Spørsmål ang det å bli født i feil kropp

[AnonymBruker]

14 hours ago, Jentegutt said:

Visst jeg aldri hadde sett min egen kropp og skulle tippe mitt kjønn hadde jeg tippet kvinne uten å nøle.

Ut fra måten du skriver på – nei. 
 

Og hvorfor heter det «cis»? Hvorfor ikke bare biologisk? 
 

Jeg har vært borti transkvinner. Jeg, som biologisk kvinne, merker at de er tidligere menn. Kvinner har en væremåte og menn har en væremåte. Transkvinner kan se ut som gudinner av en annen verden, men de har fremdeles den mannlige væremåten enten de vil eller ei, så man ser de små tegnene. Man kan ikke forandre dette. (Av og til kan man jo se det av hvordan de ser ut og, kropp og ansikt). 
 

Anonymkode: 0334c...116

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Neseblod da eller??  

Anonymkode: ad841...d6c

En transmann har oftest en vagina og vil noen ganger menstruere ja. 

Anonymkode: 0334c...116

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (1 time siden):

Til dere som føler dere som dere selv, altså kvinner.. 

Se for dere at dere fortsatt følte dere sånn, men plutselig hadde pikk. Hadde det vært komfortabelt tror dere? 

Men man våkner jo ikke bare plutselig opp i en annen kropp. Man blir født i en kropp, som er enten jentekropp eller guttekropp, da er man det, man blir ikke plutselig noe annet.

Dersom jeg hadde vært født med en guttekropp så er det jo en gutt jeg er. Jeg hadde aldri visst noe annet. 

Det er nettopp det jeg ikke skjønner. Jeg har ikke noen spesielle følelser rundt kjønnet mitt, det bare er kvinne. Jeg føler meg ikke som noe spesielt. Ingen her har klart å forklare hvordan de føler at de er kvinner. Eller hvordan de har blitt født i feil kropp og føler at de egentlig er menn. Hvordan vet de liksom hvordan det å være mann føles ut som? De har jo aldri vært en mann. 

Anonymkode: 82e9d...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men man våkner jo ikke bare plutselig opp i en annen kropp. Man blir født i en kropp, som er enten jentekropp eller guttekropp, da er man det, man blir ikke plutselig noe annet.

Dersom jeg hadde vært født med en guttekropp så er det jo en gutt jeg er. Jeg hadde aldri visst noe annet. 

Det er nettopp det jeg ikke skjønner. Jeg har ikke noen spesielle følelser rundt kjønnet mitt, det bare er kvinne. Jeg føler meg ikke som noe spesielt. Ingen her har klart å forklare hvordan de føler at de er kvinner. Eller hvordan de har blitt født i feil kropp og føler at de egentlig er menn. Hvordan vet de liksom hvordan det å være mann føles ut som? De har jo aldri vært en mann. 

Anonymkode: 82e9d...441

Jeg vil tro dette går på følelsen av å ikke passe inn i slik det kjønnet man er, blir sett på i samfunnet. Å føle at man egentlig ikke har noe til felles med andre av samme kjønn. Men at man opplever å egentlig ha mer til felles med det andre kjønnet. 

Dette er jo også mulig å teste ut. Som barn opplevde jeg å få en helt annen respons på min oppførsel, lek og væremåte, når verden rundt glemte/ikke visste at jeg var jente, og behandlet meg slik de behandler gutter. 

Følelsen av å ikke være rett kjønn, henger nok mye sammen med opplevelsen av hvordan eget og annet kjønn møtes og anerkjennes av verden rundt. 

Og om man føler man må forsøke å være en annen enn den man egentlig er, er det lett å tenke at "det er meg det er noe galt med." Og så lete etter HVA som egentlig er galt. 
Hvis du da ser at motsatt kjønn anerkjennes for de egenskapene du føler er "feil" ved deg, blir det lett å tenke at det er "kjønnet" som er feil. 

Og så er jo mennesket slik at vi leter etter ting som bekrefter den teorien vi allerede har. 
Så om jeg tror at jeg egentlig burde vært motsatt kjønn, vil jeg finne alle tegn som peker i retning av at jeg egentlig burde det. 

Anonymkode: 106e0...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vil tro dette går på følelsen av å ikke passe inn i slik det kjønnet man er, blir sett på i samfunnet. Å føle at man egentlig ikke har noe til felles med andre av samme kjønn. Men at man opplever å egentlig ha mer til felles med det andre kjønnet. 

Dette er jo også mulig å teste ut. Som barn opplevde jeg å få en helt annen respons på min oppførsel, lek og væremåte, når verden rundt glemte/ikke visste at jeg var jente, og behandlet meg slik de behandler gutter. 

Følelsen av å ikke være rett kjønn, henger nok mye sammen med opplevelsen av hvordan eget og annet kjønn møtes og anerkjennes av verden rundt. 

Og om man føler man må forsøke å være en annen enn den man egentlig er, er det lett å tenke at "det er meg det er noe galt med." Og så lete etter HVA som egentlig er galt. 
Hvis du da ser at motsatt kjønn anerkjennes for de egenskapene du føler er "feil" ved deg, blir det lett å tenke at det er "kjønnet" som er feil. 

Og så er jo mennesket slik at vi leter etter ting som bekrefter den teorien vi allerede har. 
Så om jeg tror at jeg egentlig burde vært motsatt kjønn, vil jeg finne alle tegn som peker i retning av at jeg egentlig burde det. 

Anonymkode: 106e0...a74

Jo men altså, jeg har alltid hengt med gutta. De har behandlet meg som en av dem. Jeg går best overens med gutter, jeg sminker meg ikke, jeg liker ikke "jenteting", jeg følte meg ukomfortabel da mamma kledde meg opp til skolebilder med pyntekrager (nå da lekkert, 90 tallet), krøllet hår, hårspray og virkelig gjorde flid med meg. Jeg var ukomfortabel med det, og det syns på bildene også, men det er jo ikke fordi jeg egentlig er en gutt, det er bare fordi jeg ikke liker å jåle meg til.

Det liker jeg fortsatt ikke. Det er fint å pynte seg med kjole, sminke og høye hæler en gang i blant, men til hverdags gjør jeg jo ikke det. Og den pyntede versjonen er jo ikke meg. Men jeg er fortsatt dame.

Jeg er kvinne som liker å snekre, pusse opp og klippe plen fremfor å gjøre husarbeid, jeg går godt overens med gutta og har typiske gutteinteresser, men jeg er jo dame. Hva man gjør er jo ikke hvilket kjønn man er.

Alle kan jo føle at det er noe feil med en selv, men samtidig så finnes det noen for alle. Derfor virker det litt som dette "miljøet" har blitt den nye samleplassen for alle som ikke passer inn med den gjengen de har/er en del av.

Anonymkode: 82e9d...441

[Thyra]

A-hunter skrev (18 timer siden):

Det er resultatet av å slippe ekstremistiske krefter til i barnehage, skole og helsesystemet. 

Når målet er å slette kultur, historie og språk er det enklest å starte med barna. De er lett formbare i det kulturløse nye vi.

Hva er du uten et navn, et kjønn, en identitet, et språk, en nasjon, en kultur eller en historie?

Nettopp.

Ingen. Eller alle.

Hvem sitt mål er dette?

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har ikke noen spesielle følelser rundt kjønnet mitt, det bare er kvinne.

Nettopp.. De er også bare kvinner, men er dessverre født i en kropp som ser mannlig ut. 

Eller de er også bare menn, men er født i en kropp som ser kvinnelig ut. 

Det er ikke mer komplisert en det. 

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neseblod da eller??  

Anonymkode: ad841...d6c

Så du vet ikke hva en transmann er. 

Transmann, er en person som ble født som kvinne, som ønsker å være mann. 

Altså vil en transmann kunne menstruere. 

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (Akkurat nå):

Nettopp.. De er også bare kvinner, men er dessverre født i en kropp som ser mannlig ut. 

Eller de er også bare menn, men er født i en kropp som ser kvinnelig ut. 

Det er ikke mer komplisert en det. 

Men hva føler de? Jeg føler ikke noe spesielt. Har aldri egentlig tenkt på at det kan være mulig, før det nå har blitt trendy.

Det er akkurat det samme som at jeg er lav. Jeg føler ikke noe spesielt rundt høyden min. Den er som den er. Eller hvit, jeg føler ikke noe spesielt rundt det heller, det bare er sånn. 

Anonymkode: 82e9d...441

[Gjest Alterego666]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2021 den 11.34):

Når folk sier de er født i feil kropp så setter jeg spørsmålstegn ved hvordan de kan vite det?

Det at du ikke vet det, bør fortelle deg at du ikke er født i feil kropp. Gratulerer!

Kjønnskifte fremstår for meg som noe som er utrolig vanskelig både fysisk og psykisk, og jeg er itrolig glad for at jeg slipper å ta slike beslutninger.

Mitt råd til deg er å være glad for at dunselv slipper å stå inen slik situasjon, heller enn å håpe at andre skal undertrykke følelsen av egentlig å være feil kjønn. 
Dersom du følger mitt råd blir alt bedre for alle, deg selv inkludert.

[SlemUlv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hva føler de? Jeg føler ikke noe spesielt. Har aldri egentlig tenkt på at det kan være mulig, før det nå har blitt trendy.

Det er akkurat det samme som at jeg er lav. Jeg føler ikke noe spesielt rundt høyden min. Den er som den er. Eller hvit, jeg føler ikke noe spesielt rundt det heller, det bare er sånn. 

Anonymkode: 82e9d...441

Det er ikke trendy. Dette har vært en ting i alle år. Det er bare blitt mer synlig, fordi Internett. 

De føler seg som det kjønnet de er, akkurat som deg. Og vil gjerne at kroppen de har, viser dette. 

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (1 minutt siden):

Det er ikke trendy. Dette har vært en ting i alle år. Det er bare blitt mer synlig, fordi Internett. 

De føler seg som det kjønnet de er, akkurat som deg. Og vil gjerne at kroppen de har, viser dette. 

Men igjen, for tredje eller fjerde gang. Jeg føler ikke noe spesielt. Jeg er dame fordi kroppen min er en damekropp. Det er ikke noe jeg føler eller tenker over. Hverken kjønnet mitt, hudfargen min, høyden min eller noe annet utseenderelatert eller biologisk ved kroppen min. 

Det er noe konkret som bare er sånn. I tillegg så er det akseptert å være født i feil kropp, men det er ikke akseptert å være født i feil etnisitet eller alder. Det er også konkreter, på lik linje med kjønn. Hvorfor kan ikke en hvit mann på over femti "være" ei seks år gammel jente fra Asia?

Anonymkode: 82e9d...441

[AnonymBruker]

SlemUlv skrev (7 minutter siden):

Det er ikke trendy. Dette har vært en ting i alle år. Det er bare blitt mer synlig, fordi Internett. 

De føler seg som det kjønnet de er, akkurat som deg. Og vil gjerne at kroppen de har, viser dette. 

Og de føler seg jo ikke som det kjønnet de er, det er jo der hele problemstillingen ligger.

Anonymkode: 82e9d...441

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men de fleste som er trans hvert fall de jeg kjenner ønsker jo at folk skal kunne leke med det de vil uten å bli kalt enten gutt eller jente. Ha kort eller langt hår om de vil. Kle seg maskulint eller feminint. La folk få finne ut hvem de helt selv uten at de settes i bås. Forøvrig er ikke det et argument for at det finnes de som er transkjønnende og vil endra kjønn juridisk og medisinsk. 

Det skal være rom for alle. Ingen er mindre valid

Anonymkode: b82ae...76c

Det er jo det jeg skriver. At unger må gå finne ut av sånt sjøl. Det kan være en fase, det kan være at de føler at de er i feil kropp eller at de bare ikke bryr seg om det er gutt eller jente ting de liker å gjøre. De vet ikke selv før de blir store nok til det. Så da behøver ikke omgivelsene å legge så sjukt mye fokus på det heller. La unger finne ut av det selv. Og ikke fortell unger at de er i feil kropp eller homofil, fordi de ikke liker ting som er typisk for sitt kjønn. Føler de at de er i feil kropp, så gjør de det når de er kjønnsmodne og til og med da, kan det være noe som forbigår etterhvert. 

I mitt hode så lenge man ikke bruker penis til å utføre, så er det ikke en gutteting. Du styrer feks ikke en gravemaskin med penis. Men du tjener mest sannsynligvis mer enn kvinner i typiske Kvinne yrker. 

Anonymkode: cf04f...e1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jo men altså, jeg har alltid hengt med gutta. De har behandlet meg som en av dem. Jeg går best overens med gutter, jeg sminker meg ikke, jeg liker ikke "jenteting", jeg følte meg ukomfortabel da mamma kledde meg opp til skolebilder med pyntekrager (nå da lekkert, 90 tallet), krøllet hår, hårspray og virkelig gjorde flid med meg. Jeg var ukomfortabel med det, og det syns på bildene også, men det er jo ikke fordi jeg egentlig er en gutt, det er bare fordi jeg ikke liker å jåle meg til.

Det liker jeg fortsatt ikke. Det er fint å pynte seg med kjole, sminke og høye hæler en gang i blant, men til hverdags gjør jeg jo ikke det. Og den pyntede versjonen er jo ikke meg. Men jeg er fortsatt dame.

Jeg er kvinne som liker å snekre, pusse opp og klippe plen fremfor å gjøre husarbeid, jeg går godt overens med gutta og har typiske gutteinteresser, men jeg er jo dame. Hva man gjør er jo ikke hvilket kjønn man er.

Alle kan jo føle at det er noe feil med en selv, men samtidig så finnes det noen for alle. Derfor virker det litt som dette "miljøet" har blitt den nye samleplassen for alle som ikke passer inn med den gjengen de har/er en del av.

Anonymkode: 82e9d...441

Amen. Akkurat det samme her. Og syntes det i ettertid har vært feil å påpeke fra omgivelsene at jeg var gutt eller lespisk. Da jeg aldri har vært i nærheten av å føle at jeg var det. Men kan si at mit lille barnehode måtte jo stille meg noen spm pga presset rundt det i alder barneskole. Heldigvis var jeg også liten og fornuftig, og fant ut at de tok jo feil, jeg var jo selvfølgelig ei jente. Men ser jo at de kunne ha påvirket meg, sett fra voksen alder 

Anonymkode: cf04f...e1f

[Gjest Wilmar]

Jeg kjenner ei som er trans. Hun er ufattelig hyggelig og vi kan skravle i timesvis. Hun følte hun var jente, og gjorde noe med det. Og hun føles jammen som ei jente for meg også. 

At hun en gang hadde utseende til en mann og en mannsnavn føles helt fjernt nå. Det var ei jente som så ut som en mann. Og det må være fryktelig kjipt. 

Så, hva er det å lure på? La folk få rette opp i slikt når det tross alt er mulig. Det er jo kjempebra! 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det for dem må føles like naturlig å være det kjønnet de ikke er født som, som det for meg føles å være det jeg er født som. Jeg føler meg jo som kvinne, det er en kjempestor del av meg, det er helt naturlig og ikke noe jeg trenger å tenke på eller spekulere i, det er bare sånn det er. Om jeg da plutselig hadde hatt penis, og følt det på akkurat samme måte, så hadde jeg jo vært født i feil kropp.

Så de som sier det er det føler seg like mye kvinne/mann som jeg føler meg som kvinne, bare at det ikke stemmer med den fysiske kroppen.

Anonymkode: a6329...e70

[Michaelhe]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ut fra måten du skriver på – nei. 
 

Og hvorfor heter det «cis»? Hvorfor ikke bare biologisk? 
 

Jeg har vært borti transkvinner. Jeg, som biologisk kvinne, merker at de er tidligere menn. Kvinner har en væremåte og menn har en væremåte. Transkvinner kan se ut som gudinner av en annen verden, men de har fremdeles den mannlige væremåten enten de vil eller ei, så man ser de små tegnene. Man kan ikke forandre dette. (Av og til kan man jo se det av hvordan de ser ut og, kropp og ansikt). 
 

Anonymkode: 0334c...116

Det spiller ingen rolle hva du mener, for ingen av disse kan endre den de er. Alternativet er jo en form for fascisme rettet mot dem? Alle er den de er, og så rydder vi idealene til side og gjør plass til virkelighetens mennesker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Amen. Akkurat det samme her. Og syntes det i ettertid har vært feil å påpeke fra omgivelsene at jeg var gutt eller lespisk. Da jeg aldri har vært i nærheten av å føle at jeg var det. Men kan si at mit lille barnehode måtte jo stille meg noen spm pga presset rundt det i alder barneskole. Heldigvis var jeg også liten og fornuftig, og fant ut at de tok jo feil, jeg var jo selvfølgelig ei jente. Men ser jo at de kunne ha påvirket meg, sett fra voksen alder 

Anonymkode: cf04f...e1f

Det er akkurat det. 
Dersom du som barn, mens du da var i den fasen der du måtte stille deg selv spørsmål om du egentlig var gutt eller jente, inni hodet, fikk presentert at løsningen var "enten er du jente" eller så er du "gutt født i jentekropp". Så kunne du lett bli påvirket til å tro at siden du likte "gutteting" så måtte det altså være noe som var galt. 
Og om noe var galt, så var det sikkert det at du ikke var typisk jente, altså var du "gutt i jentekropp". 

Mens løsningen altså var at du hele tiden har vært jente, med gutte-interesser og lite interesse for pynting og sminke. 

Jeg synes det er det som er vanskelig i denne debatten. 
Det å vite når et barn bare sliter med å finne trygghet i sin personlighet, og når det faktisk er et barn som er født i feil kropp. 
Min løsning er å tenke at barn må få lov til å teste ut forskjellige roller og sider av personligheten sin, for så å komme frem til hvem de egentlig er. Samtidig som det er viktig at de vet at det ikke er "enten eller", men at det er mange nyanser på personligheter, og at kjønn i liten grad definerer hvem du er. 

Jeg tror at med en slik tilnærming ville flere valgt å forbli det kjønnet de er født, og funnet sin plass blant mer likesinnede. 

Tipper mange av oss måtte bli relativt voksne før vi fant miljøer der vi opplevde å passe inn. Selv om vi altså ikke var født i feil kropp. Vi var bare "født på et sted der andre ikke var som oss." 

Anonymkode: 106e0...a74

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ingen som plutselig våkner opp en dag og er et annet kjønn. Alle disse menneskene er født med det kjønnet de har. Det kommer ikke som et lynnedslag. 

Anonymkode: ad841...d6c

Men du herregud svar på spørsmålet. Hva om du som kvinne plutselig våknet i en mannskropp, men fortsatt visste du og følte deg som deg? 

Fordi det er slik det er å være trans. 

Anonymkode: b82ae...76c