Hvordan få barn til å høre på under en alvorsprat?

[AnonymBruker]

gang på gang når jeg prøver meg på en alvorsprat med niåringen så holder hun for ørene og sier blablabla.. i går var jeg så dritt lei etter noen slemme sms til en klassevenninne at jeg tok ta i hennes nye poppit og en saks  og truet med å klippe den om hun ikke hørte etter.. Hun hørte etter for en gang skyld og problemet løste seg uten flere problemer. Hvordan få de til å høre uten å gjøre sånt? Jeg vet jo t det er helt feil måte å håndtere det på, men det er jo helt umulig å få snakket med hun om sånne ting uten.

Anonymkode: e3341...884

[AnonymBruker]

Du burde høre litt på podcasting til Hedvig Montgomery og lære deg noen teknikker. Dette du driver med her er IKKE måren å drive på. Trusler funker ikke for annet enn å skape frykt og avstand.

Anonymkode: da3a8...0e9

[AnonymBruker]

Tror du må gå dypere til verks… sender hun stygge sms til andre i klassen? 

Anonymkode: f42ed...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du burde høre litt på podcasten til Hedvig Montgomery og lære deg noen teknikker. Dette du driver med her er IKKE måten å drive på. Trusler funker ikke for annet enn å skape frykt og avstand.

Anonymkode: da3a8...0e9

Skrivefeil...

Anonymkode: da3a8...0e9

[AnonymBruker]

Velg tid og sted. Still åpne spørsmål først. Lytt til hennes side, hennes forklaring og unnskyldning. Still deretter gjerne litt ledende spørsmål. Om hun klarer å dele med deg og lande på at det feks ville være kjipt å være på andre siden av det som har skjedd, så har den praten virket mye bedre enn skjenn og hun har mer eierskap til både årsak og løsning. 

Og du... Straff er helt innafor det - men den skal alltid passe udåden. Om en jente på ni sender stygge meldinger så er det vel mest passende å låse inn telefonen hennes i fjorten dager. 

Hun lytter ikke og viser ikke respekt = straff at du truer med hærverk på leker som ikke har noe med saken å gjøre. Viser du henne respekt med dette? Respekt for hennes ting? Sier hun lalalala og ikke lytter, så gi passende konsekvens. Feks at hun kan sitte på rommet sitt uten skjerm til hun er klar for å prate om det som har skjedd. Vær bestemt og steng døra. Kommer hun ut så spør om hun er klar for å snakke. Er hun tverr fortsatt, send henne tilbake. Vis at hun må lytte ved konsekvens som har med lytting å gjøre. 

Anonymkode: 831c7...7da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du burde høre litt på podcasting til Hedvig Montgomery og lære deg noen teknikker. Dette du driver med her er IKKE måren å drive på. Trusler funker ikke for annet enn å skape frykt og avstand.

Anonymkode: da3a8...0e9

takk for tips  helt enig i at dette ikke var riktig måte å gjøre det på og vil derfor unngår dette i fremtiden

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tror du må gå dypere til verks… sender hun stygge sms til andre i klassen? 

Anonymkode: f42ed...921

dette var ett engangstilfelle

Anonymkode: e3341...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Velg tid og sted. Still åpne spørsmål først. Lytt til hennes side, hennes forklaring og unnskyldning. Still deretter gjerne litt ledende spørsmål. Om hun klarer å dele med deg og lande på at det feks ville være kjipt å være på andre siden av det som har skjedd, så har den praten virket mye bedre enn skjenn og hun har mer eierskap til både årsak og løsning. 

Og du... Straff er helt innafor det - men den skal alltid passe udåden. Om en jente på ni sender stygge meldinger så er det vel mest passende å låse inn telefonen hennes i fjorten dager. 

Hun lytter ikke og viser ikke respekt = straff at du truer med hærverk på leker som ikke har noe med saken å gjøre. Viser du henne respekt med dette? Respekt for hennes ting? Sier hun lalalala og ikke lytter, så gi passende konsekvens. Feks at hun kan sitte på rommet sitt uten skjerm til hun er klar for å prate om det som har skjedd. Vær bestemt og steng døra. Kommer hun ut så spør om hun er klar for å snakke. Er hun tverr fortsatt, send henne tilbake. Vis at hun må lytte ved konsekvens som har med lytting å gjøre. 

Anonymkode: 831c7...7da

hva gjør jeg når hun går rundt i huset å sparker på ting selv om hun har fått beskjed om å gå på rommet?  

Anonymkode: e3341...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

hva gjør jeg når hun går rundt i huset å sparker på ting selv om hun har fått beskjed om å gå på rommet?  

Anonymkode: e3341...884

Gir tydeligere beskjed, gjenta deg. Led henne til rommet, bestemt. Og si at du gjerne lytter når hun vil fortelle om hva som skjedde og du må mene akkurat dét. Meningen her må ikke være å lytte til en sint monolog, for det er barn aldri motiverte til, samt at hun trolig har sin vinkling på det som skjedde (selv bedritne ting, de har som regel en form for rettferdighetsgjørende årsak, men for at de skal dele dette og bli korrigert på riktig tankespor, må de være trygge nok til å dele). 

Anonymkode: 831c7...7da

[AnonymBruker]

Vær tålmodig og ikke gi deg. Hun skal værsågod høre. Hun får hverken mobil, leker, mat eller frihet før praten er gjennomført. Hun får bare gå rundt og sparke i ting eller sitte og si lalala,  men da tar det bare lenger tid før dere får tatt praten og hun kan "få fri". Da får dere sitte der, da. Og vente. Hennes valg. 

Anonymkode: 8019c...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

hva gjør jeg når hun går rundt i huset å sparker på ting selv om hun har fått beskjed om å gå på rommet?  

Anonymkode: e3341...884

Det er lov å lede barn bestemt bort dit man vil de skal være i slike situasjoner. 

At hun går rundt og sparker i ting er totalt uakseptabelt. Jeg hadde sagt at hvis niåring fortsetter å sparke i ting så får det konsekvenser som at jeg løfter henne inn på rommet slik at hun kan sparke i egne ting. Og så hadde jeg gjort det, men ikke gått ut døra men satt meg ned med niåring i snakket med henne. Still åpne spørmål og vær nysgjerrig og ikke anklagende. Det funker fjell her.

Niåring føler nok på mye skam for å ha sendt disse meldingene, det må du ta i betraktning. Hun trodde ikke at noen andre enn mottaker skulle lese meldingene, hvertfall ikke du. Tenk om noen skulle lest dine private meldinger som du ikke er stolt av når du er midt i et utviklingstrinn og ikke tenker igjennom handlingene dine. Det hadde vært grusomt å føle seg så avkledd og man hadde nok følt seg redd for konsekvensene når man ikke har vært i situasjonen før. Og så er man bare ni år og klarer ikke takle alt dette på en gang.

Igjen, hør på Hedvig Montgomery for den gode samtalen med barn. 

Anonymkode: da3a8...0e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vær tålmodig og ikke gi deg. Hun skal værsågod høre. Hun får hverken mobil, leker, mat eller frihet før praten er gjennomført. Hun får bare gå rundt og sparke i ting eller sitte og si lalala,  men da tar det bare lenger tid før dere får tatt praten og hun kan "få fri". Da får dere sitte der, da. Og vente. Hennes valg. 

Anonymkode: 8019c...c11

Dette! Etterhvert skjønner hun at hun ikke slipper unna og at det lønner seg å høre etter. Det vil ta tid de første gangene og så vil det bli lettere.

Stå på!

Anonymkode: 6d35e...4cb

[KjøttOPP]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

gang på gang når jeg prøver meg på en alvorsprat med niåringen så holder hun for ørene og sier blablabla.. i går var jeg så dritt lei etter noen slemme sms til en klassevenninne at jeg tok ta i hennes nye poppit og en saks  og truet med å klippe den om hun ikke hørte etter.. Hun hørte etter for en gang skyld og problemet løste seg uten flere problemer. Hvordan få de til å høre uten å gjøre sånt? Jeg vet jo t det er helt feil måte å håndtere det på, men det er jo helt umulig å få snakket med hun om sånne ting uten.

Anonymkode: e3341...884

Det er mange måter å snakke med et barn på, være seg av alvorlig eller mer hverdagslig art. Praten må tilpasses det enkelte barn, og det pleier som regel å la seg gjennomføre bedre hvis både du og barnet bedriver en aktivitet i lag; flytt fokuset over på noe annet, men vis at dere sitter der for å være i lag, og vær tydelig i talen din på hva du formidler, men ikke bruk skremselspropaganda i oppdragelsen. Det avler større problemer, og vil gjøre samtalen enda vanskeligere for hver gang du prøver

[AnonymBruker]

Ut fra hennes reaksjon virker det som du har denne typen alvorsprat/kjefting jevnlig og for den minste ting. Det har ført til at hun er døv for den måten å bli snakket til, det har rett og slett mistet sin verdi. Velg en rolig stund til å prate sammen. Sett dere ned. Ha øyekontakt, dette er viktig. Ikke kjeft, ikke true med å ødelegge ting og snakk rolig. Jeg har opplevd mange barn som ikke reagerer på kjefting fordi dette er de så vant til enten de har sølt melk ved et uhell eller drevet hærverk på skolen (for å sette ting på spissen). Når foreldre ikke tilpasser reaksjonen ut fra hendelsen, men bare har én knapp som enten er sint eller ikke-sint er det vanskelig for mange barn. Straks man engasjerer mer med dem, setter seg ned på deres nivå, får øyekontakt og snakker rolig og bestemt så får man en helt annen kontakt og da når man også mye lettere inn til dem. 

Anonymkode: 39ad4...786

[AnonymBruker]

Boka hvordan snakke så barn lytter og lytte så barn snakker! Mulig basert på mindre barn, men allikevel verdt en les. Noe med måten du nå snakker på som er helt uinteressant for henne. Evt manglende mulighet for faktisk dialog. Om barna vet at du bare skal kjefte på dem så gidder de ikke høre. Hvorfor skulle de? Hadde ikke giddet samtale med sjefen min heller om jeg visste at det var bare kjeft å få, ingen veiledning eller noe… ofte der det skjer tror jeg. Noe med å ikke gi barna mulighet til å forklare seg osv. Så lyttingen er kanksje vel så viktig som snakkingen…

Anonymkode: c9f67...0e3

[Blod]

Hvis hun ikke vil høre etter er hun vel ikke ansvarlig nok til å ha en telefon heller? Du kan jo fortelle henne det.