Irriterer meg over gravid venninne

[AnonymBruker]

Har en god venninne som jeg har kjent i mange år. Nå er vi begge gravide (med bare noen dager mellom termin). Vi er begge plaget med bekkenløsning, og begge er 100% sykemeldt nå. 
 

Hun har vært sykemeldt 100% siden uke 10, og jeg ble det i uke 33. Nå nærmer vi oss termin.
Utfordringen min er (kan være hormoner som snakker🙉) at hun gjennom hele sykemeldingsperioden sin klager fælt over hvor vondt det er, og at mannen ikke bidrar nok med deres 2-åring, samtidig som hun går på lunsjdater, shoppingturer, weekend tur, hyttetur, organiserer bursdag osv osv.

Hun fikk mannen til å være hjemme med sykt barn, fordi han måtte jo skjønne at hun ikke kunne være alene med henne, og samme dag går hun på shopping med søsteren. 
 

Jeg burde ikke irritere meg, men jeg gjør det - noe så voldsomt 😅 Her ligger jeg våken hver eneste natt på grunn av smerter, må opp og bevege meg om natten, får hjelp av mannen til å ta på sokker og bukse. Har ikke vært på butikken på flere uker, klarer jeg å lage middag en dag i uken er jeg superhappy. Fått meg dusjstol fordi jeg ikke klarer å stå for lenge i dusjen. Kan hende det er smertene som snakker - men kjenner at jeg nesten ikke «tåler» henne lengre..! Samtidig som jeg føler meg som tidenes ræv. Hva vet egentlig jeg om hennes smerter… 

Tar gjerne imot tips til håndtering samt noen gode zen øvelser 😂🆘

Anonymkode: a4efd...273

[AnonymBruker]

Hadde kuttet henne ut. Jeg har i alle fall ingen interesse av å ha trygdesnyltere i livet mitt. 

Anonymkode: 7fe6c...bbf

[AnonymBruker]

Og jeg irriterer meg over deg fordi jeg ble invalidisert etter jeg mistet i svangerskap.

Og sånn går sirkelen, og til slutt vinner den eneste ene i verden det er ALLER mest synd på.

Og jeg tror ikke det er noen av oss. 

Anonymkode: f7d5b...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og jeg irriterer meg over deg fordi jeg ble invalidisert etter jeg mistet i svangerskap.

Og sånn går sirkelen, og til slutt vinner den eneste ene i verden det er ALLER mest synd på.

Og jeg tror ikke det er noen av oss. 

Anonymkode: f7d5b...61f

Skjerp deg.

Anonymkode: 7d848...e44

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde kuttet henne ut. Jeg har i alle fall ingen interesse av å ha trygdesnyltere i livet mitt. 

Anonymkode: 7fe6c...bbf

Høres jo litt fishy ut når hun klarer og farte rundt på alskens ja

Anonymkode: 001ee...4c4

[AnonymBruker]

Kanskje det er andre ting enn ståing/sakte gåing som er problemet hennes? 

Anonymkode: f2aa1...9af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Og jeg irriterer meg over deg fordi jeg ble invalidisert etter jeg mistet i svangerskap.

Og sånn går sirkelen, og til slutt vinner den eneste ene i verden det er ALLER mest synd på.

Og jeg tror ikke det er noen av oss. 

Anonymkode: f7d5b...61f

Jaha ok. 
 

TS: la meg prøve å snu dette litt;

kan det være slik at hun faktisk har klart å la være å pushe seg gjennom hele svangerskapet og dermed hatt litt kapasitet og overskudd til å gjøre alle disse tingene. Mens du har kjørt deg selv ned i grøfta? 😬 For det du beskriver for deg selv høres ut som el som burde vært sykemeldt for leeeenge siden 

Anonymkode: 7b101...c57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje det er andre ting enn ståing/sakte gåing som er problemet hennes? 

Anonymkode: f2aa1...9af

TS her, er kanskje det som er litt «trigger» for meg. At hun går på disse tingene, også når hun kommer hjem ligger hun flat ut på sofaen resten av dagen fordi smertene er så store. Sånn at far på den måten må ha ansvaret for 2-åringen alene. Han leverer i bhg, handler matvarer, er i full jobb, henter i bhg, lager middag og har alt av ansvaret for barnet på ettermiddag/kveld. For da klarer ikke hun å gå mer. Etter timesvis (gjerne 3-4 timer pp shopping) tidligere på dagen. Dagen etterpå er hun klar for en ny runde med lunsj med venner ol. 

Anonymkode: a4efd...273

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jaha ok. 
 

TS: la meg prøve å snu dette litt;

kan det være slik at hun faktisk har klart å la være å pushe seg gjennom hele svangerskapet og dermed hatt litt kapasitet og overskudd til å gjøre alle disse tingene. Mens du har kjørt deg selv ned i grøfta? 😬 For det du beskriver for deg selv høres ut som el som burde vært sykemeldt for leeeenge siden 

Anonymkode: 7b101...c57

Hehe, absolutt! Jeg er enig, min strikk har absolutt blitt strukket for langt denne gangen, og det farger nok hvordan jeg opplever hennes situasjon 😅 Så er nok skyldig der. 
 

Jeg har selv et aktivt yrke som pedagog i barnehage, mye løft osv, med lite mulighet for tilpasning i lengden. Hun har kontorarbeid som kan tilrettelegge 100% slik at hun kunne ha jobbet hjemmefra. Det takket hun pent nei til, og har på mange måter «valgt» sykemelding (oppleves det i hvert fall for meg)

Anonymkode: a4efd...273

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hehe, absolutt! Jeg er enig, min strikk har absolutt blitt strukket for langt denne gangen, og det farger nok hvordan jeg opplever hennes situasjon 😅 Så er nok skyldig der. 
 

Jeg har selv et aktivt yrke som pedagog i barnehage, mye løft osv, med lite mulighet for tilpasning i lengden. Hun har kontorarbeid som kan tilrettelegge 100% slik at hun kunne ha jobbet hjemmefra. Det takket hun pent nei til, og har på mange måter «valgt» sykemelding (oppleves det i hvert fall for meg)

Anonymkode: a4efd...273

Spørsmålet jeg undrer meg over er om du har barn fra før

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

TS her, er kanskje det som er litt «trigger» for meg. At hun går på disse tingene, også når hun kommer hjem ligger hun flat ut på sofaen resten av dagen fordi smertene er så store. Sånn at far på den måten må ha ansvaret for 2-åringen alene. Han leverer i bhg, handler matvarer, er i full jobb, henter i bhg, lager middag og har alt av ansvaret for barnet på ettermiddag/kveld. For da klarer ikke hun å gå mer. Etter timesvis (gjerne 3-4 timer pp shopping) tidligere på dagen. Dagen etterpå er hun klar for en ny runde med lunsj med venner ol. 

Anonymkode: a4efd...273

Høres veldig merkelig ut, ja. Rart mannen finner seg i det!

Anonymkode: f2aa1...9af

[AnonymBruker]

Mrs Robinson skrev (7 minutter siden):

Spørsmålet jeg undrer meg over er om du har barn fra før

Jepp, jeg har et barn på 2,5 år. Og da blir de kreftene jeg har brukt på han, ikke på shopping for så og ligge flat resten av dagen. Men så klart, vi er forskjellige også. 

Anonymkode: a4efd...273

[Sirinna]

Et velmenende tips fra meg: 

pass på deg selv. ☺️

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jepp, jeg har et barn på 2,5 år. Og da blir de kreftene jeg har brukt på han, ikke på shopping for så og ligge flat resten av dagen. Men så klart, vi er forskjellige også. 

Anonymkode: a4efd...273

Ok, tenkte bare på at svangerskap nr 2 kan være tøffere enn 1. Både fordi kroppen har gått gjennom det før, men også fordi man har annen belastning

Men uansett.. så blir ikke dine smerter bedre/verre av hennes klaging/hennes fungering. Kan være at hun fungerer bedre i sitt eget tempo/på visse tider av dagen, og derfor ikke kan være 100 % med sønnen alene. 

Eller så er hun en sytpeis. Det er det vel egentlig bare hun som vet 

[AnonymBruker]

Det er jo mulig det er flere grunner til at hun er sykemeldt også. Kan være psykiske ting, energi, alt mulig. Så skal kanskje ikke være for streng heller. Hun har vel ikke vært på shopping hver dag fra uke 10 til ule 33? Om hun kun er hjemme skjønner jeg absolutt behovet for å komme seg litt ut innimelllm, om enn på bekostningen sv bidraget i heimen disse dagene.

Anonymkode: f2aa1...9af

[AnonymBruker]

Er vel bare en av de gravide som ser sitt snitt til å misbruke graviditeten for å få en 9 mnd lang betalt ferie. Hadde en slik kollega en gang. Vi var 5 gravide på jobb, men bare hun «slet». Var sykemeldt hele graviditeten, kunne ikke jobbe noe. Men tur til syden og diverse gikk helt fint. 

Anonymkode: afa06...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er vel bare en av de gravide som ser sitt snitt til å misbruke graviditeten for å få en 9 mnd lang betalt ferie. Hadde en slik kollega en gang. Vi var 5 gravide på jobb, men bare hun «slet». Var sykemeldt hele graviditeten, kunne ikke jobbe noe. Men tur til syden og diverse gikk helt fint. 

Anonymkode: afa06...56a

Tenker jeg også! Det er nok en del av de, selv om en del vil blånekte for annet 😅 

Du har i hvertfall moralen og samvittigheten i behold, TS! 👏 

Anonymkode: 7fca1...315

[AnonymBruker]

Alle sliter med sitt, og man vet ingenting om andre egentlig. Fysiske plager er så ukomplisert og lett å snakke om. Så greit å kunne si at man er sykmeldt grunnet bekkensmerter på en måte. Selv hadde jeg et grusomt svangerskap pga fødselsangst (har ptsd fra overgrep i barndommen). Såpass at jeg var innlagt på psykiatrisk deler av svangerskapet. Dette hadde jeg ikke kapasitet til å dele med selv de nærmeste venner. Og er det noe som kunne hjelpe i min tilstand, så var det en liten shoppingtur med en venninne, eller cafetur. Men å være alene hjemme med eldstemann ble for mye, da kom flashbacks og anfall. 
Så. Poenget var bare, ikke døm andre. Vi har alle vårt. Fokuser på deg selv, en annen gang er det du som trenger litt ekstra forståelse.

Anonymkode: 25c38...7ca

[AnonymBruker]

Tipper hun har vondt.. Men på en sånn måte at den energien hun brukte på jobb, bruker hun nå på shopping osv.. så da er hun like langt; hun klarer ikke bidra hjemme pga smerter / utslitt. 
hun kan naturligvis ikke sykemelde seg fra fritidssysler og så lenge mannen synes det er greit å bidra, og la henne slappe av, så får han gjøre det. Og så får hun drive med sitt. Men rett på å klage til deg om plagene sine får hun holde seg for god for. Du får gi beskjed at du har nok med dine egne vondter, og at dere kan snakke om andre ting. 
 

 

Anonymkode: 1b62e...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Er vel bare en av de gravide som ser sitt snitt til å misbruke graviditeten for å få en 9 mnd lang betalt ferie. Hadde en slik kollega en gang. Vi var 5 gravide på jobb, men bare hun «slet». Var sykemeldt hele graviditeten, kunne ikke jobbe noe. Men tur til syden og diverse gikk helt fint. 

Anonymkode: afa06...56a

Jeg var sykemeldt hele graviditeten. Jeg hadde hyperemesis første 4 månedene. Klarte deretter 60 % stilling og hadde ferie og reiste på sydentur (der man virkelig bare hviler).
 

Så skulle jeg i 100 % stilling etter ferien igjen, men det gikk ikke. Kjente at hoftene begynte å låse seg med en gang, og jobbet redusert ut svangerskapet. Her kunne jeg sikkert ha pushet meg til jeg knakk sammen som TS, men det var uaktuelt for meg å halte meg inn i fødselen og barseltiden 

Anonymkode: 7b101...c57