Trenger en pause fra familien, har bestilt meg ferie helt alene

[AnonymBruker]

Jeg har vært den personen som har ønsket meg familie, mann og barn, mer enn noe annet her i verden. I 2018 fant jeg mannen i mitt liv,  2 år senere ble vi foreldre til en liten gutt. På utsiden ser vi ut som ett hvilket som helst ungt par, 1 barn, "alt på stell". Vi er veldig a4. På innsiden holder jeg på å gå til grunne. Jeg er helt utslitt av å drifte familien AS. 

Det er lange dager på jobb,  så rett hjem til en frustrert unge som er utslitt etter lang dag i barnehagen.  Han har vært mer syk enn frisk helt siden barnehagestart. Vi har siden barnehagestart vært igjennom forkjølelse, omgangssyke,  influensa, virus og mye annet. Får til stadighet vite at dette er helt normalt og slik er det første året i barnehagen.  Men jeg er helt utslitt. Orker ikke mer, dette var rett og slett ikke det jeg så for meg.  

Føler at livet mitt har blitt ett evig mas, deg jeg står opp kl.06.30 og holder det gående frem til kl.19.00 som er barnets leggetid. Alt nedprioriteres bortsett fra jobb og barn, jeg har kuttet ut sminke, stelle håret og ordne meg. Det er ikke tid til det lenger. Det eneste jeg gjør er å sørge for barn og jobben. Mannen tar også sin del av arbeidet, men føler meg likevel utslitt.

Jeg vet ikke om det er 30 års krise eller hva jeg skal kalle det. Men til 30 års dagen bestilte jeg meg ferie,  helt alene. Det er en gave til meg selv, ferie for én,  i 7 dager. Jeg skal reise langt vekk og bo alene på ett fint hotell alene.  Jeg skal kose meg og gjøre akkurat det jeg vil i 7 dager. Og jeg skal gjøre det i desember,  den måneden jeg gruer meg mest til,  da svigerfamilien har invitert seg selv til oss på julebesøk. 

Ferien er nå bestilt,  og jeg gleder meg til å få den friheten i 7 dager, være meg selv igjen. Men samtidig gruer jeg meg til å fortelle Mannen om dette. Er dette egoistisk av meg? 

 

Anonymkode: af1e3...370

[Hotwife]

Hva synes du selv? 

[Amy Pond]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært den personen som har ønsket meg familie, mann og barn, mer enn noe annet her i verden. I 2018 fant jeg mannen i mitt liv,  2 år senere ble vi foreldre til en liten gutt. På utsiden ser vi ut som ett hvilket som helst ungt par, 1 barn, "alt på stell". Vi er veldig a4. På innsiden holder jeg på å gå til grunne. Jeg er helt utslitt av å drifte familien AS. 

Det er lange dager på jobb,  så rett hjem til en frustrert unge som er utslitt etter lang dag i barnehagen.  Han har vært mer syk enn frisk helt siden barnehagestart. Vi har siden barnehagestart vært igjennom forkjølelse, omgangssyke,  influensa, virus og mye annet. Får til stadighet vite at dette er helt normalt og slik er det første året i barnehagen.  Men jeg er helt utslitt. Orker ikke mer, dette var rett og slett ikke det jeg så for meg.  

Føler at livet mitt har blitt ett evig mas, deg jeg står opp kl.06.30 og holder det gående frem til kl.19.00 som er barnets leggetid. Alt nedprioriteres bortsett fra jobb og barn, jeg har kuttet ut sminke, stelle håret og ordne meg. Det er ikke tid til det lenger. Det eneste jeg gjør er å sørge for barn og jobben. Mannen tar også sin del av arbeidet, men føler meg likevel utslitt.

Jeg vet ikke om det er 30 års krise eller hva jeg skal kalle det. Men til 30 års dagen bestilte jeg meg ferie,  helt alene. Det er en gave til meg selv, ferie for én,  i 7 dager. Jeg skal reise langt vekk og bo alene på ett fint hotell alene.  Jeg skal kose meg og gjøre akkurat det jeg vil i 7 dager. Og jeg skal gjøre det i desember,  den måneden jeg gruer meg mest til,  da svigerfamilien har invitert seg selv til oss på julebesøk. 

Ferien er nå bestilt,  og jeg gleder meg til å få den friheten i 7 dager, være meg selv igjen. Men samtidig gruer jeg meg til å fortelle Mannen om dette. Er dette egoistisk av meg? 

 

Anonymkode: af1e3...370

Altså… Hva hadde du tenkt om din mann hadde gjort det samme?

[AnonymBruker]

Hotwife skrev (3 minutter siden):

Hva synes du selv? 

For å være helt ærlig, jeg synes jeg trenger dette. Jeg har nedprioritert meg selv helt siden barnet ble født. Jeg har ikke vært hos frisøren en gang siden fødsel, og barnet er nå 18 måneder.

Anonymkode: af1e3...370

[AnonymBruker]

Amy Pond skrev (1 minutt siden):

Altså… Hva hadde du tenkt om din mann hadde gjort det samme?

Jeg hadde tenkt det var greit, så lenge jeg fikk gjøre det samme. Vi trenger en pause begge to. Alle behøver det innimellom, det er helt menneskelig.  

Anonymkode: af1e3...370

[Amy Pond]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg hadde tenkt det var greit, så lenge jeg fikk gjøre det samme. Vi trenger en pause begge to. Alle behøver det innimellom, det er helt menneskelig.  

Anonymkode: af1e3...370

Selvfølgelig, men uten å diskutere det på forhånd?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For å være helt ærlig, jeg synes jeg trenger dette. Jeg har nedprioritert meg selv helt siden barnet ble født. Jeg har ikke vært hos frisøren en gang siden fødsel, og barnet er nå 18 måneder.

Anonymkode: af1e3...370

Trenger ikke mannen din ogås dette? Fordeler dere dagene og arbeidsopogaver godt? Hadde du blitt glad hvis han bare dro bort 7 dager og du måtte drifte alt alene? Jeg tror på at du er sliten for jeg er i samme situasjon, med flere barn, som deg. Hadde mannen min derimot dratt av gårde i 7 dager, i DESEMBER(!!!), hadde han fått høre det. 

Anonymkode: 33d71...e50

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med mannen min først og fremst, før jeg hadde bestilt meg noen tur. 

Anonymkode: 9eb9d...81f

[Cyndaquil]

Mamma til 2 under 3 år her. 
 

Der du beskriver er HELT VANLIG. Der er hvordag, det er slikt det er med små barn. Rutine, slit, evig kamp mor rot, logistikk, snør, og 100% kjærlighet fra en liten kropp. Familien AS er viktig at de voksne snakker sammen, planlegger sammen og ikke gjør nettopp det du gjør nå. Såklart skal man unne hverandre en pause , men det må planlegges og snakkes om. Og 7 dager er alt for mye p kreve som endetid. Og herregud den prislappen 7 dager på hotell , kun for deg, blir på. Det er å vise fingern til familieøkonomien . En helg hadde jeg forstått. Men å latt mannen dik være alene i 7 dager uten en plan er respektløst 
Hadde mannen min gjort noe slikt mot meg og bestilt uten å ai ifra , og så lenge, hadde jeg tatt deg som et stort svik og ville preget mine følelser for han i lang tid/for alltid 

det handler ikke bare om deg mer . Men familien, enheter, kommunikasjon 

Endret 30. september 2021 av Cyndaquil

[AnonymBruker]

Hahaha, ja, på en måte er dette drømmen 😍 Men nei, man kan jo ikke bare reise slikt, og for 7 dager, fra en ettåring? 

og ja, hva om mannen bare kjøpt ukes ferie og dro.. 

Anonymkode: 0e64f...974

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i historien din, men du må ta større grep enn å bestille deg ferie. Og det er uansett lurt å snakke med mannen før du bestiller ferie. Det er ikke ego, fordi det er viktig å ta vare på seg selv. Men det må passe inn i timeplanen til mannen også da.
 

Da jeg hadde et barn på halvannet år ble jeg rett og slett sykmeldt fordi jeg var så sliten. Så det er lurt å ta disse faresignalene på alvor. Man må prøve å ha det passe bra på generell basis i hverdagen. 

Anonymkode: 5079a...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg hadde snakket med mannen min først og fremst, før jeg hadde bestilt meg noen tur. 

Anonymkode: 9eb9d...81f

Jeg  har tenkt på dette, lekt med tanken, i lang tid. Men jeg greide ikke å realisere det, men så bestemte jeg meg bare for å gjennomføre dette. Tenkte at dette skulle være en 30 års gave til meg selv.  

Kommer garantert ikke til å gjøre dette flere ganger, men trenger det nå. 

Anonymkode: af1e3...370

[KristinF]

Guuuuuurl, jeg er i samme situasjon- føler deg virkelig!!!! Har du lyst på en reisekompanjong som har også trenger en slik ferie eller?😂 ikke få dårlig samvittighet. Noen ganger må vi mødre (og fedre) ta litt tid for oss selv for ikke å gå til grunne. Se på det som et sunnhetstegn. Plutselig går det for langt og du møter veggen. Enjoy!!!

[AnonymBruker]

Høres deilig ut med fri fra alt! Jeg har to små barn og har kjempebehov for egentid,samme har mannen med n. Men å reise vekk i en uke alene hadde ikke noen av oss hatt samvittighet til. Hadde vi bare hatt ett barn kunne vi kanskje gjort det dog. Men selvfølgelig snakket om det sammen først. 

VI prøver heller å gi hverandre små pauser i hverdagen når vi kan.

Anonymkode: ba437...cb1

[AnonymBruker]

Nei. Den du siterer øverst er ikke meg. Se på anonymkoden.

Anonymkode: af1e3...370

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

For å være helt ærlig, jeg synes jeg trenger dette. Jeg har nedprioritert meg selv helt siden barnet ble født. Jeg har ikke vært hos frisøren en gang siden fødsel, og barnet er nå 18 måneder.

Anonymkode: af1e3...370

Vel, da tenker jeg du kanskje burde redusert stillingen din.... 

Anonymkode: 6fff3...8f6

[-lykke-]

Jeg hadde blitt skikkelig sur og forbanna om mannen min hadde bestilt en ferietur for en hel uke uten å snakke med meg om det. Spesielt siden vi begge to er slitne (begge har også små barn og full jobb). Hadde følt han ga faen i at jeg ble sittende med alt alene, mens han dro for å hvile seg. På min bekostning, jeg vil jo bli enda mer sliten som må sitte igjen alene med alt ansvaret. Hvorfor er det viktigere at han får hvilt enn at jeg får hvilt, hadde jeg tenkt da.

Hvis han derimot hadde kommet til meg og sagt at han er helt på felgen og trenger å få kommet seg bort og slappet av litt, hadde jeg vært mer imøtekommende. Men jeg ville absolutt krevd noe for meg selv også. Hadde nok syntes en hel uke ville vært urimelig, både mtp økonomien og at én av oss måtte stå i alt alene så lenge. Jeg hadde forhandla meg fram til at vi tok en langweekend hver. På en hytte, eller i utlandet, alt ettersom hva hver av oss foretrekker og hva økonomien tåler.

Det du har gjort er ikke greit, mener jeg. Har du i det hele tatt tenkt på mannen oppi det her?

Men - det må sies. Hvis det er slik at mannen aldri løfter en finger med husarbeid, logistikk i familien, oppfølging av barnet generelt. Da kunne jeg kanskje funnet på å gi så faen som du har gjort nå. Både for å få hodet over vann, men også for å gi han en lærepenge så han fikk sett hvor krevende det er. Men hvis du har en mann som bidrar, så er dette skikkelig dårlig gjort av deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vel, da tenker jeg du kanskje burde redusert stillingen din.... 

Anonymkode: 6fff3...8f6

Hvorfor skal jeg det? Jeg ELSKER jobben min, det er da jeg får vært noe annet enn mamma. Hvorfor må jeg som kvinne redusere stillingen min? Hvorfor foreslår du ikke at ektemannen skal gjøre det? 

Anonymkode: af1e3...370

[AnonymBruker]

Du må snakke med mannen din om hvordan du har det. 

Og svigers kan ikke bare komme på besøk. Dere må si nei hvis du ikke orker besøk. Jeg hadde sagt ja til noe sånt hvis jeg var utslitt med lite barn.

Klem til deg, det skal ikke føles så slitsomt. Ikke hør på de som sier du bare skal forvente å ha det kjipt. Snakk med legen din om hvordan du har det også. 

Anonymkode: f210b...2a1

[AnonymBruker]

Hadde jeg gjort det hadde mannen min blitt rimelig sint. Fordi vi prater sammen. Vi går ikke bak hverandres rygg og gjør slikt, så jeg syns det er dårlig gjort.

Når du sier det til han, så får du si at han har 7 dager selv nøyaktig når han vil. Du gir han jo ikke sjansen til å komme med innspill på når, så om han vil være borte f.eks hele romjula er det helt ok da.

Man kan fint fra til frisøren mens man har barn. Man kan fint kle seg og sminke seg. Det høres ut som at dere heller bør prate om rutinene deres enn at du stikker av sted.

Anonymkode: 80180...1c5