Engelsk hjemme frem til norskspråklig barneskole – vil det gå greit?

[AnonymBruker]

Michaelhe skrev (1 minutt siden):

Hva er alternativet? At hun ignorerer barnet? Du sier jo at hun IKKE kan norsk? SKal du ta fra mødre barna på dette grunnlaget?

Mannen kan ikke norsk. Mor er norsk og da bør hun snakke norsk til barnet. 

Anonymkode: 45e9a...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Mor er norsk og far utenlandsk (et land der engelsk er en av språkene som snakkes). Far vil ikke lære seg norsk, han mener alle i Norge kan snakke engelsk så han fortsetter med det. Han jobber i en bedrift der folk snakker engelsk. Mor kan ikke kommunisere med ham på norsk, må velge engelsk, og så snakker de kun til barnet på engelsk. At dette kan bli et problem senere på skole og slikt ofrer de ikke en tanke. 
 

Anonymkode: 910a8...98e

Du, en slik jobb har min mann også, med det går helt utmerket at jeg snakker norsk med barnet og han engelsk. Vi er jo ikke sammen alle tre 24 timer i døgnet. Barnet har gått i norsk barnehage også, og snakker begge språk helt fint. 

Anonymkode: 081a5...097

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mannen kan ikke norsk. Mor er norsk og da bør hun snakke norsk til barnet. 

Anonymkode: 45e9a...826

Beklager. Jeg skummet innlegget, og det gikk meg hus forbi. Ja, da er spørsmålet om hun er redd for å eksludere sin egen mann fra forholdet til barnet.

[AnonymBruker]

Barnet vil henge etter språkmessig i mange år, samt at det også vil gå utover annet læring og fag. SVÆRT spesielt uheldig at hun velger dette. Det er barnet som taper her. Hva i alle dager er argumentene for et slikt upedagogisk valg? 

Noen barn kan lære språk «fort»,  mens for andre barn kan det gå sakte, så her er det også avhengig av barnets medfødte evner for språkinnlæring, og den er ikke lik for alle. I verste fall kan barnet havne langt bakpå helt fram til ungdomsskolen. 

Anonymkode: 8630e...e5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Som førsteklasselærer som har kjent denne problemstillingen på kroppen denne høsten vil jeg si at dette er en gedigen tabbe og legge opp til, og tilnærmet omsorgssvikt. 

Hvorfor vil man risikere å kaste barnet inn i et totalt ukjent miljø hvor det attpåtil ikke forstår en tøddel? Det er oppskrift på frustrasjon og konflikter med de andre barna. 

I første klasse vil vi gjerne lære barna å gå på skolen og vi vil gi de motivasjon til å lære. Det er sinnsykt dårlig gjort mot alle barna når en stakkars lærer + en assistent står alene med 20 barn med ulike behov. 5 som ikke snakker norsk og har ulikt morsmål, 2-3 som takler overgangen fra bhg særs dårlig og kanskje snuser på en ADHD diagnose, i tillegg til de 12-13 barna som er så klare for skolehverdagen og får dagen ødelagt av er nivå som er alt for lavt slik at barna som ikke forstår norsk skal ha sjans til å henge med. 

Å få et tilflyttet barn fra et annet land er nå en til, men at foreldre med viten og vilje lemper ansvaret for norsk språk på skolen, som ikke har ressurser til det, er utilgivelig. 

Anonymkode: a2353...add

Som lærer burde du la være å bruke ordet «omsorgssvikt» så lett.

Anonymkode: ba95c...4d8

[AnonymBruker]

Jeg er amerikaner og mannen norsk. Vi har bodd store deler av samlivet vårt i USA og engelsk er derfor språket vi kommuniserer på og også hjemme med barna våre. Det har vært ett bevisst valg men kun fordi barna går i barnehage her i Norge og lærer norsk der. Hvis ikke hadde mannen min snakket norsk til dem. De begynte å snakke i fulle setninger litt senere enn andre barn men behersket norsk perfekt før de begynte på skolen. 

Anonymkode: d6230...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Veldig, VELDIG, merkelig tankegang til begge to. 
 

Hadde satt det som et absolutt krav å lære seg norsk om man skal bli i landet og faktisk ha barn her. Det er tross alt ikke akkurat veldig vanskelig å lære seg såpass at en fungerer i dagliglivet. 

Anonymkode: 28e11...7a9

Nei, det er ikke veldig, VELDIG merkelig, det er derimot veldig vanlig. Man trenger ikke å kunne norsk i Norge. Og hva eksakt mener du med at det burde vært et krav å lære norsk hvis man skal ha barn??? Hitler much??? Skremmende tankegang.

Anonymkode: 563f1...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, det er ikke veldig, VELDIG merkelig, det er derimot veldig vanlig. Man trenger ikke å kunne norsk i Norge. Og hva eksakt mener du med at det burde vært et krav å lære norsk hvis man skal ha barn??? Hitler much??? Skremmende tankegang.

Anonymkode: 563f1...c08

Det burde være krav om å snakke norsk / lære norsk om man skal oppdra barn i Norge. Det er jeg helt enig i. Man bør absolutt lære seg språket som brukes i landet man bor i så at far ikke vil lære seg norsk er skremmende tankegang. Barnet vil få mange hindringer i oppveksten med foreldre med tankegang som ts beskriver. 

Anonymkode: 45e9a...826

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Som lærer burde du la være å bruke ordet «omsorgssvikt» så lett.

Anonymkode: ba95c...4d8

Å planlegge å sette barnet, klassekameratene og læreren i en så vanskelig situasjon ser jeg på som omsorgssvikt. Det er min pedagogiske oppfatning. Dessverre en av de typene omsorgssvikt man ikke får gjort stort med.  

Anonymkode: a2353...add

[AnonymBruker]

Veldig merkelig. En kollega av meg snakker bare engelsk med sitt barn da hun er fra Storbritannia, men mannen hennes snakker norsk med barna. Det går fint an å oppdra barn til å være tospråklige, men å bare snakke engelsk til et barn som bor i Norge er veldig spesielt. 

Anonymkode: 15130...a6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Barnet ser knapt på tv, har nesten ingen norske slektninger og ingen venner. Mor tar seg av alt og mener barnet ikke trenger å kunne norsk for å begynne på skolen. 

Anonymkode: 910a8...98e

Å oppleve et språk hjemme og et språk i bhg er et definitivt et pluss. Barn har størst lærekapasitet ihht språk når de er små. Språket blir ofte litt senere, men mye bedre på begge språk om det hører to språk. Min halvbror snakket tre språk flytende når han var 5. Men..  det er jo ikke det som skjer her. Her får barnet et språk, for deretter å få et til på skolen. Barnet vil selvsagt lære språket men det vil bli veldig vanskelig å lære et språk muntlig og skriftlig pluss alt det sosiale og alt det andre som er nytt når skolen starter opp. Syntes dette er å lage unødvendige problemer for barnet. Det burde gått i norsk bhg. 

Anonymkode: 58293...149

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Å planlegge å sette barnet, klassekameratene og læreren i en så vanskelig situasjon ser jeg på som omsorgssvikt. Det er min pedagogiske oppfatning. Dessverre en av de typene omsorgssvikt man ikke får gjort stort med.  

Anonymkode: a2353...add

Da er det ikke omsorg altså. At man tør å sette læreren i en vanskelig situasjon faktisk? Du burde kanskje fokusere på å gjøre jobben din i steden for å vise en slik dårlig holdning mot utenlandske elever.  Jeg har bodd i flere forskjellige land, og Norge er det første og eneste landet der lærere faktisk systematisk klager på elever som ikke kan norsk når de begynner på skole. Mangel på kompetanse? Mangel på ressursser (i rike Norge...)? Fremmedhat? 

Anonymkode: 563f1...c08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Igjen Fordi hele familien snakker engelsk barnet også når morsmål til barnet er engelsk og barnet ikke er oppvokst I norge så er det normalt at vi snakker barnets morsmål. Hvor er det det står at barnet ikke snakker noe norsk?

Barnet går på norsk skole og snakker norsk der men hjemme så foretrekker barnet og snakke engelsk. Skal jeg tvinge barnet mitt til og snakke norsk når det ønsker og snakke engelsk med far og andre familie medlemmer?🙄😶

Jo det har det. I usa er det også forvente at barnet skal snakke engelsk så når barnet har snakket engelsk der og blitt født der så er det helt normalt at det snakker engelsk jeg har ikke skrivd at jeg driter I mitt morsmål og ikke snakker norsk med barna mine det gjør jeg.

Min mann går på norskkurs. Vi snakker norsk og men mest engelsk da det er morsmål til mannen og barna.

Barnet er ikke født I norge og er ikke oppvokst I norge så barnet har ikke hatt noe sterk tilknyttning til norge nei. Nå bor vi her så da er det naturlig at vi lærer norsk men vi har ikke stor tilknyttning her da vi har bodd I usa I mange år.

 

Hvordan vet du det? Har jeg skrivd det? Nå må du gi deg med hersketeknikker. 

 

Det har jeg faktisk ikke!! Om du flytter til ett annet land hvor barnet ikke kan språket hadde du likt og bli snakket slik til?? Du er utrolig ufin her kommer til og rapportere deg. Det du driver med er shaming av andre foreldre. 

Anonymkode: 09436...997

Hvor skal jeg begynne… Det begynner å bli så hårsårt og useriøst at det nesten ikke er noe poeng, men men, here goes nothing. 
 

Du skriver selv at barnet har behov for ekstraundervisning i norsk. Da snakker barnet norsk dårlig/har begrenset forståelse. 
 

Du skal ikke tvinge barnet til å snakke norsk, men du skal snakke norsk til barnet. Har du lest noe som helst om oppdragelse av flerspråklige barn? 
 

Du har skrevet at barna ikke snakker norsk, fordi du hovedsakelig snakker engelsk til barna. Engelsk ville barna lært av far, andre familiemedlemmer og samfunnet ellers. Det er absolutt veldig(!) vanlig i USA å ha flere morsmål. 
 

Jeg driver ikke «shaming», jeg er bare uenig i din måte å oppdra flerspråklige barn på. Metoden du har brukt er ikke anbefalt. Å droppe ditt morsmål og la barna i praksis lære det gjennom skole vil ikke si at norsk blir/er deres morsmål.
 

Jeg synes det høres merkelig ut å droppe å snakke norsk til barna, med norsk mor, men selvfølgelig, hadde dere egentlig tenkt å aldri komme til Norge igjen, og egentlig kutte forbindelsen er det kanskje litt mer forståelig. Men det ser jo ikke ut til at det var planen siden dere nå bor her.

Anonymkode: 28e11...7a9

[AnonymBruker]

Hvis de bor i Norge så kan hun jo en del norsk. Eller lever de totalt isolert i huttiheita?

Datteren min snakker både norsk og engelsk og har lært det siden hun begynte å snakke. 

Barn mestrer lett flere språk samtidig, så det vil jo uansett ikke bli et problem. Forstår ikke hvorfor de kun holder seg til engelsk. Spesielt ikke når de bor i Norge.

Anonymkode: 2c7c7...7be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da er det ikke omsorg altså. At man tør å sette læreren i en vanskelig situasjon faktisk? Du burde kanskje fokusere på å gjøre jobben din i steden for å vise en slik dårlig holdning mot utenlandske elever.  Jeg har bodd i flere forskjellige land, og Norge er det første og eneste landet der lærere faktisk systematisk klager på elever som ikke kan norsk når de begynner på skole. Mangel på kompetanse? Mangel på ressursser (i rike Norge...)? Fremmedhat? 

Anonymkode: 563f1...c08

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da er det ikke omsorg altså. At man tør å sette læreren i en vanskelig situasjon faktisk? Du burde kanskje fokusere på å gjøre jobben din i steden for å vise en slik dårlig holdning mot utenlandske elever.  Jeg har bodd i flere forskjellige land, og Norge er det første og eneste landet der lærere faktisk systematisk klager på elever som ikke kan norsk når de begynner på skole. Mangel på kompetanse? Mangel på ressursser (i rike Norge...)? Fremmedhat? 

Anonymkode: 563f1...c08

Ikke meg du siterer, men synes ikke du det er å sette barnet sitt i en vanskelig situasjon dersom det ikke snakker et ord norsk, til tross for at barnet er født og oppvokst i Norge frem til det begynner på skolen? 

Anonymkode: ee0c2...188

[AnonymBruker]

Interessant hvordan det hyles opp her om egoistiske foreldre etc. Ungen her får ett språkgrunnlag i et språk, og kan bygge videre på det senere. 

Hva hvis barnet er døvt? Da er det om å lære ungen å snakke slik at foreldrene slipper å streve med å lære seg tegnspråk. DET kan kalles egoisme. 

Vi ser i dag haugesvis med språkdepriverte ungdommer med cochlea implantat som også sliter kognitivt og sosialt pga. manglende språklige ferdigheter. De har ikke fått full tilgang til ett språk, hverken hjemme eller i barnehage / på skolen. 

Anonymkode: 9c281...91f

[AnonymBruker]

Anonymbruker ...c08 beklager at du føler deg truffet av denne tråden, men du må innse at det du har gjort frem til nå ikke er særlig gjennomtenkt eller lurt. Du har gjort ting vanskeligere for barnet ditt enn du hadde trengt. Du gir barnet et dårligere utgangspunkt enn nødvendig. Sorry at vi påpeker det. Men du har muligheten til å snu i dag, har du flere barn så kan du forberede de bedre. Overgangen barnehage/skole er en av de tøffeste overgangene i livet, og det å ikke mestre språket kommer til å prege barnet i alle fag! Og også sosialt i klassen og på fritiden.
 

Anbefaler deg å ta til deg dette og ikke bare gå i forsvar.. Har du andre barn, så begynn å snakk mer norsk med dem. Syng norske sanger, les norske bøker, forklar alt du/dere gjør på norsk, oversett/gjenta på norsk og engelsk, se norsk barne-TV, oppsøk andre norske barn, snakk høyt til deg selv om dagligdagse ting på norsk. 

Anonymkode: 9cea0...20f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mor er norsk og far utenlandsk (et land der engelsk er en av språkene som snakkes). Far vil ikke lære seg norsk, han mener alle i Norge kan snakke engelsk så han fortsetter med det. Han jobber i en bedrift der folk snakker engelsk. Mor kan ikke kommunisere med ham på norsk, må velge engelsk, og så snakker de kun til barnet på engelsk. At dette kan bli et problem senere på skole og slikt ofrer de ikke en tanke. 
 

Anonymkode: 910a8...98e

Dette er helt håpløst og veldig respektløst. Barnet hans skal gå i barnehagen og på skole, han skal bo her og nyte godt av diverse goder her. Da lærer man språket i landet,  så godt som man klarer.

 

Anonymkode: 6c5cc...e6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Anonymbruker ...c08 beklager at du føler deg truffet av denne tråden, men du må innse at det du har gjort frem til nå ikke er særlig gjennomtenkt eller lurt. Du har gjort ting vanskeligere for barnet ditt enn du hadde trengt. Du gir barnet et dårligere utgangspunkt enn nødvendig. Sorry at vi påpeker det. Men du har muligheten til å snu i dag, har du flere barn så kan du forberede de bedre. Overgangen barnehage/skole er en av de tøffeste overgangene i livet, og det å ikke mestre språket kommer til å prege barnet i alle fag! Og også sosialt i klassen og på fritiden.
 

Anbefaler deg å ta til deg dette og ikke bare gå i forsvar.. Har du andre barn, så begynn å snakk mer norsk med dem. Syng norske sanger, les norske bøker, forklar alt du/dere gjør på norsk, oversett/gjenta på norsk og engelsk, se norsk barne-TV, oppsøk andre norske barn, snakk høyt til deg selv om dagligdagse ting på norsk. 

Anonymkode: 9cea0...20f

Hva i all verden snakker du om? Herlighet.

1. Jeg er ikke norsk, og norsk er ikke morsmålet mitt.

2. Jeg bor ikke i Norge.

3. Jeg har alltid snakket kun mitt eget morsmål til mine barn. 

4. Nei, jeg skal aldri snakke, lese eller synge til mine barn på norsk. ...random... Mine barn bor ikke i Norge, de snakker ikke norsk og har nesten null tilknytning til landet. 

Anonymkode: 563f1...c08

[AnonymBruker]

Hadde en vietnamesisk venninne som hadde det på den måten. Det var jo selvfølgelig en stor ulempe, men hun lærte ganske fort når hun først begynte. 

Selv synes jeg det er ganske uansvarlig som forelder å ikke tenke på barnets beste i forhold til læringen. 

Anonymkode: 54fa8...486