Jeg (tror) jeg behandler mannen min altfor godt, og sitter her som "den store taperen"

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje langt, men nå har jeg lagt fra meg alt av ting og tang og bare stirret ut i lufta den siste halvtimen og grått stille, so bear with me, om du kan.

Jeg er flink til å si takk, jeg setter pris på hver minste lille ting som kan bli gjort for min skyld.

Jeg spør fint og vennlig.

Jeg steller i stand, organiserer, vasker, passer på å lage litt voksenstemning på kvelden med litt lys og alle babyleker ryddet vekk i en ellers hektisk tid.

Jeg lager handlelister og passer på familiens økonomi/regninger mm. 

Jeg handler på salg.

Jeg tar med meg hjem fra jobb hvis ting er gått ut på dato for å spare peng (det er lov på min jobb).

Jeg tar meg av trening av hundene, mentalt og fysisk, sosialisering og miljøtrening. Passer på at de har det godt og får gjort hundegreier.

Jeg ordner/leser alt av papirer mtp bhg/skole. Jeg sorter alle baby-klær i kasser etter str. Legger vekk hvis det ikke kan brukes mer, og henter fram neste størrelse.

Jeg vasker huset. Jeg vasker alt av tøy. Jeg rydder fra Jeg står opp til Jeg legger meg.

Jeg studerer.

Jeg jobber 100prosent.

Jeg tar initiativ til nærhet og ansvar for forholdet vårt. Hvis jeg (eeendelig) har fått lagt baby, gjør jeg kanskje mitt i 10 min, før jeg ser opp, legger alt fra meg og spør hvordan mannen har det/hva skjer/går det bra osv.

Jeg "må be" om kos/klem. Hvis ikke skjer det aldri på eget initiativ fra hans side.

Jeg tar initiativ til kyss.

Jeg viser forståelse for at han er trøtt om morgen (han har permisjon med yngstemann). Mange ganger disker jeg opp frokost.

Han offer seg når jeg spør om vi skal sitte ned samme og planlegge mndene framover (besøk, jobb, gebursdager).

Jeg har aldri, og kommer sikkert heller ikke det, opplevd oralsex. 

Jeg gir og han viser litt interesse i å se på meg, nett som for å gire seg selv opp for så å få oralsex.

Jeg har aldri blitt massert på ryggen av han mer enn kanskje 10 min.

Han kommer aldri bort og setter seg ved siden av meg og ser på meg vennlig og kjærlig og tuller godt med meg, det er alltid en slags distanse.

Jeg forteller med innlevelse fra dagen min, utfyllende historier. Han synes det er kjekt, jeg er flink til å fortelle og han elsker å høre historier.

Hvis jeg spør om en mobilsamtaler med faren hans, nå senest at han har fått en stor sum penger fra faren, ble han krass når jeg spurte om han sa noe mer. Mannen min gjengav 2-3 setninger, og "ja, han sa bare det(!)" 

Jeg prøver alt jeg kan å muntre han opp om morgenen, få han til å le og spøke. Jeg prøver å ha en morsom og koselig tid med han ellers. Oppmuntrer til aktiviteter.

Sier: "jaja, det går sikkert bra," når ting ikke går etter planen eller blir litt kjipt. Prøver å holde en god stemning.

Jeg får så lite igjen emosjonelt og fysisk. 

Nå sitter jeg her og er så utrolig trist. Hvorfor vil han ikke ta vare på meg? 

Hvorfor sier han at han vil at jeg skal ha det bra og at han er glad I meg, når han kan la ting dure og gå sånn som dette? 

Hvordan har han samvittighet til det?

Jeg er så trist. 

Hvorfor kan ikke noe bare ta seg litt av meg også? 🥺

Hilsen Lei Seg på 25 år som ikke har noen andre å snakke med dette om, det har pågått i 3 år. Mannen min er den eneste jeg har vært med, er det sånn det er?

 

Anonymkode: 4c126...967

[AnonymBruker]

Hei! 
Får vondt av deg som føler det sånn. Har du fortalt han hvordan du har det? 
Evt prøve å ikke være så oppmerksom på han en stund og se om han våkner?

Anonymkode: 4d89c...753

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette blir kanskje langt, men nå har jeg lagt fra meg alt av ting og tang og bare stirret ut i lufta den siste halvtimen og grått stille, so bear with me, om du kan.

Jeg er flink til å si takk, jeg setter pris på hver minste lille ting som kan bli gjort for min skyld.

Jeg spør fint og vennlig.

Jeg steller i stand, organiserer, vasker, passer på å lage litt voksenstemning på kvelden med litt lys og alle babyleker ryddet vekk i en ellers hektisk tid.

Jeg lager handlelister og passer på familiens økonomi/regninger mm. 

Jeg handler på salg.

Jeg tar med meg hjem fra jobb hvis ting er gått ut på dato for å spare peng (det er lov på min jobb).

Jeg tar meg av trening av hundene, mentalt og fysisk, sosialisering og miljøtrening. Passer på at de har det godt og får gjort hundegreier.

Jeg ordner/leser alt av papirer mtp bhg/skole. Jeg sorter alle baby-klær i kasser etter str. Legger vekk hvis det ikke kan brukes mer, og henter fram neste størrelse.

Jeg vasker huset. Jeg vasker alt av tøy. Jeg rydder fra Jeg står opp til Jeg legger meg.

Jeg studerer.

Jeg jobber 100prosent.

Jeg tar initiativ til nærhet og ansvar for forholdet vårt. Hvis jeg (eeendelig) har fått lagt baby, gjør jeg kanskje mitt i 10 min, før jeg ser opp, legger alt fra meg og spør hvordan mannen har det/hva skjer/går det bra osv.

Jeg "må be" om kos/klem. Hvis ikke skjer det aldri på eget initiativ fra hans side.

Jeg tar initiativ til kyss.

Jeg viser forståelse for at han er trøtt om morgen (han har permisjon med yngstemann). Mange ganger disker jeg opp frokost.

Han offer seg når jeg spør om vi skal sitte ned samme og planlegge mndene framover (besøk, jobb, gebursdager).

Jeg har aldri, og kommer sikkert heller ikke det, opplevd oralsex. 

Jeg gir og han viser litt interesse i å se på meg, nett som for å gire seg selv opp for så å få oralsex.

Jeg har aldri blitt massert på ryggen av han mer enn kanskje 10 min.

Han kommer aldri bort og setter seg ved siden av meg og ser på meg vennlig og kjærlig og tuller godt med meg, det er alltid en slags distanse.

Jeg forteller med innlevelse fra dagen min, utfyllende historier. Han synes det er kjekt, jeg er flink til å fortelle og han elsker å høre historier.

Hvis jeg spør om en mobilsamtaler med faren hans, nå senest at han har fått en stor sum penger fra faren, ble han krass når jeg spurte om han sa noe mer. Mannen min gjengav 2-3 setninger, og "ja, han sa bare det(!)" 

Jeg prøver alt jeg kan å muntre han opp om morgenen, få han til å le og spøke. Jeg prøver å ha en morsom og koselig tid med han ellers. Oppmuntrer til aktiviteter.

Sier: "jaja, det går sikkert bra," når ting ikke går etter planen eller blir litt kjipt. Prøver å holde en god stemning.

Jeg får så lite igjen emosjonelt og fysisk. 

Nå sitter jeg her og er så utrolig trist. Hvorfor vil han ikke ta vare på meg? 

Hvorfor sier han at han vil at jeg skal ha det bra og at han er glad I meg, når han kan la ting dure og gå sånn som dette? 

Hvordan har han samvittighet til det?

Jeg er så trist. 

Hvorfor kan ikke noe bare ta seg litt av meg også? 🥺

Hilsen Lei Seg på 25 år som ikke har noen andre å snakke med dette om, det har pågått i 3 år. Mannen min er den eneste jeg har vært med, er det sånn det er?

 

Anonymkode: 4c126...967

Det er ihvertfall ikke sånn det skal være..han fortjener ikke deg!🌹

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei! 
Får vondt av deg som føler det sånn. Har du fortalt han hvordan du har det? 
Evt prøve å ikke være så oppmerksom på han en stund og se om han våkner?

Anonymkode: 4d89c...753

Ja, jeg har prøvd å si det. Han svare :

"ja, jeg vet, jeg er veldig glad I deg og liker når du gjør sånn! Jaaa, jeg skal prøve. Men det er ikke meg. Jeg er ikke sånn."

Ang. oppmerksomhet:

Han merker merker med 1 gang de gangene jeg har forsøkt å skåne meg selv fra skuffelse ved å øke avstanden fysisk. 

jeg vil ikke lage unødvendig drama eller dårlig stemning, og er imøtekommende når han spør hva det er og sier at jeg ikke må slutte å kose med han. Og så ordner vi opp og går videre...  

.... tilbake til dette ☹

Anonymkode: 4c126...967

[Silva Pluvialis]

Kanskje dere har forskjellig kjærlighetsspråk? Du trenger kanskje mer nærhet enn det er naturlig for han å gi (hvis han ikke har nærhet som kjærlighetsspråk)?

[CorvusCorax]

Man kan aldri behandle noen for godt. Men om vedkommende ikke setter pris på det og "bruker" deg så er det bare å gå. 

[miss summers]

Kjenner meg altfor godt igjen 💔

[AnonymBruker]

Gjenferdet skrev (Akkurat nå):

Kanskje dere har forskjellig kjærlighetsspråk? Du trenger kanskje mer nærhet enn det er naturlig for han å gi (hvis han ikke har nærhet som kjærlighetsspråk)?

Ja, det har vi og det har vi snakket om. (Eller, JEG har snakket om det, han har bekreftet et par ja-er. Han forteller ikke hva han føler eller hva han tenker (kanskje han ikke tenker så mange tanker som meg om dette?))

Men er det ikke mulig å strekke seg litt for partneren sin?

Gudene skal vite hvor mye jeg har hoppet ut av min komfortsone for hans del.

Jeg ønsker ikke at han skal forandre hele seg, bare se meg litt mer og gi meg litt mer tilbake. Jeg kan ikke dra lasset alene.

Jeg er et menneske som har psykiske og fysiske behov også, og jeg har det ikke helt topp sånn som det er nå, helt ærlig.

 

Anonymkode: 4c126...967

[AnonymBruker]

CorvusCorax skrev (2 minutter siden):

Man kan aldri behandle noen for godt. Men om vedkommende ikke setter pris på det og "bruker" deg så er det bare å gå. 

Nei, det har du kanskje rett i. Jeg burde vel heller ha skrevet noe à la "har jeg skjemt han bort"😅

Jeg aner ikke om han "bruker" meg bevisst, det tviler jeg egentlig helt på. Jeg tror ikke han selv vet hvordan oppførselen hans går inn på meg.

Utrolig nok hat jeg tenkt tanken av praktiske årsaker. 

Mindre stress knyttet til boforhold og det å skulle "varte opp" om han.

Anonymkode: 4c126...967

[robot91]

Du virker jo mer som en mor for han, spør du meg.

[AnonymBruker]

Kan parterapi være en idé? Noe må jo gjøres hvis ikke dette skal ende i brudd. Ingen skal eller bør føle det slik du gjør nå, det er ikke bra for din helse. Det kommer jo en dag der man ikke klarer mer når man lever slik..

Anonymkode: 65be8...420

[Flintis]

Er det sånn det skal være?

Spør du og svaret er det bestemmer dere.

Men da må dere prate sammen og det er vanskelig.

Det er mulig dere må ha inn samlivsterapeut.

Har mannen din bodd alene eller kommer han rett fra mor?

Jeg synes ikke du er for snill mot han, men han må være like snill mot deg og da kan dette bli bra det med fordeling av arbeidsoppgaver og utførelse av spontan intimitet og oralsex.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i dette, bare at jeg er mer som kjæresten din (hvis jeg forstår situasjonen rett).

Jeg elsker kjæresten min og vil for all del ikke miste han. Men, den ærlige tilbakemeldingen er at man blir bortskjemt når noen står «på pinne» for deg. Jeg er også svært lite oppmerksom og ikke flink til å være veldig interessert i hans dag på jobb feks. 

Hvis han er som meg så trenger det ikke bety at han ikke elsker deg, men han er ikke så flink til å vise det/har blitt bortskjemt og tar det litt for gitt.

Prøv å være litt mindre «på» så skal du se at han skjønner hvor heldig han egentlig er! 

Anonymkode: 4d89c...753

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen jeg også, mannen min er drit kjedelig, sover i kjelleren, gir meg aldri komplimenter, tar aldri iniativ til å gjøre noe sammen...jeg er så lei 😔

Anonymkode: bf2f6...a4d

[AnonymBruker]

robot91 skrev (3 minutter siden):

Du virker jo mer som en mor for han, spør du meg.

 

Flintis skrev (3 minutter siden):

Er det sånn det skal være?

Spør du og svaret er det bestemmer dere.

Men da må dere prate sammen og det er vanskelig.

Det er mulig dere må ha inn samlivsterapeut.

Har mannen din bodd alene eller kommer han rett fra mor?

Jeg synes ikke du er for snill mot han, men han må være like snill mot deg og da kan dette bli bra det med fordeling av arbeidsoppgaver og utførelse av spontan intimitet og oralsex.

Han kommer fra mor, bodd alene mange år og så ble vi i lag.

Jeg har prøvd å si det veldig direkte.

Han sier selv at han vet at han er heldig som har meg.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner meg igjen i dette, bare at jeg er mer som kjæresten din (hvis jeg forstår situasjonen rett).

Jeg elsker kjæresten min og vil for all del ikke miste han. Men, den ærlige tilbakemeldingen er at man blir bortskjemt når noen står «på pinne» for deg. Jeg er også svært lite oppmerksom og ikke flink til å være veldig interessert i hans dag på jobb feks. 

Hvis han er som meg så trenger det ikke bety at han ikke elsker deg, men han er ikke så flink til å vise det/har blitt bortskjemt og tar det litt for gitt.

Prøv å være litt mindre «på» så skal du se at han skjønner hvor heldig han egentlig er! 

Anonymkode: 4d89c...753

Jeg står på pinne for han mange ganger, ja.

Det har ikke hjulpet å være mindre på, jeg har prøvd.

Bare flere psykisk kvaler for min del, mens han har levd uaffisert både før og etterpå.

Anonymkode: 4c126...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan parterapi være en idé? Noe må jo gjøres hvis ikke dette skal ende i brudd. Ingen skal eller bør føle det slik du gjør nå, det er ikke bra for din helse. Det kommer jo en dag der man ikke klarer mer når man lever slik..

Anonymkode: 65be8...420

Huff, jeg vet ikke. Det er for gale. Jeg vet at det jeg sier til han er fornuftig når vi snakker sammen om det. Men det går ikke inn. Det som er for dumt, er om det skulle virke hvis en tredjepart sa det samme.

Da hadde jeg nok blitt utrolig forbanna, for det er så saue-tenking.

Ja, jeg har kvelt veldig mye av meg selv og mine behov disse årene.

Anonymkode: 4c126...967

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjenner meg godt igjen jeg også, mannen min er drit kjedelig, sover i kjelleren, gir meg aldri komplimenter, tar aldri iniativ til å gjøre noe sammen...jeg er så lei 😔

Anonymkode: bf2f6...a4d

Varme tanker ❤

Det er så lite som skal til ... 😔

Anonymkode: 4c126...967

[AnonymBruker]

Bruk mer tid på deg selv, kom deg ut på kveldene og gjør noe med venner eller familie. Hvis du er litt borte så savner han kanskje deg.

Be han slutte å offe seg når dere skal planlegge, jeg mener det er herketeknikk fra hans side.

At kvinnene organiserer hjemme er ikke noe vi pleier å få kred for av mennene våre. Slutt å gjøre et par av tingene han vil merke.

Bruk tid på deg selv, få deg selv til å føle deg bra. 

Anonymkode: 7a04c...2b5

[Jadaomatte]

Du utrydder deg selv. 
 

[AnonymBruker]

Vel, du er jo en husmor, ingen kjæreste, slik jeg ser det. Jeg mener også du har lagt opp til dette selv, hva med å sette mer krav til han? «Når jeg kommer hjem fra jobb så vil jeg at dette og dette skal være gjort.» Slutt med brælinga, det er en voksen mann. Han har like stort ansvar for bikkjer, barn og hus som det du har, få han til å ta ansvaret. Man kan ikke leve som en husslave for evig heller.

Anonymkode: 698ac...730