Seksuelt misbrukt barn som oppfører seg særs dårlig

[AnonymBruker]

I en klasse på mellomtrinnet går det et barn som har blitt seksuelt misbrukt, barnet har en seksuelt oppførsel mot voksne, spesielt menn, og er voldelig og utagerer mot de andre barna i klassen. Barnet har 100% assistent, men assistenter kan ikke forhindre volden og utageringen. Hver dag blir noen slått, sparket eller lignende av dette barnet. Barnet ødelegger andre sine eiendeler dom sykler, skolesekkene, gymbager, regntøy, materielle ting osv. skolen tilrettelegger alt de kan. Jeg vet ikke noe om omfanget av misbruket. Barnet har fortalt om misbruket til en del av de andre elevene selv, men ikke alle vet eller forstår. 

Foreldrene i klassen er lei av oppførselen til barnet og mener både skolen og foresatte har feilet fordi de ikke kan forhindre barnets utagering og atferd. De unngår å invitere barnet med hjem, sender meldinger til mor om at barnet må skjerpe seg osv. de sier til egne barn at de skal inngå eleven som utagerer og får ikke lov å tilbringe fritiden med dette barnet.

mitt barn blir også plaget av denne eleven, har fått ring ødelagt og blitt angrepet uprovosert. Likevel klarer jeg snakke med mor om det, for hva er vitsen? Mor vet jo om oppførselen uansett. Alt jeg vil er å Skåne barnet, vise at jeg bryr meg, gi det kjærlighet og omsorg, men hvordan? Barnet er nok ikke mottakelig, og når mitt eget barn ikke har et vennskap med dette barnet, hvordan går jeg da frem? Om jeg «tvinger» frem et falskt vennskap mellom eget barn og den andre eleven vil jeg potensielt utsette eget barn for vold, i tillegg til at eget barn kan miste vennskapet med sine egentlige venner fordi de ikke tør/får lov til å være sammen med det andre barnet.

jeg har ingen erfaring med misbrukte barn, men hjertet mitt blør for barnet som har vært utsatt for dette og som ikke klarer å stå i sosiale relasjoner, i tillegg til foreldre som bygger opp under at barnet er slemt/umulig og farlig.

hva hadde du gjort?

Anonymkode: d056f...1f8

[KjøttOPP]

Hvordan vet du at dette barnet er utsatt for seksuelle overgrep? 

Barnet må rommes og vises alternativ atferd, for det har jo blitt oppdratt til en atferd som kapitalt avviker fra hva som regnes for "normal" atferd i sin alder. Å uglese dette barnet pga dets erfaring, er som å validere de handlinger det (dessverre) har blitt utsatt for, og det blir som å hive bensin på bålet. 

[chi]

All ære til deg som prøver å hjelpe det misbrukte barnet; her er jo alle tegn på at det trenger hjelp! Hva sier moren på tilbakemeldingen på barnet? 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sikker på om jeg forstår helt hva du lurer på, men jeg hadde jo ihvertfall vært vennlig mot og bedt mitt barn og oppmuntret andre til å være vennlig mot dette barnet. Ikke legg så mye vekt på seksuelt misbruk og hva som har skjedd, hovedpoenget er at dette barnet har det ikke bra. 

Du kan ta opp problemstillingen med skolen, mtp de andre elevenes relasjon med barnet. Kanskje de må få beskjed om at det må prøves flere tiltak. På skolen jeg jobber setter vi sammen vennegrupper til elever som sliter, der det er trygt være og en voksen med kompetanse på problemstillingen veileder lek, for eksempel.

Anonymkode: 0ce2e...c8d

[AnonymBruker]

KjøttOPP skrev (2 minutter siden):

Hvordan vet du at dette barnet er utsatt for seksuelle overgrep? 

Barnet må rommes og vises alternativ atferd, for det har jo blitt oppdratt til en atferd som kapitalt avviker fra hva som regnes for "normal" atferd i sin alder. Å uglese dette barnet pga dets erfaring, er som å validere de handlinger det (dessverre) har blitt utsatt for, og det blir som å hive bensin på bålet. 

Barnet har sagt det selv og mor har bekreftet det. Jeg stoler på at barnet har et profesjonelt nettverk rundt seg som ivaretar det og hjelper det, skolen gjør med sikkerhet alt de kan. Spørsmålet er hvordan JEG som mor i klassen kan bidra? Atferden er helt ekstrem, og mitt barn (som alle andre i klassen) er redd dette barnet. Likevel vil jeg ikke være en mamma som konstant ringer denne andre moren for å klage på barnets atferd. Det trenger nok ikke denne moren nå. De andre foreldrene holder sine barn borte fra dette barnet. Det er selvfølgelig tryggest og enklest, men er det riktig? Ble vi ikke vise mer toleranse, forståelse og tålmodighet? Det bør nevnes at dette barnet har utagert så voldsomt at andre barn har måttet dra på legevakten og forårsaket store materielle skader på private eiendeler

HI

Anonymkode: d056f...1f8

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre noe, du er ingen tillitsperson for barnet og har ikke kompetanse på dette. Skal du involvere det og så trekke deg ut når du innser at dette går for hardt utover eget barn? Nei. 

Men du kan kreve at ditt eget barn får et trygt skolemiljø  og det vil forhåpentligvis innebære at dette barnet får mer og kyndigere hjelp. 

Anonymkode: cfc91...5de

[AnonymBruker]

chi skrev (6 minutter siden):

All ære til deg som prøver å hjelpe det misbrukte barnet; her er jo alle tegn på at det trenger hjelp! Hva sier moren på tilbakemeldingen på barnet? 

Jeg vet ikke, for jeg har ikke selv kontaktet moren. De andre foresatte sier at mor tilsynelatende ikke bryr seg fordi det ikke skjer endring i barnets oppførsel. Jeg tenker derimot at mor er sliten av å få flere slike telefoner hver dag, og at dette ikke er en oppførsel sol kan løses ved fratakelse av goder/husarrest osv. 

Anonymkode: d056f...1f8

[KjøttOPP]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Barnet har sagt det selv og mor har bekreftet det. Jeg stoler på at barnet har et profesjonelt nettverk rundt seg som ivaretar det og hjelper det, skolen gjør med sikkerhet alt de kan. Spørsmålet er hvordan JEG som mor i klassen kan bidra? Atferden er helt ekstrem, og mitt barn (som alle andre i klassen) er redd dette barnet. Likevel vil jeg ikke være en mamma som konstant ringer denne andre moren for å klage på barnets atferd. Det trenger nok ikke denne moren nå. De andre foreldrene holder sine barn borte fra dette barnet. Det er selvfølgelig tryggest og enklest, men er det riktig? Ble vi ikke vise mer toleranse, forståelse og tålmodighet? Det bør nevnes at dette barnet har utagert så voldsomt at andre barn har måttet dra på legevakten og forårsaket store materielle skader på private eiendeler

HI

Anonymkode: d056f...1f8

Hmm...er en kinkig situasjon, men å distansere seg fra barnet og vise forakt for dets handlinger, blir jo feil uansett. Opplegget av hjelp som finnes rundt barnet, bør nok revurderes, for barnet trenger nok mer rammer for å fungere i det daglige. Kunne det ha vært et forslag å få en slags "veileder" som er barnets tillitsperson inn i klasserommet og som følger barnet litt på skolen? Det ville nok skapt trygghet for (nesten) alle, men jeg vet ikke helt hva ressurser som fremstår relevant for gitt barn

[AnonymBruker]

Jeg jobbet en periode med barn på institusjon. Ble veldig glad i dem, og hadde mange med traumer fra overgrep/ vold. 

Jeg tror at det viktige er å få et godt system/team tett på barnet. Å få en assistent kan være null nytte, om ikke denne personen klarer å få en god relasjon/ innflytelse på barnet. Ungdommen må også få bearbeidet traumene sine, om h*n skal fungere i en skolehverdag.

Vær forsiktig med eget barn. Flott du vil inkludere, men så pass utagerende som denne ungdommen er, er det kanskje lurt å ikke komme for tett på. Vi hadde noen ungdommer som var oppvokst i flyktningleir, og de var så "ødelagte" at de havnet i slåsskamp hele tiden. Og flere var veldig utrygge for jenter.

Anonymkode: 36a50...dfd

[Entern]

Dette barnet er jo alvorlig skadet, og trenger psykologisk og psykiatrisk oppfølging.😞

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis dere inviterer hjem dette barnet? Å være alene hjemme hos dere på besøk og kanskje få en venn er en helt annen situasjon en å være i klasserom hvor alle forventer at du er som du alltid har vært- utagerende og problemskapende. Stakkars barn..

Anonymkode: afb6b...927

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet ikke, for jeg har ikke selv kontaktet moren. De andre foresatte sier at mor tilsynelatende ikke bryr seg fordi det ikke skjer endring i barnets oppførsel. Jeg tenker derimot at mor er sliten av å få flere slike telefoner hver dag, og at dette ikke er en oppførsel sol kan løses ved fratakelse av goder/husarrest osv. 

Anonymkode: d056f...1f8

Det tenker jeg er riktig. Mor til dette barnet vet nok om alt som skjer og det er tungt å få høre bare negative ting om eget barn.

Jeg vet ikke hva du kan gjøre. Jeg tror derimot du skal være forsiktig med å tvinge vennskap på eget barn. Det er jo ikke mulig for barn å være trygg i en relasjon med et barn som daglig utagerer i en slik grad at de selv blir skadet. 

Anonymkode: e56df...23e

[AnonymBruker]

KjøttOPP skrev (7 minutter siden):

Hmm...er en kinkig situasjon, men å distansere seg fra barnet og vise forakt for dets handlinger, blir jo feil uansett. Opplegget av hjelp som finnes rundt barnet, bør nok revurderes, for barnet trenger nok mer rammer for å fungere i det daglige. Kunne det ha vært et forslag å få en slags "veileder" som er barnets tillitsperson inn i klasserommet og som følger barnet litt på skolen? Det ville nok skapt trygghet for (nesten) alle, men jeg vet ikke helt hva ressurser som fremstår relevant for gitt barn

Barnet har en assistent som er med barnet 100% av tiden. Barnet er ikke alltid med på tur, og det blir tilrettelagt veldig rundt barnet. Jeg betviler ikke kompetansen og nettverket rundt barnet, det er uansett ikke mitt bord. Jeg er bare fryktelig usikker på hvordan jeg og eget barn kan takle situasjonen. De andre foresatte har lagt seg på en linje som jeg føler ikke er riktig, samtidig har jeg full forståelse for behovet for å beskytte eget barn, jeg vet bare ikke om jeg selv ønsker å fortelle mitt barn at dette barnet er så slemt og umulig at det er best å unngå barnet? Oppførselen er tross alt ikke frivillig, det er en konsekvens av traumer (mitt perspektiv)

Anonymkode: d056f...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva skjer hvis dere inviterer hjem dette barnet? Å være alene hjemme hos dere på besøk og kanskje få en venn er en helt annen situasjon en å være i klasserom hvor alle forventer at du er som du alltid har vært- utagerende og problemskapende. Stakkars barn..

Anonymkode: afb6b...927

Jeg vet helt ærlig ikke. Andre foreldre forteller om kaotiske tilstander og en mor som tilsynelatende ikke bryr seg. Jeg er villig til å gjøre et forsøk, men jeg tror ikke mitt barn egentlig vil det, og jeg er redd for at mitt barn vil miste sine venner om de får vite det.

Anonymkode: d056f...1f8

[KjøttOPP]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Barnet har en assistent som er med barnet 100% av tiden. Barnet er ikke alltid med på tur, og det blir tilrettelagt veldig rundt barnet. Jeg betviler ikke kompetansen og nettverket rundt barnet, det er uansett ikke mitt bord. Jeg er bare fryktelig usikker på hvordan jeg og eget barn kan takle situasjonen. De andre foresatte har lagt seg på en linje som jeg føler ikke er riktig, samtidig har jeg full forståelse for behovet for å beskytte eget barn, jeg vet bare ikke om jeg selv ønsker å fortelle mitt barn at dette barnet er så slemt og umulig at det er best å unngå barnet? Oppførselen er tross alt ikke frivillig, det er en konsekvens av traumer (mitt perspektiv)

Anonymkode: d056f...1f8

Du må ALDRI finne på å fortelle at barnet er slemt! Barnet kan gjøre slemme ting, men det har jo sine gode grunner. Kan det være fornuftig å fortelle ditt barn litt om hva som skjer med dette barnet, for å skape forståelse rundt det hele? 

[AnonymBruker]

Kan du snakke med mor om dette? Spørre om hun vet om noe som kanskje kunne funket? Jeg tenkte også på dette med å få besøk, evt at dere besøker dem så slipper du å være redd ting blir ødelagt? Eller kan dere møtes et sted for å gjøre noe? Kan være så enkelt som å møtes et sted i skogen, grille pølser og drikke kakao feks.

Anonymkode: 57857...bf4

[AnonymBruker]

Jeg hadde en lignende erfaring fra barneskolen. Lite sted, seksuelt misbruk,  utagerende/underlig adferd og et lite barn som ble utstøtt og mangelfullt oppfulgt. Hun gikk i klassen min, og slet sosialt. Jevnaldrende holdt seg unna, noen var redd henne, andre kanskje redd potensielt fall i sosial status. Fra tidlig alder kom hun inn i ett dårlig miljø i mangel på alternativ.

Jeg nevner det fordi jeg allerede i barneskolealder var frustrert og kritisk til håndteringen. Jeg kjenner ikke til hva som ble gjort fra de profesjonelle, og hvilken oppfølging hun fikk, eneste jeg vet er at hun hadde tett kontakt med helsesøster fra ungdomsskolen. 
 

Men jeg kjenner til hva som ble gjort i klassemiljøet, og hvordan de foresatte aktivt ekskluderte barnet. Min mor lagde regler for å ikke være med henne, og jeg fikk konsekvenser dersom denne regelen ble brutt. 
 

Som voksen kan jeg forstå at min mor ønsket å beskytte meg, samtidig som denne holdningen aktivt ødela for en jente som trengte å bli inkludert, og trengte å sosialiseres med barn på egen alder, og trengte å slippe å søke nærhet og aksept i bilene til unge menn. 

Litt alternativt perspektiv. Jeg syns det er veldig fint at du ønsker å inkludere barnet ts. 
 

Prøv å få med flere foreldre slik at både en belastning blir mindre på deg og ditt barn, og det utsatte barnet får flere bein å stå på.

Anonymkode: e7f6c...aae

[AnonymBruker]

Det kan kanskje være en idé og prate med moren, foreslå at dere finner en ting barnet liker å gjøre veldig godt eller fungerer bedre i en viss situasjon. Og så avtale besøk mellom barna og voksne i den situasjonen, eller med den aktiviteten. Fortell også mor at du ønsker å finne en måte å inkludere barnet på, og spørre henne om hva hun tenker rundt det og hva hun tror kan hjelpe. 

Anonymkode: 37ac6...deb

[AnonymBruker]

Bygg en relasjon til denne moren som en voksen bekjent og etterhvert kanskje en venn? Naturlig å gjøre ting i fellesskap foreldre og barn, så føler de seg inkludert av noen som en familie. Det høres veldig vanskelig ut for denne moren, hun kan sette stor pris på en støttespiller og en som viser resten av gjengen at man tross alt kan opptre som et medmenneske. 

Anonymkode: 5fed3...a54

[AnonymBruker]

Ts jeg føler nesten at du må velge. At enten er din familie så pedagogiske og stødige og informerte at dere kan være en del av det støttende systemet / miljøet til det barnet som har opplevd misbruk. Kansje du er typ pedagog eller feks psykisk helse søster som kan være nyttig for dem. 

Eller så kan du ikke det, du har ikke overskudd, og må stole på at noen andre gjør det. Og de får nok hjelp. Men synes ikke det er en oppgave for en familie som feks allerede sliter med noe. Det er ikke alle barn som har godt av hverandre, så da må man bare ta hensyn til eget barn først og fremsr.

Anonymkode: b07d2...5a2