Man skal ikke forvente arv, men jeg er skuffet likevel

[AnonymBruker]

Jeg er enebarn med søsken. Det vil si at jeg er vokst opp som enebarn. Mamma og pappa var aldri kjærester, og de fikk meg unge og umodne. Jeg var alltid i veien. Da jeg var godt oppi tenårene, og nesten voksen fikk jeg søsken på begge sidene. Det ble enda mindre plass til meg da. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 fordi jeg ikke orket å konstant føle meg i veien. 
 

Begge mine foreldre sitter over middels godt i det. De har blitt voksne og tjent gode penger. Min mamma sa for lenge siden at mine andre søsken skal arve alt fra henne, for jeg er tross alt voksen og har skaffet meg bolig selv, det forstod jeg nok (ja, jeg eier bolig led et heftig boliglån). For å sikre at det ble slik at mine søsken fikk mest fordi de trengte det mest, så fordelte hun ut arv som pengegaver til mine andre søsken. De fikk hundretusener av kroner i året, og får det fremdeles, mens jeg ikke fikk noe. Jeg holdt kjeft.

Jeg snakket med min far i dag. I forbifarten sa han at han at han hadde skrevet over alle sine verdier (hus, hytter og firma) på sin kone slik at deres felles barn skulle arve alt, for jeg skulle tross alt arve min mor (som da ikke er tilfelle). Det var ikke synd på meg, og mine søsken på hans side trengte all den arv de kunne få. Han sa det som om det var en selvfølge. Jeg holdt kjeft igjen.

Tidligere i dag så jeg på FB at min bror har kjøpt seg leilighet. I følge linken kostet den 4.2 mill. Min bror er student og har aldri jobbet. Så pappa har tydeligvis finansiert den. Jeg har aldri fått noe som har kostet mer enn en tusenlapp, tror jeg. 
 

man skal ikke forvente arv, det vet jeg, men dette beviser at jeg er verdt så lite for mine foreldre, og jeg blir bare lei meg…

Anonymkode: 7b80a...048

[AnonymBruker]

Utrolig slemt gjort av dem! Fy flate så stygg de er!! 

Anonymkode: 24f18...c01

[AnonymBruker]

Dette kan du rett og slett ikke akseptere!

Anonymkode: 400f6...052

[Tatja]

Hvis dette er fakta, har du god grunn til å være skuffet. Jeg ville blitt sint, og banket i bordet!

[AnonymBruker]

Store pengegaver går vel som forskudd på arv så det bør bli trekt fra ved arveoppgjør etter din mor hvis det blir igjen noe 🤔

Anonymkode: 63e21...c20

[Puny]

Hvorfor «holdt du kjeft?» du burde jo ha sagt noe!

[AnonymBruker]

Tatja skrev (1 minutt siden):

Hvis dette er fakta, har du god grunn til å være skuffet. Jeg ville blitt sint, og banket i bordet!

Ja, det er fakta. Jeg hadde på en måte ikke forventet noe annet. Likevel er det vanskelig når pappa sa det sånn rett ut til meg. Han har aktivt tatt skritt for å hindre at jeg får arv, og det er liksom helt naturlig og selvfølgelig. 
 

jeg tør ikke si noe, for kontakten mellom begge mine foreldre og meg betinger at jeg tar kontakt med de. Om jeg ikke ringer eller besøker de, så tar ikke de kontakt med meg. Sånn har det alltid vært, jeg har alltid vært utenfor og i veien. Jeg tror ikke de egentlig liker meg, og jeg tør ikke si noe som gjør at de støter meg enda mer ut. 

Anonymkode: 7b80a...048

[AnonymBruker]

Nå kjenner jeg ikke til arveloven, men dette kan vel ikke være lovlig?? 

Kontakt advokat som har spisskompetanse på arverett og forhør deg. 

Dette skal du ikke godta, makan til forskjellsbehandling . 

 

Anonymkode: 687a9...8ba

[AnonymBruker]

Det der må være utrolig sårt, spesielt siden det på en måte bekrefter en følelse du har hatt i alle år. Jeg ville bedt om å få snakke med dine foreldre sammen og fortalt dem hvordan du har opplevd oppveksten din og hva dette gjør med deg. Hvis du ikke klarer å snakke med dem så skriv et brev. Dette må du få ut, er ikke sunt å sitte med disse følelsene. Lykke til❤

Anonymkode: 31bf7...161

[tirben]

Mitt hjerte blør for deg!! Så forferdelig urettferdig! Skjønner at du blir såret og skuffet.  Jeg tror du bør si fra at du synes dette er dårlig gjort . Er det i det hele tatt lov? Det ville jeg sjekket ut!

[Lorieen]

For noen drittsekker.

(Jeg kommer ikke til å få noen arv etter mine foreldre heller, men det driter jeg egentlig i. Mine tre helsøsken får sloss om det som blir igjen når den dagen kommer, jeg vil ikke ha noenting med noe av det å gjøre. Jeg klarer meg selv.)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå kjenner jeg ikke til arveloven, men dette kan vel ikke være lovlig?? 

Kontakt advokat som har spisskompetanse på arverett og forhør deg. 

Dette skal du ikke godta, makan til forskjellsbehandling . 

 

Anonymkode: 687a9...8ba

Støtter denne!

Anonymkode: e4e7b...eed

[AnonymBruker]

Hva i alle dager jobber de med når de kan dele ut hundretusenvis til barna sine?

Virker som det er så vanlig med enorme formuer. I mitt miljø snur vi på kronene hele gjengen og det er bare å drite i å arve noe som helst. 
 

Men jeg skjønner at du er såret. Men det er noe som heter pliktarv. Jeg ville pratet med foreldrene dine og med en advokat. 

Anonymkode: 11102...f71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er enebarn med søsken. Det vil si at jeg er vokst opp som enebarn. Mamma og pappa var aldri kjærester, og de fikk meg unge og umodne. Jeg var alltid i veien. Da jeg var godt oppi tenårene, og nesten voksen fikk jeg søsken på begge sidene. Det ble enda mindre plass til meg da. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 fordi jeg ikke orket å konstant føle meg i veien. 
 

Begge mine foreldre sitter over middels godt i det. De har blitt voksne og tjent gode penger. Min mamma sa for lenge siden at mine andre søsken skal arve alt fra henne, for jeg er tross alt voksen og har skaffet meg bolig selv, det forstod jeg nok (ja, jeg eier bolig led et heftig boliglån). For å sikre at det ble slik at mine søsken fikk mest fordi de trengte det mest, så fordelte hun ut arv som pengegaver til mine andre søsken. De fikk hundretusener av kroner i året, og får det fremdeles, mens jeg ikke fikk noe. Jeg holdt kjeft.

Jeg snakket med min far i dag. I forbifarten sa han at han at han hadde skrevet over alle sine verdier (hus, hytter og firma) på sin kone slik at deres felles barn skulle arve alt, for jeg skulle tross alt arve min mor (som da ikke er tilfelle). Det var ikke synd på meg, og mine søsken på hans side trengte all den arv de kunne få. Han sa det som om det var en selvfølge. Jeg holdt kjeft igjen.

Tidligere i dag så jeg på FB at min bror har kjøpt seg leilighet. I følge linken kostet den 4.2 mill. Min bror er student og har aldri jobbet. Så pappa har tydeligvis finansiert den. Jeg har aldri fått noe som har kostet mer enn en tusenlapp, tror jeg. 
 

man skal ikke forvente arv, det vet jeg, men dette beviser at jeg er verdt så lite for mine foreldre, og jeg blir bare lei meg…

Anonymkode: 7b80a...048

De kommer ikke unna pliktarv. Og at du velger å ikke si noe kan du jo takke deg selv for. Du må jo si ifra .

Anonymkode: 3f784...67a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg er enebarn med søsken. Det vil si at jeg er vokst opp som enebarn. Mamma og pappa var aldri kjærester, og de fikk meg unge og umodne. Jeg var alltid i veien. Da jeg var godt oppi tenårene, og nesten voksen fikk jeg søsken på begge sidene. Det ble enda mindre plass til meg da. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 17 fordi jeg ikke orket å konstant føle meg i veien. 
 

Begge mine foreldre sitter over middels godt i det. De har blitt voksne og tjent gode penger. Min mamma sa for lenge siden at mine andre søsken skal arve alt fra henne, for jeg er tross alt voksen og har skaffet meg bolig selv, det forstod jeg nok (ja, jeg eier bolig led et heftig boliglån). For å sikre at det ble slik at mine søsken fikk mest fordi de trengte det mest, så fordelte hun ut arv som pengegaver til mine andre søsken. De fikk hundretusener av kroner i året, og får det fremdeles, mens jeg ikke fikk noe. Jeg holdt kjeft.

Jeg snakket med min far i dag. I forbifarten sa han at han at han hadde skrevet over alle sine verdier (hus, hytter og firma) på sin kone slik at deres felles barn skulle arve alt, for jeg skulle tross alt arve min mor (som da ikke er tilfelle). Det var ikke synd på meg, og mine søsken på hans side trengte all den arv de kunne få. Han sa det som om det var en selvfølge. Jeg holdt kjeft igjen.

Tidligere i dag så jeg på FB at min bror har kjøpt seg leilighet. I følge linken kostet den 4.2 mill. Min bror er student og har aldri jobbet. Så pappa har tydeligvis finansiert den. Jeg har aldri fått noe som har kostet mer enn en tusenlapp, tror jeg. 
 

man skal ikke forvente arv, det vet jeg, men dette beviser at jeg er verdt så lite for mine foreldre, og jeg blir bare lei meg…

Anonymkode: 7b80a...048

Ufint av foreldre dine. Kjenner jeg blir litt irritert på dine vegne. 

Husk at du uansett har rett på pliktarven, så noe blir det til slutt enten de vil eller ikke.

Vær stolt over at du klarer deg så bra.

Anonymkode: 54b6f...ec0

[Gjest Raptuza]

Så vidt jeg vet så er det ikke lov i Norge å gjøre etterkommere arveløse. Du har rett på 2/3 av arven etter din far og din mor.

[Pinkee]

FY F! For noen foreldre, håper det kommer en ailien og sluker de! Slik gjør man bare ikke. Det er skikkelig dårlig gjort. Dessverre er ikke alle egnet til å ha barn.

Stor trøsteklem til deg♥️

[AnonymBruker]

Mine foreldre har forfordelt meg i sitt testamente. Jeg kommer til å dele likt mellom meg og min søster når den dagen Kommer! Synes det er helt forkastelig. Skjønner deg veldig godt. 

Anonymkode: e287d...c46

[AnonymBruker]

Du har krav på din del av pliktdelarven! De kan ikke gjøre deg arveløs, isåfall må de gi vekk all formue og eiendeler NÅ!

Anonymkode: 909b1...0de

[Ulven]

Dessverre kan de forskjellsbehandle slik så lenge dette blir gjort korrekt, noe det later til å ha blitt gjort her. Det er ikke noen lov som sier at man ikke kan gi alle sine eiendeler til et barn, mens et annet ikke får noe så lenge dette blir gjort mens arvelaterne fremdeles lever.

Men dette er ikke familie som vil deg vel, så jeg vil anbefale deg å kutte kontakten enten helt eller la den være minimal. Psyken dn har mye bedre av at du tar et standpunkt overfor slik familie, heller enn at du fortsetter å la deg tråkke på.