Gal av forelskelse

[AnonymBruker]

Er det noen som har følt at de nesten har blitt gale av forelskelse? Jeg synes det er helt ekstremt fantastisk og altoppslukende. Og tidligere sa jeg at jeg ikke likte å være forelska fordi det var så slitsomt, men det føles ikke sånn nå. Kanskje fordi det blir så til de grader gjengjeldt. Jeg skulle bare visst.(..)

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over meg selv, samtidig sitter jeg her og klarer ikke helt å slutte å være fornøyd heller. Kanskje handler det også om at jeg aldri har turt å slippe meg løs, at jeg alltid har vært så sjenert og redd for å bli såret. Og så skjer dette, at jeg treffer denne mannen som får meg til å gå ut av mitt gode skinn. I en alder av 35 år har jeg klart å bli fullstendig hodestups forelsket. Og han er hodestups forelsket i meg. Jeg har aldri opplevd noe slikt før, ikke engang da jeg var forelsket i tenårene og ungdomsårene. Han sier han aldri har opplevd noe som dette før han heller, og han er over 40 år.

Det er en magnetisk tiltrekning av en annen verden, og vi får aldri nok av hverandre. Vi møttes på nettet, men vi merket at det bare var noe med en gang. Vi har skrevet lange meldinger til hverandre om alt mellom himmel og jord, og da vi endelig møttes sa det pang. Hadde det ikke vært for jobb og andre forpliktelser føles det ut som vi kunne vært sammen absolutt hele tiden. Vi oppfører oss vi er 15 år, ikke voksne, etablerte mennesker. Herregud så flau jeg var da vi ble oppdaget mens vi sto der og klinte tett inntil bilen hans på en parkeringsplass. 

Og jeg sitter her og føler meg så tåpelig og lykkelig på samme tid, sånn når han nå ikke er her, og jeg føler meg ganske flau over at jeg ikke klarer å la være å bli revet med. Er man ikke nesten litt for gammel for sånt? Jeg smiler og fniser, og alle rundt lurer på hva i alle dager er det som skjer, for jeg er helt i tåkeheimen. Her telles minuttene ned til vi ser hverandre igjen, og når vi ikke er sammen snakkes og snappes vi hele tiden.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden, men jeg måtte bare få det ut. Og det er en hel dag til jeg ser han igjen, og det føles som uendelig lang tid. 

Kanskje er det for godt til å være sant, jeg aner ikke. Jeg vet bare at jeg har aldri opplevd noe lignende i hele mitt liv. 

 

Anonymkode: 610e8...656

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det noen som har følt at de nesten har blitt gale av forelskelse? Jeg synes det er helt ekstremt fantastisk og altoppslukende. Og tidligere sa jeg at jeg ikke likte å være forelska fordi det var så slitsomt, men det føles ikke sånn nå. Kanskje fordi det blir så til de grader gjengjeldt. Jeg skulle bare visst.(..)

Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over meg selv, samtidig sitter jeg her og klarer ikke helt å slutte å være fornøyd heller. Kanskje handler det også om at jeg aldri har turt å slippe meg løs, at jeg alltid har vært så sjenert og redd for å bli såret. Og så skjer dette, at jeg treffer denne mannen som får meg til å gå ut av mitt gode skinn. I en alder av 35 år har jeg klart å bli fullstendig hodestups forelsket. Og han er hodestups forelsket i meg. Jeg har aldri opplevd noe slikt før, ikke engang da jeg var forelsket i tenårene og ungdomsårene. Han sier han aldri har opplevd noe som dette før han heller, og han er over 40 år.

Det er en magnetisk tiltrekning av en annen verden, og vi får aldri nok av hverandre. Vi møttes på nettet, men vi merket at det bare var noe med en gang. Vi har skrevet lange meldinger til hverandre om alt mellom himmel og jord, og da vi endelig møttes sa det pang. Hadde det ikke vært for jobb og andre forpliktelser føles det ut som vi kunne vært sammen absolutt hele tiden. Vi oppfører oss vi er 15 år, ikke voksne, etablerte mennesker. Herregud så flau jeg var da vi ble oppdaget mens vi sto der og klinte tett inntil bilen hans på en parkeringsplass. 

Og jeg sitter her og føler meg så tåpelig og lykkelig på samme tid, sånn når han nå ikke er her, og jeg føler meg ganske flau over at jeg ikke klarer å la være å bli revet med. Er man ikke nesten litt for gammel for sånt? Jeg smiler og fniser, og alle rundt lurer på hva i alle dager er det som skjer, for jeg er helt i tåkeheimen. Her telles minuttene ned til vi ser hverandre igjen, og når vi ikke er sammen snakkes og snappes vi hele tiden.

Jeg vet ikke helt hva jeg ville med denne tråden, men jeg måtte bare få det ut. Og det er en hel dag til jeg ser han igjen, og det føles som uendelig lang tid. 

Kanskje er det for godt til å være sant, jeg aner ikke. Jeg vet bare at jeg har aldri opplevd noe lignende i hele mitt liv. 

 

Anonymkode: 610e8...656

Så heldig at dere begge føler det likt.
Dette med forelskelse er jo egentlig hormonstyrt, og roer seg «heldigvis» etterhvert.

Mange blir nærmest avhengig av rushet.

Nyt galskapen så lenge det varer🥰

Anonymkode: f9204...169

[McMary]

Så koselig da! 🧡 Det er fint med noen gladhistorier innimellom her! Mister jo helt troa på kjærligheten.  😅 

Jeg har ei venninne på noen og førti som opplever det samme som deg, tror ikke forelskelse har aldersgrense. Nyt det!

[Gjest Elder Millennial]

Høres jo helt magiskt herlig ut spør du meg 🥰 Det er ingen øvre aldersgrense for å blir altoppslukende forelsket hvertfall ❤️🥰❤️ 

[AnonymBruker]

Misunnelig! Det er veldig lenge siden jeg har kunnet tillate meg å ha sånne følelser. Skulle gjerne opplevd det igjen.

Anonymkode: 58528...230

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for fine svar. Det er litt godt å skrive om denne galskapen av en forelskelse også. Nå som han ikke er her, så går jeg bare rundt og tenker på ham. Har ferie også, så dagen går med på å bare tenke på hvor deilig det skal være å se han igjen i morgen. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så heldig at dere begge føler det likt.
Dette med forelskelse er jo egentlig hormonstyrt, og roer seg «heldigvis» etterhvert.

Mange blir nærmest avhengig av rushet.

Nyt galskapen så lenge det varer🥰

Anonymkode: f9204...169

Ja, jeg føler meg heldig, men jeg tror også derfor forelskelsen føles så veldig sterk. Vi nører oppunder våre egne gjensidige følelser og får liksom aldri nok.  Det som kanskje også gjør det desto mer intenst er at han har barn, som igjen gjør at vi ikke kan være sammen hele tiden. Altså: den uken han har barna prioriterer han barna (selvfølgelig, skulle bare mangle), men da går tiden med til å lengte og sende meldinger til hverandre. Det driver nok forelskelsen framover og gjør den mer intens. Denne lengselen etter hverandre er selvfølgelig forferdelig på mange måter, men det gjør også at når vi endelig er sammen igjen føles det helt fantastisk. Vi får aldri nok, det føles nesten litt febrilsk. 

Må innrømme at jeg egentlig håper dette ikke går over på en lang stund, for jeg har aldri følt meg så lykkelig som nå. Det som er redselen er at man skal bli skikkelig, skikkelig såra eller at skal gå over. Og ja, man blir avhengig av rushet, det føles jo så fantastisk.

Skal nyte det så lenge det varer, måtte det vare en stund til. 

McMary skrev (1 minutt siden):

Så koselig da! 🧡 Det er fint med noen gladhistorier innimellom her! Mister jo helt troa på kjærligheten.  😅 

Jeg har ei venninne på noen og førti som opplever det samme som deg, tror ikke forelskelse har aldersgrense. Nyt det!

Så hyggelig. Ja, gladhistorier trengs. Føler jo dette er det, det føles deilig og herlig på alle måter. Har aldri møtt en som han, som er så omtenksom og fin. Og det aller beste er at jeg føler vi deler og snakker om alt. Det er liksom en blanding av dype og lange samtaler og intens, intens sex. Eller elskov. Som høres innmari kleint ut selvfølgelig, men det er slik det føles når man ser hverandre dypt i øynene og bare.. Ja,  hva skal jeg si? Jeg har opplevd begge deler tidligere, men ikke samtidig. Det er som at han klarer å gi meg hjerneorgasme, hvor enn teit det høres ut. Og det går ikke bare på det heller, men vi lever ut fantasier og kinks, samtidig som det er følelser, tanker og meninger. Et sammensurium av alt.

Ja, jeg innser når jeg skriver dette at jeg er skikkelig håpløst forelska. Sånn borti natta forelska.  Her er det mye følelser inni og utenpå kroppen.  

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Misunnelig! Det er veldig lenge siden jeg har kunnet tillate meg å ha sånne følelser. Skulle gjerne opplevd det igjen.

Anonymkode: 58528...230

Vet du, jeg trodde aldri det skulle skje meg. Jeg trodde jeg visste hva forelskelse var, men det har jeg ikke visst. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve noe så intenst. Aldri opplevd før, det er noe av det mektigste jeg har følt noen gang tror jeg.  

Ominous skrev (1 minutt siden):

Høres jo helt magiskt herlig ut spør du meg 🥰 Det er ingen øvre aldersgrense for å blir altoppslukende forelsket hvertfall ❤️🥰❤️ 

Magisk, det er ordet!  Ja, det er herlig. Deilig å tillate seg å være litt annerledes enn man pleier. Vi ler vi godt sammen, for vi ser ut som helt vanlige og antagelig litt kjedelige mennesker som deler dette intense, og jeg tror ingen skulle tro at vi har det sånn sammen. Jeg er lettere overvektig, dog med fine former, men ikke den mange menn sikler etter, vil jeg si. Men han får ikke nok av meg, og jeg får ikke nok av ham, og jeg skal vel innrømme at når han finner meg så deilig så forsterker det alle følelser ytterligere, alle hemninger kastes. Jeg har alltid vært veldig usikker på egen kropp, men med han er det liksom bare å slippe seg løs og bare føle seg fri. Elsker det! 

Anonymkode: 610e8...656

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her.

Takk for fine svar. Det er litt godt å skrive om denne galskapen av en forelskelse også. Nå som han ikke er her, så går jeg bare rundt og tenker på ham. Har ferie også, så dagen går med på å bare tenke på hvor deilig det skal være å se han igjen i morgen. 

Ja, jeg føler meg heldig, men jeg tror også derfor forelskelsen føles så veldig sterk. Vi nører oppunder våre egne gjensidige følelser og får liksom aldri nok.  Det som kanskje også gjør det desto mer intenst er at han har barn, som igjen gjør at vi ikke kan være sammen hele tiden. Altså: den uken han har barna prioriterer han barna (selvfølgelig, skulle bare mangle), men da går tiden med til å lengte og sende meldinger til hverandre. Det driver nok forelskelsen framover og gjør den mer intens. Denne lengselen etter hverandre er selvfølgelig forferdelig på mange måter, men det gjør også at når vi endelig er sammen igjen føles det helt fantastisk. Vi får aldri nok, det føles nesten litt febrilsk. 

Må innrømme at jeg egentlig håper dette ikke går over på en lang stund, for jeg har aldri følt meg så lykkelig som nå. Det som er redselen er at man skal bli skikkelig, skikkelig såra eller at skal gå over. Og ja, man blir avhengig av rushet, det føles jo så fantastisk.

Skal nyte det så lenge det varer, måtte det vare en stund til. 

Så hyggelig. Ja, gladhistorier trengs. Føler jo dette er det, det føles deilig og herlig på alle måter. Har aldri møtt en som han, som er så omtenksom og fin. Og det aller beste er at jeg føler vi deler og snakker om alt. Det er liksom en blanding av dype og lange samtaler og intens, intens sex. Eller elskov. Som høres innmari kleint ut selvfølgelig, men det er slik det føles når man ser hverandre dypt i øynene og bare.. Ja,  hva skal jeg si? Jeg har opplevd begge deler tidligere, men ikke samtidig. Det er som at han klarer å gi meg hjerneorgasme, hvor enn teit det høres ut. Og det går ikke bare på det heller, men vi lever ut fantasier og kinks, samtidig som det er følelser, tanker og meninger. Et sammensurium av alt.

Ja, jeg innser når jeg skriver dette at jeg er skikkelig håpløst forelska. Sånn borti natta forelska.  Her er det mye følelser inni og utenpå kroppen.  

Vet du, jeg trodde aldri det skulle skje meg. Jeg trodde jeg visste hva forelskelse var, men det har jeg ikke visst. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve noe så intenst. Aldri opplevd før, det er noe av det mektigste jeg har følt noen gang tror jeg.  

Magisk, det er ordet!  Ja, det er herlig. Deilig å tillate seg å være litt annerledes enn man pleier. Vi ler vi godt sammen, for vi ser ut som helt vanlige og antagelig litt kjedelige mennesker som deler dette intense, og jeg tror ingen skulle tro at vi har det sånn sammen. Jeg er lettere overvektig, dog med fine former, men ikke den mange menn sikler etter, vil jeg si. Men han får ikke nok av meg, og jeg får ikke nok av ham, og jeg skal vel innrømme at når han finner meg så deilig så forsterker det alle følelser ytterligere, alle hemninger kastes. Jeg har alltid vært veldig usikker på egen kropp, men med han er det liksom bare å slippe seg løs og bare føle seg fri. Elsker det! 

Anonymkode: 610e8...656

Er nok ikke bare en vanlig forelskelse dette TS... Jeg skjønner godt det ordet " hjerneorgasme"....

Hørt om Love of your life.?.🌹🤭

[Gjest Elder Millennial]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ts her.

Takk for fine svar. Det er litt godt å skrive om denne galskapen av en forelskelse også. Nå som han ikke er her, så går jeg bare rundt og tenker på ham. Har ferie også, så dagen går med på å bare tenke på hvor deilig det skal være å se han igjen i morgen. 

Ja, jeg føler meg heldig, men jeg tror også derfor forelskelsen føles så veldig sterk. Vi nører oppunder våre egne gjensidige følelser og får liksom aldri nok.  Det som kanskje også gjør det desto mer intenst er at han har barn, som igjen gjør at vi ikke kan være sammen hele tiden. Altså: den uken han har barna prioriterer han barna (selvfølgelig, skulle bare mangle), men da går tiden med til å lengte og sende meldinger til hverandre. Det driver nok forelskelsen framover og gjør den mer intens. Denne lengselen etter hverandre er selvfølgelig forferdelig på mange måter, men det gjør også at når vi endelig er sammen igjen føles det helt fantastisk. Vi får aldri nok, det føles nesten litt febrilsk. 

Må innrømme at jeg egentlig håper dette ikke går over på en lang stund, for jeg har aldri følt meg så lykkelig som nå. Det som er redselen er at man skal bli skikkelig, skikkelig såra eller at skal gå over. Og ja, man blir avhengig av rushet, det føles jo så fantastisk.

Skal nyte det så lenge det varer, måtte det vare en stund til. 

Så hyggelig. Ja, gladhistorier trengs. Føler jo dette er det, det føles deilig og herlig på alle måter. Har aldri møtt en som han, som er så omtenksom og fin. Og det aller beste er at jeg føler vi deler og snakker om alt. Det er liksom en blanding av dype og lange samtaler og intens, intens sex. Eller elskov. Som høres innmari kleint ut selvfølgelig, men det er slik det føles når man ser hverandre dypt i øynene og bare.. Ja,  hva skal jeg si? Jeg har opplevd begge deler tidligere, men ikke samtidig. Det er som at han klarer å gi meg hjerneorgasme, hvor enn teit det høres ut. Og det går ikke bare på det heller, men vi lever ut fantasier og kinks, samtidig som det er følelser, tanker og meninger. Et sammensurium av alt.

Ja, jeg innser når jeg skriver dette at jeg er skikkelig håpløst forelska. Sånn borti natta forelska.  Her er det mye følelser inni og utenpå kroppen.  

Vet du, jeg trodde aldri det skulle skje meg. Jeg trodde jeg visste hva forelskelse var, men det har jeg ikke visst. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve noe så intenst. Aldri opplevd før, det er noe av det mektigste jeg har følt noen gang tror jeg.  

Magisk, det er ordet!  Ja, det er herlig. Deilig å tillate seg å være litt annerledes enn man pleier. Vi ler vi godt sammen, for vi ser ut som helt vanlige og antagelig litt kjedelige mennesker som deler dette intense, og jeg tror ingen skulle tro at vi har det sånn sammen. Jeg er lettere overvektig, dog med fine former, men ikke den mange menn sikler etter, vil jeg si. Men han får ikke nok av meg, og jeg får ikke nok av ham, og jeg skal vel innrømme at når han finner meg så deilig så forsterker det alle følelser ytterligere, alle hemninger kastes. Jeg har alltid vært veldig usikker på egen kropp, men med han er det liksom bare å slippe seg løs og bare føle seg fri. Elsker det! 

Anonymkode: 610e8...656

Hold fast med begge hender du TS!🥰 Hvor ofte gjennom livet tror du man får oppleve dette? Noen får aldri oppleve en brøkdel en gang, dessverre. 

Ikke hør på en eneste negativ kommentar! Du er heldig TS som får oppleve dette! Nyt det sier jeg, for alt det er verdt🥰 

[AnonymBruker]

Ts her.

ABM skrev (39 minutter siden):

Er nok ikke bare en vanlig forelskelse dette TS... Jeg skjønner godt det ordet " hjerneorgasme"....

Hørt om Love of your life.?.🌹🤭

Ja, vet du, jeg tror faktisk du har helt rett. Det føles.. merkverdig. Og så er det litt spesielt fordi vi har noen helt spesielle kinks (ingen farlige altså, men ikke for alle) som ingen av oss har turt å si til noen andre, men som vi har delt - og deler. Når vi begynte å dele fantasier, drømmer, tanker osv, så oppdaget vi at vi var helt vilt kompatible. Det å finne noen man matcher sånn med føles ekstremt spesielt.

Han er min livs kjærlighet. Vi har allerede sagt at vi elsker hverandre, det skjedde bare organisk, av seg selv, og veldig raskt. Han fikk meg faktisk til å miste kontroll over kroppen her i helgen, altså kroppsfunksjoner, det ikke går ikke an å beskrive engang.  Jeg vet ikke hvem av oss som ble mest sjokkert over det. Og ikke har jeg opplevd at når man er uenige, så klarer man å tenne på det slik at det blir en del av vår seksuelle/mentale/emosjonelle greie. Ekstremt spennende og nytt!

Ominous skrev (31 minutter siden):

Hold fast med begge hender du TS!🥰 Hvor ofte gjennom livet tror du man får oppleve dette? Noen får aldri oppleve en brøkdel en gang, dessverre. 

Ikke hør på en eneste negativ kommentar! Du er heldig TS som får oppleve dette! Nyt det sier jeg, for alt det er verdt🥰 

Jeg skal prøve så godt jeg kan, for nei, du har jo helt rett. Jeg trodde aldri det skulle skje meg, og jeg tror aldri jeg kommer til å oppleve det samme med noen andre. 

Lover å ikke høre på negative kommentarer, det har jeg vært altfor flink (evt. dårlig på) til tidligere. Føles veldig frigjørende.

Anonymkode: 610e8...656

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ts her.

Ja, vet du, jeg tror faktisk du har helt rett. Det føles.. merkverdig. Og så er det litt spesielt fordi vi har noen helt spesielle kinks (ingen farlige altså, men ikke for alle) som ingen av oss har turt å si til noen andre, men som vi har delt - og deler. Når vi begynte å dele fantasier, drømmer, tanker osv, så oppdaget vi at vi var helt vilt kompatible. Det å finne noen man matcher sånn med føles ekstremt spesielt.

Han er min livs kjærlighet. Vi har allerede sagt at vi elsker hverandre, det skjedde bare organisk, av seg selv, og veldig raskt. Han fikk meg faktisk til å miste kontroll over kroppen her i helgen, altså kroppsfunksjoner, det ikke går ikke an å beskrive engang.  Jeg vet ikke hvem av oss som ble mest sjokkert over det. Og ikke har jeg opplevd at når man er uenige, så klarer man å tenne på det slik at det blir en del av vår seksuelle/mentale/emosjonelle greie. Ekstremt spennende og nytt!

Jeg skal prøve så godt jeg kan, for nei, du har jo helt rett. Jeg trodde aldri det skulle skje meg, og jeg tror aldri jeg kommer til å oppleve det samme med noen andre. 

Lover å ikke høre på negative kommentarer, det har jeg vært altfor flink (evt. dårlig på) til tidligere. Føles veldig frigjørende.

Anonymkode: 610e8...656

Stooor upvote😄

[Michaelhe]

Du er heldig. Det er lenge siden jeg var forelsket. Det er så mye annet som kommer i veien. Mange ganger så tenker jeg at OM jeg skulle finne noen, ville vi ha rom til å ha noe forhold noe sted?

[Gjest Trøst]

Så heldig du er. Den følelsen er altoppslukende og fantastisk. Nyt det så lenge det varer. 

[Gjest ABM]

Ominous skrev (3 timer siden):

Høres jo helt magiskt herlig ut spør du meg 🥰 Det er ingen øvre aldersgrense for å blir altoppslukende forelsket hvertfall ❤️🥰❤️ 

Nei det har du rett i.!.Brukte over 50 år før jeg fant min sjelevenn...og kjenner igjen alt TS beskriver..🌹

[Gjest Elder Millennial]

ABM skrev (3 minutter siden):

Nei det har du rett i.!.Brukte over 50 år før jeg fant min sjelevenn...og kjenner igjen alt TS beskriver..🌹

🥰 så hærlig❤️ Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, er det ikke sånn da 🤩. Er glad på både dine og TS sine vegner jeg ABM 😍

[AnonymBruker]

Så godt å lese 🥰😍🥰🥰😍

Føler meg også litt mindre "gal" selv. Nå er jeg 24 år men har en del forhold bak meg selv om jeg fortsatt er veldig ung. 

Gikk tilfeldigvis en ny kollega som vikar igjennom sommeren på jobben midt i et brudd. Det skal sies at både jeg og eksen lenge hadde vært forberedt på et eventuelt brudd men uansett hadde jeg ikke akkurat tenkt å møte noen nye med det første... 

Plutselig sto han der. Vi klaffet med en gang og bare etter noen få treff og mange mange lange samtaler over telefonen som varte til langt på natta... Ja nei... Vi ble et par 🥰 Alt har gått veldig fort og vi er begge storm forelsket. Føles nesten rart for som du sier har jeg aldri opplevd en slik forelskese før. Først syns jeg det var litt skummelt fordi jeg følte det ble for fort og jeg ble for intens, men vi gikk heldigvis begge ALL IN. 

Han flyttet inn etter.... 3 uker 😖😬 nesten flaut å si men angrer ikke et sekund. Føles som vi har kjent hverandre hele livet men samtidig flyr tiden så fort. Vi har bare vært samme. I 3 måneder ennå men jeg er så glad og nyter hvert sekund. 

Elsker å høre slike glad historier og posten din fikk meg virkelig til å dra på smilebåndet. Ja takk til mer slikt ❤️ lenge leve kjærligheten!

Anonymkode: f3c86...440