Å hjelpe hverandre før kontra nå

[AnonymBruker]

Min mor har en stor søskenflokk og vi er mange søskenbarn. 
i min oppvekst var vi mye sammen, og de voksne hjalp hverandre. 
Da min tante fikk tvillinger og hadde flyttet inn i nytt hus og alt var kaos, dro meg, mamma og noen tanter på besøk og vasket hus, hengte opp bilder på veggene, trillet barna, lagde mat osv. Dette var standaren da jeg vokste opp, (er 40) Det var ikke perfeksjonisme eller interiør som var viktig, men at huset var rent og pent og koselig. 
Nå i dag hadde folk blitt sint om noen kom hjem og vasket hus, lagde mat og hengte opp bilder på veggene.. selv om man var aldri så syk, nybakt mor og flyttet inn i ny bolig omringet av pappesker. 
Synes samfunnet er blitt kaldere og kaldere. De ensomme blir enda mer ensom. Å hjelpe andre er en sjeldenhet nå i dag, folk er redde for å spør da mange tar det ille opp. Folk er for opptatt med seg selv også. 
Min mor og hennes familie har alltid støttet og bidratt til alle rundt seg. Inviterer på mat, og hjelper alle andre før seg selv. 
De føler glede av å hjelpe andre. 
Savner 80-90 tallet der folk hadde mer hjerte for hverandre.. stakk innom uanmeldt på en kaffe. Nå i dag må det helst avtales en uke i forveien, folk blir sint og sur om det ringer på døren uanmeldt. 
Flere som tenker eller har opplevd samme? 

Anonymkode: 6e528...0fc

[AnonymBruker]

Tenker og opplever akkurat det samme. Jeg vokste opp på 80-tallet og er vant til uanmeldt besøk, folk som kommer og går, man hjelper hverandre og stiller opp. 
Nå skal alt planlegges ihjel, for både barn og voksne, og alle er så private. Ikke rart at flokkdyret menneske sliter psykisk 

Anonymkode: 47fcd...f9b

[AnonymBruker]

Man kan fortsatt ha det på samme måte som før, men da må det være en intern forståelse. Man kan ikke forvente at alle skal bli glad om du dukker opp på døra nå om dagen. 

Anonymkode: 12d97...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Man kan fortsatt ha det på samme måte som før, men da må det være en intern forståelse. Man kan ikke forvente at alle skal bli glad om du dukker opp på døra nå om dagen. 

Anonymkode: 12d97...686

Samfunnet har forandres seg, vi har forandret oss. Ho min familie går vi inn og ut hos hverandre. Husker så godt da jeg var barn. Det var spennende når det ringte på døra.. mammas venner stakk innom, kaffen ble satt på og påsmurte lefser, der satt de skravlet med strikketøyet sitt. 
 

Anonymkode: 6e528...0fc

[AnonymBruker]

Jeg er like gammel, og trives utmerket godt med hvordan ting er. Liker at ting er avtalt og planlagt, at mitt hjem er mitt, og at det aldri ringer uanmeldt på døra. 

Anonymkode: e223a...1cb

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at de som fikk barselbesøk med familie som tok over husvask, barnepass og matlaging faktisk likte det? Du ser ting utenfra og antar at det du observerer som positivt også føles positivt for mottakeren, men det er ingenting som tilsier at det faktisk er sant. De føler glede av å hjelpe andre, sier du, men er det ikke viktigere at mottakeren selv ønsker hjelp? Faktisk vet jeg flere som syntes det var helt grusomt å komme hjem fra sykehuset og bare ønske å slappe av og kose med babyen og opplevde at de ikke kunne si noe når "snille" familiemedlemmer kom hjem og tok fullstendig over i huset deres. De måtte bare smile stivt og være takknemlige. "Jeg ville bare være i fred med babyen min." pleide tanten min å si om og om igjen når hun gjenforteller barselinvasjonene. De følte plikt til å legge til side egne behov og ønsker for at andre skulle føle at de var hjelpsomme. Jeg finner det fascinerende at dette er noe du ser på som bedre og viktigere enn respekt for andres privatliv og selvstyre i eget hjem.

Anonymkode: 4a906...c4f