Redd for å bli for glad i babyen

[AnonymBruker]

Det høres sikkert teit ut, men... jeg føler at jeg holder litt igjen liksom. Er redd for at jo mer glad i henne jeg blir, jo verre blir det hvis jeg mister henne. Det er jo ikke så veldig sannsynlig å miste et barn, det er jo ikke så mange barn som dør her til lands. Men jeg har selv mistet et søsken på traumatisk vis. Det var tøft for meg og jeg vet at det var svært vondt for mamma. Jeg vet ikke hvordan jeg kan overleve noe sånt.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette... lurer kanskje på om det er flere som baler med sånne tanker?

Anonymkode: 3de5a...822

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det høres sikkert teit ut, men... jeg føler at jeg holder litt igjen liksom. Er redd for at jo mer glad i henne jeg blir, jo verre blir det hvis jeg mister henne. Det er jo ikke så veldig sannsynlig å miste et barn, det er jo ikke så mange barn som dør her til lands. Men jeg har selv mistet et søsken på traumatisk vis. Det var tøft for meg og jeg vet at det var svært vondt for mamma. Jeg vet ikke hvordan jeg kan overleve noe sånt.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette... lurer kanskje på om det er flere som baler med sånne tanker?

Anonymkode: 3de5a...822

Jeg tror at du skulle snakket om disse følelsene med helsesøster og med jordmor for det høres ut som om det som skjedde når du var liten har gjort deg redd for å bli for glad i noen. Det er forståelig men det er ikke godt at du skal ha det sånn så det er best å ta tak i det så tidlig som mulig.

Anonymkode: d3812...255

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Tror det kan være lurt som brukeren over skriver, at dette burde du snakke med helsesøster eller noen andre fagkyndige om. Det å snakke om det høyt, sette ord på følelser og kanskje klare å ordne opp i alle tankene i hode kan hjelpe deg mye. 

Du skal slappe av med babyen din, nyte livet, og det klarer du ikke når du holder igjen 

Anonymkode: f5285...588

[AnonymBruker]

Samme her, jeg blir så stressa at jeg kan få angstanfall av dette.

Snakket med helsepersonell om dette, og de sa at jeg måtte finne en måte å godta risikoen på - så min måte er rett og slett å tenke "om barnet dør, så følger jeg etter". Det betyr ikke at det er det som kommer til å skje skulle katastrofen inntreffe, men det gjør at jeg kan distansiere meg fra den hypotetiske smerten ved å tenke at jeg ikke trenger å forholde meg til den om det verste skulle skje.

Anonymkode: f5f9a...84e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror at du skulle snakket om disse følelsene med helsesøster og med jordmor for det høres ut som om det som skjedde når du var liten har gjort deg redd for å bli for glad i noen. Det er forståelig men det er ikke godt at du skal ha det sånn så det er best å ta tak i det så tidlig som mulig.

Anonymkode: d3812...255

Men jeg er ikke så veldig sånn når det kommer til andre relasjoner. Jeg er jo glad i og knyttet til mannen min, men det blir ikke helt det samme. Han vet jeg jo at kan velge å forlate meg hvis han ikke har det bra i forholdet eller noe, så er kanskje mer forbehold i følelsene der🤔

Anonymkode: 3de5a...822

[KjøttOPP]

Det er noe med overskiften til folk her på kg. Her trodde jeg igjen at du siktet til at du ble "for glad" i babyen, da ment som at man blir glad i barnet på feil måte🙈

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn med første, distanserte meg nesten litt fordi jeg hadde så mange katastrofetanker. Var redd for å jinxe det. Pleide å grue meg så til å sove for var sikker på at baby ikke ville overleve mens jeg sov.

Jeg tror jeg var litt ekstra frynsete fordi jeg mistet et kjæledyr jeg var veldig glad i på en brutal og brå måte mens jeg var gravid, selv om det sikkert høres banalt ut. Jeg begynte liksom å forvente det verste for å beskytte meg selv. Jeg våkner fremdeles hver morgen og tenker at barnet mitt sikkert har dødd i løpet av natta. 

Med nummer to har jeg bestemt meg for å legge bort og ikke utforske slike tanker, og bare kosemose masse på baby i stedet. 

Anonymkode: 19886...855

[AnonymBruker]

Jeg har hatt litt samme tanker. For meg har det hjulpet litt å tenke at jeg setter stor pris på å ha opplevd å være lykkelig en gang, og at jeg kan leve videre på det. Jeg er lykkelig og veldig takknemlig for å ha fått oppleve den unike kjærligheten jeg har til barnet mitt. Hvis det skulle endre seg, vil jeg alltid kunne se tilbake på minnene og vite at jeg har fått oppleve det største som finnes. 

Anonymkode: f8348...c28

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye vanskelige følelser knyttet til det å få en baby til. Jeg satt og gråt hos legen min og tenkte at babyen ikke ville overleve fødselen, at det er umulig at jeg skal være så heldig å få oppleve en baby til. Jeg sitter fortsatt med de tankene at han bare er til låns en liten periode.. Det er helt forferdelig. 

Jeg har ikke opplevd noe konkret som det du har, men jeg kjenner den følelsen at "dette kommer ikke til å vare"... 

Anonymkode: 8023a...744

[AnonymBruker]

KjøttOPP skrev (1 time siden):

Det er noe med overskiften til folk her på kg. Her trodde jeg igjen at du siktet til at du ble "for glad" i babyen, da ment som at man blir glad i barnet på feil måte🙈

Haha! Jeg så det men så tenkte jeg at folk kunne legge godviljen til og velge riktig tolkning😉

Anonymkode: 3de5a...822

[KjøttOPP]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Haha! Jeg så det men så tenkte jeg at folk kunne legge godviljen til og velge riktig tolkning😉

Anonymkode: 3de5a...822

Litt uheldig at et slikt emne har en overskrift åpen for tolkning da  

[AnonymBruker]

KjøttOPP skrev (4 minutter siden):

Litt uheldig at et slikt emne har en overskrift åpen for tolkning da  

Kanskje, men hvordan burde jeg ellers formulert det?

Anonymkode: 3de5a...822

[KjøttOPP]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kanskje, men hvordan burde jeg ellers formulert det?

Anonymkode: 3de5a...822

"Redd for å bli for knyttet til babyen"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samme her, jeg blir så stressa at jeg kan få angstanfall av dette.

Snakket med helsepersonell om dette, og de sa at jeg måtte finne en måte å godta risikoen på - så min måte er rett og slett å tenke "om barnet dør, så følger jeg etter". Det betyr ikke at det er det som kommer til å skje skulle katastrofen inntreffe, men det gjør at jeg kan distansiere meg fra den hypotetiske smerten ved å tenke at jeg ikke trenger å forholde meg til den om det verste skulle skje.

Anonymkode: f5f9a...84e

Det var jo en måte å tenke på, ja Kanskje den kan hjelpe meg også. Nå har jeg overlevd stort tap men det har kostet mye. Kanskje jeg bare skal late som om jeg ikke er nødt å overleve hvis noe sånt skjer meg igjen.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde det sånn med første, distanserte meg nesten litt fordi jeg hadde så mange katastrofetanker. Var redd for å jinxe det. Pleide å grue meg så til å sove for var sikker på at baby ikke ville overleve mens jeg sov.

Jeg tror jeg var litt ekstra frynsete fordi jeg mistet et kjæledyr jeg var veldig glad i på en brutal og brå måte mens jeg var gravid, selv om det sikkert høres banalt ut. Jeg begynte liksom å forvente det verste for å beskytte meg selv. Jeg våkner fremdeles hver morgen og tenker at barnet mitt sikkert har dødd i løpet av natta. 

Med nummer to har jeg bestemt meg for å legge bort og ikke utforske slike tanker, og bare kosemose masse på baby i stedet. 

Anonymkode: 19886...855

Neida, jeg ser den. Man kan knytte seg veldig til kjæledyr og det et vondt å miste dem, selv om man vet at de lever kort. Huff, hver morgen Hadde en lang periode der jeg sjekket ofte om hun levde og forventet hver gang at hun lå stiv og kald i senga. Det er jo bare unødvendig lidelse hver dag som man føler gjør at man er forberedt på det verste, men det kan man egentlig ikke forberede seg på.

Anonymkode: 3de5a...822

[Eloise12345]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det høres sikkert teit ut, men... jeg føler at jeg holder litt igjen liksom. Er redd for at jo mer glad i henne jeg blir, jo verre blir det hvis jeg mister henne. Det er jo ikke så veldig sannsynlig å miste et barn, det er jo ikke så mange barn som dør her til lands. Men jeg har selv mistet et søsken på traumatisk vis. Det var tøft for meg og jeg vet at det var svært vondt for mamma. Jeg vet ikke hvordan jeg kan overleve noe sånt.

Vet ikke helt hvor jeg vil med dette... lurer kanskje på om det er flere som baler med sånne tanker?

Anonymkode: 3de5a...822

Tror det er ganske vanlig å være engstelig for barna. Spesiellt når man har opplevd å miste noen som sto en nær. Men det gjelder å leve her og nå. Leve i øyeblikket. Det er så lett å bare tenke framtid. Selvsagt bør man også tenke fremtid, men veldig viktig å ikke tenke på alt som kan komme til å skje. Og nyte nuet her og nå. Men det er lettere sagt enn gjort. 

[AnonymBruker]

Traumehjelpbehandling hjalp meg❤️

Anonymkode: a09c5...067

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Neida, jeg ser den. Man kan knytte seg veldig til kjæledyr og det et vondt å miste dem, selv om man vet at de lever kort. Huff, hver morgen Hadde en lang periode der jeg sjekket ofte om hun levde og forventet hver gang at hun lå stiv og kald i senga. Det er jo bare unødvendig lidelse hver dag som man føler gjør at man er forberedt på det verste, men det kan man egentlig ikke forberede seg på.

Anonymkode: 3de5a...822

Ja, når jeg våkner ligger jeg fremdeles helt stille og er redd og overbevist om at barnet ikke lever lenger før jeg hører første lyd fra babycallen om morgenen. Det er teit, men det er jo ihvertfall en enorm lettelse hver dag når barnet lever! Men slitsom, heldigvis er det ikke så ille med andremann! Det var en ponni som døde, som vanligvis lever i 30-40 år og er temmelig hardføre så det var ekstra uventet at den plutselig skulle dø i en ulykke. Han var så perfekt og snill og vi hadde sett for oss sånn at den skulle bli barnas ponni, så ponnien ble vel på en måte knyttet til barnet litt ekstra på noe måte,selv om det sikkert høres teit ut. Jeg har ikke hatt noen dårlige opplevelser i forbindelse med andremann sin graviditet så kanskje det er derfor jeg er mer avslappet nå 🤷 Jeg koser meg absolutt mer som babymamma når jeg klarer å fokusere på at ting er fint! 

Anonymkode: 19886...855