Jeg har gjort noe grusomt og trenger nok hjelp!

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med en fantastisk mann i 15 år. Vi har 2 barn sammen. Han er mye eldre enn meg. Klart vi har hatt nedturer også. Men han er virkelig en mann som ikke det er mange av. Dvs, han er en god pappa og gjør mye hjemme. Og ikke minst takler mine utfordringer. 

Jeg har alltid vært fast bestemt på at jeg aldri skulle være utro. Kunne virkelig ikke forstå folk som var det. Etter barna ble større ble behovet for å gå ut på byen litt større. Leve litt igjen. Og etter en slankeoperasjon så følte jeg meg nok litt bedre med meg selv. La også merke til at jeg fikk mer oppmerksomhet fra menn. Og jeg likte det. Spesielt siden min mann dessverre aldri har vært flink på å si noe fint til meg. Noe jeg har savnet og sagt flere ganger at jeg ønsker og trenger, dessverre uten bedring. Derfor var nok behovet for bekreftelse stort. Men jeg var enda fast bestemt med å kun flørte og takket fint nei til mer. 
 

Men så gikk tiden, og jeg ble mer glad i fest og drikke. Og oppmerksomhet. Og merket at bekreftelse fra andre menn gjorde meg godt. Noe jeg virkelig trengte. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde. Og dette fikk meg til å stråle og få med tro på meg selv. Det ble til litt mer flørt og kontakt på snapchat.
 

Så en dag ga jeg etter. Hadde sex med en. Flere ganger. Ble på en måte en elsker. Verste er at jeg ikke kjente på så veldig dårlig samvittighet. Er jeg helt skadet? Men jeg virkelig elsker min mann og vil virkelig være med han for alltid. Det er faktisk sant. Men behov for denne bekreftelsen og begjæret og at noen likte meg var noe jeg virkelig hadde behov for. Dessverre litt lite sex hjemme og litt kjedelig, til tross for at jeg har sagt til mannen at jeg ønsker mer sex og prøve noe nytt. Jeg ble på en måte ofte avvist og han prøvde dessverre ikke å gi meg mer. Så jeg ble så klart skuffet og såret og ga nok litt F. Siden jeg virkelig hadde prøvd å ta det opp flere ganger uten nytte. Ga på en måte opp. Mem sluttet aldri å elske han.
 

Så klart ingen unnskyldning for utroskap. Vet det er jævlig. Han fortjener det virkelig ikke. Og han hadde nok aldri godtatt det. Så livredd for at han skal finne ut av det. Tenkte en stund å fortelle. Men tenkte min dumhet ikke skulle såre og ødelegge han. 
 

Men til det verste, utroskapen forsatte dessverre. Med flere forskjellige menn. Jeg ble på en måte avhengi. Jeg har på ca 2 år vært med ca 10 forskjellige. Kun sex, ingen følelser. Ikke alltid brukt beskyttelse og har tatt angrepiller, test og vært hos gynokolog. Jeg mister tydeligvis helt hode! 
 

Det er galskap, jeg vet. Kjenner tydeligvis ikke mitt eget beste. Men jeg klarer ikke å slutte. Men jeg må stoppe før han finner ut av det. Jeg vil ikke miste han jeg elsker. Så hvorfor klarer jeg å holde på slik? Jeg må være skadet? Føler jeg på en måte er sexavhengi også. 

Kan jeg klare å leve med dette hemmelig for alltid? Eller bør jeg si det? 
 

Vær så snill og ikke døm meg. Jeg vet jeg er jævlig. Selv om jeg faktisk ikke er en ond person. Jeg er faktisk en person som nok ingen hadde trodd kunne være utro. Samtidig tenker jeg at min mann er litt naiv og lat som ikke er redd for å miste meg når han ikke prøver litt bedre på det jeg har sagt utallige ganger at jeg trenger og ønsker? 
 

Hva bør jeg gjøre? Si alt til han? Det er jo alr for mye til å godta?
Vær så snill og hjelp meg! Hvem kan jeg snakke med om dette? Som har taushetsplikt og ikke dømmer meg? 
 

Jeg kjenner på en tristhet inni meg. Og er deprimert. Jeg har også opplevd endel svik i barndommen av mine nærmeste, som dessverre har satt sine spor. Ikke at det heller er noen unnskyldning. Men jeg føler meg ikke normal. Noe skadet. 
 

Kan jeg ha en diagnose som gjør at jeg gjør ting jeg egentlig ikke vil? Jeg sliter mye med humøret, opp og ned. Alltid vært slik da. 
 

Jeg kjenner meg ikke igjen😢
 

 

Anonymkode: 6602c...aee

[AnonymBruker]

Ikke si noe til mannen din. Ta tak i problemene fortest mulig, og slutt med å være utro. Det som er gjort er gjort desverre, men nå må du se fremover og ikke fortsette i samme spor. Slett og blokker menn fra snap osv.

Håper det ordner seg for deg. 🤗

Anonymkode: e99cd...18e

[AnonymBruker]

Første steg er legen. Mulig du bør utredes for noe. 

Vil du miste mannen din? Klarer du å ikke si noe? Det er jo den beste løsningen. 

Anonymkode: 34639...a18

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært gift med en fantastisk mann i 15 år. Vi har 2 barn sammen. Han er mye eldre enn meg. Klart vi har hatt nedturer også. Men han er virkelig en mann som ikke det er mange av. Dvs, han er en god pappa og gjør mye hjemme. Og ikke minst takler mine utfordringer. 

Jeg har alltid vært fast bestemt på at jeg aldri skulle være utro. Kunne virkelig ikke forstå folk som var det. Etter barna ble større ble behovet for å gå ut på byen litt større. Leve litt igjen. Og etter en slankeoperasjon så følte jeg meg nok litt bedre med meg selv. La også merke til at jeg fikk mer oppmerksomhet fra menn. Og jeg likte det. Spesielt siden min mann dessverre aldri har vært flink på å si noe fint til meg. Noe jeg har savnet og sagt flere ganger at jeg ønsker og trenger, dessverre uten bedring. Derfor var nok behovet for bekreftelse stort. Men jeg var enda fast bestemt med å kun flørte og takket fint nei til mer. 
 

Men så gikk tiden, og jeg ble mer glad i fest og drikke. Og oppmerksomhet. Og merket at bekreftelse fra andre menn gjorde meg godt. Noe jeg virkelig trengte. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde. Og dette fikk meg til å stråle og få med tro på meg selv. Det ble til litt mer flørt og kontakt på snapchat.
 

Så en dag ga jeg etter. Hadde sex med en. Flere ganger. Ble på en måte en elsker. Verste er at jeg ikke kjente på så veldig dårlig samvittighet. Er jeg helt skadet? Men jeg virkelig elsker min mann og vil virkelig være med han for alltid. Det er faktisk sant. Men behov for denne bekreftelsen og begjæret og at noen likte meg var noe jeg virkelig hadde behov for. Dessverre litt lite sex hjemme og litt kjedelig, til tross for at jeg har sagt til mannen at jeg ønsker mer sex og prøve noe nytt. Jeg ble på en måte ofte avvist og han prøvde dessverre ikke å gi meg mer. Så jeg ble så klart skuffet og såret og ga nok litt F. Siden jeg virkelig hadde prøvd å ta det opp flere ganger uten nytte. Ga på en måte opp. Mem sluttet aldri å elske han.
 

Så klart ingen unnskyldning for utroskap. Vet det er jævlig. Han fortjener det virkelig ikke. Og han hadde nok aldri godtatt det. Så livredd for at han skal finne ut av det. Tenkte en stund å fortelle. Men tenkte min dumhet ikke skulle såre og ødelegge han. 
 

Men til det verste, utroskapen forsatte dessverre. Med flere forskjellige menn. Jeg ble på en måte avhengi. Jeg har på ca 2 år vært med ca 10 forskjellige. Kun sex, ingen følelser. Ikke alltid brukt beskyttelse og har tatt angrepiller, test og vært hos gynokolog. Jeg mister tydeligvis helt hode! 
 

Det er galskap, jeg vet. Kjenner tydeligvis ikke mitt eget beste. Men jeg klarer ikke å slutte. Men jeg må stoppe før han finner ut av det. Jeg vil ikke miste han jeg elsker. Så hvorfor klarer jeg å holde på slik? Jeg må være skadet? Føler jeg på en måte er sexavhengi også. 

Kan jeg klare å leve med dette hemmelig for alltid? Eller bør jeg si det? 
 

Vær så snill og ikke døm meg. Jeg vet jeg er jævlig. Selv om jeg faktisk ikke er en ond person. Jeg er faktisk en person som nok ingen hadde trodd kunne være utro. Samtidig tenker jeg at min mann er litt naiv og lat som ikke er redd for å miste meg når han ikke prøver litt bedre på det jeg har sagt utallige ganger at jeg trenger og ønsker? 
 

Hva bør jeg gjøre? Si alt til han? Det er jo alr for mye til å godta?
Vær så snill og hjelp meg! Hvem kan jeg snakke med om dette? Som har taushetsplikt og ikke dømmer meg? 
 

Jeg kjenner på en tristhet inni meg. Og er deprimert. Jeg har også opplevd endel svik i barndommen av mine nærmeste, som dessverre har satt sine spor. Ikke at det heller er noen unnskyldning. Men jeg føler meg ikke normal. Noe skadet. 
 

Kan jeg ha en diagnose som gjør at jeg gjør ting jeg egentlig ikke vil? Jeg sliter mye med humøret, opp og ned. Alltid vært slik da. 
 

Jeg kjenner meg ikke igjen😢
 

 

Anonymkode: 6602c...aee

Du kan ikke lete etter unnskyldninger i form av diagnose. Du som voksen evner å stå ansvarlig for dine handlinger og ha kontroll over dem. Ellers er du jo utilgjengelig og potensielt i stand til hva som helst. Så er du utilgjengelig og trenger tilsyn, eller driver du ansvarsfraskrivelse på høyt plan? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har vært gift med en fantastisk mann i 15 år. Vi har 2 barn sammen. Han er mye eldre enn meg. Klart vi har hatt nedturer også. Men han er virkelig en mann som ikke det er mange av. Dvs, han er en god pappa og gjør mye hjemme. Og ikke minst takler mine utfordringer. 

Jeg har alltid vært fast bestemt på at jeg aldri skulle være utro. Kunne virkelig ikke forstå folk som var det. Etter barna ble større ble behovet for å gå ut på byen litt større. Leve litt igjen. Og etter en slankeoperasjon så følte jeg meg nok litt bedre med meg selv. La også merke til at jeg fikk mer oppmerksomhet fra menn. Og jeg likte det. Spesielt siden min mann dessverre aldri har vært flink på å si noe fint til meg. Noe jeg har savnet og sagt flere ganger at jeg ønsker og trenger, dessverre uten bedring. Derfor var nok behovet for bekreftelse stort. Men jeg var enda fast bestemt med å kun flørte og takket fint nei til mer. 
 

Men så gikk tiden, og jeg ble mer glad i fest og drikke. Og oppmerksomhet. Og merket at bekreftelse fra andre menn gjorde meg godt. Noe jeg virkelig trengte. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde. Og dette fikk meg til å stråle og få med tro på meg selv. Det ble til litt mer flørt og kontakt på snapchat.
 

Så en dag ga jeg etter. Hadde sex med en. Flere ganger. Ble på en måte en elsker. Verste er at jeg ikke kjente på så veldig dårlig samvittighet. Er jeg helt skadet? Men jeg virkelig elsker min mann og vil virkelig være med han for alltid. Det er faktisk sant. Men behov for denne bekreftelsen og begjæret og at noen likte meg var noe jeg virkelig hadde behov for. Dessverre litt lite sex hjemme og litt kjedelig, til tross for at jeg har sagt til mannen at jeg ønsker mer sex og prøve noe nytt. Jeg ble på en måte ofte avvist og han prøvde dessverre ikke å gi meg mer. Så jeg ble så klart skuffet og såret og ga nok litt F. Siden jeg virkelig hadde prøvd å ta det opp flere ganger uten nytte. Ga på en måte opp. Mem sluttet aldri å elske han.
 

Så klart ingen unnskyldning for utroskap. Vet det er jævlig. Han fortjener det virkelig ikke. Og han hadde nok aldri godtatt det. Så livredd for at han skal finne ut av det. Tenkte en stund å fortelle. Men tenkte min dumhet ikke skulle såre og ødelegge han. 
 

Men til det verste, utroskapen forsatte dessverre. Med flere forskjellige menn. Jeg ble på en måte avhengi. Jeg har på ca 2 år vært med ca 10 forskjellige. Kun sex, ingen følelser. Ikke alltid brukt beskyttelse og har tatt angrepiller, test og vært hos gynokolog. Jeg mister tydeligvis helt hode! 
 

Det er galskap, jeg vet. Kjenner tydeligvis ikke mitt eget beste. Men jeg klarer ikke å slutte. Men jeg må stoppe før han finner ut av det. Jeg vil ikke miste han jeg elsker. Så hvorfor klarer jeg å holde på slik? Jeg må være skadet? Føler jeg på en måte er sexavhengi også. 

Kan jeg klare å leve med dette hemmelig for alltid? Eller bør jeg si det? 
 

Vær så snill og ikke døm meg. Jeg vet jeg er jævlig. Selv om jeg faktisk ikke er en ond person. Jeg er faktisk en person som nok ingen hadde trodd kunne være utro. Samtidig tenker jeg at min mann er litt naiv og lat som ikke er redd for å miste meg når han ikke prøver litt bedre på det jeg har sagt utallige ganger at jeg trenger og ønsker? 
 

Hva bør jeg gjøre? Si alt til han? Det er jo alr for mye til å godta?
Vær så snill og hjelp meg! Hvem kan jeg snakke med om dette? Som har taushetsplikt og ikke dømmer meg? 
 

Jeg kjenner på en tristhet inni meg. Og er deprimert. Jeg har også opplevd endel svik i barndommen av mine nærmeste, som dessverre har satt sine spor. Ikke at det heller er noen unnskyldning. Men jeg føler meg ikke normal. Noe skadet. 
 

Kan jeg ha en diagnose som gjør at jeg gjør ting jeg egentlig ikke vil? Jeg sliter mye med humøret, opp og ned. Alltid vært slik da. 
 

Jeg kjenner meg ikke igjen😢
 

 

Anonymkode: 6602c...aee

At du må få hjelp er iallefall sikkert. 

Dette innlegget vitner om dårlig inpulskontroll, dømmekraft, etikk og moral. Om du sier det til mannen sin ryker det dere har. Du kan velge å ikke si det og leve med samvittigheten resten av livet, eller du kan innrømme alt og tømme deg for synd. Dette er et valg du må ta og stå innafor. 

At du bør oppsøke en profesjonell er det ihvertfall liten tvil om. 

Anonymkode: 389f2...a23

[Tvist]

Snakk med en psykolog om det kan hjelpe. Om du ikke bruker beskyttelse kan du smitte mannen din med kjønnssykdommer. Du kan gjøre som du vil med din kropp, men ikke risikerer hans helse. 

[Gjest theTitanic]

Også mennesker med diagnose må stå ansvarlig for hva de gjør. Heller ikke de kan begå utroskap, ulovligheter eller skade/såre andre uten at det får konsekvenser.  

[AnonymBruker]

Alle har vel et behov for nærhet, sex, komplimenter, bekreftelser fra partneren sin. Når det uteblir så er det ikke noe rart at man ender opp utro etter mange mange år. Det er helt menneskelig. Alle trenger en form for intimitet med kjæresten sin.

Anonymkode: 40934...680

[AnonymBruker]

Din utroskap er ikke noe som bare skjer. Det er et aktiv valg hver eneste gang du har sex med andre. Et valg der du vet nøyaktig hva du gjør, men du velger det likevel. Det finnes ingen unnskyldning for sånt. Ingen. Det er ikke mannen din sin skyld, eller barndommen din eller andre mennesker. Det er kun ditt valg. 

Og like lett som du har valgt å være utro, kunne du faktisk valgt å være trofast....Men det valgte du ikke...

Anonymkode: f9e63...c04

[AnonymBruker]

Klarer du å stoppe med utroskapen fremover? Ser du for deg at du kan leve med mannen din resten av livet, slik det er nå? Uten å være utro igjen fordi du ikke får det du trenger hjemmefra? Problemet er jo at du har behov som ikke dekkes av mannen din. Da bør du revurdere livet ditt, slik at du ikke sårer mannen din noe mer enn du allerede har gjort.
 

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt det, mannen din fortjener å vite det. Han kommer vel til å ville gå fra deg, det er en konsekvens av handlingene dine. Men da får du i det minste mulighet til å leve singellivet og få den bekreftelsen du ønsker, uten å ha dårlig samvittighet for det. 

Anonymkode: ef0be...5b5

[Eryn]

Diagnose? Det er jo en lett måte å bedrive ansvarsfraskrivelse på. Nei, du har rett og slett kommet dit i livet at du trenger noe mer enn det mannen din kan gi. Mange kommet dit der du er i løpet av et ekteskap, men da velger de å bryte opp. Nå lever du et dobbeltliv, og det klarer du ikke i all framtid. Du må ta et oppgjør med deg selv først og fremst, deretter med ekteskapet ditt. 

[AprilLudgate]

Tja, hadde tatt en tur til psykolog?

Du har nok en sterk hang til avhengighet iallefall.

Først overspising som førte til såpass sterk overvekt at du kvalifiserte for operasjon. Så sex.

Du fikk sikkert noe oppfølging hvor man gikk gjennom ettervirkninger? Og at en vanlig er alkoholavhengighet? (Fordi man flytter avhengigheten over på noe nytt). 

Jeg hadde lest situasjonen litt slik, og at du havnet på sex fordi du også hadde et stort udekket behov. 

Og NEI, ikke dump denne enorme ballen på mannen din. Om du skal være ærlig, velg en langt mildere versjon. Men jeg ser ikke hensikten i dette tilfellet, enten får du hjelp og blir (usikker på om det er en positiv ting for dere her mtp hans manglende relasjonskompetanse og din avhengighet). Eller så går du videre. Hjelp må du ha uansett. 

Endret 2. oktober 2021 av Fløff

[Ishavsrøya]

Mannen din må få vite. Så han har ett VALG.

Du har også tatt VALG hele veien. Utroskap er alltid ett VALG. Samme om det er en diagnose eller ikke. Å nei jeg tror ikke man elsker den andre hvis man er utro. Hvertfall elsker man ikke partneren høyt nok.

Uansett mennesker gjør feil. Håper du får hjelp 🧡 og er du heldig så står mannen din ved din side... 

[AnonymBruker]

Gå fra mannen din han fortjener bedre. 

Anonymkode: c094e...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle har vel et behov for nærhet, sex, komplimenter, bekreftelser fra partneren sin. Når det uteblir så er det ikke noe rart at man ender opp utro etter mange mange år. Det er helt menneskelig. Alle trenger en form for intimitet med kjæresten sin.

Anonymkode: 40934...680

Enig i dette. Jeg tror det er veldig få mennesker som opplever å få alle sine behov dekket i et langvarig forhold. Og når det er snakk om det fysiske behovet for nærhet som ikke dekkes, er det nok lett(ere) å søke dette andre steder. Jeg tror ikke du er et dårlig menneske, TS, selv om du har gjort noe som er dårlig mot din partner. 

Jeg støtter de som sier at du bør søke hjelp til å håndtere dette behovet for bekreftelse, slik at du ikke fortsetter utroskapen. 

Jeg vet ikke om jeg selv ville fortalt det til min partner, det må du selv føle på. Sannsynligheten for brudd er stor hvis du forteller. 

Kanskje du kan snakke med han om dette behovet og høre om det kunne vært aktuelt å ha et åpent forhold? Siden han ikke klarer å dekke ditt behov for nærhet? En slik løsning ville nok være det beste, for da slipper du å gå bak ryggen på han. Det er DET som er det største sviket her. 

Håper du klarer å finne ut av det. Ikke hør på de som slutshamer deg. Du er bare et menneske med svakheter, som alle andre.

Anonymkode: a7079...2e1

[AnonymBruker]

Du er et monster og mannen din fortjener bedre.

Anonymkode: 8d64a...5ec

[AnonymBruker]

Skammelig at noen her sier at man ikke skal informere ektemannen i en slik situasjon.

Partneren har vært utro med flere over en ekstremt kort periode, samt utsatt seg selv og ektemann for HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer. 

Eneste råd er og bør være at man sier alt, og gir partneren sin en mulighet til å velge. 

Jeg har null sympati for mennesker som er utro, uansett hvor sultefora de er på intim kontakt. Det er kvalmt å gjøre slikt mot andre mennesker, og enda verre at innlegget drypper av "stakkars meg". 

Jeg håper faktisk at slike innlegg på KG er tulletråder, men jeg har sett og opplevd verre ting, så det forundrer meg aldri hvor egoistiske og fæle mennesker det finnes.

Anonymkode: ab98c...b35

[got2go]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg har vært gift med en fantastisk mann i 15 år. Vi har 2 barn sammen. Han er mye eldre enn meg. Klart vi har hatt nedturer også. Men han er virkelig en mann som ikke det er mange av. Dvs, han er en god pappa og gjør mye hjemme. Og ikke minst takler mine utfordringer. 

Jeg har alltid vært fast bestemt på at jeg aldri skulle være utro. Kunne virkelig ikke forstå folk som var det. Etter barna ble større ble behovet for å gå ut på byen litt større. Leve litt igjen. Og etter en slankeoperasjon så følte jeg meg nok litt bedre med meg selv. La også merke til at jeg fikk mer oppmerksomhet fra menn. Og jeg likte det. Spesielt siden min mann dessverre aldri har vært flink på å si noe fint til meg. Noe jeg har savnet og sagt flere ganger at jeg ønsker og trenger, dessverre uten bedring. Derfor var nok behovet for bekreftelse stort. Men jeg var enda fast bestemt med å kun flørte og takket fint nei til mer. 
 

Men så gikk tiden, og jeg ble mer glad i fest og drikke. Og oppmerksomhet. Og merket at bekreftelse fra andre menn gjorde meg godt. Noe jeg virkelig trengte. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde. Og dette fikk meg til å stråle og få med tro på meg selv. Det ble til litt mer flørt og kontakt på snapchat.
 

Så en dag ga jeg etter. Hadde sex med en. Flere ganger. Ble på en måte en elsker. Verste er at jeg ikke kjente på så veldig dårlig samvittighet. Er jeg helt skadet? Men jeg virkelig elsker min mann og vil virkelig være med han for alltid. Det er faktisk sant. Men behov for denne bekreftelsen og begjæret og at noen likte meg var noe jeg virkelig hadde behov for. Dessverre litt lite sex hjemme og litt kjedelig, til tross for at jeg har sagt til mannen at jeg ønsker mer sex og prøve noe nytt. Jeg ble på en måte ofte avvist og han prøvde dessverre ikke å gi meg mer. Så jeg ble så klart skuffet og såret og ga nok litt F. Siden jeg virkelig hadde prøvd å ta det opp flere ganger uten nytte. Ga på en måte opp. Mem sluttet aldri å elske han.
 

Så klart ingen unnskyldning for utroskap. Vet det er jævlig. Han fortjener det virkelig ikke. Og han hadde nok aldri godtatt det. Så livredd for at han skal finne ut av det. Tenkte en stund å fortelle. Men tenkte min dumhet ikke skulle såre og ødelegge han. 
 

Men til det verste, utroskapen forsatte dessverre. Med flere forskjellige menn. Jeg ble på en måte avhengi. Jeg har på ca 2 år vært med ca 10 forskjellige. Kun sex, ingen følelser. Ikke alltid brukt beskyttelse og har tatt angrepiller, test og vært hos gynokolog. Jeg mister tydeligvis helt hode! 
 

Det er galskap, jeg vet. Kjenner tydeligvis ikke mitt eget beste. Men jeg klarer ikke å slutte. Men jeg må stoppe før han finner ut av det. Jeg vil ikke miste han jeg elsker. Så hvorfor klarer jeg å holde på slik? Jeg må være skadet? Føler jeg på en måte er sexavhengi også. 

Kan jeg klare å leve med dette hemmelig for alltid? Eller bør jeg si det? 
 

Vær så snill og ikke døm meg. Jeg vet jeg er jævlig. Selv om jeg faktisk ikke er en ond person. Jeg er faktisk en person som nok ingen hadde trodd kunne være utro. Samtidig tenker jeg at min mann er litt naiv og lat som ikke er redd for å miste meg når han ikke prøver litt bedre på det jeg har sagt utallige ganger at jeg trenger og ønsker? 
 

Hva bør jeg gjøre? Si alt til han? Det er jo alr for mye til å godta?
Vær så snill og hjelp meg! Hvem kan jeg snakke med om dette? Som har taushetsplikt og ikke dømmer meg? 
 

Jeg kjenner på en tristhet inni meg. Og er deprimert. Jeg har også opplevd endel svik i barndommen av mine nærmeste, som dessverre har satt sine spor. Ikke at det heller er noen unnskyldning. Men jeg føler meg ikke normal. Noe skadet. 
 

Kan jeg ha en diagnose som gjør at jeg gjør ting jeg egentlig ikke vil? Jeg sliter mye med humøret, opp og ned. Alltid vært slik da. 
 

Jeg kjenner meg ikke igjen😢
 

 

Anonymkode: 6602c...aee

Jeg syns du skal fortelle det til mannen din. Det du har gjort er opp til han å avgjøre om han aksepterer, ikke hva du håper utfallet blir.

[AnonymBruker]

Ikke en uvanlig historie, sex og oppmerksomhet - hvem vil ikke ha det?Det kan uansett være greit med litt hjelp, bipolar? Ikke skam deg, prøv å ta tak i deg selv.

Du må være forbredt på at ryktet vil gå etterhvert og at mannen din får nys i noe. Da bør du være forbredt og kan stå inne for dine handlinger.

Lykke til!

Anonymkode: 362c1...a77

[Gjest Elder Millennial]

Det første du gjør er å kontakte fastlegen og forklarer problemene der å få videre hjelp.

Det er åpenbart at du sliter med mye, selv om det kan forklare en del så unnskylder det ingen ting, du må ta mer ansvar for dine handlinger. 

Jeg synes det er mest redelig å si ifra til mannen og legge seg helt flat dersom du ønsker å fortsette forholdet, men jeg ville kanskje ha støtte av en psykolog først så du slapp å stå helt alene i det når psyken din allerede er litt ute å sykler. 

For dette blir ikke bedre uten at du tar noen faktiske grep i livet ditt, det er helt sikkert! 
 

Ps. Du er ikke den første og garantert ikke den siste som har gjort noe dumt. Det kommer til å ordne seg på ett vis uansett hva utfallet blir❤️ Bare vær forberedt på at dette kommer til å ta tid. 

Endret 2. oktober 2021 av Elder Millennial
Ps.