Å få en kjæreste som ikke er intr i barna

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en greie med en fyr i snart 3 år. Jeg har ikke vært klar for noe mer en casual uten merkelapp da jeg kom ut av et veldig dårlig forhold og har brukt lang tid på komme meg i vater igjen. Opplegget vårt har derfor vært perfekt. Vi har truffes når jeg har barnefri og ser filmer sammen, går på kino, bowler, sover sammen osv. 

Men, nå merker jeg at jeg er lei singellivet og vil ha en kjæreste. En som vil bli med på tur, som vil komme på besøk selv når barna er hos meg, (da uten å overnatte), en jeg kan snakke med alt om. Han jeg har en greie med slutter å svare hvis jeg nevner barna, han finnes ikke intr i dem, og ingen i hans omgangskrets vet om meg.

Nå lurer jeg litt på om jeg skal ta praten om å satse på oss som et par og godta at han ikke vil ha noe med barna å gjøre, (jeg vil ha en kjæreste, ikke en stepappa. Barna mine har en veldig god pappa i livet sitt) eller si at det er på tide å avslutte og gå hver vår vei. Jeg kjenner det tærer på at jeg er en hemmelighet, noen han ikke vil fortelle sine kompiser om. 

Så, dere med barn. Hva forventer dere av en kjæreste i forhold til barna? Kunne dere vært sammen med noen som ikke vil ta del i den delen av livet ditt? 

Anonymkode: a0810...427

[Fluefisker1]

Du skriver at du ikke har ønsket noe mer enn casual uten merkelapp fram til nå, høres mest ut som et fwb opplegg. Virker også som han har vært fornøyd med det og ønsker at det skal fortsette sånn. Dersom han trekker seg unna når du snakker om barna dine er han ikke interessert i mer en det fwb forholdet du har lagt opp til. Vil du ha et seriøst forhold gjetter jeg på at du må finne en annen.

[AnonymBruker]

Ja det er et fwb opplegg vi har hatt. Og det har fungert utmerket. Men nå kjenner jeg at jeg vil ha mer. Har kjent på det en stund, og føler tiden er inne for å gjøre noe med det 

Anonymkode: a0810...427

[AnonymBruker]

Hadde aldri gått i et forhold med en som ikke ville ha kontakt med barna mine!!!!!!!!!

Anonymkode: 28ad0...4b9

[Tvist]

At han ikke er interessert i barna er kanskje ikke så ille, men at han ikke vil prate om de i det hele tatt er et dårlig tegn. 

[AnonymBruker]

3 år er ganske lenge altså. 
 

om du vil være sammen med en som ikke er interessert i barna dine, hva skal du si til de? «nei dere skjønner, kjæresten min ikke ha noe med dere å gjøre?» 

 

jeg og kjæresten er mest sammen den uken vi ikke har barn, og møter barna til hverandre et par ganger i måneden. Ser ikke på hverandre som steforeldre, og ingen planer om å flytte sammen. Synes på en måte ting var lettere før vi involverte barna

Anonymkode: 9d66c...63c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Han jeg har en greie med slutter å svare hvis jeg nevner barna, han finnes ikke intr i dem, og ingen i hans omgangskrets vet om meg

hadde vært dump for min del. 

[TheHairyToothfairy]

om han ikke kan forholde seg til kidsa, åssen tror du forholdet mellom dem og ham blir? du er først og fremst foresatt og forelder, finn en annen. 

[AnonymBruker]

Etter min egen erfaring og alle trådene her på KG om problemer i bonusfamilier, synes jeg det virker helt greit at kjæresten din ikke involveres med barna. Du kan møte ham når barna ikke er hos deg fram til de flytter hjemmefra. 

Anonymkode: 3e5b9...bec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Etter min egen erfaring og alle trådene her på KG om problemer i bonusfamilier, synes jeg det virker helt greit at kjæresten din ikke involveres med barna. Du kan møte ham når barna ikke er hos deg fram til de flytter hjemmefra. 

Anonymkode: 3e5b9...bec

Ja det er noe sånt jeg også har tenkt. Jeg har ikke et veldig behov for å introdusere barna, men det hadde greit å ha en armkrok selv når de er hos meg. Men å bli samboer og at han skal bli stepappa er jeg egentlig lite intr i. 

Anonymkode: a0810...427

[AnonymBruker]

Personlig hadde jeg ikke ønsket å være i et forhold med noen som er fullstendig uinteressert i barna mine. Det finnes en mellomting mellom "stepappa" og å aldri ønske å se dem.

Anonymkode: 039c3...d37

[Gjest Chroma]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Ja det er et fwb opplegg vi har hatt. Og det har fungert utmerket. Men nå kjenner jeg at jeg vil ha mer. Har kjent på det en stund, og føler tiden er inne for å gjøre noe med det 

Anonymkode: a0810...427

Da må du jo prate med han. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har hatt en greie med en fyr i snart 3 år. Jeg har ikke vært klar for noe mer en casual uten merkelapp da jeg kom ut av et veldig dårlig forhold og har brukt lang tid på komme meg i vater igjen. Opplegget vårt har derfor vært perfekt. Vi har truffes når jeg har barnefri og ser filmer sammen, går på kino, bowler, sover sammen osv. 

Men, nå merker jeg at jeg er lei singellivet og vil ha en kjæreste. En som vil bli med på tur, som vil komme på besøk selv når barna er hos meg, (da uten å overnatte), en jeg kan snakke med alt om. Han jeg har en greie med slutter å svare hvis jeg nevner barna, han finnes ikke intr i dem, og ingen i hans omgangskrets vet om meg.

Nå lurer jeg litt på om jeg skal ta praten om å satse på oss som et par og godta at han ikke vil ha noe med barna å gjøre, (jeg vil ha en kjæreste, ikke en stepappa. Barna mine har en veldig god pappa i livet sitt) eller si at det er på tide å avslutte og gå hver vår vei. Jeg kjenner det tærer på at jeg er en hemmelighet, noen han ikke vil fortelle sine kompiser om. 

Så, dere med barn. Hva forventer dere av en kjæreste i forhold til barna? Kunne dere vært sammen med noen som ikke vil ta del i den delen av livet ditt? 

Anonymkode: a0810...427

Jeg hadde det slik i 6 år. Datet en mann som ikke var interessert og som ikke likte barna mine. Og som holdt meg delvis skjult for omverdenen. Dum som jeg var trodde jeg at det skulle gå seg til å bli bedre bare han fikk litt tid på seg. Men det ble aldri bedre. 

Flere år etterpå sitter jeg å hater meg selv for at jeg utsatte barna mine for et menneske som ikke kunne være glad i de eller vise de omsorg. Det river hjertet mitt i stykker at jeg var så egoistisk og satte mine egne behov forran deres. 

I dag har barna en fantastisk bonuspappa som har vist interesse og engasjement fra dag 1. Som behandler barna som sine egne slik de fortjener. Jeg tar meg naturligvis av barna i større grad enn han, men slik mener jeg det skal være. 

 

Anonymkode: f3b47...6d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde det slik i 6 år. Datet en mann som ikke var interessert og som ikke likte barna mine. Og som holdt meg delvis skjult for omverdenen. Dum som jeg var trodde jeg at det skulle gå seg til å bli bedre bare han fikk litt tid på seg. Men det ble aldri bedre. 

Flere år etterpå sitter jeg å hater meg selv for at jeg utsatte barna mine for et menneske som ikke kunne være glad i de eller vise de omsorg. Det river hjertet mitt i stykker at jeg var så egoistisk og satte mine egne behov forran deres. 

I dag har barna en fantastisk bonuspappa som har vist interesse og engasjement fra dag 1. Som behandler barna som sine egne slik de fortjener. Jeg tar meg naturligvis av barna i større grad enn han, men slik mener jeg det skal være. 

 

Anonymkode: f3b47...6d8

Han møtte barna dine? Og var ikke intr? Han jeg har som fwb har ikke møtt barna mine, og han er nok ikke intr i å møte dem heller 

Anonymkode: a0810...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 En som vil bli med på tur, som vil komme på besøk selv når barna er hos meg, (da uten å overnatte), 

Du vil ha alt, men han får ikke sove over........? Hvorfor får han ikke det? 

Du skjønner vel hvor kjip du også er mot ham?

Er barnas far også i sølibat når de er hos ham? 

Anonymkode: bcaf4...cbc

[AnonymBruker]

Det er vel naturlig at en eventuell kjæreste overnatter på sikt, men ikke i starten. Og det er nok lurt.  

Jeg ville aldri hatt en kjæreste som ikke ville ha hele pakken. Ungene er en stor del av hverdagen min. Jeg trenger en som forstår at ungene kommer først, og at av og til må andre ting vike. Jeg vil ikke ha en som blir sur om jeg må avlyse noe fordi barna trenger meg. 

Anonymkode: 477ac...219

[AnonymBruker]

Jeg ønsker en som ikke ønsker å bli alt for involvert. Jenta  mi har mor og far, og for meg hadde det ideelt med en annenhver uke kjæreste. 

Jeg hadde heller ikke ønsket å blitt involvert i hans barn. 

Hadde vi valgt å bli samboere ville det blitt anderledes. Det vet jeg fører med seg mye for både barna, seg selv og ekser . Så for meg er særboer best. 

Det har jeg nå på 3 året. Vi er begge enige om at vi ønsker å bli samboere når barna nærmere seg "stå på egne ben".

Vi har selvfølgelig møtt hverandres barn og funnet på noe hele gjengen. Samtidig respekterer vi at dette er ikke barnas ønske om en ny familie. Så langt er alle fornøyde med ordningen. 

Anonymkode: 7eb4b...54e

[Mooza]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå lurer jeg litt på om jeg skal ta praten om å satse på oss som et par og godta at han ikke vil ha noe med barna å gjøre, (jeg vil ha en kjæreste, ikke en stepappa. Barna mine har en veldig god pappa i livet sitt) eller si at det er på tide å avslutte og gå hver vår vei. Jeg kjenner det tærer på at jeg er en hemmelighet, noen han ikke vil fortelle sine kompiser om. 

Så, dere med barn. Hva forventer dere av en kjæreste i forhold til barna? Kunne dere vært sammen med noen som ikke vil ta del i den delen av livet ditt? 

Det er jo normalt at en kjæreste kan tåle å møte barna dine og la deg snakke om dem. ..Det er jo også normalt at han er litt glad i deg og stolt av deg og vil gjerne fortelle folk om deg. 

Du har jo et veldig rart forhold til denne fyren. Hvis det var et kjæersteemne så hadde han vel kanskje vært noe mer innen nå? Det er jo ofte en naturlig utvikling der. 

Du får spørre han. Vil du være kjæresten min? Kunne du tenkt deg å være en naturlig kjæreste som kanskje takler at det er unger i livet mitt også, uten at det skal dominere vårt forhold. Bare litt koselig tur og ball-lek av og til liksom..

Hvis svaret på det er nei. så dumper du han og finner deg noen som faktisk fungerer normalt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vil ha alt, men han får ikke sove over........? Hvorfor får han ikke det? 

Du skjønner vel hvor kjip du også er mot ham?

Er barnas far også i sølibat når de er hos ham? 

Anonymkode: bcaf4...cbc

Ikke at jeg skylder noen en forklaring, men pga lite soverom der jeg bor deler jeg soverom med min yngste sønn inntill videre. Vi er heller ikke kjærester, og hvis vi blir det kommer ikke overnatting mens barna er hjemme skje med det første. Kanskje på sikt, når de er blitt og jeg har fått eget soverom. Jeg er ikke kjip når jeg setter barna først. 

Faren og samboeren har eget soverom. Hva de styrer med når barna er hos dem får være opp til dem, og ikke noe jeg bruker tid til å fundere på

Anonymkode: a0810...427

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Det er vel naturlig at en eventuell kjæreste overnatter på sikt, men ikke i starten. Og det er nok lurt.  

Jeg ville aldri hatt en kjæreste som ikke ville ha hele pakken. Ungene er en stor del av hverdagen min. Jeg trenger en som forstår at ungene kommer først, og at av og til må andre ting vike. Jeg vil ikke ha en som blir sur om jeg må avlyse noe fordi barna trenger meg. 

Anonymkode: 477ac...219

Jeg regner med at han forstår det. Det har aldri vært et tema, da han ikke vil treffes når jeg har barna uansett. Og planlegger jeg noe med barna når jeg har barnefri har han ikke sagt noe på det, noe han heller ikke kan

Anonymkode: a0810...427