Hvorfor er det så stort fokus på pensjonssparing? Hvor mye trenger man som pensjonist?

[AnonymBruker]

Bakgrunnen for denne tråden er at jeg har to små barn, og jeg har derfor gått ned til 85% stilling for å få mer tid med barna mine. Dette får jeg mange kommentarer på - spesielt knyttet til pensjon.

For meg virker det nesten som at man er overdrevet opptatt av pensjon, og at livet skal bestå av hektiske dager i 30 år til - før man tydeligvis skal nyte en glorifisert tilværelse som pensjonist.

Men hvorfor trenger man så mye når man er pensjonist? Man har mest sannsynlig ikke noe lån og man har det man trenger. Så da er det mat, forsikringer, småting og et storinnkjøp innimellom. Personlig liker jeg ikke å reise. Pga klimaendringer anser jeg det også som urealistisk at vi driver med reiseaktivitet slik vi gjør i dag. Så hva er det folk sparer til?

Anonymkode: 95b01...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bakgrunnen for denne tråden er at jeg har to små barn, og jeg har derfor gått ned til 85% stilling for å få mer tid med barna mine. Dette får jeg mange kommentarer på - spesielt knyttet til pensjon.

For meg virker det nesten som at man er overdrevet opptatt av pensjon, og at livet skal bestå av hektiske dager i 30 år til - før man tydeligvis skal nyte en glorifisert tilværelse som pensjonist.

Men hvorfor trenger man så mye når man er pensjonist? Man har mest sannsynlig ikke noe lån og man har det man trenger. Så da er det mat, forsikringer, småting og et storinnkjøp innimellom. Personlig liker jeg ikke å reise. Pga klimaendringer anser jeg det også som urealistisk at vi driver med reiseaktivitet slik vi gjør i dag. Så hva er det folk sparer til?

Anonymkode: 95b01...fd3

Lever du greit på halve lønna av det du har i dag?

Anonymkode: 54e48...85a

[Morpheus]

Noen jobber hardt hele livet og gir avkall på mye. Slik at de skal få tatt igjen dette når de er pensjonist. 

Kall det både sparing av liv og penger til en velfortjent ferie. 

[Sunshineyellow]

Alt for mange er opphengt i pensjonen. Viktig å leve mens man kan, ikke alle er heldige som blir pensjonert. Viktig å huske at vi som er unge i dag må uansett spare mye til pensjonen selv. Bare å glemme å få mye av staten når det er vår tid. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Lever du greit på halve lønna av det du har i dag?

Anonymkode: 54e48...85a

Ja. Kunne levd på halve lønna i dag også. 

Anonymkode: 95b01...fd3

[AnonymBruker]

Fordi man må kunne betale regninger og kjøpe mat, kunne opprettholde samme livsstil. Og da må man regne ut hva man vil sitte igjen med av pensjon. Pensjon er jo ikke 100%lønn, du kommer til å gå ned mye i lønn. Og da velger mange å spare, for å slippe å måtte spinke og spare og snu på hver krone fra man er 67 til man dør...

Anonymkode: 43eb0...22f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bakgrunnen for denne tråden er at jeg har to små barn, og jeg har derfor gått ned til 85% stilling for å få mer tid med barna mine. Dette får jeg mange kommentarer på - spesielt knyttet til pensjon.

For meg virker det nesten som at man er overdrevet opptatt av pensjon, og at livet skal bestå av hektiske dager i 30 år til - før man tydeligvis skal nyte en glorifisert tilværelse som pensjonist.

Men hvorfor trenger man så mye når man er pensjonist? Man har mest sannsynlig ikke noe lån og man har det man trenger. Så da er det mat, forsikringer, småting og et storinnkjøp innimellom. Personlig liker jeg ikke å reise. Pga klimaendringer anser jeg det også som urealistisk at vi driver med reiseaktivitet slik vi gjør i dag. Så hva er det folk sparer til?

Anonymkode: 95b01...fd3

Du får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under 6år så ikke tenk på det heller nyt at du er så heldig og ha den muligheten. Jeg har tre små og har jobbet 100% hele tiden og det er stein hardt men jeg har ikke den muligheten. Så bare nyt det. De er nok slitne og misunnelige vil jeg tro. Dessuten så har du nok av år og tjene inn til pensjonen på.

Anonymkode: 8e602...2a1

[AnonymBruker]

Morpheus skrev (2 minutter siden):

Noen jobber hardt hele livet og gir avkall på mye. Slik at de skal få tatt igjen dette når de er pensjonist. 

Kall det både sparing av liv og penger til en velfortjent ferie. 

Men man vet ikke hvordan helsa er når man er 67 år. Det er stor fare for at man har pådratt seg en sykdom som fører til redusert livskvalitet, eller at det har skjedd andre former for «traumer» som gjør livet tungt - at ektefelle er syk, osv. Og så blir man jo veldig gammel. Etter 10 års «ferie» så er man nesten 80 år, og da er det i alle fall stor sjans for at helsa ikke er bra.

Anonymkode: 95b01...fd3

[AnonymBruker]

Først og fremst vil lønna vår halvveres som pensjonister.

Og vi vil eie en leilighet i utlandet, og reise. Jeg har ingen tro på at det blir stopp på reiseaktivitet, tvert i mot.

Videre er det private stadig mer fremtredende, også i Norge. Det offentlige tilbudet er elendig. Så vi ønsker å ha fleksibilitet til å kjøpe oss private tjenester. 

Vi er også glad i gode viner, og god mat, og ser for oss at dette er en av interessene vi virkelig kan dyrke som pensjonister. 

Vi ser også at med det vi evner å spare i dag har vi mulighet til å gå av ved 60-62, der hvor fremtidens pensjon er lagt opp slik at de aller fleste må stå i arbeidslivet til de er 67-70, og har få gode år igjen. 

Det betyr jo ikke at vi lever på smertegrensen i dag. Vi lever godt, reiser mye, har et ganske høyt forbruk. Men passer likevel på å sette av såpass at vi kan få den pensjonstilværelsen vi ønsker oss. 

Sparer også i fond, ikke i IPS. Så har all verdens fleksibilitet om noe tilsier at vi ikke kan leve den pensjonstilværelsen vi ønsker. 

Anonymkode: b02ae...6a9

[Gjest Wilmar]

Jeg sparer til pensjon slik at jeg har omtrent det samme når jeg går av som i dag. 

Alt av lån vil være nedbetalt, men jeg tenker jeg behøver noe mer til å ta vare på helsa mi. 

Det kan være ombygging og praktiske løsninger i hjemmet, eller hjelp til hushold. Eller kanskje jeg ønsker personlig pleie. 

[AnonymBruker]

Som AB over, er jeg også glad i gode viner, reising og hadde sett for meg å ikke jobbe en dag lenger enn jeg må.

MEN på grunn av at jeg har tatt en lang utdanning, og jobber i en dårlig betalt statlig jobb, blir det svært lite i pensjon. (Var på pensjonskurs med fagforeninga nylig, og ble rett og slett sjokkert.

På pensjonskurset sa de at pensjonen er ikke alt. Man har kanskje nedbetalt nye av huslånet, som man slipper å betale hver mnd, det kan regnes som indirekte inntekt.

Men vi ønsker jo å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Og ha råd til å kjøpe gaver til barn og kanskje barnebarn. Og fortsette å reise.

Sparer to tusen i fonds hver mnd, og håper at det kan gjøre at jeg kan slutte å jobbe et par år før jeg blir 70. Men med det ustabile markedet for tiden frykter jeg for fondsene mine... 😞

Anonymkode: 2b3c7...96e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener TS. Synes det er bra å være bevisst på det, men synes det legges altfor stort press på de yngre om å begynne å spare mest mulig til en evt pensjon.

Min mann og jeg har gjort noen bra investering valg , som f eks kjøpt leilighet til utleie som vi ser på som vår ekstra pensjon. Ellers så har jeg jobbet redusert i mange år for å være tilstede for barna, og det er den beste investeringen vi har gjort, da i har trygge, fornøyde barn som har kommet på rett vei. Dermed er sjansen stor for at de fullfører utdannelser og klarer å kjøpe seg egne boliger. Hadde vi jobbet hele tiden så kunne utfallet blitt annerledes.

Når (hvis) vi en gang blir pensjonister, med nedbetalt bolig, litt i fond og det vi får i pensjon så kommer vi til å klare oss helt fint. Når vi kunne klart oss helt fint med 40% mindre i dag, og da med boliglån og 3 barn, så skal det nok gå helt fint.

Nyt tiden du har med barna, den er verdifull og kommer ikke tilbake  ❤️

Anonymkode: 6cbc7...4c1

[Traktor]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Men man vet ikke hvordan helsa er når man er 67 år. Det er stor fare for at man har pådratt seg en sykdom som fører til redusert livskvalitet, eller at det har skjedd andre former for «traumer» som gjør livet tungt - at ektefelle er syk, osv. Og så blir man jo veldig gammel. Etter 10 års «ferie» så er man nesten 80 år, og da er det i alle fall stor sjans for at helsa ikke er bra.

Anonymkode: 95b01...fd3

Men tror du dette blir noe bedre av å sitte der som minstepensjonist? Selvfølgelig viktig å finne en balanse, men jeg tror de fleste hadde hatt godt av å tenke litt mer på pensjon.

[AnonymBruker]

En familievenn hadde jobbet hardt i alle år, spinket og spart seg opp en grei pensjon, og lagt store reiseplaner for pensjonisttilværelsen. Han døde 2. uka som pensjonist av akutt sykdom. Det er selvsagt et ekstremtilfelle, men det har også fått meg til å revurdere tanken på pensjonisttilværelsen som en "lang og sikker ferie". Man har ingen garantier her i livet. Derfor lever jeg og bruker penger nå når jeg kan.

Anonymkode: ce98a...a22

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dersom jeg lever til jeg er pensjonist så vil mye av boliglån og alt være nedbetalt, så om jeg kan leve på halv lønn i dag er ikke så relevant i grunn fordi utgiftene vil være mindre. Eller er det feil å tenke sånn? 

Uansett jeg har mange familiemedlemmer som har dødd før pensjonsalder, så jeg er der at jeg forventer rett og slett ikke å få være av de heldige som får oppleve pensjonisttilværelsen. Dumt for de som driver å spinker og sparer i penger de ikke får rørt før om flere ti år ,HVIS de i det hele tatt lever da.... 

Anonymkode: 68d08...8e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi man må kunne betale regninger og kjøpe mat, kunne opprettholde samme livsstil. Og da må man regne ut hva man vil sitte igjen med av pensjon. Pensjon er jo ikke 100%lønn, du kommer til å gå ned mye i lønn. Og da velger mange å spare, for å slippe å måtte spinke og spare og snu på hver krone fra man er 67 til man dør...

Anonymkode: 43eb0...22f

Hvorfor må man kunne opprettholde samme livsstil? Hvorfor kan ikke denne endres?

Selv endret jeg livsstil når jeg var 25. Gikk fra typisk shoppe og bruke penger til minimalist og sparing. Jeg og mannen sparer halve lønna, og ja vi kan fint leve på halvparten av det vi har i dag. Det har vi allerede regnet på, og er en del av planen.

Vi betaler huslånet ned tidlig (ferdig når vi er 41-42 ser det ut til), og vil pensjoneres tidlig eller jobbe 50% for å ha tid til å leve. Det får vi til ved å ha et lavt forbruk, og vi lever godt med det. Unner oss ferie iblant, men ser ingen poeng i et høyt månedlig forbruk. Vi er alle ulike, og jeg ville bare kommentere akkurat det med livsstil siden du virker å anta at man skal ha den samme når man jobber som når man pensjonerer seg, eller store deler av livet gjennom. Det er nok normen, men det er ikke en fasit

Anonymkode: cfdcf...350

[Hunmedham]

Man bør ikke være overdrevent opptatt av pensjon, men man bør tenke på det. 

Man bør være opptatt av hvor god pensjonsordning det er på arbeidsplassen der man jobber - og forstå om den er god, middels eller ikke så god. Og man bør gå inn på pensjon i nettbanken og stille på spareprofilen slik at den har minst 80% aksjeandel.

Og så må man huske på at selv om man skulle falle fra, vil pensjonskapitalen tilfalle samboer/ektefelle dersom man har - og dersom man har en innskuddspensjonsordning (vanligst).

[AnonymBruker]

Jeg har også reagert på dette voldsomme fokuset på pensjon. Stusser på hvordan folk tenker at det er fornuftig å ofre tid med små barn for å kanskje kunne reise litt mer eller drikke bedre vin om 40 år. 

Anonymkode: 86e73...f3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Bakgrunnen for denne tråden er at jeg har to små barn, og jeg har derfor gått ned til 85% stilling for å få mer tid med barna mine. Dette får jeg mange kommentarer på - spesielt knyttet til pensjon.

For meg virker det nesten som at man er overdrevet opptatt av pensjon, og at livet skal bestå av hektiske dager i 30 år til - før man tydeligvis skal nyte en glorifisert tilværelse som pensjonist.

Men hvorfor trenger man så mye når man er pensjonist? Man har mest sannsynlig ikke noe lån og man har det man trenger. Så da er det mat, forsikringer, småting og et storinnkjøp innimellom. Personlig liker jeg ikke å reise. Pga klimaendringer anser jeg det også som urealistisk at vi driver med reiseaktivitet slik vi gjør i dag. Så hva er det folk sparer til?

Anonymkode: 95b01...fd3

Det er nok mange rundt i Norge som tenker at ting nok ordner seg som pensjonist. Og for mange gjør det kanskje også det, selv om de ikke fokuserer så mye på det. 

Men det kan være greit å tenke på fremtiden, også når man lever i nåtiden. 
For det er et faktum at vi i dag lever i snitt mye lenger enn før. Og mange er også spreke en del lenger enn før. 

Og selv om det er mulig å jobbe seg opp en bedre pensjon, så vil veldig mange oppleve at "lønnen" som pensjonister, er ca 50% av den man hadde mens man jobbet, og at den ikke følger prisutviklingen i ettersom årene går, og dermed blir "dårligere" for hvert år som går. 

Mange ønsker å pensjonere seg tidlig. Men det går ut over hvor stor pensjonen blir. 
Noen har spart opp ekstra pensjonspenger, men får dem utbetalt raskt over de første årene som pensjonist. 

I dag pensjonerer de fleste seg ved 67 år. Og mange lever til de blir over 90. Altså skal du kanskje leve 25-30 år på disse pengene. (Hvis du pensjonerer deg tidlig, og lever lenge.)  Etter noen år vil kjøpekraften din kanskje være nede i 40% av hva du hadde i jobb.
Og så ønsker du å tilpasse huset, eller flytte i noe som er mer tilpasset alderdommen. Og dette koster ekstra penger. 
Det er selvfølgelig mulig å ta opp mer lån, men det skal også betales ned igjen, så da øker utgiftene. (For mange koster en fin leilighet like mye som huset de selger.) 

Det kan også hende at man ikke lenger er 2 etter hvert. Og at de faste utgiftene er like høye selv om inntekten er halvert. 
Klarer du deg på 40% av din inntekt, hvis mannen skulle falle fra? 

For de fleste av oss, så handler dette om å ta valg som ikke gjør pensjonstilværelsen alt for kjedelig og begrenset. 
Det å ha mulighet til å reise og besøke familie som bor litt unna. (Du vet ikke hvor barna dine bor når du blir gammel, men du kan anta du ønsker å se dem.) 
Det å kunne delta på ting, også de som koster penger. 
Det å kunne gjøre litt ekstra for barn og barnebarn, om man har dem. 
Det å kunne unne seg noe. 
Bare det å slippe å telle på hver krone når man har jobbet et helt liv. 

Det er selvfølgelig ingen garanti for at du blir pensjonist i det hele tatt. (Da kan bli påkjørt av en bil i morgen.) 
Men det er jo dumt om du bruker opp alle pengene nå, og så må sitte og telle på krona i 25 år som pensjonist, fordi du prioriterte "tull" og planla for å ikke leve så lenge. 

Nå er det sikkert ikke feil å prioritere tid med barna når de er små. 
Men det kan være lurt å ha tanken på hvordan du både kan gjøre det, OG sikre din egen alderdom, i hodet samtidig. 
Kanskje sparer dere litt ekstra i ditt navn akkurat disse årene. Kanskje sparer dere opp ekstra de første årene etter at du begynner å jobbe igjen.

Anonymkode: a6a88...995

[AnonymBruker]

Hunmedham skrev (11 minutter siden):

Man bør ikke være overdrevent opptatt av pensjon, men man bør tenke på det. 

Man bør være opptatt av hvor god pensjonsordning det er på arbeidsplassen der man jobber - og forstå om den er god, middels eller ikke så god. Og man bør gå inn på pensjon i nettbanken og stille på spareprofilen slik at den har minst 80% aksjeandel.

Og så må man huske på at selv om man skulle falle fra, vil pensjonskapitalen tilfalle samboer/ektefelle dersom man har - og dersom man har en innskuddspensjonsordning (vanligst).

 

Da faren min døde før pensjonsalder så fikk ikke moren min noe som helst av hans pensjon (selv om de var samboere). Så de pengene var tapte. 

Anonymkode: 68d08...8e6