Exen har psykopatiske trekk og har forsatt makt over meg.

[AnonymBruker]

Vi er  i 40 årene. Da jeg møtte han ble jeg stup forelsket, aldri opplevd en sånn intenst kjærlighet og var så sikker på at han skulle jeg bli gammel med, Han hadde utrolig sjarm, karisma, sa alle de rette tingene han visste jeg ville høre, var oppmerksom og kjærlig.  Han ville gifte seg etter to mnd, få barn sammen, kjøpe noe sammen, han hadde aldri elsket noen som meg, vi var sjelevener osv sa han  . Jeg følte meg spesiell. Men så etter tredje mnd bedro han meg og løy om det, var tilfeldig at jeg fant det ut.  Jeg var knust, selvfølgelig sa han at det var  min feil og at jeg hadde skapt situasjonen. Jeg ba om unnskyldig selv om han kalte meg stygge ting. For jeg var såå forelsket.  Han flyttet inn til meg og jeg oppdaget hans snylteriske måte å være på. Betalte aldri  for maten eller noe, snakket stygt om andre, alt som hadde gått gale i livet var andre sin feil.  Alle som ikke  var eng med han var idioter. Han fikk seg hund som han slo og sparket .  Og hver gang vi hadde en dårlig stemning over en bagatell var det alltid min feil sa han, han ble kald og trakk seg unna og brukte silent treatment, var alltid jeg som måtte komme krypende til han og si at jeg elsker han osv.  Jeg begynte da å google psykopat og så at han hadde mange av trekkene.  Han fikk  seg etter en stund et eget sted å bo. Forholdet varte i flere år, og jeg fikk stadig høre alt som var galt med meg, at ingen menn vil ha meg, alt som var galt med ungene mine osv. Det var slutt flere ganger og vi hadde perioder der vi hadde null kontakt i 3-4 mdn ,  jeg kom stadig krypende tilbake for jeg innerst inne savnet han og elsket han. Tenkte kun på de gode stundene , for det var jo noen av de innimellom.    Men nå er det for alvor slutt. Han har sagt at han ikke elsker meg, jeg skal dra til helvete, alt med meg er møkk og drit, jeg er en jævla hore og fortjener ikke å bli tatt i med tang, jeg er syk og må gå til psykolog før jeg lover menn en fremtid med meg og ba meg aldri mer ta kontakt. Dette over meldinger. Jeg sitter her nå og tenker . Hvorfor ville han ikke møte meg å snakke ut eller på tlf i det minste, vi kunne ha ordnet opp.  Jeg sjekker facebook profilen hans minst ti ganger for dagen, jeg ser der at han har fått mange nye , pene single venninner som skriver så mye fint til han på det han legger ut og det er full flørting på gang og han annonserer ut at han er singel. Dette gjør meg vondt og jeg drømmer om han hver natt og lever i håpet om at han skal innse at jeg er god og bra nok og angre på sin oppførsel.  Jeg vil ikke ha noen andre, tror ikke jeg klarer å føle tiltrekning eller bli forelsket i noen annen. Denne tilstanden er en slags lidelse å være i.  Jeg vil være med han, men ønsker at han endrer seg til å bli mer empatisk , innrømme sine feil og si unnskyld( noe han aldri har gjort den til jeg har vært med han).  Hvorfor er det slik at han har så mye makt over meg forsatt?  Noen som har noe erfaring eller gode råd? 

Anonymkode: 56b91...1e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi er  i 40 årene. Da jeg møtte han ble jeg stup forelsket, aldri opplevd en sånn intenst kjærlighet og var så sikker på at han skulle jeg bli gammel med, Han hadde utrolig sjarm, karisma, sa alle de rette tingene han visste jeg ville høre, var oppmerksom og kjærlig.  Han ville gifte seg etter to mnd, få barn sammen, kjøpe noe sammen, han hadde aldri elsket noen som meg, vi var sjelevener osv sa han  . Jeg følte meg spesiell. Men så etter tredje mnd bedro han meg og løy om det, var tilfeldig at jeg fant det ut.  Jeg var knust, selvfølgelig sa han at det var  min feil og at jeg hadde skapt situasjonen. Jeg ba om unnskyldig selv om han kalte meg stygge ting. For jeg var såå forelsket.  Han flyttet inn til meg og jeg oppdaget hans snylteriske måte å være på. Betalte aldri  for maten eller noe, snakket stygt om andre, alt som hadde gått gale i livet var andre sin feil.  Alle som ikke  var eng med han var idioter. Han fikk seg hund som han slo og sparket .  Og hver gang vi hadde en dårlig stemning over en bagatell var det alltid min feil sa han, han ble kald og trakk seg unna og brukte silent treatment, var alltid jeg som måtte komme krypende til han og si at jeg elsker han osv.  Jeg begynte da å google psykopat og så at han hadde mange av trekkene.  Han fikk  seg etter en stund et eget sted å bo. Forholdet varte i flere år, og jeg fikk stadig høre alt som var galt med meg, at ingen menn vil ha meg, alt som var galt med ungene mine osv. Det var slutt flere ganger og vi hadde perioder der vi hadde null kontakt i 3-4 mdn ,  jeg kom stadig krypende tilbake for jeg innerst inne savnet han og elsket han. Tenkte kun på de gode stundene , for det var jo noen av de innimellom.    Men nå er det for alvor slutt. Han har sagt at han ikke elsker meg, jeg skal dra til helvete, alt med meg er møkk og drit, jeg er en jævla hore og fortjener ikke å bli tatt i med tang, jeg er syk og må gå til psykolog før jeg lover menn en fremtid med meg og ba meg aldri mer ta kontakt. Dette over meldinger. Jeg sitter her nå og tenker . Hvorfor ville han ikke møte meg å snakke ut eller på tlf i det minste, vi kunne ha ordnet opp.  Jeg sjekker facebook profilen hans minst ti ganger for dagen, jeg ser der at han har fått mange nye , pene single venninner som skriver så mye fint til han på det han legger ut og det er full flørting på gang og han annonserer ut at han er singel. Dette gjør meg vondt og jeg drømmer om han hver natt og lever i håpet om at han skal innse at jeg er god og bra nok og angre på sin oppførsel.  Jeg vil ikke ha noen andre, tror ikke jeg klarer å føle tiltrekning eller bli forelsket i noen annen. Denne tilstanden er en slags lidelse å være i.  Jeg vil være med han, men ønsker at han endrer seg til å bli mer empatisk , innrømme sine feil og si unnskyld( noe han aldri har gjort den til jeg har vært med han).  Hvorfor er det slik at han har så mye makt over meg forsatt?  Noen som har noe erfaring eller gode råd? 

Anonymkode: 56b91...1e0

Det er fordi du tillater det og stalker han på sosiale media. Jeg regner med han ikke hadde vært like interessant om han ikke hadde lagt til disse nye, pene kvinnene på Facebook.Om du hadde visst at han hadde det ensomt og kjipt. Det er vel ditt iboende konkurranseinstinkt som blir trigget når du ser han har det greit uten deg. 

Ellers jeg nok skuffe deg. Han kommer ikke til å endre seg selvom du ønsker det. 

La det gå og kom deg videre i livet! 

Anonymkode: ccd74...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette gjør meg vondt og jeg drømmer om han hver natt og lever i håpet om at han skal innse at jeg er god og bra nok og angre på sin oppførsel. 

Jeg har også en psyko eks jeg var avhengig av.

Her er det du må forstå. Du MÅ og jeg mener MÅ slutte å oppsøke ham på nettet og i tankene dine. Du er helt pokker nødt å gi slipp. Du må snu fokuset ditt INNOVER deg, IIIINGEN i hele verden skal bestemme at du er god nok, INGEN! Gir du makten til noen over ditt selvverd så er katastrofen skjedd. Han er en patetisk taper som mishandler dyr og mennesker, og han vil du skal si til deg at du er god nok? Den søpla der?

Du må snu fokuset inn i deg selv og du må bygge deg selv opp! Jeg vet det er jævlig, jeg har vært der selv. 

Anonymkode: cb840...6cb

[Michaelhe]

Hva slags liv vemmelige mennesker har har aldri interessert meg overhodet. Hvis folk er uhelbdredelige, så går man videre. Slik er det. Mange glir gjennom livet med alle slags masker. Du har mot til å stole på andre, de svikter deg. Kan du klandres for det?

[Gjest Skogsalv]

Tenk heller på barna dine. Så bra at han forsvant utav livet deres. Ingenting å savne. 

Nå er han i gang på nytt i å utnytte andre. Det du ser på Facebook er kun fasade og maskespill.  

Blokker. Blokker. Blokker ❤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vi er  i 40 årene. Da jeg møtte han ble jeg stup forelsket, aldri opplevd en sånn intenst kjærlighet og var så sikker på at han skulle jeg bli gammel med, Han hadde utrolig sjarm, karisma, sa alle de rette tingene han visste jeg ville høre, var oppmerksom og kjærlig.  Han ville gifte seg etter to mnd, få barn sammen, kjøpe noe sammen, han hadde aldri elsket noen som meg, vi var sjelevener osv sa han  . Jeg følte meg spesiell. Men så etter tredje mnd bedro han meg og løy om det, var tilfeldig at jeg fant det ut.  Jeg var knust, selvfølgelig sa han at det var  min feil og at jeg hadde skapt situasjonen. Jeg ba om unnskyldig selv om han kalte meg stygge ting. For jeg var såå forelsket.  Han flyttet inn til meg og jeg oppdaget hans snylteriske måte å være på. Betalte aldri  for maten eller noe, snakket stygt om andre, alt som hadde gått gale i livet var andre sin feil.  Alle som ikke  var eng med han var idioter. Han fikk seg hund som han slo og sparket .  Og hver gang vi hadde en dårlig stemning over en bagatell var det alltid min feil sa han, han ble kald og trakk seg unna og brukte silent treatment, var alltid jeg som måtte komme krypende til han og si at jeg elsker han osv.  Jeg begynte da å google psykopat og så at han hadde mange av trekkene.  Han fikk  seg etter en stund et eget sted å bo. Forholdet varte i flere år, og jeg fikk stadig høre alt som var galt med meg, at ingen menn vil ha meg, alt som var galt med ungene mine osv. Det var slutt flere ganger og vi hadde perioder der vi hadde null kontakt i 3-4 mdn ,  jeg kom stadig krypende tilbake for jeg innerst inne savnet han og elsket han. Tenkte kun på de gode stundene , for det var jo noen av de innimellom.    Men nå er det for alvor slutt. Han har sagt at han ikke elsker meg, jeg skal dra til helvete, alt med meg er møkk og drit, jeg er en jævla hore og fortjener ikke å bli tatt i med tang, jeg er syk og må gå til psykolog før jeg lover menn en fremtid med meg og ba meg aldri mer ta kontakt. Dette over meldinger. Jeg sitter her nå og tenker . Hvorfor ville han ikke møte meg å snakke ut eller på tlf i det minste, vi kunne ha ordnet opp.  Jeg sjekker facebook profilen hans minst ti ganger for dagen, jeg ser der at han har fått mange nye , pene single venninner som skriver så mye fint til han på det han legger ut og det er full flørting på gang og han annonserer ut at han er singel. Dette gjør meg vondt og jeg drømmer om han hver natt og lever i håpet om at han skal innse at jeg er god og bra nok og angre på sin oppførsel.  Jeg vil ikke ha noen andre, tror ikke jeg klarer å føle tiltrekning eller bli forelsket i noen annen. Denne tilstanden er en slags lidelse å være i.  Jeg vil være med han, men ønsker at han endrer seg til å bli mer empatisk , innrømme sine feil og si unnskyld( noe han aldri har gjort den til jeg har vært med han).  Hvorfor er det slik at han har så mye makt over meg forsatt?  Noen som har noe erfaring eller gode råd? 

Anonymkode: 56b91...1e0

Han der skal du virkelig holde deg langt unna. Alt det du tenkte var fint med han er bare en fantasi han har skapt hos deg. Han er mest sannsynlig også en konemishandler fysisk, når han har begynt psykisk. Jeg råder deg sterkt til å blokkere han og aldri ta kontakt. Og iallefall ikke bit på sjarmen om han på en eller annen måte skulle oppsøke deg. En fremtid med han der du får skylden for alt, og aldri kommer til å bli bra nok samt krydret med trusler og vold, den fremtiden ønsker du deg ikke. Han har sikkert gitt deg akkurat den gode opplevelsen av å føle deg elsket. Men husk at fra en sånn, så er det bare fake og en fantasi han har plantet. Det kalles egoisme og manipulasjon for å gå deg til å gjøre nøyaktig det han vil. Oppsøk hjelp snarest. Og blokker snarest. Det du søker får dj på ingen måte der

Anonymkode: 6ffe3...207

[AnonymBruker]

 Jeg har vært i en lignende situasjon og kjenner meg så igjen. Synes det var veldig tøft å gå, selv om vedkommende var sånn mot meg. Jeg tenkte tilbake på de fine stundene. Og egentlig var ikke de stundene så fine, var bare at de var så fine i forhold til hvor fælt det ellers var. Jeg klarte til slutt å gå, og han prøvde gjøre meg sjalu etc. Du må rett og slett ta fullstendig avstand, kan du slette/blokkere så gjør det. Dette klarer du. Mange klemmer til deg!

Anonymkode: 0ce4b...6af

[AnonymBruker]

Han har ikke nok kjærlighet eller respekt for deg. Det beste rådet er at du må gå inn for å å komme deg videre. For å klare det må du jobbe med deg selv, til du er på et bedre sted og forstår din verdi. Jeg vet ikke eksakt hva du trenger, men det vil sikkert hjelpe med selvpleie, trening, lesing, fokus på økonomien, hobbyer, selvutvikling og ro i sjelen, legge spennende planer for fremtiden, gjøre nye ting, pleie kontakten med deg selv og menneskene som elsker deg. Når livet blir bedre, vil du aldri ønske deg tilbake på det nivået du var da du ønsket han tilbake.

Anonymkode: 997aa...4e4

[AnonymBruker]

Ikke gi han den gleden, slett han!

Anonymkode: 541e0...1dc

[AnonymBruker]

Han høres ikke mye ut som noe å være forelsket i. Jeg tror du er forelsket i ideen om han, de små smulene han gir deg innimellom. Han har manipulert deg følelsesmessig slik at du føler deg avhengig av bekreftelsene hans virker det som. Bryte all kontakt er det eneste som hjelper. Når det gjelder bekymre seg for om man forelsker seg igjen, så er ikke det noe som burde ha noe å si i din situasjon. Det viktigste er å bryte slik at du får det bra, ta med deg lærdommen av oppførselen hans, slik at du vet hva du skal se etter og holde deg unna, når du en dag er klar for forhold igjen. 

Anonymkode: 1fd5e...594