Tanker rundt temaet «åndelig utvikling»

[AnonymBruker]

Jeg har mange tanker og undringer rundt dette med åndelig utvikling og åndelig oppvåkning, og hadde syns det var spennende om noen her inne med samme interesse hadde lyst å bidra med egne tanker og erfaringer😊 Ønsker svar for dere som er opptatt av det åndelige, som kanskje er i min situasjon, eller som har kommet lenger i den åndelige oppvåkning, evt klarsynte❤️

Selv har jeg erfart at langvarige utfordringer gjør at man begynner å se innover, man begynner å søke svar andre steder, etter årevis med legetimer og ulike behandlinger som ikke har vært til så mye hjelp. Og som jeg leser flere steder, og også føler selv, så måtte man gjennom disse utfordringene for å begynne den åndelige oppvåkningen, for å i det hele tatt bli dratt mot det åndelige. Det er altså en større mening bak utfordringene, det er universet som hjelper en i riktig retning. 

Men hva når utfordringene ikke gir slipp? Ja, jeg vet at den åndelige utviklingen tar mange mange år, det er mye å lære, spesielt om seg selv, og det er også mye man må lære å slippe tak i, som frykt og negative følelser, det er mye som skal endres i tankemønster, lære seg å tenke positivt, finne gleden i de små ting, osv osv. Dette kan man aldri bli utlært i, man må stadig jobbe med seg selv, føler jeg. Men er det derfor meningen at man skal stå i utfordringer resten av livet? For å opprettholde arbeidet med det åndelige? Jeg skjønner det ikke. Selv nå etter mange år, kjenner jeg fortsatt på sorg og fortvilelse over alt jeg ønsket så veldig i livet, som ikke ble. Vil jeg ikke klare å bli lykkelig og føle meg fysisk bedre før jeg har lært å godta alt som ikke ble, 100%? Med hele meg? Jeg har jo fortsatt mine håp og drømmer, noe er det for sent å gi liv, men andre ting kan fortsatt oppnås dersom jeg fysisk kan føle meg bedre. Men jeg står liksom fast. Grubler og tenker mye på dette. Er det ikke meningen at jeg skulle få oppfylt drømmene mine dette livet, fordi jeg istedenfor ble ført mot det åndelige, og arbeidet med den åndelige oppvåkning?

Hva tenker dere?

 

Anonymkode: e45ba...66f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har mange tanker og undringer rundt dette med åndelig utvikling og åndelig oppvåkning, og hadde syns det var spennende om noen her inne med samme interesse hadde lyst å bidra med egne tanker og erfaringer😊 Ønsker svar for dere som er opptatt av det åndelige, som kanskje er i min situasjon, eller som har kommet lenger i den åndelige oppvåkning, evt klarsynte❤️

Selv har jeg erfart at langvarige utfordringer gjør at man begynner å se innover, man begynner å søke svar andre steder, etter årevis med legetimer og ulike behandlinger som ikke har vært til så mye hjelp. Og som jeg leser flere steder, og også føler selv, så måtte man gjennom disse utfordringene for å begynne den åndelige oppvåkningen, for å i det hele tatt bli dratt mot det åndelige. Det er altså en større mening bak utfordringene, det er universet som hjelper en i riktig retning. 

Men hva når utfordringene ikke gir slipp? Ja, jeg vet at den åndelige utviklingen tar mange mange år, det er mye å lære, spesielt om seg selv, og det er også mye man må lære å slippe tak i, som frykt og negative følelser, det er mye som skal endres i tankemønster, lære seg å tenke positivt, finne gleden i de små ting, osv osv. Dette kan man aldri bli utlært i, man må stadig jobbe med seg selv, føler jeg. Men er det derfor meningen at man skal stå i utfordringer resten av livet? For å opprettholde arbeidet med det åndelige? Jeg skjønner det ikke. Selv nå etter mange år, kjenner jeg fortsatt på sorg og fortvilelse over alt jeg ønsket så veldig i livet, som ikke ble. Vil jeg ikke klare å bli lykkelig og føle meg fysisk bedre før jeg har lært å godta alt som ikke ble, 100%? Med hele meg? Jeg har jo fortsatt mine håp og drømmer, noe er det for sent å gi liv, men andre ting kan fortsatt oppnås dersom jeg fysisk kan føle meg bedre. Men jeg står liksom fast. Grubler og tenker mye på dette. Er det ikke meningen at jeg skulle få oppfylt drømmene mine dette livet, fordi jeg istedenfor ble ført mot det åndelige, og arbeidet med den åndelige oppvåkning?

Hva tenker dere?

 

Anonymkode: e45ba...66f

Jeg tenker at den viktigste, men vanskeligste lærdommen vi skal gjennom er å gi slipp. Det å forstå at ingenting varer evig, alt har en ende. 

Du må nok prøve å skille drømmene dine fra hverandre: hva kan du jobbe mot, og hva er allerede for sent å gjøre noe med? Det du ikke kan endre, må du akseptere. Det du kan jobbe mot, må du hver dag ta et steg i den retningen for å få til. 

Anonymkode: 91226...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker at den viktigste, men vanskeligste lærdommen vi skal gjennom er å gi slipp. Det å forstå at ingenting varer evig, alt har en ende. 

Du må nok prøve å skille drømmene dine fra hverandre: hva kan du jobbe mot, og hva er allerede for sent å gjøre noe med? Det du ikke kan endre, må du akseptere. Det du kan jobbe mot, må du hver dag ta et steg i den retningen for å få til. 

Anonymkode: 91226...497

Enig i dette😊 Jeg jobber med å gi slipp, og har blitt mye bedre på det, i perioder iallefall. Jeg har også akseptert mye av det som er for sent å oppnå, kanskje ikke 100%, men er på god vei. Den siste setningen din er nok ekstra viktig for meg, for her kan jeg slite litt. Det er noe med at de mange foregående årene har vært så vanskelige, de sitter friskt i minnet, alt jeg ikke har klart pga den fysiske helsen, som har ført meg dit jeg er i dag, med fortsatt mange uoppfylte drømmer. Her må jeg nok jobbe ekstra hardt for å gi slipp på det vanskelige som har vært, og lære meg å se blanke ark med muligheter for fremtiden. Våge å håpe og tro.

Tusen takk for bidraget ditt😊

Anonymkode: e45ba...66f

[AnonymBruker]

Flere med tanker og erfaringer rundt åndelig utvikling? 😊

Anonymkode: e45ba...66f

[AnonymBruker]

Sjelen er jo her på jorden for å lære, og alle skal lære forskjellige ting. Din sjel skal nok lære å takle akkurat de utfordringene du har. 

Jeg har slitt med angst og ocd i mange år og har nok ikke følt at jeg har fått kontroll på det før nå de senere år under den samtidige åndelige oppvåkningen. 

Opplever i tillegg meg selv som veldig åpen og til dels klarsynt, hvilket pr nå skremmer meg litt. Merker at jeg håndterer kontakten med universet dårlig og ikke er god nok på å stenge igjen. Kunne nok på mange måter ønske at jeg ikke var så åpen, men har alltid vært det og har gradvis lært meg å sette mer og mer pris på det.

Jeg tror ikke personlige håp og ønsker er knyttet opp mot åndelighet eller skjebnelinjer, de er jo allerede lagt. Derfor må man til dels akseptere at det ikke ble som ønsket og til dels ta noen tøffe valg som kan endre kurs på de linjene som allerede foreligger 😊

Anonymkode: f84ba...30c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Sjelen er jo her på jorden for å lære, og alle skal lære forskjellige ting. Din sjel skal nok lære å takle akkurat de utfordringene du har. 

Jeg har slitt med angst og ocd i mange år og har nok ikke følt at jeg har fått kontroll på det før nå de senere år under den samtidige åndelige oppvåkningen. 

Opplever i tillegg meg selv som veldig åpen og til dels klarsynt, hvilket pr nå skremmer meg litt. Merker at jeg håndterer kontakten med universet dårlig og ikke er god nok på å stenge igjen. Kunne nok på mange måter ønske at jeg ikke var så åpen, men har alltid vært det og har gradvis lært meg å sette mer og mer pris på det.

Jeg tror ikke personlige håp og ønsker er knyttet opp mot åndelighet eller skjebnelinjer, de er jo allerede lagt. Derfor må man til dels akseptere at det ikke ble som ønsket og til dels ta noen tøffe valg som kan endre kurs på de linjene som allerede foreligger 😊

Anonymkode: f84ba...30c

Ja, sjelene er her på jorden for å lære Og erfare, og hva hver og en av oss skal lære i dette livet, har sjelen vår kanskje bestemt på egenhånd før vi ble født. Dette har jeg lest om, og dette tror jeg på😊 Men jeg syns likevel det er vanskelig å akseptere 100% at det livet man ønsket seg, ikke ble som det skulle. Det er mange sorger å takle i forbindelse med dette, selv om jeg også har akseptert mye. 
 

Du forteller om angst og ocd gjennom mange år, men at du begynner å få litt kontroll på det nå under den åndelige oppvåkning? Kan du fortelle mer om hvordan du har fått litt mer kontroll på det? Har det skjedd av seg selv? Eller har du jobbet hardt med det? Og jobbet hardt med den åndelige oppvåkningen? Jeg har selv mye angst-symptomer, som går i bølger av ulik styrke. På en måte tror jeg at jeg har hatt angst i veldig mange år, men var veldig lenge uviten om at det var angst jeg kjente på. Når jeg skjønte det, trodde jeg det skyldtes min fysisk dårlige helsetilstand, langvarig kronisk sykdom og alle tanker og bekymringer det førte med seg. Men nå er jeg usikker, kanskje kon det indre stresset og uroen, angstsymptomene først, for så å føre til kroniske smertetilstander og deretter autoimmun sykdom? Kanskje det indre stresset er hovedårsaken til alt? Men uansett skulle jeg oppleve dette ja, det står nok i min sjelekontrakt, på samme måte som dine utfordringer står i din sjelekontrakt❤️

Tror du vi bli bedre av fysiske og psykiske tilstander etterhvert som man kommer lenger og lenger i den åndelige oppvåkning? Hvordan jobber du med den åndelige oppvåkning? 😊

Anonymkode: e45ba...66f

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, sjelene er her på jorden for å lære Og erfare, og hva hver og en av oss skal lære i dette livet, har sjelen vår kanskje bestemt på egenhånd før vi ble født. Dette har jeg lest om, og dette tror jeg på😊 Men jeg syns likevel det er vanskelig å akseptere 100% at det livet man ønsket seg, ikke ble som det skulle. Det er mange sorger å takle i forbindelse med dette, selv om jeg også har akseptert mye. 
 

Du forteller om angst og ocd gjennom mange år, men at du begynner å få litt kontroll på det nå under den åndelige oppvåkning? Kan du fortelle mer om hvordan du har fått litt mer kontroll på det? Har det skjedd av seg selv? Eller har du jobbet hardt med det? Og jobbet hardt med den åndelige oppvåkningen? Jeg har selv mye angst-symptomer, som går i bølger av ulik styrke. På en måte tror jeg at jeg har hatt angst i veldig mange år, men var veldig lenge uviten om at det var angst jeg kjente på. Når jeg skjønte det, trodde jeg det skyldtes min fysisk dårlige helsetilstand, langvarig kronisk sykdom og alle tanker og bekymringer det førte med seg. Men nå er jeg usikker, kanskje kon det indre stresset og uroen, angstsymptomene først, for så å føre til kroniske smertetilstander og deretter autoimmun sykdom? Kanskje det indre stresset er hovedårsaken til alt? Men uansett skulle jeg oppleve dette ja, det står nok i min sjelekontrakt, på samme måte som dine utfordringer står i din sjelekontrakt❤️

Tror du vi bli bedre av fysiske og psykiske tilstander etterhvert som man kommer lenger og lenger i den åndelige oppvåkning? Hvordan jobber du med den åndelige oppvåkning? 😊

Anonymkode: e45ba...66f

Den kontrollen jeg har fått føler jeg vel har en kosmisk sammenheng på den måten at jeg er tryggere i meg selv når jeg vet mer om åndeverden. Jeg forsøker å skape balanse og fokusere på lyset på en helt annen måte enn tidligere. Nevnte jo også at jeg er ganske åpen, tidligere ble jeg veldig skremt og angstfylt f.eks ved åndelig kontakt. Nå er det mer slik at jeg «registerer det» men finner trygghet i at jeg har en større forståelse.

Den åndelige oppvåkningen har nok skjedd mer eller mindre av seg selv, hva med deg? For min del har jeg søkt mer ro og bygget meg opp mer kunnskap hvilket har gitt meg en større forståelse for det store bildet. De små detaljene er med ubetydelige, og med de små mener jeg plager i dette livet.

Angstsymptomer kan uten tvil slå ut fysisk, det har jeg selv erfart. Har du vurdert å oppsøke en healer for større innsikt i hvordan universet kan bidra med å avhjelpe det du opplever som vanskelig?

Anonymkode: f84ba...30c

[Entern]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Flere med tanker og erfaringer rundt åndelig utvikling? 😊

Anonymkode: e45ba...66f

Synes du kommer med gode poenger i posten din☺️

[AnonymBruker]

Forresten TS, mediterer du daglig? 

Dette er det aller beste tipset jeg har til alle som søker fremgang mentalt og/eller spirituelt. Så enkelt, men så vanskelig. Å velge å ta tiden til å være stille, hver eneste dag, enten det er femten minutter eller en time. Etter sju dager garanterer jeg at man begynner å merke en forskjell i hverdagen! 

Hvis man er helt ny til meditasjon, anbefaler jeg å følge guidet meditations, slik at man hele veien kan lytte til stemmen. Og viktig å huske på at det aldri handler om å stoppe tankene helt, for det er slettes ikke mulig, men målet er å kunne registrere og akseptere tankene for dét de er, nemlig flytende tanker som flyr forbi, og la dem forsvinne forbi uten å henge seg opp i hver enkelt tanke. Hver gang man oppdager at man holder fast på en tanke, så bringer man fokus tilbake til pusten eller til stemmen man lytter til, med aksept for seg selv og den innsatsen man gjør. 

Etterhvert vil hjernen bli flinkere til å la tankene flyte forbi uten å stoppe ved dem i det hele tatt, og litt etter litt vil man oppleve lengre opphold uten noen tanker i det hele tatt. 

Anonymkode: 91226...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Forresten TS, mediterer du daglig? 

Dette er det aller beste tipset jeg har til alle som søker fremgang mentalt og/eller spirituelt. Så enkelt, men så vanskelig. Å velge å ta tiden til å være stille, hver eneste dag, enten det er femten minutter eller en time. Etter sju dager garanterer jeg at man begynner å merke en forskjell i hverdagen! 

Hvis man er helt ny til meditasjon, anbefaler jeg å følge guidet meditations, slik at man hele veien kan lytte til stemmen. Og viktig å huske på at det aldri handler om å stoppe tankene helt, for det er slettes ikke mulig, men målet er å kunne registrere og akseptere tankene for dét de er, nemlig flytende tanker som flyr forbi, og la dem forsvinne forbi uten å henge seg opp i hver enkelt tanke. Hver gang man oppdager at man holder fast på en tanke, så bringer man fokus tilbake til pusten eller til stemmen man lytter til, med aksept for seg selv og den innsatsen man gjør. 

Etterhvert vil hjernen bli flinkere til å la tankene flyte forbi uten å stoppe ved dem i det hele tatt, og litt etter litt vil man oppleve lengre opphold uten noen tanker i det hele tatt. 

Anonymkode: 91226...497

Tusen takk for påminnelsen, den trengte jeg☺️ Jeg har ikke meditert så mye, men har prøvd litt i perioder, og ser så absolutt poenget med det. Skal prøve igjen😊 Jeg føler jeg har blitt bedre på å la tankene passere når jeg skal legge med om kvelden, faktisk. Sliter med søvn likevel da, men det er mer pga kroppslig uro og ubehag, enn tankekjør. Så litt bedre vil jeg si jeg har blitt, men har fortsatt en lang vei å gå. Takk igjen☺️

Anonymkode: e45ba...66f

[AnonymBruker]

Livet kan fort ta andre vendinger. Jeg har og hadd drømmer og håp jeg skulle ønske ble noe av, men som av ulike grunner ikke ble noe av. Jeg ble trukket mot det åndelige av samme grunn, men det er mye traumer så det tar lang tid. Tror likavel alt vil bli belønnet. Alt skjer for en grunn.

Anonymkode: 510f7...b84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.10.2021 den 19.50):

Tusen takk for påminnelsen, den trengte jeg☺️ Jeg har ikke meditert så mye, men har prøvd litt i perioder, og ser så absolutt poenget med det. Skal prøve igjen😊 Jeg føler jeg har blitt bedre på å la tankene passere når jeg skal legge med om kvelden, faktisk. Sliter med søvn likevel da, men det er mer pga kroppslig uro og ubehag, enn tankekjør. Så litt bedre vil jeg si jeg har blitt, men har fortsatt en lang vei å gå. Takk igjen☺️

Anonymkode: e45ba...66f

Vil absolutt anbefala deg denne nydelige vesle guida meditasjonen: Den Ultimate Avspenning | EnergiBoost.

 

Anonymkode: 8c8dd...437