Redd for at jeg ikke kan bli gravid. Andre som tenker likt?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig engstelig for at jeg ikke kan bli gravid. Jeg har ingen grunn for å være det. Har bare en følelse. Tenker mye på "tenk om jeg ikke kan bli gravid", "jeg kommer helt sikkert til å få kjemisk graviditet", "jeg kommer helt sikkert til å spontanabortere" osv. Er i PP3. Så har jo ikke prøvd lenge, og jeg vet jeg er unaturlig urolig for dette. 

Jeg synes også det er ubehagelig å snakke om prøving, graviditet og babyer med venninner. Tør ikke å vær ærlig og si at vi prøver, og tør ikke ta opp mine bekymringer med de. Alle rundt og her sier jo "det er ikke noe å stresse med, ta det rolig" ol. Men det er ikke så forbanna lett å ta det rolig. Hva om mine bekymringer faktisk stemmer? At det ligger i underbevisstheten?

Er det noen andre i samme situasjon? Hvordan håndterer dere det? Jeg er redd for å snakke med min mann om det. Jeg har sagt en gang jeg er redd for om jeg ikke kan bli gravid. Men jeg er redd han vil bli stresset over hvordan jeg er. Spesielt med tanke på at han "må" prestere for at jeg faktisk skal kunne bli gravid. 

Anonymkode: 9d673...9fe

[Juss-jenta]

Jeg tenkte akkurat det samme som deg. Stresset utrolig mye med det. Ble gravid i PP5.  Gjennom hele graviditeten var jeg sikker på at jeg kom til å miste, noe som ikke skjedde. Jeg hadde heldigvis en familie og samboer jeg valgte å være åpen om dette med, noe som hjalp litt. Jordmor i kommunen var også til god hjelp. Men frykten var alltid der.

Vesla er nå 5 måneder, og jeg har allerede begynt å stresse med at vi sikkert ikke kommer til å klare å lage nr 2 😖 Jeg skulle ønske jeg klarte å legge bort katastrofetankene, da ingen av de slo til i første svangerskap. Og jeg angrer på at jeg ikke klarte å nyte den spennende prøvetiden, og svangerskapet. 

Har dessverre ikke så mange andre tips enn å kanskje finne én eller to du deler tankene dine med. Det er nok veldig normalt å ha disse tankene når man er i en prøveprosess. Jeg tror det handler litt om at man ikke helt klarer å se for seg selv med gravidmage, og som mamma. Det var i alle fall noe jeg ikke helt klarte 🙈 Lykke til i prøveprosessen! Husk at det går helt fint for de aller fleste 💛

[Blyana]

Jeg har det akkurat som deg.  Forskjellen er at jeg ble gravid i PP3 i fjor, og så endte det i SA etter 10 uker. Jeg var hele tiden urolig under graviditeten og var sikker på at det skulle gå feil vei, og greide ikke helt føle at jeg var gravid. Og rett fikk jeg jo. Så har det nå gått veldig lang tid og jeg blir ikke gravid på nytt. Vi har undersøkt oss og alt er ok og ble bedt om å forsøke videre. Men jeg føler innerst inne at vi aldri skal klare det på egenhånd. Har heller ingen jeg deler disse tankene med, bortsett fra mannen da. Vi er kanskje litt negative begge to siden det har gått lang tid. Nå er det for din del kun gått 3 prøveperioder så mest sannsynlig kommer det til å klaffe for deg om ikke så lenge❤

[Amatariel]

Tror alle kvinner som ønsker seg barn i livet har denne frykten i utgangspunktet. Jeg husker jeg var 14 år og tenkte -hjelp, tenk om jeg aldri kan bli mamma selv..!? Og når man i tillegg kommer til det punktet at man blir ordentlig prøver og ikke får klaff på de første pp'ene så vokser denne frykten sakte men sikkert. Det er nok helt normalt! Må bare prøve å huske på at de aller fleste som ønsker å bli mor, blir det til slutt. Noen må kanskje ha litt/mye hjelp, og i dag finnes det så mye av dette.

[AnonymBruker]

Tenker akkurat det samme som deg. PP2 her 🙂

Anonymkode: af0c7...2f7

[KSV]

Tenker det samme. Vi er i PP4, tok test i dag og den var negativ. Skal ha mensen om to dager. Veldig spent på om det kommer noe eller ikke. Har masse symptomer, men vanskelig å skille mellom mensen og evt noe annet. Hadde liksom tro på at det skulle gå på første eller andre forsøk, for man hører jo stadig om folk som «plutselig» bare har blitt gravide….

[AnonymBruker]

Det er en sånn rar og altoppslukende periode for mange av oss. Jeg visste fra tenåra av at det kunne bli vanskelig for meg å bli gravid, så jeg var på en måte forberedt da det viste seg å ta lang tid. Gjorde det ikke noe lettere å takle for det Fikk medisiner, ble gravid og har nå en liten på 7mnd. Kommer sikkert til å være like stressa hvis vi prøver på en til, for har ingen garanti for at det lykkes en gang til.

Anonymkode: 7f4be...499

[AnonymBruker]

Er i PP3 og tenker likt. Synes bare det er veldig stressende, og blir trist av det. Skulle ønske jeg bare kunne slappe av, og være glad for å være på dette stadiet i livet.

Anonymkode: ccf30...ffa

[AnonymBruker]

Jeg er i PP2 selv og tenker det samme. Jeg er i tillegg "gammel", så føler jeg ikke har så god tid. Legen sier alt ser bra ut hos meg, og vi har ikke prøvd lenge. Men likevel så virker det helt fjernt at jeg skal bli gravid i det hele tatt - samtidig som det er mitt største håp. Mannen er veldig rolig på dette, skjer det, så skjer det osv  🙈 

Så har jeg en teit tanke om at familie og venner har brukt opp sjansene på å få det til fort. Utrolig idiotisk tanke, men alle i min nærmeste familie og vennekrets har blitt raskt gravide. Da tenker jeg at "typisk at jeg kommer til å slite" 🤪

Anonymkode: 66ee7...83c

[AnonymBruker]

Du er ikke alene ts!  Jeg har disse tankene daglig. Er i pp8 nå, og merker at de vonde, tunge tankene presser mer og mer på for hver pp som går. 

Synes også det er kjempevanskelig å snakke med noen som helst om dette - også mannen. Vi går nok med mye av de samme tankene begge to, og begge er nok redde for å bekymre den andre.

Har bestilt meg time hos gynekolog, kanskje like mye for å lufte alle disse tankene med noen, som å faktisk sjekke om alt står bra til.

Anonymkode: 91543...47f

[AnonymBruker]

Jeg er også redd for det. Har aldri kludret mye med p-piller og aldri blitt gravid 😅 Hjelper ikke å snart være 32 og ha en samboer som utsetter og utsetter prøving. 

Anonymkode: 91a0d...304

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

 

Så har jeg en teit tanke om at familie og venner har brukt opp sjansene på å få det til fort. Utrolig idiotisk tanke, men alle i min nærmeste familie og vennekrets har blitt raskt gravide. Da tenker jeg at "typisk at jeg kommer til å slite" 🤪

Anonymkode: 66ee7...83c

Herregud, er det noen andre som har disse dumme tankene som meg?!😂 jeg tenker helt likt! 

Anonymkode: 1a08a...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er i PP2 selv og tenker det samme. Jeg er i tillegg "gammel", så føler jeg ikke har så god tid. Legen sier alt ser bra ut hos meg, og vi har ikke prøvd lenge. Men likevel så virker det helt fjernt at jeg skal bli gravid i det hele tatt - samtidig som det er mitt største håp. Mannen er veldig rolig på dette, skjer det, så skjer det osv  🙈 

Så har jeg en teit tanke om at familie og venner har brukt opp sjansene på å få det til fort. Utrolig idiotisk tanke, men alle i min nærmeste familie og vennekrets har blitt raskt gravide. Da tenker jeg at "typisk at jeg kommer til å slite" 🤪

Anonymkode: 66ee7...83c

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du er ikke alene ts!  Jeg har disse tankene daglig. Er i pp8 nå, og merker at de vonde, tunge tankene presser mer og mer på for hver pp som går. 

Synes også det er kjempevanskelig å snakke med noen som helst om dette - også mannen. Vi går nok med mye av de samme tankene begge to, og begge er nok redde for å bekymre den andre.

Har bestilt meg time hos gynekolog, kanskje like mye for å lufte alle disse tankene med noen, som å faktisk sjekke om alt står bra til.

Anonymkode: 91543...47f

 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Herregud, er det noen andre som har disse dumme tankene som meg?!😂 jeg tenker helt likt! 

Anonymkode: 1a08a...714

Akkurat slike tanker jeg har også! Som å lese om meg!

Nesten litt godt å ikke føle seg alene da. Føler alle rundt er så chill og jeg kan bare ikke forstå at de klarer det. 

Også går jeg å bekymrer meg for hvordan jeg vil reagere og hva jeg må si til folk rundt meg dersom vi skulle virkelig slite/ikke få barn. For er nok oppriktig bekymret for det og orker ikke tanken på hva psyken må gjennomgå da. Forsøker nok derfor å fortrenge litt det store ønsket om barn i frykt for at skuffelsen skal bli for stor dersom det ikke går veien. 

Men det er jo utrolig teite tanker å plage meg selv med. Men ellers er jeg positiv og ser fremmover på det meste i livet, men akkurat dette klarer jeg ikke å chille med.

Anonymkode: 9d673...9fe

[AnonymBruker]

Hei, er ganske ny her. Hva betyr PP? Prøveperiode?

Jeg sluttet på prevensjon helt i slutten av august, og hadde en blødning etter uttak av spiral, og er nå på menstruasjon nummer to etter det igjen. Så kanskje PP3?

Har samme frykt, bortsett fra at jeg har vært gravid og tatt abort som yngre. Så jeg KAN jo bli gravid. Jeg trodde det ville gjøre at jeg tok mye lettere på alt dette, men det gjør visst ikke det. Nå er jeg redd det var et lykketreff og at det ikke er like lett som jeg trodde.

Anonymkode: dedc9...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei, er ganske ny her. Hva betyr PP? Prøveperiode?

Jeg sluttet på prevensjon helt i slutten av august, og hadde en blødning etter uttak av spiral, og er nå på menstruasjon nummer to etter det igjen. Så kanskje PP3?

Har samme frykt, bortsett fra at jeg har vært gravid og tatt abort som yngre. Så jeg KAN jo bli gravid. Jeg trodde det ville gjøre at jeg tok mye lettere på alt dette, men det gjør visst ikke det. Nå er jeg redd det var et lykketreff og at det ikke er like lett som jeg trodde.

Anonymkode: dedc9...e40

PP er prøveperiode. Forstår bekymringen. Klarer ikke å tenke at jeg kan være en av de heldige som blir gravid innen både 3, 6 og 12mnd. Tenker bare at alle rundt har så lett blitt gravid, så da må jo noen (jeg) være uheldig. Kvoten er liksom brukt opp😂

Anonymkode: 9d673...9fe