Gå til innhold

Spørsmål ang det å bli født i feil kropp


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Gjenferdet skrev (1 minutt siden):

Jeg er født kvinne og føler meg som kvinne. Jeg identifiserer meg som kvinne og kjenner inni meg at jeg er kvinne. Trodde det var ganske vanlig for de som identifiserer seg som sitt biologiske kjønn? Altså at de har en følelse av å være det de er født som? Jeg har i alle fall alltid vært veldig jente.

Helt enig! 

Den enkleste måten man kan beskrive det å ønske å bytte kjønn med hormoner og kirurgi er jo å stille cispersoner dette spørsmålet. Hva hadde du gjort om du i morgen våknet med en mannekropp, men fortsatt følte deg som Lisa?? Sånn er det å være trans. 

Blir for dumt at de som ikke er i situasjonen skal spekulere i hvorvidt dette er reelt eller ikke. 

Anonymkode: b82ae...76c

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (På 4.10.2021 den 23.35):

Helt enig! 

Den enkleste måten man kan beskrive det å ønske å bytte kjønn med hormoner og kirurgi er jo å stille cispersoner dette spørsmålet. Hva hadde du gjort om du i morgen våknet med en mannekropp, men fortsatt følte deg som Lisa?? Sånn er det å være trans. 

Blir for dumt at de som ikke er i situasjonen skal spekulere i hvorvidt dette er reelt eller ikke. 

Anonymkode: b82ae...76c

Akkurat!

Selv om jeg er cisperson, så kan jeg faktisk forstå (delvis) hvordan det må være å være trans. Jeg får vondt i magen av å tenke på alle transpersoner der ute som bare vil være i fred og leve ut sin kjønnsidentitet, og så opplever de istedenfor fordommer, hets og manglende aksept - og ikke minst en hel del nek som skal fortelle dem at de, i deres øyne, ikke er mann eller kvinne nok. 

Endret av Tvillingsjel
  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt enig! 

Den enkleste måten man kan beskrive det å ønske å bytte kjønn med hormoner og kirurgi er jo å stille cispersoner dette spørsmålet. Hva hadde du gjort om du i morgen våknet med en mannekropp, men fortsatt følte deg som Lisa?? Sånn er det å være trans. 

Blir for dumt at de som ikke er i situasjonen skal spekulere i hvorvidt dette er reelt eller ikke. 

Anonymkode: b82ae...76c

Nettopp! Det var en god beskrivelse. Å argumentere på hvorfor transpersoner føler som de gjør med å beskrive hvor trygg du er i egen kjønnsidentitet funker ikke. For de som er født i feil kropp er nettopp ikke trygge i egen kjønnsidentitet. De føler seg som noe annet enn det biologiske kjønnet de er født med. Det er like fremmed for de som det ville være for deg, en som 100% føler deg som kvinne plutselig skulle våkne i en kropp med penis. Det er jo ikke deg! Sånn føles det. 

Anonymkode: c5f9c...3de

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjenferdet skrev (54 minutter siden):

Jeg er født kvinne og føler meg som kvinne. Jeg identifiserer meg som kvinne og kjenner inni meg at jeg er kvinne. Trodde det var ganske vanlig for de som identifiserer seg som sitt biologiske kjønn? Altså at de har en følelse av å være det de er født som? Jeg har i alle fall alltid vært veldig jente.

Eksakt hva er det du føler? Og hva legger du i "jeg har i alle fall alltid vært veldig jente"? Hvordan er man jente? Må man gjøre noe spesielt?

Anonymkode: 82e9d...441

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og mest sannsynlig så kjenner du ikke noen som føler at de er "født i feil kropp". Fordi for det andre så gjelder det et lite fåtall av befolkningen. La de finne utav det uten at du blander deg. 

Tja rundt her vet jeg i hvert fall om fire unger i alderen 8 til 14 år som er født i feil kropp. Det blir kalt inn til ekstra foreldremøter, det blir forklart opp og ned i mente, det skal tas hensyn, de må ha egne garderober osv. På skolen, hvor det er ørten garderober er det jo ikke noe problem, men de har jo ikke noen dusj de kan bruke når det er svømming feks. Jens kan ikke dusje med jentene selv om han har jentetiss/jentekropp og ikke kan han dusje med guttene heller, av samme årsak. Jens er fysisk jente og har ikke kommet i puberteten enda. 

Anonymkode: 82e9d...441

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda en slik tråd, ja.. Hva er det som skjer på kg for tiden? 

Dama mi er transkvinne, og jeg kan med 100% sikkerhet si at hun hadde ALDRI gått gjennom det helvetet hun gjør på bare faen, eller fordi hun bare er forvirra eller egentlig en homofil gutt som vil gå i kjole og sminke seg. Hun bruker mange tusen kroner i mnd på laserbehandling (som gjør jævlig vondt forresten, hun gråter hele dagen etterpå fordi det gjør henne bare mer bevisst på den kroppen hun hater å leve i), sparing til operasjon hun evt ønsker og hormoner, psykologtimene hun må ha er det flere måneder i mellom, behandlingen tar lang tid. Men likevel ville hun heller døde enn å måte leve som mann. Ja, også må vi ikke glemme alle de rundt henne som nekter å godta at hun er den hun er, all hetsen og fordommene hun møter på, og alle som skal kommentere hvilke klær hun bør bruke og ikke, hvordan hun bør fikse håret osv. Tror dere hun hadde orket alt dette om hun ikke var helt sikker på at hun er kvinne, og alltid har følt seg sånn? Og hvorfor bry seg så innmari om det uansett, når det hverken angår eller påvirker dere?

Det er ingenting ved henne jeg føler "er mann". Hadde ikke jeg, som lesbisk, sett på henne som kvinne, hadde jeg aldri vært sammen med henne. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det for å få andre til å forstå, men det har strengt talt ingen noe med heller.

Og jada, det finnes unntak. For noen er det bare en fase, noen angrer dessverre, og det er jo helt tragisk for de det gjelder. Det tror jeg alle er enige i. Det er et fåtall av dem, men det er selvfølgelig de sakene som blir blåst opp i media og pratet mest om. Men i Norge er prosessen både lang og treg, nettopp for at de skal være sikker på at det ikke ligger noe annet bak det pasienten føler. 

Noen her nevnte at transkvinner går for det kjønnet de selv er biologisk, men det stemmer ikke i dama mi sitt tilfelle, eller i flere andres jeg vet om.  Legning og kjønnsidentitet er to forskjellige ting, tro det eller ei. 

Også vil jeg legge til at jeg absolutt føler meg, på en uforklarlig måte, som kvinne på innsiden og klarer ikke å forstå de som ikke gjør det. Jeg forstår ikke at det liksom bare er kjønnsorganene som gjør at noen føler seg som en dame eller ikke? Men det angår uansett ikke meg hva andre måtte føle eller ei om egen kropp og sjel, så da orker jeg ikke gruble så fælt på det heller. 

Takk for meg 😂

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymus Notarius
Gjenferdet skrev (10 timer siden):

Jeg er født kvinne og føler meg som kvinne. Jeg identifiserer meg som kvinne og kjenner inni meg at jeg er kvinne. Trodde det var ganske vanlig for de som identifiserer seg som sitt biologiske kjønn? Altså at de har en følelse av å være det de er født som? Jeg har i alle fall alltid vært veldig jente.

En følelse av å være kvinne er for meg ikke noe mer enn at jeg vet jeg er kvinne fordi jeg er født med vagina.

Jeg er selvsagt sosialisert inn i kjønnsrollen som kvinne, men det er jo noe helt annet. Kjønnsroller er sosialt skapt, kjønn er biologisk.

Jeg skjønner ikke helt hva denne "kvinnefølelsen" er som ikke er innsosialisering i kjønnsrolle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er for mye på internett. Man er sin kropp. En som blir født uten armer er fortsatt en kropp uten armer. Man er ikke en person med armer født i en kropp uten armer. 

På internett har ingen kropp, og man tenker at kroppen man har ikke er den samme som den man innbiller seg i hodet sitt. 
En mann vet ikke hvordan man " tenker som en kvinne". Hvilken kvinne da? Tror du en IS-kvinne tenker det samme som en kvinne som jobber i butikk i Japan? Samme som Kim Kardashian? Samme som en barnebrud i Afghanistan? Samme som en jente på 12 som blir omskåret? 
Tenker alle de samme tankene? Hvilken av de tenker en mann som "tenker som en kvinne" som? 

 

Anonymkode: acfe9...960

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner heller ikke hvordan man "føler seg som en kvinne ".

Jeg er kvinne, men jeg føler meg som.meg selv. Føler meg ikke som noe kjønn.

Anonymkode: 0cd38...8c0

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg skjønner heller ikke hvordan man "føler seg som en kvinne ".

Jeg er kvinne, men jeg føler meg som.meg selv. Føler meg ikke som noe kjønn.

Anonymkode: 0cd38...8c0

Du føler deg som deg selv. Akkurat det de som er født i feil kropp ikke gjør. De føler seg ikke som seg selv. 

Anonymkode: 9e3a5...411

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner du deg som det kjønnet du er født som, så du vil jo ikke klare å forestille deg helt dette her.

Men det blir som om omverdenen hele tiden sa til deg, nei du er ikke kvinne, du er mann. Eller omvendt, når du vet veldig godt hvilken kjønn du er. Det at organene i buksa tilfeldigvis betyr at hele verden mener noe annet, det endrer ikke på det du kjenner på selv.

Anonymkode: cbcd7...03c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjenferdet skrev (10 timer siden):

Jeg er født kvinne og føler meg som kvinne. Jeg identifiserer meg som kvinne og kjenner inni meg at jeg er kvinne. Trodde det var ganske vanlig for de som identifiserer seg som sitt biologiske kjønn? Altså at de har en følelse av å være det de er født som? Jeg har i alle fall alltid vært veldig jente.

Jeg tror det er mange flere enn du tror, som opp igjennom barndom og ungdomstid har slitt, nettopp fordi de ikke har kjent seg som det kjønnet de er. 
Jeg har selv vært der. Allerede som 4-åring ønsket jeg å bli tatt for å være gutt. Jeg gikk inn for at verden skulle behandle meg som en gutt. For jeg følte ikke at jeg hadde noe til felles med jentene, og ville ikke være en av dem. 


Det gikk mange år før jeg begynte å forstå at jeg ikke var en gutt i jentekropp, men en jente som hadde mer til felles med de fleste gutter enn med de fleste jenter. 
Heldigvis vokste jeg opp i en tid, og i et miljø, der jeg fikk lov til å være meg selv. Uten at noen skulle sette en diagnose på meg, eller forsøke å få meg til å være noe annet enn jeg var. 
Jeg fikk muligheten til å finne ut hvem jeg var, uten særlige begrensninger. 
Til slutt fant jeg ut at denne "tosidigheten" jeg opplevde at jeg hadde, den som i mange tilfeller "holdt meg utenfor" og gjorde at jeg ikke passet inn i mange miljøer, ikke bare var en ulempe og et problem, men også en mulighet og en fordel. 

Det er ikke alltid så dumt å være eneste jente, eller en av få jenter, i et guttemiljø. Det er heller ikke alltid så dumt å være den som kan masse andre ikke kan, i et jentemiljø. 
Og som jente er det overraskende akseptert å kle seg "maskulint", samtidig som man kan dresse seg opp i kjoler og skjørt av og til, når man har lyst. 


Som barn tenkte jeg alltid at det ville vært lettere med min personlighet å bli akseptert som "meg" hvis jeg var født i en guttekropp. 
Men etter å ha fått et barn med nesten samme personlighet, som er født gutt, innser jeg at det ikke er så mye lettere. For denne gutten ble gjerne sett på som "altfor jentete" i sine barndomsår, og hadde vondt for å få ordentlig innpass i guttegjengen. 


Vi har nok begge innsett at vi er født helt riktig biologisk kjønn, men at man fort møter forventninger i samfunnet, som gjør det vanskelig å "avvike" fra normen om hvordan en gutt er, eller hvordan en jente er. 

 

Jeg er, som TS, litt bekymret for at man i samfunnet i dag har forsterket kjønnsrollene så mye, at det er flere som blir usikre på om de faktisk "passer inn" i det kjønnet de er født. 
Og når det i tillegg "sees etter unormalitet" og absolutt skal settes diagnoser på alt, kan det lett tippe over feil vei. 
Det blir for lett, i for tidlig alder, å si "barnet er født i feil kropp, og må aksepteres for dette" . Istedenfor å oppmuntre ALLE barn til å være seg selv. La gutter kle seg i jente-klær, ha jente-interesser og gutte-interesser alt ettersom hva de vil. Og samme for jenter. La dem se ut som gutter om de ønsker. Eller oppføre seg som gutter, hvis de helst vil det. Uten å "sykeliggjøre det". 
Skap aksept for at folk er forskjellige, og at hvilket kjønn du er født verken styrer hvordan du kler deg, hvilke interesser du har, eller hvordan du uttrykker deg. 

Kanskje noen "finner seg selv" i den kroppen de har, om de blir akseptert for den de er, uavhengig av biologisk kropp. 

Og da ville det kanskje ikke vært så tabu for de som faktisk trenger å skifte kjønn for å føle seg hjemme i egen kropp.  
For de hadde antagelig ikke måttet forandre seg så mye, ut over biologisk. 
 

Så, fint for deg at du alltid har følt deg som jente, og vært trygg på at det er det du er. 
Men da er kanskje ikke du den beste til å sette deg inn i hvordan det oppleves å ikke passe inn i samfunnets uttalte og uuttalte kjønnsroller. 

Anonymkode: 106e0...a74

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nå kjenner du deg som det kjønnet du er født som, så du vil jo ikke klare å forestille deg helt dette her.

Men det blir som om omverdenen hele tiden sa til deg, nei du er ikke kvinne, du er mann. Eller omvendt, når du vet veldig godt hvilken kjønn du er. Det at organene i buksa tilfeldigvis betyr at hele verden mener noe annet, det endrer ikke på det du kjenner på selv.

Anonymkode: cbcd7...03c

Men det er jo veldig ofte dette som er problemet i samfunnet. 
Omverdenen er veldig gode, allerede fra småbarnsalder, til å fortelle at "Nei, JENTER gjør ikke sånt" eller "Nei, du kan ikke gå i kjole, for du er GUTT." 
Og om en gutt skulle ville danse ballett, så vil det være ganske mange som kommenterer det, eller slenger kommentarer om/til han, eller på andre måter viser han at det ikke er noe gutter gjør. 

Og sånn fortsetter det jo gjennom livet. 

Du blir hele tiden vurdert, ikke bare på hvem du er, og hva du kan, men ut fra hvilken kjønnsrolle andre putter deg i. 

Anonymkode: 106e0...a74

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor dette har blitt en greie folk hisser seg opp over. For det første angår ikke andres kjønnsidentitet deg, de preger ikke livet ditt på noen måte. Og mest sannsynlig så kjenner du ikke noen som føler at de er "født i feil kropp". Fordi for det andre så gjelder det et lite fåtall av befolkningen. La de finne utav det uten at du blander deg. 

Kos deg heller med at du er trygg på egen kjønnsidentitet, og la andre være. 

Anonymkode: c5f9c...3de

I disse dager, der ALLE føler seg krenket for noe, må det være det lov til å ha en mening. For det er nettopp det, at folk nå føler seg krenket over å bli kalt et kjønn.  De vil finne opp et nytt kjønn, hen, som overhodet ikke er et kjønn!! Hvorfor skal alle gå med på denne galskapen? 

Bare for å ta et eksempel. Sanitetsbind har fått, eller skal få påskriften; For personer som menstruerer. De tar bort; For KVINNER som menstruerer. WTF!! En transperson eller "født i feil kropp-person" menstruerer da ikke? Men noen har følt seg krenket for å ha blitt ekskludert fra å ha mensen og det å bruke bind. Jeg beklager, men dette blir helt idiotisk. 

All denne "normaliseringen" av alt har blitt galskap, og hvor i verden skal den ende? 

Anonymkode: ad841...d6c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til dere som føler dere som dere selv, altså kvinner.. 

Se for dere at dere fortsatt følte dere sånn, men plutselig hadde pikk. Hadde det vært komfortabelt tror dere? 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En transperson eller "født i feil kropp-person" menstruerer da ikke?

En transmann vil kunne menstruere. 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det blir tatt litt opp over her, men hvordan skal samfunnet fungere etterhvert?

Hva med idretten? Skal en mann som har blitt kvinne få konkurrere sammen med damer med det fortrinnet det gir? 

Skal en mann som er kvinne i hodet sitt, men  ikke har tatt kjønnskorrigerende operasjon bruke offentlig dametoalett og motsatt? 

Hvordan skal dette gå når vi skal omgås våre nye landsmenn? Noen av disse har en religion som forbyr dem å f.eks ta det motsatte kjønn i hånden. Hvordan vil noen forklare dem at denne kvinnen er egentlig en mann osv? 

Det er ingen som ser galskapen? 

Jeg har inntrykk av at ALT skal være normalt etterhvert, og når det unormale blir normalisert, ja da må noen finne på noe enda mer dramatisk. Så ja, det blir vanskelig for vanlige folk å forholde seg til etterhvert. 

 

 

Anonymkode: ad841...d6c

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SlemUlv skrev (1 minutt siden):

Til dere som føler dere som dere selv, altså kvinner.. 

Se for dere at dere fortsatt følte dere sånn, men plutselig hadde pikk. Hadde det vært komfortabelt tror dere? 

Det er ingen som plutselig våkner opp en dag og er et annet kjønn. Alle disse menneskene er født med det kjønnet de har. Det kommer ikke som et lynnedslag. 

Anonymkode: ad841...d6c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SlemUlv skrev (2 minutter siden):

En transmann vil kunne menstruere. 

 

Neseblod da eller??  

Anonymkode: ad841...d6c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en kvinne er noen med kvinnekropp og hvilken som helst personlighet og ikke noen med «kvinne-personlighet og hvilken som helst kropp. 
 

Alt annet blir for meg bare sexistisk, kan hende det er en kontroversiell mening nå for tiden men-men…

Anonymkode: 73893...253

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...