Er stygg mot mannen min

[AnonymBruker]

Har det tøft for tiden, og det går utover mannen min. Jeg er blitt et fryktelig menneske og pirker på alt han gjør. Vanligvis jeg som leverer i barnehagen. I dag lot han meg sove til åtte, hadde stelt og kledd på gutten vår. Hva gjør jeg? Istedefor å være takknemlig, så blir jeg sur fordi han må gå på jobb. 

Hvordan i alle dager skal jeg klare å snu dette? Er så mye sinna, men det bør selvfølgelig ikke gå utover min mann. Hater meg selv for den jeg er blitt. 

Anonymkode: deb55...545

[AnonymBruker]

Du skaffer hjelp, så klart. Ring fastlegen eller bestill time hos privat psykolog. Og si unnskyld til mannen din.

Anonymkode: fa6ba...34c

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har det tøft for tiden, og det går utover mannen min. Jeg er blitt et fryktelig menneske og pirker på alt han gjør. Vanligvis jeg som leverer i barnehagen. I dag lot han meg sove til åtte, hadde stelt og kledd på gutten vår. Hva gjør jeg? Istedefor å være takknemlig, så blir jeg sur fordi han må gå på jobb. 

Hvordan i alle dager skal jeg klare å snu dette? Er så mye sinna, men det bør selvfølgelig ikke gå utover min mann. Hater meg selv for den jeg er blitt. 

Anonymkode: deb55...545

Du er i det minste klar over det selv - det er faktisk et langt steg i riktig retning. 

Nå setter du deg ned og snakker med mannen din om hvordan du har det. Hvis du ikke allerede har vært hos lege, anbefaler jeg deg å ta deg en tur.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skaffer hjelp, så klart. Ring fastlegen eller bestill time hos privat psykolog. Og si unnskyld til mannen din.

Anonymkode: fa6ba...34c

Går til samtaler, for å akseptere at jeg er blitt kronisk syk og fått hverdagen snudd på hodet. Unnskylder meg selvfølgelig hele tiden. 

Anonymkode: deb55...545

[AnonymBruker]

Hvis du er mye sinna så er det viktig å reparere i etterkant. Og som flere her skriver, søk hjelp

Anonymkode: 0d90f...d4f

[AnonymBruker]

Vil bare understreke at vår sønn har det trygt og godt. Dette er ikke noe som går utover han. 

Anonymkode: deb55...545

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (3 minutter siden):

Du er i det minste klar over det selv - det er faktisk et langt steg i riktig retning. 

Nå setter du deg ned og snakker med mannen din om hvordan du har det. Hvis du ikke allerede har vært hos lege, anbefaler jeg deg å ta deg en tur.

Nei det er ikke et skritt i riktig retning, faktisk gjør det situasjonen verre - det betyr at du VET du er en sur kjærring og VELGER fortsette være det.. Det er ekstra ille.. Søk hjelp, finn ut om du har vitaminmangler eller andre greier som påvirker deg og hvis ikke søk hjelp via samtaler med noen.. 

Anonymkode: d7627...0ed

[AnonymBruker]

Burde kanskje kommet frem i hovedinnlegget, men jeg går til samtaler og grunnen til mitt sinne er at jeg ikke klarer å akseptere at jeg er blitt alvorlig syk. På toppen, så har jeg veldig mye smerter. 

Det er jo også en helt ny hverdag for min mann. Å plutselig få en syk kone, mens vi har et barn på 1,5 år. I dag er ingen god dag. Min mann fortjener virkelig ikke at jeg er slik mot han, men idiotisk nok så klarer jeg ikke la være. 

Anonymkode: deb55...545

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Nei det er ikke et skritt i riktig retning, faktisk gjør det situasjonen verre - det betyr at du VET du er en sur kjærring og VELGER fortsette være det.. Det er ekstra ille.. Søk hjelp, finn ut om du har vitaminmangler eller andre greier som påvirker deg og hvis ikke søk hjelp via samtaler med noen.. 

Anonymkode: d7627...0ed

Selvfølgelig er det er skritt i riktig retning, noe annet er bare tull å si. Det er som regel grunner til at man er slik, og hvis man er klar over det selv er det lettere å få hjelp fordi man er klar over problemet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Burde kanskje kommet frem i hovedinnlegget, men jeg går til samtaler og grunnen til mitt sinne er at jeg ikke klarer å akseptere at jeg er blitt alvorlig syk. På toppen, så har jeg veldig mye smerter. 

Det er jo også en helt ny hverdag for min mann. Å plutselig få en syk kone, mens vi har et barn på 1,5 år. I dag er ingen god dag. Min mann fortjener virkelig ikke at jeg er slik mot han, men idiotisk nok så klarer jeg ikke la være. 

Anonymkode: deb55...545

Dette går på viljestyrken din. Du må lære hodet ditt at det ikke er greit å være en bitch mot andre selv om hverdagen er en ny. Før du sier noe som helst må du tenke deg om i noen sekunder, ikke bare sleng ut det du føler og tenker i det lille øyeblikket. 

Anonymkode: 0e863...e24

[AnonymBruker]

Hva gjør du hvis mannen får nok av kjeft og hets, og går fra deg fordi han ikke orker mer? 
En kan ikke ta hverandre for gitt heller. 
Han fortjener at du er oppriktig og ærlig om hva som ligger bak dette sinnet. 
Har du vært dedikert til jobben din tidligere ? 

Anonymkode: 3c26a...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør du hvis mannen får nok av kjeft og hets, og går fra deg fordi han ikke orker mer? 
En kan ikke ta hverandre for gitt heller. 
Han fortjener at du er oppriktig og ærlig om hva som ligger bak dette sinnet. 
Har du vært dedikert til jobben din tidligere ? 

Anonymkode: 3c26a...fb4

Vet, er derfor jeg ønsker å snu væremåten min. Han fortjener jo ikke at det er slik. 

Dedikert til jobben, hva har det med saken å gjøre? 

Anonymkode: deb55...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har det tøft for tiden, og det går utover mannen min. Jeg er blitt et fryktelig menneske og pirker på alt han gjør. Vanligvis jeg som leverer i barnehagen. I dag lot han meg sove til åtte, hadde stelt og kledd på gutten vår. Hva gjør jeg? Istedefor å være takknemlig, så blir jeg sur fordi han må gå på jobb. 

Hvordan i alle dager skal jeg klare å snu dette? Er så mye sinna, men det bør selvfølgelig ikke gå utover min mann. Hater meg selv for den jeg er blitt. 

Anonymkode: deb55...545

Jeg fikk hjelp for det der. Ble en drittkjerring da jeg ble mamma. Først psykolog og så gikk vi sammen til familievernkontoret for parterapi.

Anonymkode: 36213...02f

[AnonymBruker]

Veldig merkelig å bli sur for at han må på jobb 🧐

Anonymkode: e7516...db3

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (12 timer siden):

Selvfølgelig er det er skritt i riktig retning, noe annet er bare tull å si. Det er som regel grunner til at man er slik, og hvis man er klar over det selv er det lettere å få hjelp fordi man er klar over problemet.

Lurer på om du hadde sagt det samme til en fyr som denget løs på dama si. "Bra du innser det ikke er bra, nå må du snakke med henne og forteller henne hva som feiler deg". Dere kvinner lever i en veldig rar verden, der deres behov ser ut til å stå i fokus selv når dere oppfører dere forferdelige. Jeg tror ikke det er noe hjelp å gi til ts, for det er ikke ts som trenger hjelp, det er mannen henne som er i et forhold med en mishandler.

Anonymkode: a25cc...c1e

[Zooey]

Du har helt rett til å føle sinne, men du har ikke rett til å utøve aggresjon. At du har bevissthet rundt hva du føler er bra og du vet du oppfører deg dårlig. I situasjoner hvor du blir sint må du prøver å reagere på en annen måte. Ta en timeout kanskje, skrive ned hva du føler i stedet. Du velger ikke hva du føler, men du velger hvordan du forholder deg til følelsene dine.

Hvis jeg hadde vært deg hadde jeg satt meg ned med mannen min og virkelig prøvd å vært sårbar og forklart hvordan jeg har det og hvorfor dette er så vanskelig for meg. Jeg hadde spurt om tålmodighet i en vanskelig situasjon og innrømmet at jeg hadde oppført meg dårlig. Det er mulig du allerede har gjort dette. Klar kommunikasjon dere i mellom er hvertfall essensielt. Si unnskyld. Ikke vær for stolt til det. Det taper du bare på.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Burde kanskje kommet frem i hovedinnlegget, men jeg går til samtaler og grunnen til mitt sinne er at jeg ikke klarer å akseptere at jeg er blitt alvorlig syk. På toppen, så har jeg veldig mye smerter. 

Det er jo også en helt ny hverdag for min mann. Å plutselig få en syk kone, mens vi har et barn på 1,5 år. I dag er ingen god dag. Min mann fortjener virkelig ikke at jeg er slik mot han, men idiotisk nok så klarer jeg ikke la være. 

Anonymkode: deb55...545

Selvsagt klarer du å la være! Mistet du viljestyrken din samtidig som du ble syk? Du har all mulighet til å velge å ikke være slem mot mannen din. Velg det. Hvis ikke velger at han til slutt får nok og forlater deg. 

Anonymkode: 41c2e...c3f

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Lurer på om du hadde sagt det samme til en fyr som denget løs på dama si. "Bra du innser det ikke er bra, nå må du snakke med henne og forteller henne hva som feiler deg". Dere kvinner lever i en veldig rar verden, der deres behov ser ut til å stå i fokus selv når dere oppfører dere forferdelige. Jeg tror ikke det er noe hjelp å gi til ts, for det er ikke ts som trenger hjelp, det er mannen henne som er i et forhold med en mishandler.

Anonymkode: a25cc...c1e

Hvis hun her hadde dengt løs på mannen sin, så hadde jeg heller ikke sagt det samme! 

Edit: Og jeg hadde sagt det samme til en mann som la fram den samme problemstillingen!

Endret 1. oktober 2021 av Teatrica

[AnonymBruker]

Tviler på at en mann hadde laget en tråd på KG og skrevet med selvinnsikt om hvor dust de er... 

Anonymkode: 36213...02f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vet, er derfor jeg ønsker å snu væremåten min. Han fortjener jo ikke at det er slik. 

Dedikert til jobben, hva har det med saken å gjøre? 

Anonymkode: deb55...545

Å være dedikert til jobben kan forsterke det du sliter med. 
Noen identifiserer seg med at å jobbe er viktig for identiteten sin. 
Regner med at dette sykefraværet er langvarig. 

Anonymkode: 3c26a...fb4