Tilsidesatt av kjæresten og eksdama. Hjelp!

[AnonymBruker]

Syntes det er litt begge deler her. Hvis det er sånn at dere ikke bor sammen, så må man nesten regne med at man ikke går noen stor rolle i en slik dag. Da dere ikke har tatt steget videre til et mer seriøst forhold på den måten. At mor og evnt far ønsker å gi barna sine album av livet deres tenker jeg kan være fint for barna. Tenker det ville ha vært litt snålt om et slikt minne album skulle inneholde evnt alle ekser. Hadde dere bodd sammen lenge og du var en stor del av oppveksten deres, så tenker jeg at man som ny dame har plass. 

Det ville jo vært naturlig at du og ditt barn var på seremonien. Men pga korona regler og plass, så må man også regne med at du ikke får det pga at dere ikke bor sammen osv. 

Jeg har vært med bf siden barnet var 1,5år gammelt. Men hadde selvfølgelig ikke plass siden av han ved bordet. Det var en dag for mor, far, barn, besteforeldre osv. Pga at det var et bonus til mor der også som hadde kong samme dag, satt begge konf på midten og mor og far ved siden av barnet sitt, ved hverandre. Å begynne å mixe inn bonus foreldre osv ble bare for dumt. Så jeg tenker at på konf til barn kan vi bonus trekke oss litt til siden og la barnet ha en dag det konf og foreldrene får stå litt i fokus. 

Anonymkode: 32bc8...e55

[AnonymBruker]

Har nettopp hatt konfirmant. Det var ingen bryllupsbilder av meg og min mann. Det var gutten vår sin konfirmasjon, ikke vår bryllupsdag 😉

Anonymkode: 85017...acd

[AnonymBruker]

Hei! Har lest alt. Og det begge sider.

Nei. Jeg er vanligvis ikke noe drama. Jeg er rolig. Konfirmasjonen gikk fint. Jeg pratet med rundt meg. Synes ikke det var så rart at jeg villa ta opp det jeg ville ta opp med han.

Og ja, det har vært kjølig den siste tiden. Synes jeg. Vi er mindre og mindre sammen. Jeg har gjort mye for forholdet føler jeg. Før. Jeg ser det jo kun fra min side. Kjærlighets brev/erklæringer. Spontan tur til USA. Konsert i Tyskland. Føler jeg har gitt og gitt. Så har nok blitt slik at jeg har holdt mer tilbake etterhvert og. Føler man kun møtes for og ha sex. Og det er sånn typ en gang hver 6. uke. Aaalt for lite.

Kjenner jeg kunne trengt den bekreftelsen fra han at hun er rar. Ikke jeg. 

Og ja, føler meg utslitt. Emosjonelt. Det som gjør meg mest vondt er at jeg ikke føler jeg gjør han lykkelig. Jeg har ikke noe annet ønske enn at begge hadde vært lykkelige. Jeg avventer litt nå. Gir det tid. Så får vi ta en prat når det passer seg. Men kommer til å spørre hva han vil ha. Om jeg faktisk er den ene. For opplevelsen er ikke slik. Og om vi ikke bør sammen og, så trenger jeg kjærlighet. Det gjør han og. Ønsker han det beste.

Har hovne øyne på arbeid idag.. flaut. 

 

TS

Anonymkode: da446...d27

[Carrot]

Hei TS, det er ikke din jobb å gjøre han lykkelig, det er derimot din jobb å sørge for din lykke.

Dersom du føler forholdet ikke gir deg det du trenger er det din "plikt" overfor deg selv å enten få kommunisert dette til partneren din på en måte som partneren klarer ta inn eller ta valg basert på den manglende responsen du trenger.

Jeg tenker at om det går uker mellom hver gang dere har en relasjon som ligner ett forhold uten at dette er noe dere er omforent om (typ avstandsforhold, jobb osv) og du ønsker en mer stabil og tilstedeværende partner er det bare å sette sluttstrek først som sist og på den måten frata andre ansvaret for min lykke og plassere den hos meg selv. 

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syntes det er litt begge deler her. Hvis det er sånn at dere ikke bor sammen, så må man nesten regne med at man ikke går noen stor rolle i en slik dag. Da dere ikke har tatt steget videre til et mer seriøst forhold på den måten. At mor og evnt far ønsker å gi barna sine album av livet deres tenker jeg kan være fint for barna. Tenker det ville ha vært litt snålt om et slikt minne album skulle inneholde evnt alle ekser. Hadde dere bodd sammen lenge og du var en stor del av oppveksten deres, så tenker jeg at man som ny dame har plass. 

Det ville jo vært naturlig at du og ditt barn var på seremonien. Men pga korona regler og plass, så må man også regne med at du ikke får det pga at dere ikke bor sammen osv. 

Jeg har vært med bf siden barnet var 1,5år gammelt. Men hadde selvfølgelig ikke plass siden av han ved bordet. Det var en dag for mor, far, barn, besteforeldre osv. Pga at det var et bonus til mor der også som hadde kong samme dag, satt begge konf på midten og mor og far ved siden av barnet sitt, ved hverandre. Å begynne å mixe inn bonus foreldre osv ble bare for dumt. Så jeg tenker at på konf til barn kan vi bonus trekke oss litt til siden og la barnet ha en dag det konf og foreldrene får stå litt i fokus. 

Anonymkode: 32bc8...e55

Koronaregler er opphevet nasjonalt per nå. 

[AnonymBruker]

Hei. Kanskje noen lurer på hvordan det går.

Det gjør faktisk jeg og. For vi har ikke snakket sammen siden det forrige jeg skrev. Jeg har faktisk ikke hørt noe fra han.. ingenting.. 

Ja. Det gjør vondt. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Jeg må sikkert ta initiativet igjen..

Tenker å si noe som går på at jeg ønsker ikke å ha det ok, eller greit. Jeg ønsker meg fantastisk. I hvert fall innimellom. Kjærlighet, som selvfølgelig går begge veier. Kommer nok til å gi han et valg. Jeg ønsker jo ikke å være med han om han ikke ønsker meg. Og ønsker egentlig litt klarhet hva han tenker om fremtiden. Og om jeg er i den. Jeg kommer til å fortelle han at jeg elsker han, så mye. Men også at jeg er såret. Det med albumet og det, det går bort. Men det som sårer er at han kalte meg "for den som lager styr" istedet for at det var hun som gjorde noe rart, at han ikke kan se det fra min side. Selv om han ikke nødvendigvis er enig. Kanskje jeg skulle foreslå terapi? Om han vil være med meg selvfølgelig..

Mulig jeg er bare rar nå. Føler så mye. Frem og tilbake.

Kanskje noen tenker at jeg bare bør gå?

Jeg er veldig usikker. Har aldri falt så hardt for noen som for han. Han er den jeg har åpnet meg mest for. I hele mitt liv. Men føler også en kjærlighetssorg for det som var mellom oss de første årene.. for jeg følte det var magisk. Men det har forsvunnet.. Hadde vi bare funnet tilbake. Føler det er et stort gap mellom oss.. 

Skal jeg dra til han etter jobb imorgen? Å ta ting på telefonen føler jeg blir rart. Ikke personlig nok. Er veldig rolig. Orker ikke noe styr. Mulig det kommer noen tårer, fra følelser. Jeg er ei som viser følelser. Kan ikke noe for det. 

Dette er så skummelt. Satset liksom alt på dette forholdet. Så for meg en fremtid. Å bli gammel sammen.. barnebarn.. Selv om vi ikke har barn sammen. Så føler jeg så mye for hans barn.. Og han.

 

Uff... Liker ikke å ha det slik...

 

Ts

 

Anonymkode: da446...d27

[AnonymBruker]

He's not that into you. 

Anonymkode: beb8e...856

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei. Kanskje noen lurer på hvordan det går.

Det gjør faktisk jeg og. For vi har ikke snakket sammen siden det forrige jeg skrev. Jeg har faktisk ikke hørt noe fra han.. ingenting.. 

Ja. Det gjør vondt. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Jeg må sikkert ta initiativet igjen..

Tenker å si noe som går på at jeg ønsker ikke å ha det ok, eller greit. Jeg ønsker meg fantastisk. I hvert fall innimellom. Kjærlighet, som selvfølgelig går begge veier. Kommer nok til å gi han et valg. Jeg ønsker jo ikke å være med han om han ikke ønsker meg. Og ønsker egentlig litt klarhet hva han tenker om fremtiden. Og om jeg er i den. Jeg kommer til å fortelle han at jeg elsker han, så mye. Men også at jeg er såret. Det med albumet og det, det går bort. Men det som sårer er at han kalte meg "for den som lager styr" istedet for at det var hun som gjorde noe rart, at han ikke kan se det fra min side. Selv om han ikke nødvendigvis er enig. Kanskje jeg skulle foreslå terapi? Om han vil være med meg selvfølgelig..

Mulig jeg er bare rar nå. Føler så mye. Frem og tilbake.

Kanskje noen tenker at jeg bare bør gå?

Jeg er veldig usikker. Har aldri falt så hardt for noen som for han. Han er den jeg har åpnet meg mest for. I hele mitt liv. Men føler også en kjærlighetssorg for det som var mellom oss de første årene.. for jeg følte det var magisk. Men det har forsvunnet.. Hadde vi bare funnet tilbake. Føler det er et stort gap mellom oss.. 

Skal jeg dra til han etter jobb imorgen? Å ta ting på telefonen føler jeg blir rart. Ikke personlig nok. Er veldig rolig. Orker ikke noe styr. Mulig det kommer noen tårer, fra følelser. Jeg er ei som viser følelser. Kan ikke noe for det. 

Dette er så skummelt. Satset liksom alt på dette forholdet. Så for meg en fremtid. Å bli gammel sammen.. barnebarn.. Selv om vi ikke har barn sammen. Så føler jeg så mye for hans barn.. Og han.

 

Uff... Liker ikke å ha det slik...

 

Ts

 

Anonymkode: da446...d27

Du bør ikke fortelle han at du elsker han, jeg tror det blir helt feil for deg og at du kommer til å bli enda mer såret. Han er dessverre ikke der du er i forholdet deres. Da hadde han vært på en helt annen måte og du hadde visst at han brydde seg og så for seg en fremtid sammen med deg.

Anonymkode: 87986...11b

[AnonymBruker]

Tror du skal ta tausheten hans som svar på det du lurer på og innse at det er over. Han vet du har det vondt, men bryr seg ikke. Klarere kan han egentlig ikke vise det.

Anonymkode: e29a3...4b1

[AnonymBruker]

Du har min dypeste medfølelse❤

Har vært gjennom mye av det samme dritet, bare at i var situasjon så bestemte eksen at jeg ikke fikk flytte sammen med han og barna😑

Holdt barna borte fra han hvis jeg var nærheten.

Anonymkode: 4f436...1a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hei. Kanskje noen lurer på hvordan det går.

Det gjør faktisk jeg og. For vi har ikke snakket sammen siden det forrige jeg skrev. Jeg har faktisk ikke hørt noe fra han.. ingenting.. 

Ja. Det gjør vondt. Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette.

Jeg må sikkert ta initiativet igjen..

Tenker å si noe som går på at jeg ønsker ikke å ha det ok, eller greit. Jeg ønsker meg fantastisk. I hvert fall innimellom. Kjærlighet, som selvfølgelig går begge veier. Kommer nok til å gi han et valg. Jeg ønsker jo ikke å være med han om han ikke ønsker meg. Og ønsker egentlig litt klarhet hva han tenker om fremtiden. Og om jeg er i den. Jeg kommer til å fortelle han at jeg elsker han, så mye. Men også at jeg er såret. Det med albumet og det, det går bort. Men det som sårer er at han kalte meg "for den som lager styr" istedet for at det var hun som gjorde noe rart, at han ikke kan se det fra min side. Selv om han ikke nødvendigvis er enig. Kanskje jeg skulle foreslå terapi? Om han vil være med meg selvfølgelig..

Mulig jeg er bare rar nå. Føler så mye. Frem og tilbake.

Kanskje noen tenker at jeg bare bør gå?

Jeg er veldig usikker. Har aldri falt så hardt for noen som for han. Han er den jeg har åpnet meg mest for. I hele mitt liv. Men føler også en kjærlighetssorg for det som var mellom oss de første årene.. for jeg følte det var magisk. Men det har forsvunnet.. Hadde vi bare funnet tilbake. Føler det er et stort gap mellom oss.. 

Skal jeg dra til han etter jobb imorgen? Å ta ting på telefonen føler jeg blir rart. Ikke personlig nok. Er veldig rolig. Orker ikke noe styr. Mulig det kommer noen tårer, fra følelser. Jeg er ei som viser følelser. Kan ikke noe for det. 

Dette er så skummelt. Satset liksom alt på dette forholdet. Så for meg en fremtid. Å bli gammel sammen.. barnebarn.. Selv om vi ikke har barn sammen. Så føler jeg så mye for hans barn.. Og han.

 

Uff... Liker ikke å ha det slik...

 

Ts

 

Anonymkode: da446...d27

Nei. Det her er avsluttet kapittel. Drar du til ham nå, fremstår du bare som desperat. Han har tatt parti og standpunkt - han er lojal mot eksen sin, kanskje vil de komme sammen igjen og bli en kjernefamilie etter hvert. Hadde han vært interessert i deg, ville han for lengst ha tatt kontakt og prøvd å fikse det hele. 

Anonymkode: f66d8...d05

[AnonymBruker]

Eller så er det som noen andre skriver her. At han er sur på meg. At han venter på en unnskyldning.

Men uansett. Føler alt er bare tungt.

 

Ts

Anonymkode: da446...d27

[AnonymBruker]

Altså; Dersom moren har laget et fotoalbum til barnet til konfirmasjonen hans/hennes, så er det vel ikke så rart at bilder av foreldrene er med 🤷‍♀️ Det er jo noe som kan være hyggelig for barnet å ha senere, og vise til egne barn og barnebarn osv. «Her er min mor og far. Deres oldeforeldre» 🤷‍♀️ Jeg ser ikke helt hvordan fars kjæreste er relevant i denne sammenhengen, du har jo ikke noen biologisk tilknytning til barna og er vel heller ikke så interessant å vise fram i et fotoalbum som barnet (forhåpentligvis) skal ta vare på og vise til fremtidige generasjoner ? 🤷‍♀️

Anonymkode: 9f734...f29

[ItchyBitchySpider]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså; Dersom moren har laget et fotoalbum til barnet til konfirmasjonen hans/hennes, så er det vel ikke så rart at bilder av foreldrene er med 🤷‍♀️ Det er jo noe som kan være hyggelig for barnet å ha senere, og vise til egne barn og barnebarn osv. «Her er min mor og far. Deres oldeforeldre» 🤷‍♀️ Jeg ser ikke helt hvordan fars kjæreste er relevant i denne sammenhengen, du har jo ikke noen biologisk tilknytning til barna og er vel heller ikke så interessant å vise fram i et fotoalbum som barnet (forhåpentligvis) skal ta vare på og vise til fremtidige generasjoner ? 🤷‍♀️

Anonymkode: 9f734...f29

Selvfølgelig. Men å ha bryllupsbilder av foreldrene i konfirmasjonsalbum er jo å stjele oppmerksomhet fra konfirmanten. Det er ikke bryllupet de feirer, det er konfirmasjonen. Bryllupsbildene hører hjemme i bryllupsalbum. Det samme gjør kjærestebilder av foreldrene - de hører ikke hjemme i konfirmants fotoalbum. For man feirer ikke kjærlighet mellom foreldrene denne dagen, men konfirmasjonen til ungen. 

[AnonymBruker]

Føler egentlig alt det fra konfirmasjonen er så relevant lengre... heller det at han ikke tar kontakt med meg. Eller jeg han..

 

Ts

Anonymkode: da446...d27