selv, det sliter. Hun har kastet meg ut igjen og nå har jeg sagt at dette var siste gang. Har flytta ut og tatt med tingene mine. Etter det har hun prøvd å fikse opp i ting  men hun ønsker ikke å endre på noe. Hun sier hun har fått masse støtte fra venner og familie at jeg er urimelig og burde derfor godta hennes krav. Så min dømmekraft er rævkjørt for tiden. Vet ikke hva som er opp eller ned.

Endret 5. oktober 2021 av Mavrick