Spørsmål ang det å bli født i feil kropp

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man vet ikke om det har vært folk som har følt seg som en annen etnisitet tidligere. Kanskje det har det og de bare ikke visste hvordan de skulle forklare det. Eller at det ikke har vært åpenhet og mulighet til å forklare det.

I dag har jo Durek stått frem som romvesen/øglemenneske. Som Ace Ventura sier "there's no end to the possibilities!"

Anonymkode: 82e9d...441

Transkjønnede sto frem om det før tiltross for at det overhode var ingen aksept å få før i tiden. Da kunne likegodt de som følte seg som en annen rase også stått frem, men det skjedde altså ikke.

Anonymkode: b82ae...76c

[Lorieen]

Jeg for min del identifiserer meg som pensjonist, tenkte jeg skulle dra på NAV i morra og søke om alderspensjon. De må jo bare akseptere min rett til å identifisere meg som eldre. Det er min opplevelse og min virkelighet og det er jo tross alt viktigere enn at det finnes papirer som sier at jeg er født på tidlig 80-tall!  Jeg kjenner jo med hele meg at det er feil. 

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (2 minutter siden):

Og jeg tror at de som faktisk ER transkjønnede på ordentlig, vet det fra de er veldig små (som Emma). Det er ikke noe de plutselig kommer på som femtenåringer etter å ha utagert på alle tenkelige andre måter gjennom hele barneskolen.

Jeg kjenner ei som er 24, men turte ikke å komme ut før hun var 17. Det var ikke noe hun bare fikk for seg. Hun hadde slitt i årevis med tankene for seg selv. Trodde mange ganger det var en fase og prøvde å være mest mulig mandig på ungdomsskolen. Sa hun var bølle og prøvde å fremstå tøff til hun ikke klarte mer. La kortene på bordet til dem og gråt da hun fortalte sannheten. Heldigvis forsto foreldrene og aksepterte det. 

Hun er ferdig med prosessen og ser HELT ut som kvinne, men hun sier det ikke har vært enkelt. Ikke fordi hun har tvilt på seg selv, men ofte fordi hun tror det ville vært enklere om hun kom ut i tidligere alder og fikk tidligere hjelp til å være seg selv. Hun hadde visst og kjent på dette fra hun var kjempe liten, men trodde det skulle gå over og at slike tanker hadde alle. Og hun turte heller ikke å komme ut før hun var 17. Nå 24 og fortsatt den samme. 

 

Anonymkode: b82ae...76c

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (5 minutter siden):

Jeg for min del identifiserer meg som pensjonist, tenkte jeg skulle dra på NAV i morra og søke om alderspensjon. De må jo bare akseptere min rett til å identifisere meg som eldre. Det er min opplevelse og min virkelighet og det er jo tross alt viktigere enn at det finnes papirer som sier at jeg er født på tidlig 80-tall!  Jeg kjenner jo med hele meg at det er feil. 

Dette her synes jeg bare er respektløst å drive å tulle med. 

Anonymkode: b82ae...76c

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner ei som er 24, men turte ikke å komme ut før hun var 17. Det var ikke noe hun bare fikk for seg. Hun hadde slitt i årevis med tankene for seg selv. Trodde mange ganger det var en fase og prøvde å være mest mulig mandig på ungdomsskolen. Sa hun var bølle og prøvde å fremstå tøff til hun ikke klarte mer. La kortene på bordet til dem og gråt da hun fortalte sannheten. Heldigvis forsto foreldrene og aksepterte det. 

Hun er ferdig med prosessen og ser HELT ut som kvinne, men hun sier det ikke har vært enkelt. Ikke fordi hun har tvilt på seg selv, men ofte fordi hun tror det ville vært enklere om hun kom ut i tidligere alder og fikk tidligere hjelp til å være seg selv. Hun hadde visst og kjent på dette fra hun var kjempe liten, men trodde det skulle gå over og at slike tanker hadde alle. Og hun turte heller ikke å komme ut før hun var 17. Nå 24 og fortsatt den samme. 

 

Anonymkode: b82ae...76c

Jeg kjenner også ei som kom ut seint (tidlig i 20-årene) Men vedkommende hadde alltid vært svært feminin (og kom tidlig ut som homofil og levde som homofil og veldig feminin gutt i flere år før hun kom ut som transkjønnet) så det var liksom ingen stor overraskelse. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er akkurat det. 
Dersom du som barn, mens du da var i den fasen der du måtte stille deg selv spørsmål om du egentlig var gutt eller jente, inni hodet, fikk presentert at løsningen var "enten er du jente" eller så er du "gutt født i jentekropp". Så kunne du lett bli påvirket til å tro at siden du likte "gutteting" så måtte det altså være noe som var galt. 
Og om noe var galt, så var det sikkert det at du ikke var typisk jente, altså var du "gutt i jentekropp". 

Mens løsningen altså var at du hele tiden har vært jente, med gutte-interesser og lite interesse for pynting og sminke. 

Jeg synes det er det som er vanskelig i denne debatten. 
Det å vite når et barn bare sliter med å finne trygghet i sin personlighet, og når det faktisk er et barn som er født i feil kropp. 
Min løsning er å tenke at barn må få lov til å teste ut forskjellige roller og sider av personligheten sin, for så å komme frem til hvem de egentlig er. Samtidig som det er viktig at de vet at det ikke er "enten eller", men at det er mange nyanser på personligheter, og at kjønn i liten grad definerer hvem du er. 

Jeg tror at med en slik tilnærming ville flere valgt å forbli det kjønnet de er født, og funnet sin plass blant mer likesinnede. 

Tipper mange av oss måtte bli relativt voksne før vi fant miljøer der vi opplevde å passe inn. Selv om vi altså ikke var født i feil kropp. Vi var bare "født på et sted der andre ikke var som oss." 

Anonymkode: 106e0...a74

Hvis barna hadde lært mer aksept så passer man generelt bedre inn. Ser at mange unge i dag er mer åpen og inkluderende for forskjeller enn tidligere. 

Dog jeg passa jo inn jeg. Men trivdes bedre sammen med gutta. Da jeg syntes det ble for mye drama blant jentene. Og pisse sure uten å fortelle hvorfor i mnd vis. Og om de fortalte det, så var det bare småting. Da likte jeg bedre gutter metoden, der det ble en brytekamp eller litt glefsing også ferdig med det, uten at alle blandet seg inn og gjorde fjær til høns. Så hang litt med både gutter og jenter litt periodevis iht hvor mye styr det var. 

Kunne feks bli også drittlei gutta om de begynte å skulle fortelle meg hva jeg kunne gjøre eller ikke gjøre pga jeg var jente feks. De visste jo at jeg var bedre enn dem i mye, men de likte jo ikke det. Feks tok dem i håndbak ikke fordi jeg var så sjukt sterk, men fordi jeg hadde en teknikk på å låse albuen. Så det tråkka nok litt på egoet deres av og til siden jeg var tynn og spinkel. 

Anonymkode: cf04f...e1f

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette her synes jeg bare er respektløst å drive å tulle med. 

Anonymkode: b82ae...76c

Det må du gjerne synes, men uavhengig av hva du synes så er det sånn det har blitt i dag. Folk kan definere seg som både romvesen og koreaner og farget, gifte seg med et tre, et spøkelse eller med Berlinmuren. Verden er gal. 

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (4 minutter siden):

Det må du gjerne synes, men uavhengig av hva du synes så er det sånn det har blitt i dag. Folk kan definere seg som både romvesen og koreaner og farget, gifte seg med et tre, et spøkelse eller med Berlinmuren. Verden er gal. 

Men du sammenligner det med å være transkjønnet. Det er helt søkt

Anonymkode: b82ae...76c

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men du sammenligner det med å være transkjønnet. Det er helt søkt

Anonymkode: b82ae...76c

Nei. Jeg sammenligner det med å være FAKE transkjønnet, som det er moderne blant barn og unge å være nå. Reell transkjønnethet finnes, i likhet med homofili.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men du sammenligner det med å være transkjønnet. Det er helt søkt

Anonymkode: b82ae...76c

Nei. Begge er konkreter og man bare "føler" seg som en annen konkret.

Anonymkode: 82e9d...441

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (21 timer siden):

Jeg er født kvinne og føler meg som kvinne. Jeg identifiserer meg som kvinne og kjenner inni meg at jeg er kvinne. Trodde det var ganske vanlig for de som identifiserer seg som sitt biologiske kjønn? Altså at de har en følelse av å være det de er født som? Jeg har i alle fall alltid vært veldig jente.

Jeg er født kvinne, men jeg føler meg som bare meg. Jeg aner ikke hvordan det føles å være "kvinne". Det er skumlere i flere situasjoner mtp voldtekt/overgrep osv, men ellers aner jeg ikke. Hva slags følelse er det liksom? 

Anonymkode: a221c...dee

[AnonymBruker]

Det sies her at transkjønnede har vært vanlig fra gudene vet hvor mange år tilbake. Men det har jo ingen betydning. De er fremdeles født som et bestemt kjønn, og INGENTING, selv ikke kjønnskorrigerende kirurgi kan forandre på det. 

Jeg har et inntrykk av at det er å populært å være veldig annerledes, at unge i dag f.eks  ekspreminterer ved å være sammen med det samme kjønn, for å teste å se om det er noe spennende. De er ikke lesbiske eller homofile, men de vil liksom bare teste og eventuelt utelukke.  

Så er det også blitt så vanlig at hvis man som f.eks jente føler seg som gutt, så går man å bytter kjønn? Det blir så vanlig at en en jente som har har mer til felles med gutter, tror det er normalt å skulle forandre kjønn. Hva med å bare være den guttejenta du er?  Hvorfor operere seg til å bli et kjønn du egentlig ikke er? Det du har fått tildelt fra naturens side, er det kjønn du egentlig er.  

Måtte le når jeg så artikkelen over her med mannen som ville leve som en jentunge. Men siden alle skal godtas, mener dere at vi skal vi tilrettelegge samfunnet for slike også? Hvorfor er det mer feil enn å forandre kjønn??  Hvor skal grensen gå etterhvert? 

Jeg er spent på hvor mange her inne, som ser seg selv som heterofile, ville vært sammen med en mann eller dame som hadde forandret kjønn. 

 

Anonymkode: ad841...d6c

[Gjest Adelphia]

Jeg må si at jeg er skremt over hvordan samfunnet idag er 
At vi lever i 2021 men det er fortsatt så gale som dette at så mange har fordommer, kommer med skikkelig stygge kommentarer og hat og rett og slett sitter og driver med mobbing av transpersoner.
Det er trist at vi ikke er kommet lengre i samfunnet😭

Og som transperson selv så blir jeg seriøst redd for å være helt ærlig då jeg bare ønsker å leve mitt liv, leve som den jeg er, være lykkelig osv men det går jo nesten ikke an pga visse mennesker som sitter å lirer av seg direkte stygge kommentarer, driver å baksnakker og mobber og la oss si at en feks ikke har vært så veldig heldig med utseende og resultater ja då er det all inn for å være styggest mulig mot denne personen for om en ikke har vært heldig med resultatene og en ser ut som at en er biologisk født jente (eller mann om man går den veien) ja då kommer hvertfall kommentarene trillende.

Jeg sliter feks med alopecia som gjør at jeg ikke har hår selv og er derfor nødt til å bruke parykk
(men det finnes jo også biologisk fødte jenter som også sliter med alopecia og blir de mobbet for at de ikke har hår og må bruke parykk? NEJ!!! Så hvorfor ska jeg då bli mobbet for det?

Jeg har sikkert brukt flere tusen på både laserbehandlinger samt andre kosmetiske behandlinger, på hår, sminke og klær osv fordi det er jente jeg er og alltid har vært så det er også kostbart.
Kanskje jeg ikke har vært så veldig heldig med utseende og resultater som flere av de som gjennomgår samme prosess som ser ut som at de er biologisk fødte jenter og flere av dem blir sett på som jente, blir gjerne respektert og akseptert som jente, blir referert til med riktig pronomen osv.
Jeg skulle så inderlig ønske at jeg hadde vært mer heldig med resultatene og hadde vært like heldig som flere av disse som ser ut som biologisk fødte jenter for då hadde vel jeg også blitt sett på som jente, blitt referert til som Hun/Henne og faktisk bli respektert/akseptert som den jenta jeg er i stedet så er ikke jeg så heldig, jeg sliter blant annet med håret (alopecia) som gjør at jeg må bruke parykk om jeg ska ha hår osv.

Jeg hadde gitt alt jeg eier og har for å vært like heldig som de som ser ut som biologisk fødte jenter men uansett
det betyr ikke at jeg ikke er jente for det er jeg og har levd som jente hele mitt liv siden jeg var liten.
Jeg har nå et veldig jentete navn, jeg er registrert som kvinne i alle mine papirer og jeg lever fortsatt som kvinne den dag idag og jeg venter egentlig bare på den kjønnsbekreftende operasjonen så er jeg ferdig.

Har ikke folk noe bedre å gjøre enn å skulle legge seg opp i andre sine liv?
Om en person er transperson, homofil, lesbisk, cis, osv
Tror du at du har noe med det?
Svaret er nei!!!
Du har overhodet ingenting med hvordan andre mennesker lever sine liv, hvordan de er og det gir deg hvertfall ikke grunn for å sitte å lire av deg dritt, drive med baksnakking og mobbing og hetse en person fordi de ikke er som deg eller lever sitt liv som deg.

Dere vet at selve prosessen på Rikshospitalet i Oslo er en veldig lang og tøff prosess å gå igjenom sant og kan ta faktisk flere år for at man ska være 100% sikker på at det er riktig.
Det er ikke bare sånn at man står opp en dag og bare "Nej idag vil jeg være jente eller gutt" for sånn er det ikke.

Prosessen begynner gjerne med at en får henvising fra fastlege til psykolog som man då går regelmessig til i en lengre periode og det gjerne blir gjort tester osv før etter langt og lenge blir henvist til Rikshospitalet og når man blir henvist dit så er det ikke bare bare og man må gå der regelmessig + til psykologen sin på samtaler i 1-2 år (kanskje mer) og en blir drøftet i team før en kommer videre i prosessen og då får diagnosen Transseksualisme F.64.0 som er en faktisk og legit diagnose og får man den så begynner man på hormoner (disse må man ta resten av livet) og fortsetter å gå på rikshospitalet, psykolog og til kontroller en periode til + at man må i 1 år ta "Real Life test" hvor man lever som det motsatte kjønn (som egentlig ikke er noe problem for de  fleste då vi gjerne har levd som det motsatte kjønn i flere år som feks meg som har levd som jente siden jeg var liten.

Etter en lengre periode blir man kalt inn til kontroll på Kirurgisk avd. hvor man får samtale og blir undersøkt og deretter blir offisielt satt opp på ventelisten for den kjønnsbekreftende operasjonen (venteliste kan ta opp til 2 år. man kan være heldig å få operasjon tidligere om en kan stille på kort varsel).

Men uansett denne prosessen er lang og tar ofte flere år å gå igjenom og det er en veldig tøff prosess å gå igjennom spesielt om en er alene og ikke har noen.

Jeg ser stadig kommentarer, hets osv i innlegg på nettet, i kommentarfelt, får kommentarer slengt etter meg om jeg er ute hvor jeg blir baksnakket, mobbet, trakassert, jeg har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold, jeg har blitt slått ned og overfalt, blitt drapstruet og jeg har blitt utsatt for voldtekter.
Blitt fortalt at jeg ikke er verdt en dritt, at jeg burde gjøre verden en tjeneste og ta livet mitt for transpersoner er ikke verdt noe, blir stadig sett ned på og blir baksnakket og får kommentarer og om jeg er ute så må jeg stadig gå og se meg over skulderen og bære på overfalls spray og alarm fordi jeg rett og slett er redd.
Redd for at noen igjen ska gjøre meg noe vondt og av hva grunn fordi jeg er født i feil kropp, fordi jeg er transperson og fordi jeg føler og identifiserer meg som jente?

Jeg går igjenom denne prosessen alene og jeg har ingen og har heller aldri hatt noen
Aldri hatt venner og aldri hatt kjæreste.
Akkurat det med kjæreste tror jeg nok at jeg kommer til å klare meg fint uten for jeg vet ikke om jeg hadde klart det + jeg hadde vel heller aldrig hatt sjans på noen uansett fordi kommentarer osv som at jeg er stygg, dater ikke transpersoner, ska en ha kjæreste så er utseende så og si det aller viktigste og man får nesten ikke kjæreste den dag idag om en ikke er insta modell (er ting som jeg har blitt fortalt og fått slengt i trynet) samtidig som også sex er en stor del av det å være sammen med noen (nå har jeg aldri hatt sex for det skjer ikke før etter at jeg er operert og det er riktig der nede men jeg har heller aldrig tatt på meg selv fordi jeg klarer det rett og slett ikke fordi det er ekkelt. Nå må jeg jo ned i det området når jeg ska dusje for hygiene er viktig men jeg merker at bare då når jeg ska dusje og vasker meg så holder jeg på å brekke meg og kaste opp). men ja jeg hadde nok ikke klart det å skulle være i et forhold mtp at sex er viktig då jeg fortsatt sliter med store traumer etter voldtekter så jeg vet ikke om jeg en gang hadde klart å ha sex uten å få flashbacks og panikk.

Men det jeg skulle ønske at jeg hadde var venner
noen å være med, finne på ting sammen med, noen å prate med.
Det har jeg aldri hatt men jeg vet at jeg så veldig ønsker meg noen jeg også men som jeg igjen har fått høre og slengt etter meg. "Du er ikke fin nok til å bli venn med, du er stygg, vi er ikke venner med transpersoner bare biologiske jenter og at man basically er nødt til å være insta modell igjen bare for å få venner.
I tillegg etter en del ting jeg har vært igjennom og blitt utsatt for så er jeg veldig engstelig og redd av meg for det er jo så og si noe jeg går igjennom og får høre diverse nesten hver dag, vanskelig med å stole på andre fordi jeg er redd for at noen ska gjøre meg noe vondt så jeg sitter nå stort sett bare her jeg ensom og alene uten å ha noen
ikke en gang har jeg noen å prate med og jeg går til sengs hver eneste natt med tårer i øynene fordi jeg er ensom men jeg ser jo det at sånn som samfunnet er pr idag med så mange fordommer, hat, mobbing og trakassering osv osv så kommer vel jeg til å leve resten av mitt liv ensom og alene uten å aldri ha en eneste venn og aldri bli god nok for en evt kjæreste.

For det er jente jeg er og jeg har levd som jente hele mitt liv siden jeg var liten
allerede når jeg var liten fikk jeg skifte navnet mitt sånn at jeg fikk et jentenavn, når stortinget godtok den juridisk kjønn loven så fikk jeg endret juridisk kjønn sånn at jeg er registrert som kvinne i folkeregisteret, i pass og alle mine papirer.
Jeg har på egenhånd spart opp til brystforstørrelse sånn at jeg kunne få bryster og det siste jeg har igjen nå det er den siste kjønnsbekreftende operasjonen (Vaginaplastikken) som jeg gleder meg til for jeg vet at jeg kommer til å bli hel, jeg vet at endelig kommer jeg til å bli komplett for det er dette som er riktig for meg og jeg har levd som jente hele mitt liv.
Jeg har blitt godkjent av leger på Rikshospitalet og jeg står nå på ventelisten for kjønnsbekreftende operasjon.

Jeg har gått igjennom dette i så mange år, levd som jente og jeg vet at det er riktig for meg, at jeg ikke kommer til å angre men heller feire at ENDELIG...

[Jentegutt]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ut fra måten du skriver på – nei. 
 

Og hvorfor heter det «cis»? Hvorfor ikke bare biologisk? 
 

Jeg har vært borti transkvinner. Jeg, som biologisk kvinne, merker at de er tidligere menn. Kvinner har en væremåte og menn har en væremåte. Transkvinner kan se ut som gudinner av en annen verden, men de har fremdeles den mannlige væremåten enten de vil eller ei, så man ser de små tegnene. Man kan ikke forandre dette. (Av og til kan man jo se det av hvordan de ser ut og, kropp og ansikt). 
 

Anonymkode: 0334c...116

Handler om hva man føler

[Lorieen]

Jentegutt skrev (1 time siden):

Handler om hva man føler

Nei, det gjør faktisk ikke det. Biologisk vil en som er født gutt alltid være biologisk mann, selv om han opererer kroppen sin til å se ut som en kvinnekropp og lever som kvinne.

[Silva Pluvialis]

Lorieen skrev (2 minutter siden):

Nei, det gjør faktisk ikke det. Biologisk vil en som er født gutt alltid være biologisk mann, selv om han opererer kroppen sin til å se ut som en kvinnekropp og lever som kvinne.

Hvem bryr seg om biologi? Er så lei av at biologi, liksom, skal definere alt. Biologi ER ikke alt! Biologi definerer ikke alt! 

[Lorieen]

Gjenferdet skrev (Akkurat nå):

Hvem bryr seg om biologi? Er så lei av at biologi, liksom, skal definere alt. Biologi ER ikke alt! Biologi definerer ikke alt! 

Nei, men det definerer kjønn.

[Silva Pluvialis]

Lorieen skrev (2 minutter siden):

Nei, men det definerer kjønn.

Ikke alltid.

[Lorieen]

Gjenferdet skrev (3 minutter siden):

Ikke alltid.

Jo, faktisk. Om du kromosomtester en transkvinne så vil vedkommende fortsatt være biologisk mann, selv om vedkommende har fått kirurgisk fjernet testikler og penis og operert inn silikonbryster. Vedkommende kan heller ikke menstruere, føde barn eller amme og er dermed ikke kvinne per definisjon. Det hindrer dem dog ikke i å på overflaten se ut som, føle seg som og leve som kvinner.

[Kvittering]

Gjenferdet skrev (35 minutter siden):

Hvem bryr seg om biologi? Er så lei av at biologi, liksom, skal definere alt. Biologi ER ikke alt! Biologi definerer ikke alt! 

Er du bare på "liksom" lei av biologi? Er du seriøst eller er det på liksom? Håper det er på liksom.