Jeg er drittlei og rådvill!

[AnonymBruker]

Jeg jobber borte 2 uker og de 4 ukene jeg er hjemme kommer samboer å går som han vil. Jeg tar meg av absolutt alt her hjemme og barna. Jeg maser om jeg ber han om noe og han kommer kun med ordre og forteller at han skal ditt eller datt.  Jeg har ingenting jeg skal ha sagt. Jeg slutter nå å kjøpe gaver for han å  gi han penger når han maser om å få låne, jeg har sluttet å kjøpe snus med hjem til han og jeg prioterer ikke vaske hans klær. Jeg legger sammen et lass med kler nesten hver dag! Jeg er så drittlei og jeg kjenner på et sinne inni meg og bitterhet. Det var han som absolutt skulle ha barn. Jeg har store barn fra før! Jeg har nok gitt han opp, det er ikke bare til å flytte. Det kommer til å ta tid, jeg vil jo aller helst ikke at det skal bli slutt men nå virker det som jeg har gitt opp. Jeg er helt tom, føler på sorg og vonde følelser.

Jeg har ingenting å gi og det har han tydeligvis ikke heller. Hadde han nå bare lagt bort stoltheten sin litt å sagt at han ønskte det skulle være oss eller vise litt takknemlighet eller priotere noe annet enn jobb og sitt eget ego av og til. 

 

Skal jeg måtte ha null forventinger/krav pga jeg er borte 2 uker? jeg betaler for vaskehjelp mens jeg er borte og kleshaugen etter 2 uker står klar å venter på meg til jeg kommer hjem. Jeg er bare sur å lite takknemelig, men er det rart da?? 

Anonymkode: 69912...c16

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke rart du er misfornøyd. Høres ut som om dere har kommet i et kjipt spor. Han visste vel hva slags jobb du har og hvilke følger det får for livsstil og familieliv. Det kan ikke være sånn at han skal kjøre sitt eget løp hele perioden du er hjemme.

Anonymkode: 8654e...731

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nei, det er ikke rart du er misfornøyd. Høres ut som om dere har kommet i et kjipt spor. Han visste vel hva slags jobb du har og hvilke følger det får for livsstil og familieliv. Det kan ikke være sånn at han skal kjøre sitt eget løp hele perioden du er hjemme.

Anonymkode: 8654e...731

Takk for svar, jeg var så sint når jeg skrev innlegget. Du har helt rett, vi er komt inn i helt feil spor og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare å gi oss en sjangse når alt føles mørkt å så trist og tungt😔 Han driver eget firma så han MÅ alltid noe. I sommer hadde jeg ferie med barna alene for han måtte jobbe. han bor på hotel de 4 ukene jeg er hjemme. Han blir tvunget å roe ned å være med barna mens jeg er på jobb, ellers hadde han nok knapt sett de😔

Anonymkode: 69912...c16

[AnonymBruker]

Sett deg ned med han å ta en alvorsprat der du forteller hva DU føler. Ikke anklag å slikt. Bare helt ærlig si hva du føler å tenker. Blir det ikke bedre etter det så hadde jeg dratt. Hadde ikke orket.

Anonymkode: d3305...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sett deg ned med han å ta en alvorsprat der du forteller hva DU føler. Ikke anklag å slikt. Bare helt ærlig si hva du føler å tenker. Blir det ikke bedre etter det så hadde jeg dratt. Hadde ikke orket.

Anonymkode: d3305...abf

Takk Jeg har prøvt, men det ender med krangling og han blir usakelig og kommer med personagrep men jeg har nok så mye sinne inni meg no at der er vanskelig å ta praten men jeg bør prøve en siste gang. Det virker ikke som han har respekt for meg lenger, men han har alltid vært sånn at han ikke takler at noen skal bestemme over han eller å bli stilt krav til.  Jeg har gitt etter for mye og latt han styre på, så er min feil også. Jeg blir stille og er ikke drømmedamen selv akkurat nå, men jeg blir sånn når jeg ikke blir hørt og blir tatt for gitt😔

Anonymkode: 69912...c16

[AnonymBruker]

Bor han konsekvent på hotell når du er hjemme? Altså, en av dere er alltid borte hjemmefra? Da er det vel strengt tatt ikke noe forhold lengre, men en bostedsordning der du har barna 2/3 og han 1/3 av tiden?

Anonymkode: 28816...557

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Bor han konsekvent på hotell når du er hjemme? Altså, en av dere er alltid borte hjemmefra? Da er det vel strengt tatt ikke noe forhold lengre, men en bostedsordning der du har barna 2/3 og han 1/3 av tiden?

Anonymkode: 28816...557

Neida men som på hotell her hjemme, men, ja han har barna kun et par timer ila de 4 ukene jeg er hjemme. 

Anonymkode: 69912...c16

[Mooza]

Denne samtalen du skal ha med han; Prøv å være profesjonell. Du er så sint nå, skuffet og såret. Da blir det ofte en dårlig samtale. Men prøv å sett deg ned og si til han at du gjerne vil ha en plan for hvordan dere fordeler arbeidet når du er hjemme. Noe konkret. Si at du ikke har tenkt å krangle med han, men at du insisterer på at det skal være en plan fordi du ikke føler at det fungerer hjemme og at det vil være til hjelp for deg og din frustrasjon. 

 

Endret 2. oktober 2021 av Mooza

[AnonymBruker]

Skulle ikke være behov for å stille krav. En voksen mann med et ønske om et godt familieliv burde være i stand til å tenke selv over hva som skal til for å oppnå det, og gjennomføre det. Høres ut som dere bruker hverandre som barnevakter... Og det er ikke noe trivelig. Og sånn skal det heller ikke være..

Anonymkode: d3305...abf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg jobber borte 2 uker og de 4 ukene jeg er hjemme kommer samboer å går som han vil. Jeg tar meg av absolutt alt her hjemme og barna. Jeg maser om jeg ber han om noe og han kommer kun med ordre og forteller at han skal ditt eller datt.  Jeg har ingenting jeg skal ha sagt. Jeg slutter nå å kjøpe gaver for han å  gi han penger når han maser om å få låne, jeg har sluttet å kjøpe snus med hjem til han og jeg prioterer ikke vaske hans klær. Jeg legger sammen et lass med kler nesten hver dag! Jeg er så drittlei og jeg kjenner på et sinne inni meg og bitterhet. Det var han som absolutt skulle ha barn. Jeg har store barn fra før! Jeg har nok gitt han opp, det er ikke bare til å flytte. Det kommer til å ta tid, jeg vil jo aller helst ikke at det skal bli slutt men nå virker det som jeg har gitt opp. Jeg er helt tom, føler på sorg og vonde følelser.

Jeg har ingenting å gi og det har han tydeligvis ikke heller. Hadde han nå bare lagt bort stoltheten sin litt å sagt at han ønskte det skulle være oss eller vise litt takknemlighet eller priotere noe annet enn jobb og sitt eget ego av og til. 

 

Skal jeg måtte ha null forventinger/krav pga jeg er borte 2 uker? jeg betaler for vaskehjelp mens jeg er borte og kleshaugen etter 2 uker står klar å venter på meg til jeg kommer hjem. Jeg er bare sur å lite takknemelig, men er det rart da?? 

Anonymkode: 69912...c16

Du fikk da flere barn med denne karen? Du må ha visst at han var som han var før du fikk flere med han? 

Anonymkode: 87e63...a87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du fikk da flere barn med denne karen? Du må ha visst at han var som han var før du fikk flere med han? 

Anonymkode: 87e63...a87

Nei, tolker det som at Ts har barn fra før og at denne karen insisterte på et fellesbarn.

Anonymkode: 8654e...731

[AnonymBruker]

Mooza skrev (9 timer siden):

Denne samtalen du skal ha med han; Prøv å være profesjonell. Du er så sint nå, skuffet og såret. Da blir det ofte en dårlig samtale. Men prøv å sett deg ned og si til han at du gjerne vil ha en plan for hvordan dere fordeler arbeidet når du er hjemme. Noe konkret. Si at du ikke har tenkt å krangle med han, men at du insisterer på at det skal være en plan fordi du ikke føler at det fungerer hjemme og at det vil være til hjelp for deg og din frustrasjon. 

 

Takk for råd, jeg skal prøve men føler meg ganske låst/tom og av erfaring frykt for at han blir så irritert å ufin og det er umulig å få snakket ferdig. 

Anonymkode: 69912...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du fikk da flere barn med denne karen? Du må ha visst at han var som han var før du fikk flere med han? 

Anonymkode: 87e63...a87

Ja det var ikke lurt, men han var ikke så ille hele veien selv om jeg burde sett at dette er en ego mann som setter seg og jobben først😔

Anonymkode: 69912...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Skulle ikke være behov for å stille krav. En voksen mann med et ønske om et godt familieliv burde være i stand til å tenke selv over hva som skal til for å oppnå det, og gjennomføre det. Høres ut som dere bruker hverandre som barnevakter... Og det er ikke noe trivelig. Og sånn skal det heller ikke være..

Anonymkode: d3305...abf

Takk for svar, jeg er helt enig og er redd det nå er gått for langt for at jeg skal få troen og gode følelser tilbake. Det har vært ekstremt i hele år og hans prosjekter tar min 1 år til og innerst inne tror jeg at han alltid må noe og jeg må tilpasse meg. Jeg synes uansett ikke denne livstilen er greit og det å føle å bli tatt for gitt og at alt her hjemme faller på meg er jeg så lei av. Jeg lever som en alenemor.

Anonymkode: 69912...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nei, tolker det som at Ts har barn fra før og at denne karen insisterte på et fellesbarn.

Anonymkode: 8654e...731

Jeg tolket det som at de fikk fellesbarn fordi han ville ha barn med henne. Og at nå sitter hun med all jobben

Anonymkode: 87e63...a87

[Hmmmmmm]

Jeg er redd han ikke kommer til å forandre seg. Du/ dere kommer til å komme i andre rekke, fordi han vil heller gjøre disse andre tingene som kreves av han, i tid og utide. Ikke bare fordi han må. 
 

Er barna små? Du er ganske låst i forholdet med han, for hvis ikke må du bytte jobb? Hvordan blir da samværet med barna med din turnus og hans manglene interesse for familien as? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg jobber borte 2 uker og de 4 ukene jeg er hjemme kommer samboer å går som han vil. Jeg tar meg av absolutt alt her hjemme og barna. Jeg maser om jeg ber han om noe og han kommer kun med ordre og forteller at han skal ditt eller datt.  Jeg har ingenting jeg skal ha sagt. Jeg slutter nå å kjøpe gaver for han å  gi han penger når han maser om å få låne, jeg har sluttet å kjøpe snus med hjem til han og jeg prioterer ikke vaske hans klær. Jeg legger sammen et lass med kler nesten hver dag! Jeg er så drittlei og jeg kjenner på et sinne inni meg og bitterhet. Det var han som absolutt skulle ha barn. Jeg har store barn fra før! Jeg har nok gitt han opp, det er ikke bare til å flytte. Det kommer til å ta tid, jeg vil jo aller helst ikke at det skal bli slutt men nå virker det som jeg har gitt opp. Jeg er helt tom, føler på sorg og vonde følelser.

Jeg har ingenting å gi og det har han tydeligvis ikke heller. Hadde han nå bare lagt bort stoltheten sin litt å sagt at han ønskte det skulle være oss eller vise litt takknemlighet eller priotere noe annet enn jobb og sitt eget ego av og til. 

 

Skal jeg måtte ha null forventinger/krav pga jeg er borte 2 uker? jeg betaler for vaskehjelp mens jeg er borte og kleshaugen etter 2 uker står klar å venter på meg til jeg kommer hjem. Jeg er bare sur å lite takknemelig, men er det rart da?? 

Anonymkode: 69912...c16

At du orker, er det ikke bedre å bestille flyttebil, slik at flyttebil kan ta med alle tingene dine til nytt sted å bo? 

Dere er iallfall ikke ett kjærestepar. 

Var det dette du ville i ditt liv?

Anonymkode: d2710...ee2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

At du orker, er det ikke bedre å bestille flyttebil, slik at flyttebil kan ta med alle tingene dine til nytt sted å bo? 

Dere er iallfall ikke ett kjærestepar. 

Var det dette du ville i ditt liv?

Anonymkode: d2710...ee2

Enig. 

Anonymkode: 445a0...916

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (46 minutter siden):

Jeg er redd han ikke kommer til å forandre seg. Du/ dere kommer til å komme i andre rekke, fordi han vil heller gjøre disse andre tingene som kreves av han, i tid og utide. Ikke bare fordi han må. 
 

Er barna små? Du er ganske låst i forholdet med han, for hvis ikke må du bytte jobb? Hvordan blir da samværet med barna med din turnus og hans manglene interesse for familien as? 

Det samme frykter jeg også og at alt skal være på hans premisser. Minste barnet er 2 år. Jeg hadde nok gått fra han før, men pga de barna jeg har fra før gjør det kompleks pga min jobb og jeg ser mørkt på det med tanke på at de da må flytte 3 timer unna å bytte skole😔  

Anonymkode: 69912...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

At du orker, er det ikke bedre å bestille flyttebil, slik at flyttebil kan ta med alle tingene dine til nytt sted å bo? 

Dere er iallfall ikke ett kjærestepar. 

Var det dette du ville i ditt liv?

Anonymkode: d2710...ee2

Absolutt ikke. Jeg har vært alenemor før og hatt flere barn, så hadde aldri startet på nytt om jeg visste hvordan det kom til å bli😔

Anonymkode: 69912...c16