Dette er noe uforståelig jeg opplevde for 20 år siden.

[Gjest indiangranny]

Hei Dere :D

Jeg flyttet hit til Oslo som 24 åring og har alltid stått min farmor nær meget nær.Jeg vokste opp med at vi måtte passe på bestemor hun hadde Angina Pektoris alle stod på pinne for henne og jeg gjorde det av glede.

Jeg var 16 -17 reiste jeg helller over til bestemor og var derenn å være ute og feste.Vi hadde det koslig hun lærete meg hekling,hardanger søm og mye annet som var viktig for det voksne liv.

Jeg gjorde alt for bestemor fordi hun var alene og bestefar døde tidlig i 1967.

Da jeg flytet til Oslo var det bestemor som overtalte mine foreldre fordi syntes jo jeg var bare barnet enda i en alder av 24 år.Jeg fikk min egen leide hybel og jobbet på posten da og gikk gjennom slottsparken hver dag.En dag traff jeg på Kong Olav på min vei på jobb og han var koslig han...det er en konge jeg aldri glemmer.

Hver helg jeg hadde fri reiste jeg til hjembyen og bestemor var den første som fikk besøk med blomster og kake.Hun sa alltid du skal spare pengene dine ikke sløse dem på meg sa hun alltid.

Årene gikk og jeg giftet meg og bestemor var da 90 år.Jeg gikk til sengs en februear kveld og ble vekt midt på natta.Der stod bestemor i rommet blendende vakker som en 16 åring i et spesielt lys rundt henne.Jeg skrek ikke men satt som forsteinet måtte klype meg i armen om jeg levde og gned meg i øynene.

Bestemor sa " ikke vær redd og ikke bekymre deg over meg,jeg har det bra nå"Så forsvant bestemor like fort som hun hadde kommet,jeg fikk ikke sove mer den natta.Morgenen ringte min far og sa at bestemor var død jeg gråt mine tårer.Far sa hun var jo 90 år jeg følte at en del av meg var borte.

Jeg så at pappa hadde vondt og jeg fortalt historien min til han han ble forfær og sa at det er mer mellom himmel og jord vi ikke forstår.

Dette er min historie om det "ukjente" så nå kan dere komme å peppre meg litt.

hilsen

indianlady :D

[Padmee]

Det er tydelig at du og din bestemor hadde et veldig godt forhold. Synes det er så vakkert når slikt skjer, at en død får si farvel til de h*n er glad i på en slik måte. Jeg er sikkert på at det hjalp litt i sorgen.

Dette er et vakkert minne som du bør ta vare på, og gjerne del det med resten av familien hvis dere noen gang kommer inn på dette temaet.

Jeg misunner deg virkelig.

[*Lillian*]

Jeg fikk frysninger på ryggen av historien din!!

På en måte så høres det skikkelig skummelt ut, jeg vet ikke hvordan jeg hadde reagert på noe sånt.

På en annen måte var det sikkert utrolig godt for deg å vite at hun nå hadde det bra og at hun kom for å ta farvel med deg først...

Dere hadde nok et veldig nært forhold, og jeg har hørt mange som har veldig nære forhold som opplever dette når en av dem dør.

[Anie]

Jeg tror deg så absolutt....

Når jeg leste hva du hadde skrevet, kom jeg til å tenke på noe som skjedde med meg for ca 9 år siden.

Jeg bodde nordpå og var ute og gikk en tur med en venninde. På veien møtte vi en sykebil, da stoppet jeg opp og ble plutselig veldig trist. Uten å tenke noe særlig over det sa jeg til min venninde... "Nå er det skjedd noe hjemme, nå er tanta mi død".

Jeg var ikke før kommet tilbake fra gåturen, da jeg møtte tanta mi som sa...."mora de har ringt, jeg har en trist nyhet".... Og ja, akkurat som jeg visste... tanta mi sørpå var død.....

Tilfeldigheter sier de fleste når jeg forteller dette, men jeg vet ikke helt.. Hvordan visste jeg at hun døde, bare fordi en sykebil kjørte forbi oss.. Jeg befant meg langt nord, mens tante som døde befant seg 160 mil sørover.... :-?

[Gjest Starya]

Har opplevd noe lignende, Anie. Engang jeg hadde overnattet hos en venninne og var på tur hjem visste jeg plutselig at min mor kom til å møte meg med å fortelle om at noen var død (det var min tante, som bodde like ved). En annen gang hadde vi vært på ferie, og da vi kom hjem så jeg mot nabohuset og sa "Jeg tror "Ola" er død". Det var ingenting med huset som indikerte dette, men det viste seg å være tilfelle. (Han var en eldre mann).

Jeg tror nok unger generelt er mer "våkne" når det gjelder slike ting enn de fleste andre.

[Gjest Hege]

Jeg tror nok unger generelt er mer "våkne" når det gjelder slike ting enn de fleste andre.

Barn er mer mottakelige nettopp fordi de er barn. Det vet ikke at slike ting ikke "går an". Voksne er mer skeptiske, og dermer sperrer de for slike overnaturlige fenomener. Men det går an ja..

[Nelle]

Enig med Hege

En gang hadde jeg vært på byen. Det var meninga jeg skulle hjem, men bodde langt unna og fikk ikke noen å sitte på med. Jeg ble med ei venninne hjem. Foreldrene mine kjente henne ikke, og det var så og si ingen som visste at jeg var der. Da telefonen ringte hos min venninne på formiddagen dagen etter (dette var hjemme hos foreldrene hennes) var det derfor særdeles usansynlig at det skulle være til meg. Men med en gang telefonen ringte visste jeg at det var til meg, og at det var fordi bestefar var død. Telefonen sluttet å ringe (noen svarte den), men det tok lang tid. Ingen som kom og hentet meg inne på rommet der jeg lå. Allikevel visste jeg at det var til meg (foreldrene til min venninne visste jo ikke at jeg var der, så de brukte litt tid på å finne ut av ting). Da min venninne endelig (etter langt om lenge) kom inn til meg for å si at det var telefon til meg, sa jeg bare: "Jeg vet det. Bestefar er død". Og det var akkurat det samme jeg sa til mamma da jeg fikk henne på tråden. Bestefar hadde dødd samme morgen.

Nelle

[Gjest Diva]

Indianlady : Det er INGEN som har rett til å peppre deg av den grunn. Man skal respektere andres opplevelser. Flere jeg kjenner har hatt samme erfaring som deg og det er ikke å kimse av. Det var en vakker og trist hendelse på en gang. Ble skikkelig rørt jeg... Tydelig har du og din bestemor hatt et godt forhold og det var nok derfor hun ville vise deg en siste hilsen / et siste farvel. Skjønner at du ble paff den gang...!

Håper imidlertid du har gode minner fra din bestemor og tar denne opplevelsen med deg resten av livet. Det er ikke alle som kan oppleve slikt, det er kanskje like greit ? Jeg hadde nok fått sjokk, tenker jeg.

Det ER mer enn det vi tror mellom himmel og jord!

Klem, Kattepus :D

[Gjest SiljeM]

Tull sier jeg.

Intet mer, intet mindre.