Lektorer i skolen: På tide med lokale lønnsforhandlinger

[AnonymBruker]

De høyest utdannede lærerne (lektor og lektor med tillegg) har vært lønnstapere i mange år nå. Og det er pågrunn av et system hvor vi er del av samme lønnsoppgjør som lavtlønte - for. eksempel barnehagelærere med tre års høyskoleutdanning. Mens vi har 5+++ års universitetsutdanning-  vi kommer i lønnsoppgjør med noen vi har ingenting til felles med. Hva skjer år etter år? Jo, de lavtlønte blir pirioritert - og vi med høyest utdanning får prosentvis lavest lønnsvekst. Snart lønner det seg ikke med mastergrad i det norske utdanningssystemet. 

På tide med oppgjør! Tror dere lektorlaget vil klare å få gjennom lokale lønnsforhandlinger slik som resten av Akademikerne?

Anonymkode: bbd51...a62

[stan]

Lokale forhandlinger er også begrenset av den sentrale rammen. Og den er ikke stor, 2,8 % tror jeg. 

Det er allerede bestemt av lønnsnemda. Tror ikke det er noen ekstra egen pott for lektorer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De høyest utdannede lærerne (lektor og lektor med tillegg) har vært lønnstapere i mange år nå. Og det er pågrunn av et system hvor vi er del av samme lønnsoppgjør som lavtlønte - for. eksempel barnehagelærere med tre års høyskoleutdanning. Mens vi har 5+++ års universitetsutdanning-  vi kommer i lønnsoppgjør med noen vi har ingenting til felles med. Hva skjer år etter år? Jo, de lavtlønte blir pirioritert - og vi med høyest utdanning får prosentvis lavest lønnsvekst. Snart lønner det seg ikke med mastergrad i det norske utdanningssystemet. 

På tide med oppgjør! Tror dere lektorlaget vil klare å få gjennom lokale lønnsforhandlinger slik som resten av Akademikerne?

Anonymkode: bbd51...a62

Da tror jeg lektorlaget må bli med i Akademikerne. Jeg tror ikke dere vil få til det ellers.
En helt annen sak er om det lønner seg. Jeg er enig i at lavtlønnsprofil i lønnsoppgjøret ikke gavner mange med 5+ år med utdanning. Jeg er selv tillitsvalgt i en forening som ligger under Akademikerne. Men det man risikerer med lokale lønnsforhandlinger, er at lønnsopprykkene går bare til noen få personer på arbeidsplassen, mens resten blir hengende etter, med betydelig lavere lønnsvekst enn det dere i «den andre avtalen» får. Jeg har sett arbeidsgivers første tilbud nå på min arbeidsplass, og det er absolutt topptungt - de med de høyeste stillingene (og de allerede høyeste lønningene) er sterkt overrepresentert. Veldig mange fikk null i kronetillegg i første tilbud. Mens prosenttillegget som de fleste (ikke alle) er tilbudt er betydelig lavere enn det UNIO med flere får. Nå er 60% av potten brukt opp med dette første tilbudet, og det betyr at mange (de fleste) vil få lite (kanskje under 1%).  Hvis noen får mer, må andre nødvendigvis få mindre. Det vil si at folk som har stillinger hvor resultater er vanskelige å måle (spesielt litt lavere i systemet), og de som ikke er så gode på å fremme krav eller fremheve seg selv, vil tape og få en betydelig dårligere lønnsutvikling enn de har i dag. Det er ikke gitt at det er lurt for lektorer. 

Anonymkode: 145f0...1a6

[AnonymBruker]

Beklager, så ikke før nå at du er medlem i Norsk lektorlag(?) allerede, jeg tenkte du var medlem i den andre lærer-fagforeningen som tilhører den andre avtalen. Så Norsk lektorlag har ikke lokale forhandlinger, altså? Det var overraskende, men det i tilfelle være pga tingene jeg nevnte over + kanskje at det kan være vanskelig å måle resultater i skolen? Hvordan gjør man det på en rettferdig måte? Dere har dessuten allerede en lønnsstige basert på ansiennitet, noe mange andre ikke har. 

Anonymkode: 145f0...1a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Da tror jeg lektorlaget må bli med i Akademikerne. Jeg tror ikke dere vil få til det ellers.
En helt annen sak er om det lønner seg. Jeg er enig i at lavtlønnsprofil i lønnsoppgjøret ikke gavner mange med 5+ år med utdanning. Jeg er selv tillitsvalgt i en forening som ligger under Akademikerne. Men det man risikerer med lokale lønnsforhandlinger, er at lønnsopprykkene går bare til noen få personer på arbeidsplassen, mens resten blir hengende etter, med betydelig lavere lønnsvekst enn det dere i «den andre avtalen» får. Jeg har sett arbeidsgivers første tilbud nå på min arbeidsplass, og det er absolutt topptungt - de med de høyeste stillingene (og de allerede høyeste lønningene) er sterkt overrepresentert. Veldig mange fikk null i kronetillegg i første tilbud. Mens prosenttillegget som de fleste (ikke alle) er tilbudt er betydelig lavere enn det UNIO med flere får. Nå er 60% av potten brukt opp med dette første tilbudet, og det betyr at mange (de fleste) vil få lite (kanskje under 1%).  Hvis noen får mer, må andre nødvendigvis få mindre. Det vil si at folk som har stillinger hvor resultater er vanskelige å måle (spesielt litt lavere i systemet), og de som ikke er så gode på å fremme krav eller fremheve seg selv, vil tape og få en betydelig dårligere lønnsutvikling enn de har i dag. Det er ikke gitt at det er lurt for lektorer. 

Anonymkode: 145f0...1a6

Norsk lektorlag er under akademikerne, men er kommet mye dårligere ut enn de andre foreningene. Pga. lokale oppgjør. Og jeg tror dette kan heve statusen til lektorer, at det faktisk er mulig å få lønn etter innsats.

Anonymkode: bbd51...a62

[AnonymBruker]

stan skrev (1 time siden):

Lokale forhandlinger er også begrenset av den sentrale rammen. Og den er ikke stor, 2,8 % tror jeg. 

Det er allerede bestemt av lønnsnemda. Tror ikke det er noen ekstra egen pott for lektorer. 

Tror TS mener kapittel 5 og ikke kapittel 4. Kapittel 5 har bare lokal lønnsdannelse, og selv om resultatet ofte havner i nærheten av det sentrale oppgjøret, er det ikke ramme på samme måte som i kap 4.

Anonymkode: de0f8...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror TS mener kapittel 5 og ikke kapittel 4. Kapittel 5 har bare lokal lønnsdannelse, og selv om resultatet ofte havner i nærheten av det sentrale oppgjøret, er det ikke ramme på samme måte som i kap 4.

Anonymkode: de0f8...c73

Ja. Takk!

Anonymkode: bbd51...a62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Da tror jeg lektorlaget må bli med i Akademikerne. Jeg tror ikke dere vil få til det ellers.
En helt annen sak er om det lønner seg. Jeg er enig i at lavtlønnsprofil i lønnsoppgjøret ikke gavner mange med 5+ år med utdanning. Jeg er selv tillitsvalgt i en forening som ligger under Akademikerne. Men det man risikerer med lokale lønnsforhandlinger, er at lønnsopprykkene går bare til noen få personer på arbeidsplassen, mens resten blir hengende etter, med betydelig lavere lønnsvekst enn det dere i «den andre avtalen» får. Jeg har sett arbeidsgivers første tilbud nå på min arbeidsplass, og det er absolutt topptungt - de med de høyeste stillingene (og de allerede høyeste lønningene) er sterkt overrepresentert. Veldig mange fikk null i kronetillegg i første tilbud. Mens prosenttillegget som de fleste (ikke alle) er tilbudt er betydelig lavere enn det UNIO med flere får. Nå er 60% av potten brukt opp med dette første tilbudet, og det betyr at mange (de fleste) vil få lite (kanskje under 1%).  Hvis noen får mer, må andre nødvendigvis få mindre. Det vil si at folk som har stillinger hvor resultater er vanskelige å måle (spesielt litt lavere i systemet), og de som ikke er så gode på å fremme krav eller fremheve seg selv, vil tape og få en betydelig dårligere lønnsutvikling enn de har i dag. Det er ikke gitt at det er lurt for lektorer. 

Anonymkode: 145f0...1a6

Du snakker om kapittel fire og fordeling av lokal pott der, som korrekt bare fordeles til noen, etter forutdrøftede kriterier. Men alle får en årlig (eller er det annenhvert år?) lønnsjustering som følge av de sentrale forhandlingene. 

Jeg tror TS mener at lektorene burde vært plassert i kapittel 5. Der er det ingen sentrale oppgjør og bare lokal lønnsdannelse. Resultatet er ofte nært sentrale oppgjør, men over tid er lønnsdannelsen høyere i kap 5. Ikke minst fordi man forhandler om prosenttillegg og ikke kronetillegg, og de ansatte rett og slett er høyere lønnet i utgangspunktet. 

Det er annerledes i kapittel 5, der andre akademikere vanligvis er plassert og lektorene burde vært. Der er det ikke sentrale oppgjør, potter og lokale potter til 

Anonymkode: de0f8...c73

[AnonymBruker]

Dere kan se bort fra det siste ufullstendige avsnittet 😅 Jeg redigerte i teksten underveis og glemte å slette. 

Anonymkode: de0f8...c73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du snakker om kapittel fire og fordeling av lokal pott der, som korrekt bare fordeles til noen, etter forutdrøftede kriterier. Men alle får en årlig (eller er det annenhvert år?) lønnsjustering som følge av de sentrale forhandlingene. 

Jeg tror TS mener at lektorene burde vært plassert i kapittel 5. Der er det ingen sentrale oppgjør og bare lokal lønnsdannelse. Resultatet er ofte nært sentrale oppgjør, men over tid er lønnsdannelsen høyere i kap 5. Ikke minst fordi man forhandler om prosenttillegg og ikke kronetillegg, og de ansatte rett og slett er høyere lønnet i utgangspunktet. 

Det er annerledes i kapittel 5, der andre akademikere vanligvis er plassert og lektorene burde vært. Der er det ikke sentrale oppgjør, potter og lokale potter til 

Anonymkode: de0f8...c73

Nettopp. Det ville vært mye mer gunstig for oss lektorer. Takk for god forklaring!

Anonymkode: bbd51...a62

[stan]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror TS mener kapittel 5 og ikke kapittel 4. Kapittel 5 har bare lokal lønnsdannelse, og selv om resultatet ofte havner i nærheten av det sentrale oppgjøret, er det ikke ramme på samme måte som i kap 4.

Anonymkode: de0f8...c73

Kapittel 5 er ledere. De var også inkludert i lønnsnemda. 

[AnonymBruker]

stan skrev (11 timer siden):

Kapittel 5 er ledere. De var også inkludert i lønnsnemda. 

Nei lederene er plassert i kapittel 3. Lønnsnemd (tvungen eller frivillig) blir først et tema om partene ikke blir enig sentralt. I lokale forhandlinger går lønnstvist til lokal nemd. 

Anonymkode: de0f8...c73

[Discosanta]

"Lektorstyret" gjør at adjunktene (med og uten opprykk) rømmer fra skolen. Det er ikke kult å gjøre samme jobben og ha samme ansvar og tjene 50 000  mindre enn en som har studert like mange år, men har skrevet en master.

[AnonymBruker]

Discosanta skrev (8 timer siden):

"Lektorstyret" gjør at adjunktene (med og uten opprykk) rømmer fra skolen. Det er ikke kult å gjøre samme jobben og ha samme ansvar og tjene 50 000  mindre enn en som har studert like mange år, men har skrevet en master.

Disse kunne fritt frem tatt master de også. Og det å skrive master er MYE mer krevende enn et ekstra år som adjunkt. 

Anonymkode: bbd51...a62