Spørsmål til dere som har voksne barn

[AnonymBruker]

Tenker vel helst på dere som har er godt eller ok forhold til de voksne barna.

Er det noe dere angrer på at dere ikke gjorde da barna var små? Eller angrer på at dere gjorde? Burde gjort mer/mindre av? Tenker altså da i oppdragelsen/relasjonsbyggingen til barna. Ikke sånn karriere/selv realisering etc.

Står midt i småbarnsfasen selv og har så mange tanker og dårlig samvittighet fortiden. For min del går det i: samsove lenger for nærhetens del eller kutte det ut nå for å få mere søvn, ammet jeg lenge nok eller burde jeg ha opprettholdt lenger, får de sunne nok matvarer, nok tid med familien, nok egentid med hver av oss foreldre, bidrar vi for mye eller for lite med leksehjelp, hvor høye forventninger skal man ha til barna osv.

Anonymkode: 2e4c1...9f3

[AnonymBruker]

Angrer ingenting. Vist dem at foreldre også blir slitne og at det er lov å ikke være perfekt. De store barna våre sier at det beste har vært at vi har lyttet til dem og at vi har hatt koselige tradisjoner. De synes det var godt at vi holdt lenge på innetider. De elsket lesing på sengekanten, brettspill, og lange gode samtaler da de var ungdom. Vi har hjemmeboende ennå som vi oppdrar likt. 

Hva vi lagde av middager, om de fikk nok egentid osv har de ikke nevnt... vi er en flokk❤️ 

 

Anonymkode: 10d10...8d8

[Era Vulgaris]

Jeg har voksne barn, og når en ser tilbake, er det alltid ting en ser at en kunne gjort annerledes. Jeg kan med hånden på hjertet si at samsoving, amming eller matvaner er noe jeg ikke tenker at jeg burde gjort annerledes. Det er - i det lange løp - ikke så vesentlig, egentlig. Mange unge foreldre i dag (og barna deres) kunne ha godt av å slippe skuldrene litt ned, være mer i nuet, og glede seg over dagene med barna sine. Barn bryr seg ikke om hvor rent og ryddig det er, så lenge de har det trygt og godt. Og dette er kanskje det viktigste: Vær tilstedeværende! LEGG VEKK TELEFONEN. Barn med tilstedeværende, trygge, omsorgsfulle og tydelige foreldre, har det bra  

Lev etter Lindgren-metoden: "Gi barna kjærlighet, og enda mer kjærlighet, så kommer folkevettet av seg selv". Barndommen er så kort, og før man vet ordet av det, har de forlatt redet. Det høres sikkert fjernt ut for dere som er midt oppe i det, men sett i retrospekt, så er det sant!
Jeg tror stress, prestasjonspress og alle tanker om at alt må være så perfekt, er med på å ødelegge mye for foreldre i dag. Barn er fornøyd så lenge de får tid og oppmerksomhet av menneskene som betyr mest for dem, nemlig mamma og pappa.

 

[AnonymBruker]

Mine sloss ofte. Har lurt på om jeg satte et totalforbud på dette fra dag en, at å slå eller gjøre noe fysisk absolutt ikke var akseptabelt. Om det ville spart oss for mange slitsomme episoder under oppveksten.

 

Jeg burde vært flinkere til å ta opp hendelser i etterkant (hvis barna gjorde noe som ikke var OK). Husker jeg var så sliten til tider, at jeg sjelden orket, var glad til at alt hadde roet seg, og orket ikke ta det opp igjen. Dette førte til at jeg ikke fikk den respekten jeg burde satt meg.

 

Anonymkode: 99526...ce2

[AnonymBruker]

Alt det du nevner at du bekymrer deg for nå, forsvinner i den store sammenhengen om noen år. Vær tilstede for dem, sett passe med grenser, og vær lyttende og interessert i barna og deres liv. Slapp av og kos deg med dem!

Anonymkode: 78fc7...b98

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (1 time siden):

Jeg har voksne barn, og når en ser tilbake, er det alltid ting en ser at en kunne gjort annerledes. Jeg kan med hånden på hjertet si at samsoving, amming eller matvaner er noe jeg ikke tenker at jeg burde gjort annerledes. Det er - i det lange løp - ikke så vesentlig, egentlig. Mange unge foreldre i dag (og barna deres) kunne ha godt av å slippe skuldrene litt ned, være mer i nuet, og glede seg over dagene med barna sine. Barn bryr seg ikke om hvor rent og ryddig det er, så lenge de har det trygt og godt. Og dette er kanskje det viktigste: Vær tilstedeværende! LEGG VEKK TELEFONEN. Barn med tilstedeværende, trygge, omsorgsfulle og tydelige foreldre, har det bra  

Lev etter Lindgren-metoden: "Gi barna kjærlighet, og enda mer kjærlighet, så kommer folkevettet av seg selv". Barndommen er så kort, og før man vet ordet av det, har de forlatt redet. Det høres sikkert fjernt ut for dere som er midt oppe i det, men sett i retrospekt, så er det sant!
Jeg tror stress, prestasjonspress og alle tanker om at alt må være så perfekt, er med på å ødelegge mye for foreldre i dag. Barn er fornøyd så lenge de får tid og oppmerksomhet av menneskene som betyr mest for dem, nemlig mamma og pappa.

 

Veldig sant!!

Anonymkode: 78fc7...b98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker vel helst på dere som har er godt eller ok forhold til de voksne barna.

Er det noe dere angrer på at dere ikke gjorde da barna var små? Eller angrer på at dere gjorde? Burde gjort mer/mindre av? Tenker altså da i oppdragelsen/relasjonsbyggingen til barna. Ikke sånn karriere/selv realisering etc.

Står midt i småbarnsfasen selv og har så mange tanker og dårlig samvittighet fortiden. For min del går det i: samsove lenger for nærhetens del eller kutte det ut nå for å få mere søvn, ammet jeg lenge nok eller burde jeg ha opprettholdt lenger, får de sunne nok matvarer, nok tid med familien, nok egentid med hver av oss foreldre, bidrar vi for mye eller for lite med leksehjelp, hvor høye forventninger skal man ha til barna osv.

Anonymkode: 2e4c1...9f3

Jeg syntes det viktigste har vært å lære de å stå i seg selv og ha selvtillit og være høflig mot andre. Jeg aner ikke hva, samsoving gjør med barn. Men tenker jo litt at om ungene klarer å sove trygt å godt i egen seng er de trygge unger. Ser jo noen av de som holder på med samsoving, og foreldrene ikke får sove godt på natta selv. Det kan fort føre til litt negative dager på dagtid, når man har sovet dårlig over tid. 

Uansett så er tenårene så tøffe og harde for dem. Så da er det sjukt viktig å lære de hva de vil og hva de ikke vil. Når man bør gi litt og når man tar litt. Og behandle andre med respekt. Engasjere dem i noe som tar litt tid, der de er sammen med andre på fritiden er også viktig for god læring og selvsikkerhet. Og ikke minst lære de å ta ansvar for egne feil de har gjort. Hvis de har vært kjipe mot noen, har de alltid fått tilbud om at enten jeg ringer foreldre eller at de gjør det selv, de har alltid valgt å gjøre det selv. Og det syntes jeg er veldig bra. Da har vi også snakket om hva og hvorfor ting har gått galt. 

Anonymkode: 6000e...0e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tenker vel helst på dere som har er godt eller ok forhold til de voksne barna.

Er det noe dere angrer på at dere ikke gjorde da barna var små? Eller angrer på at dere gjorde? Burde gjort mer/mindre av? Tenker altså da i oppdragelsen/relasjonsbyggingen til barna. Ikke sånn karriere/selv realisering etc.

Står midt i småbarnsfasen selv og har så mange tanker og dårlig samvittighet fortiden. For min del går det i: samsove lenger for nærhetens del eller kutte det ut nå for å få mere søvn, ammet jeg lenge nok eller burde jeg ha opprettholdt lenger, får de sunne nok matvarer, nok tid med familien, nok egentid med hver av oss foreldre, bidrar vi for mye eller for lite med leksehjelp, hvor høye forventninger skal man ha til barna osv.

Anonymkode: 2e4c1...9f3

Har voksne barn , ingen samsoving med noen av dem.

Middag fikk dem hver dag rett etter skolen og alle måtte sitte sammen og gjøre leksene sine rett etter middag. Gikk det buss til fritidsaktiviteter tok dem den , passet det ikke med buss eller ingen buss gikk, ble dem hentet. 

Dei eldste som var mange tette fikk ikke reise så ofte på besøk til venner etter skoletid pga å hente dem når yngre søsken var kommet i seng ikke lot seg gjøre.

Så alle måtte tilpasse seg den situasjonen vi var i som familie.

Vi gjorde så godt vi kunne for at alle skulle ha en fin hverdag. 

La ALDRI dårlig samvittighet styre hverdagen din, det vil aldri gå bra i lengden.

Lag deg rutiner for hverdagen som gjør det lett for både deg og barna å vite hva som skjer til en hver tid. Da blir det få overraskelser som lager gnisninger. Juster ved behov etter som barna blir eldre.

Prøv å finne glede i det hverdagslige og ikke tro at du må ha tettpakket program for at alt skal vere så morsomt og hyggelig hele tiden. Nok hvile til både foreldre og barn er viktig.

Lykke til med barna og livet fremover.

Anonymkode: 9ea4f...100