Hvordan håndtere dårlig sexliv?

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med mannen i mitt liv. Vi har vært sammen i mange år, og jeg er virkelig sikker på at dette er mannen for meg. Vi har det utrolig fint sammen, har felles interesser, ler og koser oss sammen, jeg rett og slett elsker å være i hans selskap, og kan ikke se for meg at det er mulig å finne noen som passer meg i nærheten så godt som ham. Men så er det sexen. Den har vært dårlig med siden starten, og alle mine forsøk på å gjøre det bedre har vært mislykket. Jeg ga opp for flere år siden.

Jeg har alltid vært en veldig seksuell person, jeg mistenker at det samme ikke gjelder for ham. Når jeg har tatt opp sexlivet vårt med ham (for jeg har absolutt prøvd å håndtere dette også ved direkte kommunikasjon), får jeg bare til svar at han liker det som det er. Han er fornøyd. Jeg tok en vurdering ganske tidlig på at det var viktigere å ha ham enn å ha bra sex,  og det står jeg for så vidt fremdeles ved, men jeg må innrømme at det begynner å bli vanskelig.

Vi har sex sånn relativt jevnlig, men den er kjedelig, mekanisk og forutsigbar. Den gir meg ingenting, for å si det rett ut. Enda verre er det kanskje at jeg rett og slett ikke er seksuelt tiltrukket av ham lenger. Ikke fordi han ikke er attraktiv, men jeg tror jeg på et eller annet tidspunkt bare skrudde den delen av meg helt av, da jeg skjønte at det ikke var håp for sexlivet vårt. Jeg er ikke interessert i å ha sex med ham lenger overhodet.

Problemet er at jeg har ikke skrudd av sexlysten min generelt. Jeg savner god sex, jeg savner lidenskap, og jeg merker at jeg fantaserer mer og mer om andre. Åpent forhold er ikke et alternativ, og jeg ville aldri drømme om å være utro, men jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere disse følelsene lenger. Jeg er frustrert, jeg kjenner på savn, og andre attraktive mennesker føles som en prøvelse å være rundt.

Hva kan jeg gjøre for å håndtere dette? Er det andre som lever eller har levd på denne måten? Hjelp!

Anonymkode: 49175...64e

[AnonymBruker]

Jeg lever sånn som deg. Er overrasket over at det finnes flere.

Mannen min mener alt er bra sånn som det er. 

Litt samleie en sjelden gang, men en god del blow jobs til han, kanskje pirret opp av at han har strøket neven sin et par ganger gjennom kjønnshåra mine.

Det er så trist for min del. Aldri opplevd noe annet 🥺 

Jeg har ikke råd. Sorry 

Anonymkode: 2a199...af3

[jabx]

Spør om du kan knulle noen ved siden? Siden han ikke er interessert i å bidra på sexfronten, mener jeg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg lever sånn som deg. Er overrasket over at det finnes flere.

Mannen min mener alt er bra sånn som det er. 

Litt samleie en sjelden gang, men en god del blow jobs til han, kanskje pirret opp av at han har strøket neven sin et par ganger gjennom kjønnshåra mine.

Det er så trist for min del. Aldri opplevd noe annet 🥺 

Jeg har ikke råd. Sorry 

Anonymkode: 2a199...af3

Hvordan orker du å gi oralsex til en som ikke gir noe som helst tilbake?

Anonymkode: b89b8...f1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg er sammen med mannen i mitt liv. Vi har vært sammen i mange år, og jeg er virkelig sikker på at dette er mannen for meg. Vi har det utrolig fint sammen, har felles interesser, ler og koser oss sammen, jeg rett og slett elsker å være i hans selskap, og kan ikke se for meg at det er mulig å finne noen som passer meg i nærheten så godt som ham. Men så er det sexen. Den har vært dårlig med siden starten, og alle mine forsøk på å gjøre det bedre har vært mislykket. Jeg ga opp for flere år siden.

Jeg har alltid vært en veldig seksuell person, jeg mistenker at det samme ikke gjelder for ham. Når jeg har tatt opp sexlivet vårt med ham (for jeg har absolutt prøvd å håndtere dette også ved direkte kommunikasjon), får jeg bare til svar at han liker det som det er. Han er fornøyd. Jeg tok en vurdering ganske tidlig på at det var viktigere å ha ham enn å ha bra sex,  og det står jeg for så vidt fremdeles ved, men jeg må innrømme at det begynner å bli vanskelig.

Vi har sex sånn relativt jevnlig, men den er kjedelig, mekanisk og forutsigbar. Den gir meg ingenting, for å si det rett ut. Enda verre er det kanskje at jeg rett og slett ikke er seksuelt tiltrukket av ham lenger. Ikke fordi han ikke er attraktiv, men jeg tror jeg på et eller annet tidspunkt bare skrudde den delen av meg helt av, da jeg skjønte at det ikke var håp for sexlivet vårt. Jeg er ikke interessert i å ha sex med ham lenger overhodet.

Problemet er at jeg har ikke skrudd av sexlysten min generelt. Jeg savner god sex, jeg savner lidenskap, og jeg merker at jeg fantaserer mer og mer om andre. Åpent forhold er ikke et alternativ, og jeg ville aldri drømme om å være utro, men jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere disse følelsene lenger. Jeg er frustrert, jeg kjenner på savn, og andre attraktive mennesker føles som en prøvelse å være rundt.

Hva kan jeg gjøre for å håndtere dette? Er det andre som lever eller har levd på denne måten? Hjelp!

Anonymkode: 49175...64e

Jeg tror ikke det finnes noen måte å «håndtere» dette på. Han er tydeligvis ikke så interessert i sex, og legger ingen lidenskap eller kreativitet i det. Det kan nok ingen parterapeut gjøre noe med. Hvis han er mannen i ditt liv, og du vil fortsette samlivet med ham, må du nok bare prøve å være mindre sexfiksert og fokusere på andre ting. Savnet blir jo uansett mindre med tiden.

Anonymkode: 7e85e...7c9

[AnonymBruker]

Dere frustrerte. Kan dere ikke onanere???

Anonymkode: e8852...f4a

[AnonymBruker]

Been there, done that. Seksualitet er viktig for meg. Et liv uten god sex er bare et halvt liv, og slik vil jeg ikke leve. Jeg satte ham rett og slett ned en dag og forklarte at dette funker ikke for meg. Når en av oss har et problem ellers løser vi det sammen. Slik er det med dette også. Det er ikke bare mitt problem, det er vårt problem og vi må begge jobbe for å løse det. Sexolog, parterapi, samtaler, praktiske løsninger…du kan velge, men vi tar tak i dette sammen. Alternativet er at vi avslutter. Det ble en wake-up call. Han hadde aldri tatt innover seg hvor viktig dette var for meg, for HAN var jo fornøyd og da tok han det for gitt at jeg også burde være det. Det er ennå en lang vei å gå, men vi er på rett spor.

Anonymkode: 920de...e8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Been there, done that. Seksualitet er viktig for meg. Et liv uten god sex er bare et halvt liv, og slik vil jeg ikke leve. Jeg satte ham rett og slett ned en dag og forklarte at dette funker ikke for meg. Når en av oss har et problem ellers løser vi det sammen. Slik er det med dette også. Det er ikke bare mitt problem, det er vårt problem og vi må begge jobbe for å løse det. Sexolog, parterapi, samtaler, praktiske løsninger…du kan velge, men vi tar tak i dette sammen. Alternativet er at vi avslutter. Det ble en wake-up call. Han hadde aldri tatt innover seg hvor viktig dette var for meg, for HAN var jo fornøyd og da tok han det for gitt at jeg også burde være det. Det er ennå en lang vei å gå, men vi er på rett spor.

Anonymkode: 920de...e8b

Hvis alternativet for deg er å avslutte har du jo sterkt kort i forhandlingene, men for TS ser ikke dette ut til å være et alternativ. Jeg har ellers liten tro på det uten tvang er mulig å gjøre varige endringer i atferd som går mot en persons natur, men jeg håper det løser seg for dere:) Lykke til!

Anonymkode: 7e85e...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er sammen med mannen i mitt liv. Vi har vært sammen i mange år, og jeg er virkelig sikker på at dette er mannen for meg. Vi har det utrolig fint sammen, har felles interesser, ler og koser oss sammen, jeg rett og slett elsker å være i hans selskap, og kan ikke se for meg at det er mulig å finne noen som passer meg i nærheten så godt som ham. Men så er det sexen. Den har vært dårlig med siden starten, og alle mine forsøk på å gjøre det bedre har vært mislykket. Jeg ga opp for flere år siden.

Jeg har alltid vært en veldig seksuell person, jeg mistenker at det samme ikke gjelder for ham. Når jeg har tatt opp sexlivet vårt med ham (for jeg har absolutt prøvd å håndtere dette også ved direkte kommunikasjon), får jeg bare til svar at han liker det som det er. Han er fornøyd. Jeg tok en vurdering ganske tidlig på at det var viktigere å ha ham enn å ha bra sex,  og det står jeg for så vidt fremdeles ved, men jeg må innrømme at det begynner å bli vanskelig.

Vi har sex sånn relativt jevnlig, men den er kjedelig, mekanisk og forutsigbar. Den gir meg ingenting, for å si det rett ut. Enda verre er det kanskje at jeg rett og slett ikke er seksuelt tiltrukket av ham lenger. Ikke fordi han ikke er attraktiv, men jeg tror jeg på et eller annet tidspunkt bare skrudde den delen av meg helt av, da jeg skjønte at det ikke var håp for sexlivet vårt. Jeg er ikke interessert i å ha sex med ham lenger overhodet.

Problemet er at jeg har ikke skrudd av sexlysten min generelt. Jeg savner god sex, jeg savner lidenskap, og jeg merker at jeg fantaserer mer og mer om andre. Åpent forhold er ikke et alternativ, og jeg ville aldri drømme om å være utro, men jeg aner ikke hvordan jeg skal håndtere disse følelsene lenger. Jeg er frustrert, jeg kjenner på savn, og andre attraktive mennesker føles som en prøvelse å være rundt.

Hva kan jeg gjøre for å håndtere dette? Er det andre som lever eller har levd på denne måten? Hjelp!

Anonymkode: 49175...64e

Det sammen skjedde meg, og vi er lykkelig skilt, og jeg har det nydelig som singel som gjør akkurat det jeg vil, har ikke angret et sekund!!!!

 

 

Anonymkode: 33b31...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis alternativet for deg er å avslutte har du jo sterkt kort i forhandlingene, men for TS ser ikke dette ut til å være et alternativ. Jeg har ellers liten tro på det uten tvang er mulig å gjøre varige endringer i atferd som går mot en persons natur, men jeg håper det løser seg for dere:) Lykke til!

Anonymkode: 7e85e...7c9

Jeg ser det ikke som tvang, men en gjensidig vilje til å sørge for at vi begge har et best mulig liv. Jeg har måttet ta tak i mange egne oppfatninger og holdninger for at han skal få det bedre og jeg forventer samme omsorg i retur. Her har det bedret seg betraktelig etter at han tok et aktivt ansvar selv for å sette seg inn i saken, vise nysgjerrighet på hva som gjør det bedre for meg og at han utfordrer seg selv på å gå litt ut av komfortsonen. Det viser seg at også hans lyst og fantasier nyter godt av innsatsen.

Men ja, jeg måtte faktisk ta fram det kortet for å understreke hvor viktig dette var og at det ikke kunne neglisjeres dersom forholdet skulle vare.

Anonymkode: 920de...e8b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er håpløst av han å svare på dine bønner at han er fornøyd og liker det som det er. 

Som om det bare er han som er viktig her. Han må jo gjøre noe for å prøve å imøtekomme dine behov, vise at han bryr seg. Og det burde ikke være nødvendig å true med å forlate han eller finne en elsker eller noe. Dersom han elsker deg, så burde han være opptatt av at du skal ha det bra og ta dette veldig seriøst.

Halve problemet ligger jo her, at han ikke tar problemet alvorlig. For min del er jo nesten det enda mer dealbreaker enn at han ikke er seksuell av natur. 

Så jeg tenker du bør starte her med å virkelig banke inn i han hvor egoistisk det er av han å tenke at sexliv bare er noe han skal være fornøyd med, at du mangler noe i livet ditt, at det kan virke ødeleggende på deg og på forholdet og at du ønsker å for eksempel gå til en sexolog eller at han i det minste prøver å strekke seg litt i senga, åpne en bok om tema eller lignende.

Anonymkode: 7f710...1a8

[AnonymBruker]

Helt ærlig hadde jeg nok skaffet meg en elsker dersom vi hadde barn sammen om brudd ble vanskelig.

 

Anonymkode: f35b6...ee9

[AnonymBruker]

Men du har jo tatt et valg. Du valgte mannen vel vitende om dette. Så nå må du ta konsekvensene av valget ditt. Du skriver at dette er mannen i ditt liv(samtidig har han ødelagt sex lysten din) Han evner åpenbart ikke å møte dine behov eller bestrebe seg på det.. Du ønsker ikke å avslutte forholdet eller ha sex med andre, så konklusjonen er vel at du må leve uten tilfredsstillende sex etter eget valg. 

Anonymkode: 768f0...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg ser det ikke som tvang, men en gjensidig vilje til å sørge for at vi begge har et best mulig liv. Jeg har måttet ta tak i mange egne oppfatninger og holdninger for at han skal få det bedre og jeg forventer samme omsorg i retur. Her har det bedret seg betraktelig etter at han tok et aktivt ansvar selv for å sette seg inn i saken, vise nysgjerrighet på hva som gjør det bedre for meg og at han utfordrer seg selv på å gå litt ut av komfortsonen. Det viser seg at også hans lyst og fantasier nyter godt av innsatsen.

Men ja, jeg måtte faktisk ta fram det kortet for å understreke hvor viktig dette var og at det ikke kunne neglisjeres dersom forholdet skulle vare.

Anonymkode: 920de...e8b

Det høres bra ut. Når jeg brukte uttrykket «tvang», så var det mest for å indikere at han gjør noe som ikke er naturlig for ham - og som han ikke ellers ville ha gjort - for å unngå å miste deg. I de fleste langvarige forhold må man selvsagt tilpasse seg og - til en viss grad - gjøre ting man ikke liker, for å få noe verdufullt igjen. Hvis de tilpasningene du beskriver er noe din mann kan gjøre uten særlige problemer, er det jo fint for dere begge.

Når jeg er pessimistisk på TS’ vegne, er det først og fremst fordi beskrivelsen etterlater et inntrykk av at hun og mannen har et veldig ulikt forhold til sex, og det tror jeg det er vanskelig å gjøre noe med på sikt. Det enkelte individs interesse for, og lyst på sex, kan være dypt forankret i biologiske og personlighetsmessige forhold, og det å bli tvunget til å handle mot sin natur, er fremmer ikke personlig vekst, men skaper frustrasjon, selvforakt og depresjon. Når fisker ikke klatrer i trær, er det ikke fordi de er uvillige til å forlate «komfortsonen», men fordi de simpelthen ikke kan.

Anonymkode: 7e85e...7c9

[exictence]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

 

Har du sagt til ham hva du liker? Ta på deg selv, si at du blir pirret når han gjør.......at du blir våt når ........ du vil ha ham, 

Du må si hva du liker. Ikke at du ikke er fornøyd, 

Endret 2. oktober 2021 av exictence

[AnonymBruker]

TS her.

jabx skrev (17 timer siden):

Spør om du kan knulle noen ved siden? Siden han ikke er interessert i å bidra på sexfronten, mener jeg.

Som sagt, åpent forhold er ikke et alternativ. 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg tror ikke det finnes noen måte å «håndtere» dette på. Han er tydeligvis ikke så interessert i sex, og legger ingen lidenskap eller kreativitet i det. Det kan nok ingen parterapeut gjøre noe med. Hvis han er mannen i ditt liv, og du vil fortsette samlivet med ham, må du nok bare prøve å være mindre sexfiksert og fokusere på andre ting. Savnet blir jo uansett mindre med tiden.

Anonymkode: 7e85e...7c9

Det er nettopp dette jeg frykter. Jeg tror vi matcher dårlig seksuelt, og er ikke sikker på om noe kan bli gjort. Jeg hadde også trodd savnet skulle bli mindre med tiden, men det har det ikke blitt, snarere tvert om. 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Been there, done that. Seksualitet er viktig for meg. Et liv uten god sex er bare et halvt liv, og slik vil jeg ikke leve. Jeg satte ham rett og slett ned en dag og forklarte at dette funker ikke for meg. Når en av oss har et problem ellers løser vi det sammen. Slik er det med dette også. Det er ikke bare mitt problem, det er vårt problem og vi må begge jobbe for å løse det. Sexolog, parterapi, samtaler, praktiske løsninger…du kan velge, men vi tar tak i dette sammen. Alternativet er at vi avslutter. Det ble en wake-up call. Han hadde aldri tatt innover seg hvor viktig dette var for meg, for HAN var jo fornøyd og da tok han det for gitt at jeg også burde være det. Det er ennå en lang vei å gå, men vi er på rett spor.

Anonymkode: 920de...e8b

Mye av det du sier gir mening. For meg er det ikke et alternativ å true med å gå, for jeg skal ingen steder, men en skikkelig samtale om hvordan vi kan løse dette er kanskje på sin plass. Jeg tror kanskje det kan være tilfelle her og at han ikke helt har forstått hvor viktig dette er for meg, det er mulig jeg har vært for forsiktig i fremstillingen av problemet.

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes det er håpløst av han å svare på dine bønner at han er fornøyd og liker det som det er. 

Som om det bare er han som er viktig her. Han må jo gjøre noe for å prøve å imøtekomme dine behov, vise at han bryr seg. Og det burde ikke være nødvendig å true med å forlate han eller finne en elsker eller noe. Dersom han elsker deg, så burde han være opptatt av at du skal ha det bra og ta dette veldig seriøst.

Halve problemet ligger jo her, at han ikke tar problemet alvorlig. For min del er jo nesten det enda mer dealbreaker enn at han ikke er seksuell av natur. 

Så jeg tenker du bør starte her med å virkelig banke inn i han hvor egoistisk det er av han å tenke at sexliv bare er noe han skal være fornøyd med, at du mangler noe i livet ditt, at det kan virke ødeleggende på deg og på forholdet og at du ønsker å for eksempel gå til en sexolog eller at han i det minste prøver å strekke seg litt i senga, åpne en bok om tema eller lignende.

Anonymkode: 7f710...1a8

Jeg la det kanskje ikke frem helt godt nok i hovedinnlegget, men jeg har ikke med en egoistisk mann å gjøre. Han er i aller høyeste grad opptatt av hva som er viktig for meg, jeg er bare ikke sikker på om han er i stand til å imøtekomme behovene mine.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når jeg er pessimistisk på TS’ vegne, er det først og fremst fordi beskrivelsen etterlater et inntrykk av at hun og mannen har et veldig ulikt forhold til sex, og det tror jeg det er vanskelig å gjøre noe med på sikt. Det enkelte individs interesse for, og lyst på sex, kan være dypt forankret i biologiske og personlighetsmessige forhold, og det å bli tvunget til å handle mot sin natur, er fremmer ikke personlig vekst, men skaper frustrasjon, selvforakt og depresjon. Når fisker ikke klatrer i trær, er det ikke fordi de er uvillige til å forlate «komfortsonen», men fordi de simpelthen ikke kan.

Anonymkode: 7e85e...7c9

Dette er dette som er det store problemet, ja. Jeg tror ikke han er helt klar over selv at han er mindre seksuell enn jeg er, jeg tror kanskje ikke helt han skjønner hva jeg mangler. 

 

Takk for svarene deres, alle sammen, også dere jeg ikke har sitert. Jeg tror jeg har skjønt at jeg må ta en ny prat med ham, og gjøre det veldig tydelig hva problemet mitt er. Hva vi kan gjøre med saken, er jeg ikke blitt noe klokere på, men kanskje vi kan finne ut av det sammen

Anonymkode: 49175...64e

[Gjest CamillaCollett]

Mens jeg tenker at han umulig kan være mannen i ditt liv når dere passer så dårlig sammen seksuelt. Han er sikkert en utmerket fyr på flere områder, men dere høres jo mer ut som bestevenner enn kjærester.

[AnonymBruker]

Kommuniser mer sammen om dette, finn løsninger. Spør om han føler at han har lav libido, hva tenner han på, spør om han vil forsøke f.eks viagra. Si at sex er deilig når en har lyst og sundt og viktig for parforholdet. 

Anonymkode: aca9c...f59

[AnonymBruker]

Om dere har barn og bolig sammen, og du elsker han, så å gå fra hverandre ikke er et alternativ. Hva med å foreslå åpent forhold? Om han sier nei, så vil han kanskje i det minste skjønne at sexlivet er viktig for deg, og bli pushet til å tilpasse seg?

For min del skjønner jeg ikke hvordan man kan elske noen, uten å ønske å dele gode seksuelle opplevelser med denne personen. Jeg er kjæreste med mannen i mitt liv, og vi har et helt magisk sexliv jeg ikke ville klart meg uten. Det er jo fordi vi elsker hverandre, at sexen blir så deilig.

 

Anonymkode: 2b31a...564