Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg skriver inn her for jeg lurer på om det finnes noen her som har vært borti en lignende situasjon og kanskje kan komme med noen råd eller synspunkter. Jeg er ganske så oppgitt over meg selv om dagen for har rotet meg inn i en setting som jeg aldri i verden trodde jeg skulle gjøre. På jobben har jeg nå innledet et forhold med en mann som er gift og nærmer seg 40, selv er jeg 24. Spør meg selv hvor det har blitt av moralen min og hva i huleste jeg driver med, men er blitt veldig betatt av han og klarer ikke la være. Jeg vet jo selvfølgelig at jeg bare bør sette en strek for dette, men hvorfor skal det være så himla vanskelig? Selv om jeg vet så godt hvor lavmåls det er og tenker på hvordan det ville vært å være kone eller barn så greier jeg ikke kutte det ut. Noen som har noe lignende erfaringer?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

det er da nok av liknende historer her inne. Dumme kvinnfolk som vet dem bør holde seg borte..men det er liksom litt spennende også...men alle, nesten alle har samme slutten. Mennen blir med kona, og du sitter igjen og griner og er lei deg. Spar deg for skuffelsen og styr unna. Finn deg en yngre, ledig mann....

Skrevet

Enig!

Du blir antakelig bare brukt av denne eldre mannen, han har sikkert sextørke fra kona.

Du VET hvor galt det er? Så gjør noe med det da.

Lykke til :)

Gjest Violetta
Skrevet

Har vel sagt mitt om utroskap i tidligere tråder, men vil bare si meg enig i de to andre svarene her.

Skrevet

Synes man fraskriver mannen ansvar i disse situasjonene. Hadde mannen min vørt utro så er det han jeg hadde kastrert, ikke henne (sterilisert).

Selvfølgelig er det galt og du kommer til å bli såret. Liten sjanse for at han vil gå fra kona.

Skrevet

KLart, den gifte mannen er ikke uten skyld - langt ifra! Men det er ikke han som er trådstarter..

Til trådstarter: Mannen kommer neppe til å gå fra kona si til fordel for deg. Og det vet du jo..

Du spør om råd, men innerst inne tror jeg du vet hva du må gjøre.

Når det er sagt, jeg føler med deg.

:klem:

Skrevet

Oj, jeg er i samme krisa som deg. Vårt "forhold" har vart i ca. 6 måneder, men det er først nå den siste måneden det har vært sex inni bildet...Jeg skammer meg også over dette. Jeg missliker den personen jeg utvikler meg til å bli, og i går satte jeg en stopper for det. Jeg spurte ham rett ut om han var lykkelig gift. Hvis han var, skulle jeg gjøre alt for å la han være i fred. Jeg visste hva svaret kom til å bli, men ville at han skulle si det selv. Han sa ja, beklager så er jeg det, men at dette var veldig vanskelig fordi han hadde følelser for meg også. Jeg sa at jeg ikke orket mer av dette og at det ødela meg. Jeg kan ikke fordra meg selv fordi jeg føeler slik jeg gjør for ham. Han ba meg om å ikke holde meg helt borte da... Jeg gråt og hele kroppen verket. Det er helt forferdelig vondt, men jeg klarer ikke denne her langvarige piningen lengre. Da er det bedre med en kjapp og jævla smertfull opplevelse, så kommer jeg forhåpentligvis over det.......

Håper jeg er sterk nok til å stå imot.

Grunnen til at jeg gjorde det på denne måten, er at han skal forstå at jeg ikke er der for ham bare han knipser med fingrene.

Har dere hatt et forhold lenge? Har han lovet deg noe? Gå fra kona eller andre ting? Vil du at han skal gå fra kona for deg? Tenkt godt gjennom disse spørsmålene, for svarene du kommer frem til sier da mye om hva du bør og ikke bør gjøre her.

Skrevet

Kjenner dere kona hans...Hvordan vet dere at hu ikke er ei psykopatisk drittkjerring, i tillegg til å tørke inn blir en del kvinner i 40 årsalderen rabiate...

Er sikker på at ei i 20 års gjør en mann i en slik situasjon lykkelig:-)

Skrevet
Oj, jeg er i samme krisa som deg. Vårt "forhold" har vart i ca. 6 måneder, men det er først nå den siste måneden det har vært sex inni bildet...Jeg skammer meg også over dette. Jeg missliker den personen jeg utvikler meg til å bli, og i går satte jeg en stopper for det. Jeg spurte ham rett ut om han var lykkelig gift. Hvis han var, skulle jeg gjøre alt for å la han være i fred. Jeg visste hva svaret kom til å bli, men ville at han skulle si det selv. Han sa ja, beklager så er jeg det, men at dette var veldig vanskelig fordi han hadde følelser for meg også. Jeg sa at jeg ikke orket mer av dette og at det ødela meg. Jeg kan ikke fordra meg selv fordi jeg føeler slik jeg gjør for ham. Han ba meg om å ikke holde meg helt borte da... Jeg gråt og hele kroppen verket. Det er helt forferdelig vondt, men jeg klarer ikke denne her langvarige piningen lengre. Da er det bedre med en kjapp og jævla smertfull opplevelse, så kommer jeg forhåpentligvis over det.......

Håper jeg er sterk nok til å stå imot.

Grunnen til at jeg gjorde det på denne måten, er at han skal forstå at jeg ikke er der for ham bare han knipser med fingrene.

Har dere hatt et forhold lenge? Har han lovet deg noe? Gå fra kona eller andre ting? Vil du at han skal gå fra kona for deg? Tenkt godt gjennom disse spørsmålene, for svarene du kommer frem til sier da mye om hva du bør og ikke bør gjøre her.

Er det stort aldersforskjell på dere og?

Skrevet
Kjenner dere kona hans...Hvordan vet dere at hu ikke er ei psykopatisk drittkjerring, i tillegg til å tørke inn blir en del kvinner i 40 årsalderen rabiate...

Er sikker på at ei i 20 års gjør en mann i en slik situasjon lykkelig:-)

Hvis denne gubben er så dum at han fortsetter å bli værende i et forhold med ei "psykopatisk drittkjærring" så får han vel skylde seg selv da. :roll:

Har han ikke bein nok i nesa til å bryte (HVIS forholdet demmes ER dårlig da) er det jo han som er den patetiske her.

Uansett synes jeg begge parter har like mye skyld. Feigt og barnslig.

Skrevet

....ja, jeg er der jeg også... Han er gift, jeg håpløst forelsket og takknemlig for de få gangene han har tid og "mulighet" for meg. Han sier også at han er lykkelig gift, men glad i meg også.... Selv så føler jeg meg svak, selvtilliten synker, ulykkelig osv. osv. osv. Jeg har bestandig sett på meg selv med ei jente med høy moral som forakter utroskap.. allikevel snurrer han meg rundt lillefingeren. Hver gang tenker jeg... dette må være siste gangen. Vet jo at dette ikke fører noe godt med seg.. allikevel så er det et liiiiite håp innerst inne om at en dag vil han velge meg.... et hjertesukk fra "den andre" kvinnen som sitter hjemme alene lørdagskvelden, for at HAN er sammen med familien sin i kveld.

Skrevet
Er det stort aldersforskjell på dere og?

12 år i forskjell på oss. Han er 40 år og jeg 28år...

Jeg tenkr på ham hele tiden. Det første og siste jeg tenker på når jeg står opp og legger meg. Uff, jeg har kjærlighetsorg :tristbla:

Gjest Gjest_Linn_*
Skrevet
Bare å komme seg vekk så fort som mulig.

Tror du virkelig det er så lett??

:overrasket:

Gjest Bellatrix
Skrevet
Tror du virkelig det er så lett??

:overrasket:

Det spiller vel liten rolle. En mann som er gift er opptatt, altså ikke tilgjengelig.

Skrevet

... en mann som er gift er opptatt ja.. men den gifte mannen sender meg meldinger hver dag om hvor nydelig jeg er, hvor søt jeg er, vakker, snill, skjønn..... osv. osv. osv. .... og jeg er forelska i han... det er så absolutt ikke enkelt å bare kutte ut da (selv om stemmen innerst inni meg sier at han ALDRI vil forlate kone og barn). Jada, hører selv hvor "kvalmt" dette virker, men som sagt er jeg veldig glad i denne mannen.

Skrevet

Ja, det er vondt dette. Og en rimelig håpløs situasjon..

Vet det selv av egen erfaring.

Jeg og gjorde plutselig ting jeg aldri, aldri hadde trodd at jeg skulle gjøre.

Var så oppover ørene forelsket, at alt jeg hørte var mine egne følelser.

Jeg kjenner meg igjen i alt det som blir skrevet her..

at man sitter og savner så og si hele tiden, fordi man bare får restene..

man lever for de små øyeblikkene man får innimellom og mellom de skriker man inni seg av fortvilelse. Man kjenner at det slett ikke gjør en noe godt i det store bildet, at det kun gjør en vondt.

Man tenker at dette må bli den siste gangen..vil bare møte ham en gang til..

Man går med et ørlite håp om at en dag så kan man få mer av den man så gjerne vil ha. Men det går jo sjelden slik, av den ene eller andre grunnen.

Dessverre er ikke følelsene like sterke hos begge parter som regel.

Det er et minefelt når det gjelder å få sine følelser revet opp dette :tristbla:

Det er engang slik at det sjelden hjelper å komme med masse fy-fy formaninger til den som er nr 2, spesielt viss det er masse følelser med i bildet.

Derfor; viss det var en ting du ville tro meg på, så er det at dette er ikke bra for deg heller!

Man blir mer og mer sugd inn etterhvert, får flere og flere minner man må bære med seg og ting blir mer komplisert.

Det er best å komme seg ut av det før det skjer - så minimerer man kjærlighetsorgen noe - begrenser skadeomfanget litt..

Det er så vanskelig, hele situasjonen. Man får aldri prøvet det ut på ordentlig og sitter kanskje igjen med en "vanskligere" sorg enn etter et vanlig forhold. Det blir en litt spesiell setting, og veeldig intenst når man først ser hverandre.

Lykke til! gi oss en oppdatering på hvordan det går/det ender da :klem:

Skrevet

en mann kan finne på å si masse rart for å få seg litt. Ikke helt sikker på om det er sant for det? Du er med på å ødelegge et forhold, et ekteskap og du driver en farlig lek med følelsene dine. Er jo nesten garantert at han ikke forlater kona for deg. Han er nok bare ute etter å få seg litt "ungt blod"

Nei...kom deg unna før det er for seint. Virker nesten som du blir litt desperat bare for å høre gode ord, og tar til takke med en som sier dem, selv om han er mye eldre og gift. Hva med å leite litt lengre etter en gutt som er oppriktig gladi deg, sier det samme og ikke har dame?

Skrevet
en mann kan finne på å si masse rart for å få seg litt. Ikke helt sikker på om det er sant for det? Du er med på å ødelegge et forhold, et ekteskap og du driver en farlig lek med følelsene dine. Er jo nesten garantert at han ikke forlater kona for deg. Han er nok bare ute etter å få seg litt "ungt blod"

Nei...kom deg unna før det er for seint. Virker nesten som du blir litt desperat bare for å høre gode ord, og tar til takke med en som sier dem, selv om han er mye eldre og gift. Hva med å leite litt lengre etter en gutt som er oppriktig gladi deg, sier det samme og ikke har dame?

Det er vel bare ikke så lett når man har møtt en som man elsker og så gjerne vil ha..

Man klarer ikke å tenke å finne seg noen annen da, bare bytte ham ut med noe annet. Man er jo så fanget i hele situasjonen :tristbla:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...