Hvorfor klarer ikke kvinner selv å bedømme om de har blitt utsatt for overgrep eller ikke?

[AnonymBruker]

Kontroversielt tema, jeg vet. Prøv å ikke la deg styre av følelsene. Jeg er kvinne selv. 

Har de siste månedene lagt merke til at det er mange "ble jeg voldtatt" og "er dette overgrep" tråder på forumet. Alle av kvinner. Det er nesten aldri fullstendig enighet om det er et overgrep eller ikke. Noen roper overgrep så snart noen har berørt en annen person, mens andre ikke gjør det før det er vold, blod og fysiske skader med i bildet. Nå har ikke jeg dobbeltsjekket hva loven sier om overgrep/voldtekt, men det er vel tydelig at om noen begår en seksuell handling mot deg som er uønsket, så er det et overgrep. Voldtekt er når noen har sex med deg uten å ha fått ditt samtykke, det vil si at om en mann har sex med deg mens du sover og ikke er til stede, for eksempel på grunn av at du har blitt neddopet eller drukket deg hinsides full, så kan det defineres som voldtekt. Det er det vel heller ingen som krangler på. 

Men jeg lurer på om det har blitt en slags trend. Det minner om når det ble mer åpenhet rundt psykisk helse. Plutselig hadde alle angst. Ingen var nervøse eller sjenerte lenger, men hadde angst og sosial angst. Man er ikke lenger trist, men deprimert. Man er ikke lenger hormonell når man har mensen, man har bipolar lidelse. Er det for mane som påberoper seg at de har blitt utsatt for voldtekt og overgrep, når sannheten er at de ikke har det? 

Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle tenke i disse baner selv. Jeg hører alltid på offeret. Støtter offeret. Men kjenner jeg blir skeptisk av trådene her inne. Jeg tenker tilbake på egne hendelser i livet. Har jeg blitt utsatt for overgrep? Ja, i følge noen kvinner så har jeg det. I følge meg selv, nei. Jeg kommenterte i en annen tråd her inne, en kvinne som opplevde at mannen hun lå med, presset penisen inn i rumpa hennes mot hennes vilje. Dette har jeg også opplevd. Jeg sa først nei, og han hørte ikke etter. Når han ikke hørte etter så sparket jeg han slik at han falt på gulvet. Jeg slo han også med skoen jeg hadde på, og truet med å gjøre han vondt (nærmere bestemt bite av ballene...) om han prøvde seg på det der igjen. Han beklagde seg og sa han ble revet med, og vi fortsatte å ha sex. Vi var begge fulle, begge samtykket til sex, men han tråkka over grensen jeg hadde. Sexen videre var for øvrig bra. Jeg var tydelig fra første stund (NEI!), men han hørte ikke etter, så da måtte jeg sette han hardere på plass. Noen vil vel argumentere med at jeg forgrep meg på han, som sparket han og slo han med skoen. Men han penetrerte meg et sted jeg ikke ønsket, og det var jævla vondt. Hadde vondt i et par dager etterpå. 

Har også opplevd i ung alder at en mann tvang meg til å runke han. Det i seg selv er et overgrep, og det er jeg klar over. Jeg var redd og turte ikke gjøre motstand, fordi han var mye større enn meg og han sa at han skulle sladre til foreldrene mine og sette ut rykter om at jeg var en hore om jeg ikke runket han. Jeg var vel 14 år, og han var 16 år. Hele situasjonen var så utrolig ubehagelig at rett før han fikk utløsning så slapp jeg penisen og slo han hardt i skrittet og løp. Vi snakket aldri igjen og jeg hørte aldri noe fra noen andre heller om dette. Han ble anmeldt og dømt for voldtekt mot noen andre et par år etter dette... Jeg turte aldri å si noe til noen. 

Har også opplevd at menn har tatt på meg mot min vilje. Seksuell trakassering. Noen ganger har jeg fryst til is og ikke klart å si noe på grunn av omstendigheter og situasjon, andre ganger har jeg flippa totalt og sagt tydelig ifra om at jeg ikke finner meg i slikt. 

Dette er nok mange kvinner som har opplevd. Det gjør det ikke greit, og det vitner nok om at menn flest har et problem med å se hvor grensa går, og at menn flest ikke skjønner at det ikke er fritt frem.

Men er vi for raske med å rope voldtekt og overgrep? Er vi for dårlige til å sette grensene selv? Nei, sannsynligvis ikke, for noen tråkker jo over grensa selv om den er MEGET tydelig. For eksempel den mannen jeg lå med i fylla. Likevel sitter ikke jeg igjen med en følelse av at jeg ble voldtatt og jeg blir provosert bare av tanken på at noen kan definere min opplevelse som et overgrep/voldtekt, når jeg selv ikke har den følelsen rundt det. 

Hensikten her er IKKE å forsvare voldtekt og overgrep, ei heller bagatellisere ekle opplevelser. Som sagt har jeg opplevd seksuell trakassering og kjent ubehaget på kroppen. Det er ikke bra. Det skal ikke forsvares og det skal ikke rettferdiggjøres. Men burde man ikke selv være i stand til å definere hva som er greit eller ikke, og hvorfor er det slik at noe man tenkte var greit der og da, plutselig ikke er det når man ser at alle andre mener det er ugreit? 

Anonymkode: 5b64e...4b4

[Adara]

Uten at jeg skal si noe sikkert så tror jeg det har noe med usikre damer og gjøre, svært mange av oss er veldig usikre og trenger alltid bekreftelse fra andre for å vite at det vi føler er rett. Veldig trist men sant. I utgangspunktet så tenker jeg at de damene som poster her føler at de har bitt voldtatt, men de trenger noen til å validere følelsene sine. 

 

[AnonymBruker]

Du setter ord på mye som jeg også har tenkt en del på, og jeg har prøvd meg på denne debatten tidligere, og gjort noen ærlige forsøk på å nyansere situasjoner - men det har vært ganske nytteløst.  

Men - jeg er fortsatt av den meningen at det ikke er sunt å offererklære alle som har opplevd litt uheldige episoder. Jeg tror sjansen er stor for at man da havner i en negativ psykisk spiral som det kan bli vanskelig å komme ut av. Noen episoder er det like greit å arkivere i "shit happens"-skuffen. Det var ikke bra, men så har man lært av det til senere. 

Anonymkode: 320dd...dbc

[AnonymBruker]

Det er vel litt sånn, at mange av oss blir utsatt for så mye rart av små overtramp i hverdagen. Da kan det være vanskelig å bedømme om det som skjedde var langt nok over streken til at det er innafor å reagere. Synes ikke det er rart at man kjenner behov for å lufte tankene og be om validering av det man kjenner på.

Anonymkode: 6e903...6af

[AnonymBruker]

Sorry ts, tråder som dette bare eskalerer og blir etterhvert skjult for moderering. Det er et veldig sårt tema, og det er best å ikke gå inn på tråder som dreier seg om dette temaet. Folk skriver så mye stygt og umenneskelig i de trådene. 

Anonymkode: bfc08...c16

[AnonymBruker]

Det er jo nettopp dette som er konsekvsensen når man som kvinne lever i en verden hvor normer og regler bestemmes og styres av menn. Fra man blir født blir man indoktrinert med "det må du tåle", "ikke vær så krenkbar". Slik gaslighting skaper forvirring og usikkhet hvor egne grenser er visket ut, og det ikke lenger er tydelig hva som er greit og ikke greit. Når man som i det du refererer til spør andre om råd og veiledning, så er det ingen kultur for å spørre "hva kjenner du selv?". Man hopper rett til å definere situasjonen for den enkelte for dem - såpass må du tåle, du var ikke tydelig nok, du satt deg selv i en situasjon hvor du måtte vite dette kunne skje,sånn skjer alle. Osv osv. 

Anonymkode: ab4ab...57d

[AnonymBruker]

Mye handler om at i saker om vold og voldtekt må ofret bevise 2 ting: 

1. Det var ikke min feil

2. Det var utøver sin feil

Og da blir mange redd for å ikke bli trodd, de vet at mange vil svare ‘ja’ på spørsmål 1 og man blir usikker. Innerst inne vet de fleste, men de trenger støtte og hjelp. 
Te-filmen er et fint virkemiddel for å hjelpe og støttw

Anonymkode: 6d156...3fd

[AnonymBruker]

Når man blir fortalt i mange år, fra man er veldig ung at det ikke er det, så tror man på det. Men når man opplever det selv, så føler man det på kroppen at det var galt. 

Jeg sov i samme seng som exen da jeg var 16, og han hadde sex med meg mens jeg sov. Jeg fortalte det til venninner , og de lo det vekk og sa at man kan ikke bli voldtatt av kjæresten sin. Jeg googlet det, og internett var enig. Menn sa at man kan ikke sove i samme seng som noen og forvente noe annet. Alt dette overbeviste meg, og det tok meg mange år å forstå selv at det faktisk var voldtekt.  

Anonymkode: 64603...7c3

[Gjest tranedatter]

- Fordi som flere sier, man får så ofte høre "han tuller bare, han liker deg" om alle mindre tafsing og klemming, "spøker". Man setter "humoren" till mennen først, på andre plass kommer kvinnens opplevelse.

-Innom ekteskap var det lenge ansett att voldtekt ikke kan skje, om som en skriver ovenfor, til og med np, sier noen at det ikke er voldtekt om det er kjæresten som utøver overgrpet!

Hva er voldtekt i ekteskapet? - notmywar.com

I deler av verden anses det også idag ikke som voldtekt i eksteskap - kvinnen tilhører mannen. 

 

Så en meme: Om en (hetro) mann går inn i en homobar, så vet han plutselig veldig godt hvor grensen får for positiv oppmerksomhet og overgrep/upassende oppførsel!

 

Hvor går grensen, fra politiet: Hvor går grensene? – Politiet.no

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er jo nettopp dette som er konsekvsensen når man som kvinne lever i en verden hvor normer og regler bestemmes og styres av menn. Fra man blir født blir man indoktrinert med "det må du tåle", "ikke vær så krenkbar". Slik gaslighting skaper forvirring og usikkhet hvor egne grenser er visket ut, og det ikke lenger er tydelig hva som er greit og ikke greit. Når man som i det du refererer til spør andre om råd og veiledning, så er det ingen kultur for å spørre "hva kjenner du selv?". Man hopper rett til å definere situasjonen for den enkelte for dem - såpass må du tåle, du var ikke tydelig nok, du satt deg selv i en situasjon hvor du måtte vite dette kunne skje,sånn skjer alle. Osv osv. 

Anonymkode: ab4ab...57d

 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når man blir fortalt i mange år, fra man er veldig ung at det ikke er det, så tror man på det. Men når man opplever det selv, så føler man det på kroppen at det var galt. 

Jeg sov i samme seng som exen da jeg var 16, og han hadde sex med meg mens jeg sov. Jeg fortalte det til venninner , og de lo det vekk og sa at man kan ikke bli voldtatt av kjæresten sin. Jeg googlet det, og internett var enig. Menn sa at man kan ikke sove i samme seng som noen og forvente noe annet. Alt dette overbeviste meg, og det tok meg mange år å forstå selv at det faktisk var voldtekt.  

Anonymkode: 64603...7c3

Dette var gode svar som gir mye mening. Takk for deres bidrag. Jeg tenker at hvor grenen går varierer fra person til person, og jeg tror det er skadelig å spørre om andres meninger og valideringer, spesielt når andre gjerne kan bagatellisere det man har opplevd. For eksempel om kjæresten din har sex med deg mens du sover eller beføler deg mens du sover. For noen ville det vært greit å bli befølt, for andre ikke. Jeg hadde en kjæreste før som brukte å runke om natta og sprute på meg, og så tørke det av igjen, alt mens jeg sov. Dette fortalte han først etter det var slutt... Man skulle trodd at menn visste at man ikke skal gjøre slikt, men når man er kjærester så tenker menn at kvinnen er eiendommen hans og han kan gjøre hva han vil med henne? Har vi ikke kommet lenger i vårt moderne samfunn? 

Det som er ekstra trist er jo at det er en stor ukultur blant menn. Mange, mange kvinner opplever trakassering og overgrep. Mens alle mennene i hver eneste diskusjon, påstår at de har aaaldri trødd over grenser, eller så påstår de at kvinnen må tåle ditt og datt, når hun er kjæreste med en mann må hun forvente å bli tatt på mot sin vilje etc. Det er merkelig at så mange menn påstår at de ikke har gjort noe galt, og at så mange kvinner påstår at de har opplevd urett. Det verste er at det hjelper jo ikke å snakke om menn om dette heller. Det virker ikke som om de bryr seg. Jeg har til gode å møte en mann som bryr seg, standard svaret er "alle menn er ikke sånn" og "menn er menn" og "hva forventa du?"....  

Anonymkode: 5b64e...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Har de siste månedene lagt merke til at det er mange "ble jeg voldtatt" og "er dette overgrep" tråder på forumet. Alle av kvinner. Det er nesten aldri fullstendig enighet om det er et overgrep eller ikke.

Anonymkode: 5b64e...4b4

Det er vel dette som er grunnen?

Det er en mismatch mellom hva man blir indoktrinert til og hva kroppen forteller. Så oppretter man en tråd, og får både beskjed om at man må dra rett på voldtektsmottaket og kontakte politiet, men samtidig at såpass må man tåle og forvente, når man sier noe/gjør noe/er/kler seg på en måte som rando på internett mener forsvarer mannlig grenseoverskridende oppførsel.

Anonymkode: 7fdb7...8f1

[AnonymBruker]

Dessverre er både menn og kvinner opplært til at det er normalt, man må tåle det, "menn er menn". Man har ekteskaplige plikter. Menn trenger sex. Det koster så lite å bare gi ham det han vil ha. Osv. 

En gylden regel er at dersom ikke begge er entusiastisk med på det som skal skje, så er det et overgrep. Ikke nødvendigvis voldtekt, men overgrep. Kvinner går med på mye for å slippe konsekvensene som kan komme om de sier nei. Det kan være alt fra en sur far til barna og til drap. Hvis du må overtale, er det ikke frivillig. 

Dersom jeg spør om å få pengene dine, og du sier nei, så skal jeg ikke ta pengene dine. Jeg kan ikke komme med en trussel, (for eksempel si at jeg kommer til å være ufin med ungene dine) og så si at du gav meg pengene frivillig. Det var ikke frivillig. Jeg truet deg. Du vurderte de negative konsekvensene av å ikke gi meg pengene, til å være større enn det negative ved å bare gi dem. Det er fortsatt ikke frivillig. 

Anonymkode: 9c25b...255

[AnonymBruker]

Fordi de er løse i strikken noen ganger og da er det ok. Andre ganger ombestemmer de seg, og da er det overgrep.

Anonymkode: 98ac7...7c6