Gå til innhold

Har du noen gang gått i inn i et håpløst forhold?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei jenter og gutter. Har noen av dere gått inn i et forhold som dere i utgangspunktet visste kunne bli vanskelig/umulig? Jeg tenker da på å følge følelsene framfor fornuften.

:sjenert: Det har jeg gjort, opp til flere ganger faktisk. Jeg har alltid vært den typen som følger følelsen framfor fornuften. God eller dårlig egenskap?, jeg vet ikke, men det er ikke noe jeg ønsker å fortsette med ihvertfall. Hva med dere, har dere gått inn i et forhold til en mann/dame som dere i innerst inne visste kunne bli veldig vanskelig?

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Hei jenter og gutter. Har noen av dere gått inn i et forhold som dere i utgangspunktet visste kunne bli vanskelig/umulig? Jeg tenker da på å følge følelsene framfor fornuften.

:sjenert: Det har jeg gjort, opp til flere ganger faktisk.  Jeg har alltid vært den typen som følger følelsen framfor fornuften. God eller dårlig egenskap?, jeg vet ikke, men det er ikke noe jeg ønsker å fortsette med ihvertfall.  Hva med dere, har dere gått inn i et forhold til en mann/dame som dere i innerst inne visste kunne bli veldig vanskelig?

Jeg er nok lik deg. Jeg følger følelsene fremfor fornuften..på godt og vondt.

Det innebærer jo at man lett kan gjøre feil valg, men for meg er det ikke lett å ikke følge følelsene..å skulle leve med at man ikke "fulgte hjertet".

Jeg og kunne på en måte tenke meg å være flinkere til å bruke hodet fremfor hjertet. Det hadde vel spart en for endel vondt sikkert.

Ja, jeg gikk inn i noe jeg nok visste innerst inne at kom til å gjøre meg vondt. Veldig vondt.

Men fortrengte det og valgte å gjøre det jeg følte jeg "måtte".

Vanskelig ble det, og endte ikke som jeg ønsket at det skulle ende.

Gjest *Snart medlem*
Skrevet

Det har jeg gjort, tre av fem ganger faktisk ;)

Den første kjæresten min var ganske damekis, og jeg forstod jo egentlig at det ville gå fryktelig galt. Nr to var en rebound etter han første - og rebounds går som regel galt :roll: Nr 3 var et håløst avstandsforhold.

Må skylde på at det var da jeg var ung og dum.

Skrevet

Ja det har jeg. Men det ble aldri noe forhold, bare sex. Tror ikke det hadde funket særlig lenge uansett, men jeg fikk i alle fall følelser for fyren, og det var ikke særlig gøy når han ikke hadde helt de samme følelsene..

Kan heldigvis skylde på at jeg fortsatt er ung og dum ;)

Skrevet
Ja det har jeg. Men det ble aldri noe forhold, bare sex. Tror ikke det hadde funket særlig lenge uansett, men jeg fikk i alle fall følelser for fyren, og det var ikke særlig gøy når han ikke hadde helt de samme følelsene..

Kan heldigvis skylde på at jeg fortsatt er ung og dum ;)

Og huff og huff, been there - done that..

Festlig det, å få følelser for en man gjør det mest intime med - så går det bare en vei :tristbla:

Var det du som trakk deg ut av det da?

Skrevet

Jeg følger alltid følelsene... Dermed har jeg gått meg på en del smeller :sjenert:

Klarer ikke å gjøre noe annet enn å følge følelsene mine jeg, er "mitt hjertes trell" som de sier i sangen :ler:

Spøk til side, skulle ønske jeg ikke var sånn. Enkelte prosjekter har vært dødsdømte fra dag en, men denne jenta må bare prøve på det umulige... Ikke bra :tristbla:

Dessuten ser jeg ikke alltid HVOR vanskelig/umulig det vil bli før det er for sent...

Skrevet

Ja, jeg lar veldig ofte følelsene mine styre meg. Har gått på et par smeller på den måten, men jeg ville alikevel ikke vært opplevelsene foruten!

Skrevet

Jeg styrer unna, fornufen har nok større makt en følelsene mine. Kan nok si at jeg er fornufts orientert. Har klart å styre unna den som jeg hittill i mitt liv har falt mest for og som, mange år etter sitter i bakhjernen på meg. Glemmer han aldri, men jeg klarte ikke binde meg med han fordi jeg visste at jeg ville komme til å slite med han. I dag er jeg veldig fornøyd med at jeg ikke valgte han.

Skrevet
Og huff og huff, been there - done that..

Festlig det, å få følelser for en man gjør det mest intime med - så går det bare en vei :tristbla:

Var det du som trakk deg ut av det da?

Jeg skulle flytte, og han bor ikke lenger hjemme, så det var vel ingen som trakk seg ut sånn sett, måtte bare bli sånn uansett. Det begynte med en laang flørt (store deler via sms siden vi ikke bodde i samme by) Så ble det liksom aldri noe mer enn sex. (Er litt mer komplisert da men) Burde kanskje trekt meg ut når jeg sa jeg var glad i ham og han ikke kunne svare på det engang :tristbla: Menmen, sånn er livet. Er ikke alltid så lett å bare gå når man er midt inni det. Er i alle fall en (bitter) erfaring rikere.

Gjest (Ursula)
Skrevet

Jeg har gått inn i forhold jeg visste ville bli vanskelig, ja.

Skrevet

Jada, jeg har nok fulgt følelsene oftere enn fornuften i de fleste forholdene mine - men det er ikke dermed sagt alle var dødfødte likevel da. (Bare de fleste :ler: )

Skrevet
Hei jenter og gutter. Har noen av dere gått inn i et forhold som dere i utgangspunktet visste kunne bli vanskelig/umulig? Jeg tenker da på å følge følelsene framfor fornuften.

:sjenert: Det har jeg gjort, opp til flere ganger faktisk.  Jeg har alltid vært den typen som følger følelsen framfor fornuften. God eller dårlig egenskap?, jeg vet ikke, men det er ikke noe jeg ønsker å fortsette med ihvertfall.  Hva med dere, har dere gått inn i et forhold til en mann/dame som dere i innerst inne visste kunne bli veldig vanskelig?

Ja, iallfall en gang, veldig mye følelser og lite fornuft. Neste gang ble det veldig mye fornuft og lite følelser. Denne gangen er det begge deler, håper jeg.

Gjest Ninakanin
Skrevet

Jeg gjorde motsatt en gang.

Jeg gikk inn i og laget meg et forhold fordi det var fornuftig. Jeg trengte kjærlighet og fyren var rolig og stabil og kunne gi meg den timeouten i livet jeg var på jakt etter. Gi meg ro, liksom.

Men det funket utrolig dårlig når det kom følelser inn i bildet. Prøvde å velge fornuft en gang til, men det funket ikke, og til slutt seiret følelsene.

Men de var egentlig aldri helt i forholdet...så da måtte jeg gå..

Skrevet

Fornuften tilsa at jeg nok ikke burde gå inn i forholdet - men jeg gjorde det likevel fordi jeg var veldig, veldig forelska. Og i dag er vi gift og har vært sammen i over 7 år. ;)

Gjest Bøllefrøet
Skrevet (endret)

Jepp, det har jeg gjort.. Han var uhelbredelig arbeidsnarkoman og et stykke unna meg.. Vi var sammen i ca ett år og 2 ganger gikk det 2 måneder mellom gangene vi så hverandre fordi han jobba så mye :roll:

Endret av *MissA*
Skrevet

følelsene er jo det viktigste da,det er det som skiller venner fra kjærester

  • 3 uker senere...
Skrevet
følelsene er jo det viktigste da,det er det som skiller venner fra kjærester

Ja, det var det jeg tenkte også, men jeg har gått på noen kraftige smeller, så jeg er livredd for å gjøre det igjen. Jeg vet ikke , men jeg har en teori om jeg bør følge fornuften neste gang ;)

Skrevet

Å ja, flere ganger. Har fått betale dyrt for det på det følelsesmessige planet, men det er vel en del av det å være menneske, er det ikke?

Skrevet

Jeg har gått inn i forhold basert på følelser (og ikke så mye fornuft) -det har både gått til helvete, og gått veldig bra. Har også gått inn i forhold som er basert på fornuft -det har alltid gått til helvete. Det er min erfaring ;)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...